Året som kommer

Å leve med kroniske plager og/eller utmattelse, er krevende. Vi gjør så godt vi kan for å mestre vår hverdag.  Jeg leste denne uken kloke ord fra Bjorg Thorhallsdottir der hun synes det kan føles som vi må stupe ofte. Bjorg sier at dette starter allerede når vi er små; for eksempel når vi blir flyttet fra den kjente barnehagen til en ukjent, stor skole. Da må vi stupe uti og ta sats! Vi klarer det! Vi blir kjent med barna, lærere, føler oss trygg etter hvert. Vi møter disse situasjoner gjennom hele livet; en ny jobb, nye venner, flytting og mange flere ukjente vann vi må stupe uti.  Når vi får en kronisk sykdom, blir vi kastet ut i noe ukjent. Noe vi må bli kjent med, noe vi må bli trygg på. Vi stuper uti og ofte kan det ta tid før vi føler trygg grunn under våre føtter igjen. Det hjelper å planlegge. Vi må ha en plan…..

I innlegget mitt fra lillejulaften, ønsket jeg at dere skulle se litt tilbake på året som har gått. Hva synes du har gått bra? Er du veldig fornøyd med at at du er begynt på bassengtrening? Har du klart å møte opp hver uke? Kjenner du at det er bra for kroppen? Da kan det være en del av planen din for året som kommer: fortsette på bassengtrening en gang i uken. Kanskje du vil utvide til to ganger i uken? Noe mer du er fornøyd med? Noe du vil gjøre mer av? Har du møtt nye mennesker ved å bli med i den lokale revmatikerforening? Ser du frem til nye møter? La det være en del av planen din!  Har du prioritert egentid ved å møte en venninne til en kaffekopp i byen? Herlig! Det vil du fortsette med!

Er det noe du er mindre fornøyd med? Har du kommet frem til at du ikke er flink nok til å be om hjelp? Sier du ja for ofte? Prioriterer du ikke det som er bra for deg? Som kan gi deg energi? Vil du trene mer regelmessig? Få det med i planen din! Ta utgangspunkt i året som har gått og lag en plan for året som kommer. Ikke ta for mye på en gang; lag en enkel plan som du klarer å forholde deg til og heller justere den etter hvert.

Du kan også lage et eller flere SMARTe mål. Du kan lese mer om SMARTe mål her: https://mallemey.blogg.no/2018/05  ,i et av mine tidligere innlegg, men du finner også mange  nyttige tips her: https://www.revmatiker.no/lev-med-diagnosen/trening/?#section7  I 2018 var et av mine mål å bli trygg i kano/kajakk. Det målet har jeg nådd! Jeg har deltatt på et helgekurs for kajakkpadling og nå synes jeg bare det er herlig å være på vannet. Jeg er stolt av meg selv! Nå jobber jeg med nye mål for 2019. Har ikke helt landet på noe konkret ennå, men det var mye i 2018 jeg var spesielt fornøyd med og vil fortsette med. Men jeg har lyst å utfordre meg selv med et nytt treningsmål. Skal tenke litt mer på det. Planen min for 2019 har mye fokus på at jeg ikke skal ta for mange oppgaver på en gang, så jeg kan gjøre de oppgaver jeg har på en bra måte. Jeg skal ha fokus på roen i hverdagen, familien og helsen. Overskuddet skal jeg bruke på bloggen min og  mine verv i NRF. Nå kan 2019 bare komme!

Så min oppfordring til deg er å jobbe videre med planen din for 2019. Det hjelper å planlegge! Det aller viktigste i planen din er at du prioriterer det du liker, det som gir deg overskudd, det som er viktig for deg. Og om vi har en plan eller ikke: Vi må leve !

Året som har gått.

For å mestre en hverdag med utmattelse og/eller kroniske plager, trenger vi en plan! Starten på et nytt år er en fin tid til å revurdere planen vår, eller lage en helt ny plan. Men for at vi skal lykkes med vår plan, må vi se først på tiden bak oss. Hva synes DU; hva har gått bra, hva kunne har gått bedre? Jeg ønsker at du ser tilbake på året ditt og tenker på tiden som har gått. Hvordan har det gått med din helse? Hvordan har du jobbet med helsen din? Har du vært stabil? Blitt bedre? Blitt dårligere? Har det kommet nye aspekter i din helsesituasjon? Har du gjort noe nytt? Har du nådd dine mål?

