Hvordan klarer du å gjøre det du gjør? Kan du gjøre alt det der? Har ikke du fibromyalgi?

Det er bare noen av spørsmålene jeg får med jevne mellomrom. Noen ganger spør jeg meg selv det samme…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Å ha fibromyalgi er ingen spøk. Vi har en kronisk diagnose vi må leve med, en diagnose som gjør hverdagen vår vanskelig og uforutsigbar. En diagnose som er vanskelig å forstå; for oss, også for de som er rundt oss.

Jeg var i Fauske og Mosjøen denne måned for å snakke om fibromyalgi. Der snakket vi mye om dette. Hvor vanskelig det er å føle at vi ikke blir forstått. Det kan gi utfordringer på en arbeidsplass, men det utløser også kommentarer som sårer oss. Dette er vanskelig å takle, og her må vi lære å gi litt mer f.. i hva andre mener og tenker.

Men hvordan er hverdagen? Hvordan kan vi gjøre det vi ønsker?

Det er det ingen fasit på og det er forskjellig for oss alle.

Jeg føler at jeg har jobbet med dette hele tiden siden jeg fikk fibromyalgi. Det har vært en prosess over tid, men også en prosess som er i endring hele tiden. Jeg er ikke den samme nå, som da jeg nylig hadde fått diagnosen. Jeg har jobbet med meg selv i mange år; jobbet med kroppen, men spesielt med hodet og tankene. Jeg har funnet ut at jeg reagerer mye på stress, det er noe som utløser både smerter og utmattelse hos meg. Men det har også vært viktig for meg jobbe med kroppen; få bedre kondisjon og sterkere muskler.

Treningen min er grunnlaget. Det er noe som er viktig for kroppen min og derfor noe jeg prioriterer. Men treningen må også tilpasses. Det må tilpasses etter hvor jeg er i prosessen, om jeg har en god periode eller ikke, om jeg har en god dag eller ikke. Det er viktig for meg å røre meg, uansett hvor mye eller hvor lite. Så har jeg mine egne mål, ikke noe jeg sammenligner med andre. Ellers er det viktig for meg med variert trening og bevegelse, samtidig som jeg må gjøre noe jeg liker. Grunnlaget for motivasjonen!

Med trening og fysisk aktivitet i bunnen kan jeg vurderer hvor mye jeg klarer å gjøre i min hverdag.

Men også her er ingen dag lik…

Også her må jeg ta hensyn til hvor jeg er i prosessen. Klarer mer nå enn for 10 år tilbake. Samtidig er det gode perioder, gode dager, og de litt mindre gode…

Det er mye jeg ønsker å gjøre, men jeg må ta hensyn til at jeg ikke kan gjøre like mye som da jeg var frisk. Jeg har lært at jeg må velge; velge blant alt jeg synes er gøy! Jeg må prioritere.

Jeg startet i lokallaget i Norsk Revmatikerforbundet, alt startet med bassengtrening. Jeg var i mange år aktiv i lokallaget før jeg ble aktiv i fylkeslaget. Jeg er fremdeles veldig glad i lokallaget mitt, men mangler rett og slett overskudd til å delta der. Det er en av valgene jeg må ta. Noe av det jeg prioriterer, er mine foredrag om fibromyalgi rundtomkring. Det stortrives jeg med og det er noe som gir meg veldig mye! Jeg synes det er så viktig å møte dere og snakke med dere!

Men også når jeg gjør det jeg trives med, må jeg passe på og ta riktige valg. I fylkeslaget har vi ofte kurs og møter som går over flere dager. Veldig spennende, givende og koselig! Her det er mye sosialt, mange samtaler, en del støy. Det betyr at når kvelden kommer, har hodet mitt fått litt nok. Da er det veldig godt å være på hotellrommet, ha det stille, bare være. Det er min oppladning til en ny dag! Det samme gjelder hjemme, uansett hva jeg gjør. Jeg trenger rolige dager, med stillhet, der jeg gjør akkurat det jeg ønsker og lar være alt annet. Jeg planlegger flere perioder med disse dager i kalenderen min; så klarer jeg å gjøre min hverdag til en meningsfull og god hverdag. 💜

