mallemey Marleen Margarete Rones

Kjenner du at det stilles store krav til deg? Mye du MÅ eller BURDE gjøre?

Så kommer mitt neste spørsmål: Hvem er det som stiller de største kravene til deg?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kan ikke svare for deg, men jeg har et klart svar selv: det er JEG som stiller de største og de fleste kravene til meg. Samtidig bidrar jeg også til forventninger omgivelsen har til meg. Nettopp fordi jeg legger opp til det selv!

Hvordan?

Å vise meg sårbar, å vise hva jeg ikke klarer, er ikke så enkel. Det er ikke sånn at jeg vil skryte av alt jeg gjør, jeg føler ikke at jeg er der. Samtidig ønsker jeg å slippe dere litt inn i livet mitt og jeg liker å dele når jeg har det bra. Jeg elsker å gjøre det jeg gjør for Norsk Revmatikerforbund, glad for å kunne bidra, veldig glad og inspirert når jeg får delta på forskjellige møter og arrangementer. Det vil jeg dele! Når jeg har tunge dager der både hodet og kroppen protesterer, blir det ikke delt!

Å gå turer er også noe jeg elsker å gjøre, noe jeg gjør veldig ofte. Kan dele bilder både her og der. Det jeg kan glemme å dele med dere, er at mine turer varierer veldig i både lengde og intensjon. Et eksempel er bildet du ser her. Ser ut som jeg er på en fin tur i det fine landskapet på Helgelandskysten. Det du ikke ser, er at bildet er tatt bare 5 minutter fra min hytte, på en dag der dette var turen jeg hadde kapasitet til. Bildet du ser øverst i innlegget, er ikke en svær topp-tur. Utsikten kommer allerede når jeg har gått en halv time gjennom skogen fra der jeg bor.

Hva med disse kravene da?

Å være kroniker, er en utfordring. En utfordring vi håndterer på best mulig måte. Vi gjør så godt vi kan, håndterer det så godt vi kan, lever så godt vi kan.

Jeg gjør så godt jeg kan. Også blir jeg veldig stolt når jeg får til noe. Blir stolte når noen skryter av det jeg gjør. Men…jeg blir lei meg og irritert når det er noe jeg ikke får til! Det gjør at jeg strekker meg litt lengre for å få det til allikevel! Litt lengre enn kanskje er bra for meg noen ganger! Og der er jeg med å skape forventninger jeg ikke alltid kan etterkomme. Må takke nei der jeg gjerne skulle si ja, egentlig. Må stoppe der jeg gjerne skulle ha fortsatt.

Jeg kan til og med bli lei meg og sint fordi treningen ikke går som jeg ønsker, når jeg må stoppe før jeg har nådd målet mitt. Da er det på tide å ta et alvorsord med meg selv og minne meg selv på min diagnose og min helsetilstand. Minne meg selv på at dette går bra, selv om jeg må tilpasse det jeg gjør. Spørre meg selv om jeg har glemt at jeg har fibromyalgi? Med all sin uforutsigbarhet og alle variasjoner?

Da er det faktisk på tide med en pustepause! Pust, slappe av, nullstille. 💜

Kanskje du også trenger en pustepause iblant? Nullstille deg selv, starte på nytt?

Er du klar for påsken?  Er jeg? Jeg er usikker om jeg kan svare ja på det. Om det gjør noe? Neida! 💛

I forrige uke snakket jeg med noen om fibromyalgi og utmattelse. Prøvde å forklare hvordan det kjennes, beskrive en utmattelse som ikke kan sammenlignes med å være sliten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg forklarte også at min viktigste medisin mot utmattelse er kondisjonstrening. Jeg hadde ikke klart å gjøre det jeg gjør dagen i dag uten den.

Men det er en sannhet med modifikasjoner…

Jeg er nemlig i en periode der jeg kjenner veldig på utmattelse. Selvfølgelig går jeg i gang med å lete etter årsaken med en gang. Glemmer lett at våre symptomer ikke alltid lar seg begrunne.