Synes du dette er vanskelig? Jeg skal se tilbake på året mitt for å gi deg noen eksempler.

Utmattelse: Jeg har jobbet ganske så bevisst med utmattelsen min. Også her har jeg jobbet systematisk; jeg har kartlagt min hverdag og utifra det har jeg laget en plan. Men dette året har jeg også holdt flere foredrag og kurs om utmattelse; det har vært veldig gode repetisjoner og påminnelser for meg! I året som har gått, hadde jeg flere enkle dager og deler av dager der jeg følte meg veldig sliten, men jeg har ikke vært sliten  over lengre tid. DET er jeg fornøyd med! Jeg har tilpasset mine oppgaver, passet på å ikke gjør for mye på en gang; jeg har prioritert. Prioritert det som gir meg energi. Det har fungert for meg.

Smerter: Jeg synes mine smerter har blitt mindre. Om de virkelig er mindre eller om jeg ikke kjenner de så mye, er jeg litt usikker på. Det viktigste er at de er til å leve med. Hvorfor har det gått bedre? Jeg tror en viktig grunn er at jeg har trent regelmessig og i tillegg har vært mye i aktivitet. Jeg har trent kondisjon og styrke, vært ute på turer, gjort alt jeg liker. Nå trenger jeg veldig sjelden smertestillende. DET er jeg fornøyd med! I høst fikk jeg problemer med en skulder; noen behandlinger og mye egeninnsats med daglige øvelser løste problemet. (jeg er nesten bra nå)

Medisin: Jeg har klart å slutte med medisinen! I flere år har jeg brukt naltrexon for fibromyalgien. Jeg følte at jeg hadde god effekt av den. I sommer måtte jeg ta et kort opphold fra naltrexon. Men i stedet for å starte opp igjen, prøvde jeg å la være. Det har gått så bra! Hvorfor? Også her tror jeg at jeg kan takke min trening og min aktivitet. Trening som medisin- det er meg!

Mestring: Jeg føler at jeg takler min hverdag med fibromyalgi veldig bra. Jeg har blitt bedre på å be om hjelp, konsentrerer meg på det jeg kan og ikke det jeg ikke kan. Jeg får mye glede av å være tillitsvalgt i Norsk Revmatikerforbundet. Det betyr mye for meg; jeg føler at jeg er med i dette samfunnet, jeg føler tilhørighet og jeg blir engasjert. Jeg føler at jeg kan bety noe for andre! Det gir meg mestringsfølelse!

Bloggen: I april i år startet jeg denne bloggen. Den har gitt meg mye glede! Og om jeg skal se på lesertall og alle koselige tilbakemeldinger, har jeg klart å skape glede for dere også! Jeg håper at dere som leser, sitter igjen med litt mer kunnskap, litt mer inspirasjon og litt  mer varme i deres hverdag som kroniker. At vi  kan føle oss litt mindre alene med våre plager. Sammen er vi sterkere!

Jeg håper mitt tilbakeblikk var litt til hjelp og gir deg inspirasjon til å se tilbake på ditt år. Ta deg tiden til dette  i et ledig øyeblikk, det er alt jeg ønsker. I neste innlegget , som kommer på søndag, kan vi se litt på året som kommer og planen for en god hverdag. En god plan gir mestring i hverdagen!

Nye mål!

Hvordan har det gått med målene dine? Kanskje ikke fullt så bra? Fortvil ikke! Høsten er tiden for å sette seg nye mål! 🙂 Det er helt naturlig og ganske vanlig at man stiller seg mål, som må justeres etter hvert.  Egentlig er det bra! Fordi vi lærer. Vi lærer mer om kroppen vår, vi lærer mer om hva vi klarer, hva som er realistisk, hva som passer den enkelte og vi lærer mer om hvor mye vi kan utfordre oss selv.

