De siste ukene har jeg kjent mye på følelsen å ikke strekke til. Selv om jeg vet at jeg ikke skal tenke sånn, føler jeg at jeg ikke er god nok. Det føles vondt!

Vi har jobbet mye med huset vårt den siste tiden. Mest malearbeid, for å gi huset et løft. Selv om vi har helseplager begge to, ender dette ofte med at han jobber mest, og jeg er litt med på sidelinjen. For å skåne meg, selv om det ikke bare jeg som kjenner utfordringene på kroppen. Denne gangen skulle det ikke bli sånn. Det hadde jeg bestemt! Jeg skulle gjøre like mye som han; male, vaske og stå på! Det gikk ikke så bra… Jeg kjente fort at fibromyalgi ikke la seg fornekte. Jeg måtte innse at jeg ikke bare kan tenke bort plagene mine, jeg er fortsatt ingen superwomen. 🙂 Selv om jeg skulle gjøre litt og litt, tok dette veldig på, spesielt på hendene mine. Pauser var bra, men smertene kom rask tilbake ved oppstart. Jeg fikk kjenne på fatigue som jeg ikke hadde kjent på denne måten på lenge, jeg ble sur, utålmodig, fikk dårlig samvittighet og ble lei meg. Uff!

Allikevel har jeg ikke gitt meg. Etter en dag der jeg fikk gjort lite, prøvde jeg på nytt neste dag. Noen dager gikk det bra, noen dager ikke. Det fleste dager har jeg også fått til en tur med hundene; kort på tunge dager, litt lengre på bedre dager. Jeg har til og med fått til litt egentrening noen dager! Dagene jeg følte at jeg nesten ikke klarte å løfte føttene mine, har gått til strikking( som i små porsjoner er styrketrening for hendene mine) og lesing. Jeg har kjent på en maktesløshet underveis, kjente at jeg ikke var god nok, følte at jeg sviktet han jeg er gift med. Nå, der vi omtrent er i mål og jeg ser tilbake, kjenner jeg faktisk på litt stolthet. Jeg har stått på! Jeg kan se på flere vegger og lister som faktisk er malt av meg! Yes! Jeg ER god nok!

Så er vi fremdeles i en unntakstilstand i Norge og resten av verden. Korona rår fortsatt. Vi er i en stor dugnad der vi gjør alt vi kan for å hindre smitten til å spre seg. Alle med en helsefaglig bakgrunn blir oppfordret til å melde seg, for å hjelpe til der det skulle bli nødvendig. Jeg er sykepleier! Der kom kvernetankene…. Kan jeg hjelpe? Jeg må! Men jeg er faktisk uføretrygd. Ikke uten grunn. Ja, muligens kan de sette meg til noe som jeg kan klare, men samtidig er min helse og min dagsform veldig uforutsigbar og vanskelig å innrette seg etter. Må jeg bare prøve?

Disse tanker har gått frem og tilbake i hodet mitt, fra morgen til kveld. Kjente igjen på  følelsen der jeg ikke strekker til, ikke er godt nok og får dårlig samvittighet. Men så måtte jeg minne meg selv på at jeg faktisk gjør en viktig jobb! Jeg er tillitsvalgt i Norsk Revmatikerforbund, står også i disse tider på for at mennesker med revmatiske diagnoser og muskel og skjelettplager har en bra hverdag og et friskere liv. Jeg veileder, støtter og er tilstede for de som trenger det. En viktig jobb. Det er faktisk noe jeg må minne meg selv på. Fordi jeg ER god nok! <3

Vi har mye å bekymre oss over. Spesielt i disse tider der Corona viruset spres over hele verden, med nye regler vi må forholde oss til,  mange ubesvarte spørsmål, en usikker fremtid og frykt. Alle håndterer dette på sin egen måte, men jeg er helt sikker på at vi har noe til felles: vi bekymrer oss.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Flere ganger denne uken har jeg sett og hørt legen Ingvard Wilhelmsen på både tv og radio. Hypokonderlegen fra Bergen. Jeg har vært så heldig å få møte han i egen person og har hørt på foredragene hans rundt dette med å være sjef i eget liv. Ingvard snakker om bekymringer, angst, frykt. Han sier mye klokt. Han konkluderer med at vi bruker mye tid på unyttig tankevirksomhet. Det bunner i våre holdinger. Ofte er vi selv ikke klar over våre holdninger.