Jeg har jobbet mye denne våren også. Mange møter, saker og reiser. Ja, jeg kjenner litt på det, men alt jeg gjør, gir meg også kjempemye. Både motivasjon og inspirasjon. Jeg er strukturert når det gjelder trening, samtidig blir det litt mindre når jeg er på reise. Da blir det litt mindre trening, men jeg passer på å gå mange turer.

Så hva nå?

Puste, senke skuldrene, sette pris på de små ting, på alt jeg har og alt jeg kan!

For det går bra, uansett! Det blir påske!

Jeg er kommet på hytta, skal tilbringe påskeferien her med mange av dem jeg er så glad i. Vi skal kose oss, slappe av, gå litt turer, spille, nyte god mat og gjøre akkurat det vi føler for. Det blir sååååå bra. At formen min ikke er helt på topp? Jeg skal prøve å lytte til kroppen, si ifra til de rundt meg, ta hensyn til meg og min helse, så skal jeg ha det bra. Og da har alle det bra. Sammen.💛

Her finner du litt tips du kan ta med deg i påsken, noe jeg har delt med dere tidligere. 🐥

Ønsker alle dere en kjempefin påske! 🌼 🌷 🌸

Hva gjør du i februar? Komme deg ut og nyte lyset- må det være sånn for oss alle? Trenger vi å være kul?

Denne uken svarte jeg på en post på Facebook fra Norsk Revmatikerforbund. Om februar, som ofte er en tøff måned for oss som har revmatiske plager. Hva gjør vi i februar?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg, med flere, svarte at vi liker å komme oss ut, på korte turer, litt lengre turer, kanskje være så kortreist som å ha bål i hagen, mater fuglene, nyter at dagene blir lysere og ser frem til våren som nærmer seg.

Men hva med alle dager der formen er sånn at vi ikke kommer oss ut? Hva gjør vi da?

Jeg får litt dårlig samvittighet!

Gjennom årene jeg har vært kroniker, har jeg jobbet med min hverdag og min helse. Jeg har innført både trening og aktivitet som faste holdepunkter i mitt liv. I starten fordi jeg visste at jeg trengte det på grunn av min helse, nå fordi jeg ikke klarer meg uten lengre. En dag uten aktivitet er ingen god dag for meg. Og en del av dette er å komme meg ut. Selv om det på vinteren ofte er bare korte turer. Treningen foregår inne, men tilpasses også vinteren, der jeg ikke har den samme formen som på våren og sommeren.

Men må det være sånn for deg også? Det er da så mye mer vi gjør i februar?

Selvfølgelig!

Vi er forskjellig! Det som fungerer for meg, trenger ikke å fungere for deg! Det som er viktig for både deg og meg, er at vi har det bra. Vi må føle at vi fungerer, ikke stresser, lytte til kroppen og ta vare på kropp og helse.

Jeg kjenner også at jeg trenger litt mer hvile i sofaen, litt mer tøying, rolige øvelser som yoga og meditasjon, sammen med en god bok eller strikketøy. Det er også en del av min februar! Hvorfor er ikke dette det første jeg svarer da? Dette er like viktig for meg enn trening og aktivitet! Men det ene utelukker ikke det andre. Jeg trenger begge deler. Og jeg tror faktisk at jeg er kommet dit at alt dette er en naturlig og fast del av hverdagen min. Det er blitt min livsstil!

Det er først når jeg skriver det ned her, at jeg skjønner det. Det er så bra! Så da er jeg i mål? Bare slappe av nå? Tror ikke det, nei. Jeg skal fortsatt passe på min helse, jeg vet det kommer perioder der alt ikke kjennes sånn som i dag, da må jeg justere. Men det skal gå bra. Skal fortsatt ta en dag av gangen, en uke av gangen, en måned av gangen.  <3

Folkehelsa taper mot skråsikre influensere.