Jeg har skrevet før om SMARTe mål. Hva er det? Det er noen viktige regler du bør ha i tankene dine når du setter deg mål. Viktig, så du skal lykkes! S står for Spesifikk. Målet ditt skal være Spesifikk, konkret. M står for Målbar. Du skal kunne Måle dine resultater. A står for Attraktiv. Det skal være Attraktiv for deg å komme i mål! R står for Realistisk. Det er ikke smart å sette seg mål som du garantert ikke klarer å oppnå! Og til slutt står T for Tidsbegrenset. Du må sette opp et sluttidspunkt. Når ønsker du å ha nådd målet ditt? På denne måten er det enklere for deg å sette mål og å oppnå dem! Det kan være mål for treningen din, men det kan også være andre mål, som gjelder hverdagen din. For eksempel å spise mer regelmessig, eller å ta flere pauser i arbeidsdagen din.

Mitt SMARTe mål var å bli trygg i kajakken min. Hvordan går det med den? Litt både og…. Først og fremst må jeg si at tiden er ikke ute enda! Tiden har jeg satt av til slutten av sesongen, som betyr september/oktober. S sto for at jeg skulle padle over Raudvatnet i slutten av sesongen uten å bli redd. Det trur jeg at jeg kan klare! M sto for at jeg skulle gjennomføre et kurs og padle minst en gang annen hver uke. Jeg har gjennomført kurset; det gikk bra! Men jeg har ikke padlet annen hver uke. Padling er herlig, så det er og har vært attraktiv. Realistisk var det også. Men etter en kort oppsummering, har jeg kommet frem til at jeg må stille litt på målet mitt. Jeg skal ikke padle en gang annen hver uke, men jeg skal padle minst 5 ganger denne sesongen. Det kan jeg klare!

Dette er et godt eksempel på hvordan vi må justere våre mål underveis. Vi lærer. Jeg hadde også satt meg mål for sommeren. Å gå tur fire ganger i  uken. Styrketrening en gang i uken. Om det gikk bra? Ikke hver uke! 🙂 Men så gikk det bra mange uker! Det er jeg fornøyd med! Nå er tiden inne for å sette seg nye mål. Jeg fortsetter med trening som medisin. Det er viktig for meg. Jeg trenger nye mål rundt kostholdet mitt. Skal tenke litt på dette og bruke det jeg lærer på Helse Camp til å sette meg et mål for å forbedre kostholdet mitt. Spennende! Ønsker du å lese mer om å sette seg mål? Gå inn på http://www.revmatiker.no  . Klikk deg inn på: du og diagnosen – trening. Mye nyttig informasjon her!

70 dager til Helse Camp!

Jeg har fått litt spørsmål rundt mitt engasjement for Helse Camp.  Ønsker bare å si at dette er noe jeg brenner for! Helse Camp har alt jeg synes er så bra! Trening, kosthold, kunnskap. Det er nettopp dette vi trenger for å oppnå en bedre hverdag! Reuma Sol? Dette herlige stedet er en del av Norsk Revmatikerforbund. Jeg er medlem der, kanskje du er medlem der. Så jeg føler at Reuma Sol er  litt mitt. <3  Kanskje det er også litt ditt? Vil du vite mer om Helse Camp? Les innlegget jeg skrev om dette eller klikk deg inn på http://www.helsereiser.no

#trening #mål #nrf #norskrevmatikerforbund #høst #hverdag #mestring #kajakk #kosthold #helse #revmatiker #kroniker #reumasol #treningsommedisin #helseministeriegetliv

Mestringsfølelse! Yes!

Jeg har gjennomført grunnkurset i kajakkpadling! Var det gøy? Ja! Var det vondt? Ja! Var det verdt det? Ja! Jeg skulle i utgangspunktet bare være med på et introduksjonskurs på ca tre timer, men denne uken fikk jeg en telefon med spørsmålet om jeg heller ville være med på grunnkurset. Lite tid å tenke seg om, lite tid å grue seg. Så jeg sa ja! Det var Rana Spesialsport som arrangerte et padlesymposium med flere kurs og turer på Nesna denne helgen.  Et fantastisk arrangement! <3

Jeg kom frem til stedet på fredags ettermiddag. Det var akkurat blitt grått og surt i været. Kjente det godt i kroppen; været, men ikke minst stresset  hadde sneket seg inn. Jeg gruet meg litt til morgendagen. Mange tanker i hodet; skulle jeg klare det? Skulle kroppen min klare det? Skulle jeg ombestemme meg? Disse tanker var med meg helt til jeg skulle møte opp på lørdagsmorgen. Da hadde stresset i tillegg slått seg litt i magen. Men jeg møtte mange hyggelige mennesker! Både arrangører, instruktører og deltagere! Og jeg var ikke alene om å være nervøs! Det hjelper!