Se på våre tanker: de fleste tanker vi har er ofte bare tull. Vi tenker på masse som aldri kommer til å skje. I hodet høres det kanskje riktig ut, men så snart vi sier det høyt kan vi innse at disse tanker ikke fører noen sted. Tulltanker!

Sånn er det også med våre bekymringer! Selv om det er mye skummelt som skjer i Norge og hele verden nå, selv om det er faktisk mulig at jeg eller du blir smittet med dette nye viruset, hjelper det lite å bekymre seg. Om du går nå og er bekymret for at du blir smittet, hjelper det deg den dagen det virkelig skjer? Er det lettere å bære da? Vet du at du blir smittet? Kanskje du blir plutselig slått ut av en annen sykdom? Har det hjulpet deg da at du var bekymret for Corona? Selv om det er reelle hendelser vi kan være bekymret for, hjelper det? Er du redd for jobben din? Bekymret for dine barn? Ferien som ser ut til å gå i vasken? Reelle bekymringer. Hva skal du gjøre med dem?

Vi må lære å ta valg under tvil. Jeg velger å tro at den dagen jeg kanskje blir smittet av Corona viruset, kroppen min har nok motstand og tåler påkjenningen. Jeg må bare tro at den dagen min far, og mange andre som er i en risikogruppe, blir kanskje smittet av dette viruset, får tilstrekkelig hjelp av et kompetent helsevesen til å klare seg. Jeg velger å tro at regjeringen tar de rette avgjørelser i denne vanskelige situasjonen. Jeg håper og tror at alle som blir permittert, mister jobben, sliter med bedriften sin eller opplever andre livsviktige kriser, får tilstrekkelig hjelp av gode systemer som er og blir bygd opp i landet vårt. Jeg har tro på at vi alle er flinke til å ta hensyn til hverandre, tar hensyn til dem som er ekstra utsatt og står sammen i dette. <3

Ingenting av dette er jeg sikker på, det er bare usikre tanker. Men jeg velger å tro på dem. Fordi de gir meg den roen jeg trenger. Roen til å sove godt om natten, roen til å gjør det beste ut av en begrenset hverdag. Roen jeg trenger til å takle det som eventuelt kommer. Fordi kriser kan oppstå. Vonde ting kan skje. Men det hjelper ikke å bekymre seg. Jeg blir ikke mer forberedt av den grunn.

Jeg sender en varm takk til Ingvard Wilhelmsen. Takker for god hjelp til å rydde i hodet mitt. Så jeg finner frem til det som betyr noe. Så jeg får sove om natten og kanskje er mer uthvilt den dagen noe skulle skje. <3

Nå er vi alle sammen med på en storstilt dugnad for å begrense spredning av Koronaviruset. Hva betyr det for meg og deg som er kronikere? Hvordan påvirker dette vår hverdag? Først og fremst må jeg si at dette er ingen grunn til panikk. Det er best å forholde seg rolig, følge med i nyhetene og gjør hverdagen din så bra som mulig.