Dette er overskriften i en kronikk på forskersonen.no, av John Magne Kalhovde og Ole Petter Hjelle, som ble delt på Linkedin. Jeg leste kronikken og var egentlig helt enige med forfatterne, med en gang. Men så kom tanken: hvor står jeg da?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kronikken handler ikke bare om influensere, men om samfunnet vår, hvordan utviklingen av media, og algoritmen i sosiale media, påvirker hva vi leser og hva vi tror på. Fordi algoritmene belønner det som provoserer deg, det som berører dine følelser, og det som frister deg.

Det betyr at skråsikkerhet vinner over kompetanse. De som roper høyest, og de som er kjempesikker, er sikre vinnere.

Hvorfor ser og hører vi ikke på dokumentert helseråd da?

Dokumenterte helseråd, lurer du på hvor du så det sist?

Du har kanskje sett overskriften på en artikkel som sier: Spis mer frukt og grønt, få bedre helse. Eller den som var i nyhetsbildet for kort tid siden: Mennesker trenger å sove sju timer for god helse.

Jeg ser disse overskriften, men ofte klikker jeg meg ikke inn. Hvorfor ikke? Fordi jeg vet alt dette. Har hørt det før. Men jeg trenger noen som forteller meg hvordan jeg skal spise mer frukt og grønt, og samtidig ha råd til medisin og behandling. Jeg trenger noen som forklarer meg hvordan jeg skal klare å sove i sju timer når smertene mine holder meg våken halve natten.

Der har vi det! Dette kan vi både lese og høre om i våre medier, dette har skarpe overskrifter som gjør at de ligger øverst i feeden din! Her finner du skråsikre oppskrifter og råd som forteller deg hvordan du kan få en bedre hverdag og bedre helse. Dette er noe konkret, noe du kan jobbe videre med! Men dette blir da formidlet av de som kanskje ikke har fagkompetansen eller bruker forskningsbasert kompetanse som grunnlag. Dette er ofte innlegg som er koblet til medikamenter, abonnementer, kurs, reiser, og mye annet som selger.

Hvor står jeg og bloggen min da?

Erfaring er ikke det samme som kompetanse.

Dette er noe som også blir beskrevet i kronikken. Der er jeg både enig og uenig. Jeg mener at det er du og bare du som er eksperten på kroppen din og hverdagen din. Dine erfaringer er nyttig for andre. I høyeste grad! Men… samtidig kommer kompetansebiten inn her!

I Norsk Revmatikerforbund jobber vi aktiv med likepersonstjeneste. Det vil si at vår likepersonstjeneste er en kvalitetssikring av våre likepersoner. Våre likepersoner har bevist at de egner seg som Likeperson, har gjennomgått opplæring og blir jevnlig oppdatert i sine kunnskaper. Det gjør at de kan dele av sine erfaringer, hjelpe andre, gir råd, veileder, men samtidig aldri tar plassen til fagpersonene som tilfører viktig kompetanse og behandling. Der skiller vi oss ut fra de som er skråsikre og roper høyest i media! Jeg er Likeperson, samtidig har jeg min fagbakgrunn som sykepleier. Noe som gjør at jeg kan belyse det jeg gjør fra to sider- mine erfaringer som pasient, kombinert med fagkunnskap.

Hva skal til for å lese mer fagbasert helseinformasjon?

Jeg vil ha mer konkrete råd fra våre fagfolk, fortell meg hva skal jeg gjøre!  Gi meg råd som er rettet på meg og min hverdag! Gjør det enkelt, så jeg forstår og jeg orker å lese det. Gi meg råd der jeg er; på Facebook, Instagram og alle de andre plasser jeg klikke meg innom mange ganger om dagen! Da når også fagfolkene frem! 😀

Slutt å konkurrere i show, men konkurer i brukbarhet!

Hele kronikken kan du lese her.

Nyttårsfeiring i dag!

Gleder du deg? Kanskje ikke så mye?

Med fare for å høres kjedelig ut, blir det bare kos her hos meg i kveld også. Jeg har det bedre på rolige kvelder enn på store fester, sånn er det bare. Vi reiser på hytta, skal være der i mange dager. Kanskje det blir noen fine turer i snøen som endelig har kommet nå her i nord.