Så da var vi i gang! Jeg tok dette kurset for å bli tryggere på vannet. Dette er en del av mitt SMARTe mål. Jeg elsker å padle, men har følt meg veldig utrygg på vannet, livredd for å velte, livredd for den minste bølgen. Å ta et kurs for å lære teknikker og overvinne frykten var en del av min strategi for å nå målet: å kunne nyte en padletur i slutten av denne sesongen uten å bli redd. Allerede første dagen lærte jeg masse! Vi trente mye på redning ved å velte  kajakken. Kameratredning og selvredning. Gull verdt! Også padling, teknikker og trivsel. Herlig!

Men så var det kroppen min…Hvordan gikk det? Som jeg skrev i innledningen, det var vondt! Kajakken jeg brukte hadde lavt ryggstøtte. Det jeg da sliter med etter å ha sittet i kajakken en stund er hoftene og ryggen. Man skal også sitte godt oppreist i kajakken for å få den rette padle teknikken. Da forplanter smertene seg ned i lårene etter hvert. Så er det skuldrene og fingrene. De tåler litt, takket være styrketreningen min, men er ikke vant til større utfordringer. Det kjennes! Også har vi  dette med å si ifra, be om hjelp. Det sitter langt inne. Det koster! Men vi hadde  flotte instruktører som var veldig opptatt av at alle hadde det bra og at alle ble tatt vare på . Jeg hadde meldt ifra at jeg hadde noen helsemessige utfordringer med muskel og skjelett. Jeg sa ifra når jeg trengte hjelp med å komme meg ut av kajakken da jeg hadde stivnet . Hele gruppen var flott; alltid en hjelpende hand å få. <3

Dag to var vi på tur. Vi dro over fjorden til Hugla. Så flott! Nydelig vær, nydelig natur! En flott opplevelse! Men igjen en kamp med kroppen min. Var igjen veldig spent på dagen. Skulle jeg klare det? Skulle kroppen min klare det? Spekulerte flere ganger om jeg skulle avbryte kurset. Men så tenkte jeg: Dette klarer du! En dag til! Tenk på mestringsfølelsen du får! Og jeg klarte det! Jeg gjennomførte! Måtte be om hjelp da jeg ikke hadde noen krefter igjen i armene mine. Ble tauet et stykke. Padlet inn til land selv! Overfor på bildet ser du gruppen på dag to. Jeg er nr tre fra venstre. Jeg er stolt! Jeg er fornøyd! Jeg har stoooor mestringsfølelse!

Nå er det herlig å være hjemme igjen og hvile kroppen litt. Jeg kunne si: nå blir jeg liggendes noen dager. Jeg gjør ikke det. Ja, kroppen min er mørbanket. Jeg har vondt mange plasser. Men jeg har fortsatt tro på aktivitet som medisin. Jeg holder meg i bevegelse. Litt, for ikke å stivne. Også er det dette med å padle. kan det være bra for oss med muskel og skjelettplager? Ja! Du får en veldig fin bevegelse i ryggen, trener armer og skuldre. For å gjennomføre grunnkurset trenger du litt stå-på-vilje. Men da har du grunnlaget. Da kan du kjøpe utstyret etter dine behov. Se etter komfort. Og planlegge turer etter din kropp og din helse. Så er det bare å nyte naturen, nyte stillheten, samtidig som du trener…..