Men hverdagen er ikke helt vanlig. Mye er avlyst. Vi kan oppleve å ikke få fysioterapi, ingen bassengtrening eller annen trening, ingen sosiale møter eller kurs, ikke til frisøren, ingen skole og mye mer. Hva skal vi gjøre nå?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi kan ikke stanse all aktivitet. Kroppen vår trenger aktivitet! Hvis vi forholder oss for mye i ro, stivner både muskler og ledd og kondisjonen blir dårligere. Heldigvis er det mye vi kan gjøre hjemme. Alt fra fine turer til enkle øvelser man kan ta på gulvet i stuen sin. Les mer om vår hverdagstrening i innlegget her

I tillegg er det viktig å huske på hygiene. Les mer om det du skal ta hensyn til  på Folkehelseinstituttet sine sider her

Noe av det aller viktigste du kan gjøre i disse tider: spise sunt! Det er sånn vi forebygger å bli syk. Spise mat med vitaminer, proteiner og andre viktige stoffer. Hva betyr det? Du kan lese mer om dette i innlegget her

Til slutt: du skal ha det bra! Gjør det du kan for å ha det fint i hverdagen! Jeg gjør det! 🙂 Kos deg, gå turer, les en god bok, strikk en fin genser, se en bra film, spis god mat, vær sammen med dine nærmeste, gjør alt du liker!  Så skal vi komme oss gjennom dette også! <3

Det er mye vi er redd for. Både store og små saker. Både frykt som er reel og frykt vi ikke trenger. Det stjeler vår energi! I disse dager leser og hører vi mye om Corona viruset. Det er i hver nyhetssending, i avisene, på sosiale medier, overalt! Corona viruset er skummelt, og mange av oss går og grunner på hvordan vi skal forholde oss til dette. Ja, dette er noe som må tas på alvor, men samtidig må vi bruke sunn fornuft. Er du redd for å Corona viruset? Redd for å bli smittet? Ikke la det ødelegge hverdagen din! Det du kan gjøre nå, er å forholde deg til det folkehelsemyndighetene anbefaler – tenk god hygiene! Du kan lese mer om Corona viruset og hva du kan gjøre på HelseNorge sine sider. Klikk på linken her

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men det er mye annet vi er redd for også! Ofte er det mye usikkerhet som følger med våre diagnoser. Har du fibromyalgi eller en annen revmatisk diagnose, så vet du ikke hvordan sykdommen vil utarte seg. Det skaper usikkerhet. Det kan skape frykt. Jeg har tenkt på hvordan jeg skal ha det om ti år. Hvordan vil kroppen min være da? Klarer jeg å holde funksjonsnivået lik det er nå? Blir jeg mye verre? Det er ganske skummelt å tenke på! Og det hjelper så lite! Jeg kjente at disse tanker  gjorde meg sliten, de forverret utmattelsen. Så spurte jeg meg selv: hjelper disse tanker deg? Svaret var nei! Det jeg gjør nå, er å rette meg på nåtid. Hva kan jeg gjøre nå? Jeg kan være i aktivitet når formen tillater det, jobbe med styrke i kroppen, jobbe med muskler og utholdenhet. Jeg kan styrke min kropp for fremtiden! Hva som kommer om ti år, vet jeg ikke. Men jeg vet at innsatsen jeg gjør dagen i dag, gjør en forskjell. Jeg trener! Nå får jeg energi!

Vi har lett for å få katastrofetanker. Energityver! Ofte trenger vi ikke disse tanker. Men vi har dem alle sammen! Et eksempel: Jeg tar årlig blodprøver for å sjekke om alt er i orden i kroppen min. Da får jeg beskjed at de ringer meg om det er noen avvik. Når det har gått en uke og ingen har ringt, kan jeg tenke at jeg må ringe til legekontoret, fordi de har kanskje funnet noe, men glemt å ringe meg? Jeg må ringe, fordi nå kan det være noe galt! Når jeg da ringer, får jeg høre at alt er i orden….Så blir jeg lettet! Dette er katastrofetanker! Ikke reelt og ikke til nytte! Derfor må du alltid tenke deg om; er disse tanker til hjelp? Ta et steg tilbake og betrakt dine tanker, bli bevisst dine tanker. Det hjelper! <3