Gir du deg selv en velfortjent pustepause eller haster du bare videre?

Jeg følger Instagram kontoen til May-Lis Moller, som er NLP Coach. Hun har ofte innlegg som får meg til å tenke og reflektere. Her om dagen fikk hun meg til å tenke over nettopp dette med å stoppe litt opp.

Akkurat nå føler jeg at jeg er på et bra sted i livet mitt. Jeg trives i hverdagen, er takknemlig for alt jeg får lov til å gjøre og får være sammen med de jeg er glad i. Ja, jeg har fortsatt fibromyalgi, er ikke fri for smerter og fatigue, men det er ikke mer enn jeg tåler.

Klarer jeg å nyte dette? Kan jeg slappe av? Ikke helt!

Kanskje du kjenner deg igjen her; føler du også at du må videre, gjøre mer?

Jeg har fått gode treningsrutiner som jeg føler fungerer bra for kroppen min. Når det først går så bra med meg, starter tankene. Skal jeg øke? Trene litt mer? Noe nytt? Flere turer?

I mine verv og tilltsvalgtarbeid i NRF er jeg også på et bra sted. Jeg stortrives! Har akkurat nok å gjøre, ikke for mye. Også her kommer tankene. Kanskje jeg skal gjøre litt mer? Noe annet?

Nei! Her har jeg mye igjen å lære! Nå må jeg stoppe opp, ta et steg tilbake, nyte tilværelsen. Kjenne på hvor bra jeg har det, nyte roen. Fordi både du og jeg kjenner vår diagnose; vår hverdag med oppturer og nedturer.

Nå er jeg på en opptur og jeg vil nyte hvert eneste øyeblikk!

Er dette noen tanker som kan få deg til å stoppe opp? Ikke haste videre? Jeg håper det! 💜

Vi er tilbake i hverdagen. Vi er i gang med et nytt år og i bakhodet svirrer tanker om en ny start, nye mål, en bedre hverdag. Samtidig kjenner du at du ikke orker! Ikke nå, ikke ennå…

Kjenner du deg igjen? Er det feil? Hva har skjedd med at vi må lytte til kroppen vår? 😅

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg kjenner at jeg ikke orker!

Jeg vet om alt jeg skal gjøre, jeg vet hva som var bra i 2023, alt jeg skal gjøre mer av. Også det som kan gjøres bedre, det jeg må jobbe litt med. Jeg vet at det er bra for meg, at det kan gi meg en bedre hverdag. Men så har jeg bare bomull i hodet og betong i kroppen! 😱

Jeg tror det er noen av dere som har kjent på dette. Lurer du på hvordan du skal takle dette? Skal du bare kjøre på allikevel? Eller skal du lytte til kroppen og ta det helt med ro?

Jeg er usikker om jeg har oppskriften, men kan dele hva jeg gjør.🥰

Ja takk begge deler!

Jeg har mine mål i bakhodet, jeg vet at jeg må jobbe med dem. Men jeg stresser ikke. Jeg tar en dag i gangen og vet fra tidligere år at det kommer seg etter hvert. Jeg skiver det litt bort, men passer på at det ikke blir helt borte.

Så gjør jeg det som er bra for meg, det som gir meg god-følelse, både i hode og kropp. Og nå  i januar betyr det rolige aktiviteter. Det må gå litt sakte skal det kjennes bra for meg akkurat nå. Jeg trenger å stresse ned…

Hva vil det si? Jeg har bevilget meg noen ekstra dager med hytteferie. En liten uke med rolige dager, korte turer, en god bok, strikketøy, god mat og fine programmer på tv. Utsetter det jeg kan utsette ellers. Jobber litt, en oppgave i gangen. Overraskende hvor mye jeg får gjort uten å anstrenge meg kjempemye allikevel!

Hjemme er jeg i gang med trening. Løper litt, tar min styrketrening, går mine turer. Tungt å motivere seg til akkurat dette nå, men veeeeldig godt når det er gjennomført! God-følelse som belønning!

Altså er min oppskrift å ta en dag i gangen, en time i gangen. Finn roen, finn din god-følelse. Så kommer resten etter hvert.💜

Fibromyalgi er dessverre fortsatt en diagnose som blir sett ned på av mange og ofte nedprioritert i helsevesenet. Først og fremst handler dette om mangel på kunnskap!

Jeg er sykepleier, ble uteksaminert i 1990, og fibromyalgi var ikke noe som ble brukt tid på i utdanningen min. Mine kunnskaper om diagnosen har jeg tilegnet meg i etterkant, gjennom kurs, konferanser og mestringsopphold. Tidsskriftet Sykepleien publiserte en artikkel i fjor om prioriteringer til sykepleiere. Der kom det frem at fibromyalgi – diagnosen har et veldig lavt anseelse blant sykepleiere og blir derfor ofte ikke tatt på alvor, og nedprioritert. Jeg vil påstå at også dette handler om mangelen på kunnskap!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Men dette gjelder også andre behandlere vi møter. Flere mangler kunnskap rundt diagnosen vår og kan derfor ikke gi oss behandlingen vi trenger i vår hverdag med fibromyalgi. Helsegruppen Nemus har tatt tak i nettopp dette.

Helsegruppen Nemus har tatt kontakt med oss i Norsk Revmatikerforbund for å lære mer om fibromyalgi! Jeg blir så glad!

Nemus står for NerveMuskel og Skjelett. De har klinikker i alle store byer og flere tettsteder i Norge. Alle klinikker er tverrfaglige med kiropraktor og fysioterapeut. Noen klinikker har også massør, akupunktør, osteopat, manuell-terapeut, psykolog, psykomotorisk fysioterapeut, ernæringsfysiolog og ortoped. Dette er en privat helsegruppe som tilbyr behandling til deg og meg.

Nå i januar skal jeg holde et Webinar med de ansatte i Nemus, for å dele kunnskap om vår diagnose. Jeg skal informere om årsaker, symptomer og behandling ved fibromyalgi. Men jeg skal også fortelle om min hverdag med fibromyalgi, med alle utfordringer, opp- og nedturer. De ønsker også å vite mer om oss i NRF; hva gjør vi og hva tilbyr vi våre medlemmer? Informasjonen vil de bruke aktiv så de kan hjelpe sine pasienter best mulig i behandlingen og veilede dem til å bli en del av et nyttig fellesskap med mange gode tjenester.

Jeg ser frem til webinaret og håper flere i helsevesenet tar eksempelet til etterfølge! Jeg kommer gjerne for å spre kunnskap om diagnosen vår! 😀