#mallemey #treningsommedisin #helse #muskelogskjelett #kajakk #ranaspesialsport #nesna #våtkort #grunnkurs #padlesymposium #trening #smerter #kroniker #fibromyalgi #mestring #helseministeriegetliv #revmatiker

SMARTe mål -:)

Å sette seg mål er noe av det viktigste du gjør! Dette kan gjelde treningen din, men også mye annet i hverdagen din. Hvorfor? Fordi vi trenger noe å se frem til, vi trenger noe å streve etter, noe vi klarer å nå. Legg merke til det siste! Noe vi klarer å nå….. Så klart, vi skal utfordre oss selv, vi skal ha noe å strekke oss etter. Men det skal også være realistisk. Det kan være vanskelig å sette seg mål. Jeg skal komme med noe tips her og i tillegg skal jeg fortelle litt om mine mål. Og strevet med å oppnå dem!

På www.revmatiker.no finner du mer om å sette seg mål. Du går inn på du og diagnosen din, da finner du mål under trening. Er du med i ?kom i form? i NRF? Da har du fått en melding om å sette seg mål. Se på facebookgruppen til kom i form om du ikke finner meldingen. Så hva er SMARTe mål? Det skal jeg forklare:

S står for spesifikk. Det er ikke nok å si : jeg vil være aktiv. Du kan heller si: jeg vil være i aktivitet minst tre ganger i uken; jeg vil at dette skal være trening eller tur. M står for målbar. Når du skriver tre ganger i uken er det målbart. A står for attraktiv. Det er attraktiv å være aktiv fordi du får mindre vondt i ryggen av å være i aktivitet. Du kan unne deg den nye genseren du har ønsket deg når du har nådd målet. R står for realistisk. Legg merke til at jeg skrev minst tre ganger i uken. Jeg kunne skrive minst sju ganger i uken. Klarer jeg det? Sansynligvis ikke. Det er alltid en dag eller to man er i dårlig form, veldig opptatt med andre ting, eller bare trett. Synes du det er lite med tre ganger? Kanskje fem ganger er bra for deg!T står for tidsbegrenset. Hvis jeg setter meg målet nå, kan jeg si : jeg ønsker å være aktiv minst tre ganger i uken frem til september i år. Da kan jeg gå i byen i flere timer uten å få vondt i ryggen og samtidig kjøpe meg den genseren jeg ønsket meg! Så er det tid for nye mål…

Så hva er mitt SMARTe mål? Kanskje noen husker den forrige bloggen min. Da skrev jeg om kanoen min. Jeg elsker kanoen min. Den har ryggstøtte , så jeg klarer å sitte i den. Jeg får god trening av å padle og jeg nyter stillheten på vannet når jeg er ute og padler. Nå har jeg også fått meg en liten kajakk med ryggstøtte. Men jeg er litt pysete! Når det blir litt rufsete i været og det er litt bølger i vannet, blir jeg redd. Målet jeg har skrevet om før, var å overvinne denne frykten. Jeg skulle padle minst to ganger i uken, for så å padle over hele vannet uten å bli redd i slutten av sesongen. Jeg nådde ikke målet mitt. Av forskjellige grunner. Været den sommeren var en av den. 🙂 Nå prøver jeg igjen! Med andre metoder! S : i slutten av sesongen i år skal jeg padle over Raudvatnet og tilbake uten å bli redd. Jeg skal gjennomføre et kajakk kurs for å lære meg grunn teknikker og for å føle meg tryggere. Jeg har meldt meg på! M: Etter gjennomført kurs skal jeg padle minst en gang annen hver uke. Kurset er i juni og værer ca tre timer. A: Det er veldig attraktiv med mange fine, stille padleturer der jeg slipper å bli redd. Samtidig ser jeg frem til en denne treningsformen. R: Det er realistisk å klare å gjennomføre kurset. Å padle annen hver uke MÅ jeg klare! T: September/oktober avslutter jeg padlesesongen. Da begynner det å bli for kaldt for mine ledd og muskler. Da skal målet være nådd!

I starten av juni skal jeg da på kajakk kurs! Jeg skal dele med dere hvordan DET går! Jeg har tro på det! Jeg gleder meg! Også gleder jeg meg til mange fine padle turer. Dette er et av mine mål. Klarer du å sette mål? Prøv! <3

 

Del gjerne bloggen min videre!

 

#mallemey # trening #kano #kajakk #helse #fibromyalgi #nrf #revmatiker #smerter #aktivitet #mål #hverdag