Hvem er tøffest: Du som klarer å stå i absolutt alt og gjør alt som blir forventet av deg, eller du som viser at du har både begrensninger og følelser, samt lever etter det? 💜
Jeg har tenkt mye på nettopp dette. Og jeg er helt sikker på svaret her. Du som tørr å vise at du ikke klarer alt du klarte før du ble syk, du som klarer å ta hensyn til deg selv og din helse og samtidig kjenner på at dette er vanskelig, det er du som er jernkvinnen her! Eller Superman!
Men er det så enkelt?
Jeg synes faktisk dette er veldig vanskelig. Og litt todelt.
Å innrømme overfor meg selv at jeg har mine begrensninger, at jeg ikke kan gjøre som før, er sårt. Jeg er ikke den samme som før… Men det betyr ikke at jeg er mindre bra, det er noe jeg minner meg selv på!
Kanskje dette er noe du kjenner igjen? Det er sårt å ikke kunne være med på alle fester med gjengen, ikke kan dra så mye på festival som før, ikke leke så mye med barna som før, ikke stille opp like mye for din partner som før og masse mer. Listen her er lang når vi begynner å tenke oss om.
Men så er det en annen liste, med alt du klarer til tross for dine begrensninger, alt du klarer fordi du har evnen til å ta vare på deg selv og prioriterer din helse. For eksempel den kule konserten du gikk på sammen med vennene dine, og klarte dette fordi du hadde hvilt i forkant, eller hytteturen med hele familien i vinterferien der du var tilstede for alle, fordi du hadde en hvilestrategi.
Dette er hva du tenker om det selv, hva du føler rundt dette og hva du gjør med dette. Men hva viser du utad?
Det krever mot å vise utad at du har begrensninger og hva du føler rundt det.
Dette er sårt, fordi dette er noe vi jobber med, kontinuerlig. Det er noe vi aldri blir helt ferdig med, fordi det kommer stadig nye situasjoner som minner oss på dette, hver dag, hver uke, hver måned, hvert år.
Så tar du steget med å snakke om det med familien og venner. Et stort steg, som er vanskelig, men som samtidig betyr mye på veien mot en bedre hverdag for deg.
Hva med arbeidsplassen? Det er skummelt! Hvor mye skal du tørre å dele der? Hva kan de hjelpe deg med? MASSE! Også her er det ofte våre følelser som sliter mye. Vi har dårlig samvittighet overfor våre kolleger fordi vi synes ikke vi gjør nok. Det er vondt og sliter på oss over tid. Men når du kommer så langt at du tørr å snakke om dette på din arbeidsplass, er det mye som kan gjøres med enkle grep. Har du hørt om prosjektet Kronisk Kompetanse? Det er vårt prosjekt i NRF, prosjektet jeg er veldig stolt av. Vi har utviklet en verktøykasse for arbeidsgivere med enkle grep som kan hjelpe oss kronikere i vår arbeidshverdag. Les mer om prosjektet her.
Jeg prøver å vise at jeg synes det er vanskelig å leve med fibromyalgi. At jeg tviler på meg selv, at jeg er usikker over hva jeg skal gjøre og ikke skal gjøre, at jeg er lei meg for det jeg ikke kan gjøre, at jeg er usikker over hva fremtiden vil bringe. Men jeg vil også vise dere at det hjelper å jobbe med det, at det blir litt lettere, selv om jeg føler at jeg aldri blir ferdig med denne jobben.
Konklusjonen? Jeg vil være jernkvinnen som innrømmer og viser min sårbarhet.💜