Om det går bra for hver gang? Gjør jeg aldri for mye? Sliter jeg meg ikke ut? Jada! 😁

Jeg gjør det også. Noen ganger planlagt, noen ganger ikke. Jeg lærer. Jeg prøver, feiler, prøver igjen. Lærer av mine erfaringer, justerer, blir kjent med meg og min kropp. En prosess jeg aldri blir ferdig med, tror jeg…

I tidligere innlegg har jeg nevnt at vi som er kronikere, kan sammenlignes på flere områder med idrettsutøvere. Men på et område er det viktig å IKKE tenke som en idrettsutøver.

Kroppen vår jobber på høygir, nesten hele døgnet, for å hanskes alt som følger med sykdommen vår. Det gjelder de som har fibromyalgi, men også de med andre revmatiske diagnoser. Vi takler smerter i ledd og muskler, fatigue, betennelser og mye annet. Det krever mye av systemene i kroppen vår. Derfor er det spesielt viktig å huske både næring og søvn. Kjempeviktig! Vi trenger viktige næringsstoffer til å bygge, vedlikeholde og reparere cellene i kroppen vår og det er når vi sover kroppen jobber mest med dette.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Les mer om kosthold her

Les mer om søvn her

En idrettsutøver krever ekstremt mye av kroppen sin, den utsetter kroppen sin for mye av det samme som vår kropp gjør mot seg selv. Derfor er en viktig del av et treningsprogram til en idrettsutøver restitusjon. Oppnår de ikke ønskede resultater, kan det være på grunn av manglende restitusjon.

Når vi lærer å mestre vår hverdag med smerter og fatigue, lærer vi å bruke en kognitiv tilnærming. Vi lærer å bli bevisst våre tanker og hvordan vi kan påvirke våre tanker. Vi kan ikke velge bort smerter og sykdom, men vi kan velge hva vi vil tenke om symptomene og ikke minst når vi vil tenke på dem.

Les mer om våre tanker og utmattelse her.

Denne kognitive tilnærmingen blir brukt i mestringsteknikker, men også på mange andre områder som lederutvikling og idrettsverden. Den har vist seg til å være svært effektiv.

Hva gjør en idrettsutøver som vi IKKE skal gjøre?

En idrettsutøver jobber kontinuerlig mot sine mål. Den setter seg mål som for eksempel å vinne en kamp, et mesterskap, å nå enda lengre i et hopp, eller danse enda mer stilrent.

Vi lærer å sette mål for å mestre vår hverdag som kroniker.  Det er viktig å ha et mål. Et spesifikt mål som gir deg konkrete verktøy til å nå målet ditt. Jeg setter meg nye mål nå som jeg går i gang med høsten. Målet mitt er å trene både kondisjon og styrke, minst tre ganger i uken, i tillegg til å ha fokus på bevegelighet og stressreduksjon. Jeg ønsker å oppnå dette for å være i form til å delta på kurs og møter; være den tillitsvalgt jeg ønsker å være.

Les litt mer om mål  her

En idrettsutøver vil alltid mer. Når den har oppnådd målet sitt, kommer det et nytt mål. Springe litt fortere, litt lengre, flere mål, flere kamper. Vi skal IKKE gå i den fella!

Ja, det er bra å utfordre deg selv, sette seg mål, også sette seg nye mål. Det vi må passe oss for, er å føle at vi aldri er godt nok, alltid ønske å kunne gjøre mer, være bedre. DU ER GODT NOK!

Når vi har en hverdag vi trives i, utfordringer vi takler, opp- og nedturer vi takler, en kropp som fungerer mesteparten av tiden, så skal vi ikke etterstrebe enda mer og ønske å gjøre alt vi gjorde da vi var frisk. Vi skal sette oss mål som hjelper oss med å opprettholde formen vi har og evnen til å være tilstede i en hverdag med de vi har rundt oss og er så glad i.

Konklusjonen i dag er å huske at du er godt nok! Akkurat som du er. 💜