En lang rekke med symptomer kan beskrives fra vår hverdag med fibromyalgi. Noe som forekommer ofte, noe som er mer sjelden. Symptomene har jeg beskrevet i innlegget – Fibromyalgi: Hva, Hvordan, Hvorfor.
Felles for oss alle er at vi har en hverdag vi må takle; vi må lære å mestre en hverdag med smerter, begrensninger, utmattelse, usikkerhet, stivhet, fibrotåke og mye mer. Men for mange er det også en hverdag der vi er blitt kjent med kroppen vår, der vi har fokus på helse og der vi er takknemlig for nye bekjentskaper og ny læring. Vi må finne vår balanse.
Har du mye smerter, stivhet og blir fort utmattet? Dette er vanskelig og tungt og noe du må tilpasse din hverdag til. Det betyr at du må lære deg å ta imot hjelp. Jeg skriver lære, fordi å ta imot hjelp er noe som er kjempevanskelig! Det koster! Først og fremst er det vanskelig å be om hjelp, men å få hjelp kan også by på utfordringer. 🙂
Om din partner har tilbydd seg til å legge sammen klesvasken, synes kanskje ikke du at det ligger like pent i skapet som du er vant til? Om han eller hun tilbyr seg å vaske den store kasserollen for deg, blir du kanskje litt utålmodig når den fremdeles står på benken ut på kvelden? På et tidspunkt du skulle ha vasket den ferdig for lenge siden? Her må vi lære! Lære å bære over med det! Ikke lett…..
Dette er bare to eksempler på nettopp dette med å be om hjelp, ta imot hjelp. Har du gjort deg noen erfaringer? Jeg vil gjerne høre om det! Jeg tror å dele våre erfaringer er nyttig og det kan hjelpe mye å lese at også andre synes dette er vanskelig. Kanskje utveksle tips? Skriv en kommentar her på bloggen eller på facebooksiden.
Våre symptomer kan har ført til at vi ikke har klart å være i arbeid. Kanskje du har gått sykemeldt lenge? Dette er vanskelig! Vanskelig fordi vi mister mye av oss selv og oppfatningen rundt oss selv i prosessen. Å være i jobb er viktig for oss mennesker! Vi ønsker å bety noe, vi ønsker å høre til! En del av prosessen er å akseptere, og lære å ikke se ned på oss selv. En tung prosess, som tar tid.
Samtidig kan vi bli ensomme. Vi mister vår sosiale arena, må kanskje si nei til venner ofte på grunn av manglende kapasitet, vi gir litt opp. Det er sårt. Også dette er en prosess vi må jobbe med, vi må sette grenser og sette av tid til oss selv. En tung prosess som tar tid, igjen…
Dette er andre innlegget i serien rundt fibromyalgi nå i oktober. Flere følger og i tillegg deler jeg igjen nyttige innlegg om fibromyalgi med dere som er kommet ut på bloggen tidligere. Fordi dette er viktig. Viktig å vite mer om vår diagnose, viktig å lære. Lære av hverandre. Jeg håper dere vil komme med kommentarer og innspill både her på bloggen og på Facebook så vi kan dele med hverandre. Sammen er vi sterkere!<3