Så skal jeg ta meg litt tid i dagene som kommer til å reflektere over året som har vært, og hva jeg ønsker som mine mål i 2026. En plan må jeg ha! 😁

Jeg vil takke dere for å følge meg her på bloggen, lese mine innlegg, sende gode ord og kommentarer; takk for at dere vil stå sammen med meg i vår kroniske hverdag med fibro, så kan vi lete sammen etter våre lyspunkter!  Vi ses i 2026!

Plutselig er det julaften!

Om jeg stresser? Neida.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er faktisk ganske så fornøyd med årets oppladning til julen. Kroppen min og jeg er veldig følsom for stress. Når jeg stresser, får jeg mer vondt, blir mer sliten og har det ikke bra. Selv om jeg vet dette, er det ikke alltid like lett å la være.

I år skulle jeg reise til både Oslo og Spania i selve desember. For å unngå for mye stress, hadde jeg planlagt nøye hva jeg skulle gjøre når jeg var hjemme. Ikke for mye på en gang, bare sånn at alt ble ferdig. Noe som er viktig for hodet mitt og min samvittighet. Jeg må føle at jeg gjør det jeg skal, bli på en måte fornøyd med meg selv.

Nå skal det sies at jeg ikke har noen store krav. Her i huset er jula enkel og avslappet.

Krumkakene på bildet steker min mann, jeg er selskap mens han steker. Veldig koselig. Julegaver? For flere år siden har vi bestemt å eliminere de fleste. Nå er det kun barnebarna som får. Vasking? Hos oss er det enkel vask i desember. Det skal føles rent, se rent og ryddig ut, samtidig skal det vises at det er vi som bor her. Julepynt? Ja takk, masse! Det koser jeg meg med, setter av flere dager til nettopp dette. Trening? Jeg er ganske avhengig, så det fortsetter nesten som vanlig. Ellers? Masse kos!

Nå er det julaften, jeg sitter i sofaen i pyjamas, jul på tv, ribben på langtidssteking i ovnen, ingen stress. Sånn skal det være resten av jula. Jeg skal kose meg med jula, god mat, god tid og god selskap. Ingen stress!

Jeg håper du også klarer å styre unna stress, får det sånn at det blir bra for deg; jeg ønsker deg en kjempefin jul! 💜

Er du glad i tradisjoner? Skal jula i år være akkurat som før? Hvordan fungerer det for deg?

Vi er kommet i desember og jula nærmer seg med stormskritt. Jeg har laget mine egne tradisjoner gjennom årene, med litt jeg har tatt med hjemmefra, og mye som er kommet på etter hvert. Jeg er glad i tradisjoner, er egentlig ganske så gammeldags. Samtidig kjenner jeg at alt er i endring. Det skremmer meg litt, prøver å holde fast i det som har vært.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kan adventstiden være akkurat som i fjor, året før, og alle årene før det? Kan jula bli akkurat sånn som jeg ønsker, akkurat som årene før?

Dessverre kan det ikke det…

Hvorfor ikke? Fordi vi er i endring, hele tiden!

Da ungene var små, var både adventstiden og julen tilpasset dem. Det var travle tider, med en frisk kropp, men også en fulltids jobb og 1000 ting som skulle gjøres hele tiden. Så ble både ungene og jeg mer og mer voksen etter hvert, samtidig som fibromyalgien snek seg inn i kroppen min.

Nå er jeg ikke i arbeid, men bruker tiden min til å være tillitsvalgt i tillegg til å ta vare på min helse. Å være kroniker tar en stor plass i hverdagen, og krever tilpasning hele tiden. Jeg har lært at fibromyalgi er uforutsigbar og skiftende. Det betyr at denne adventstiden ikke blir som i fjor eller året før. Jeg kan ha en dårlig periode som begrenser meg mer enn andre år. Eller motsatt. Akkurat nå har jeg det ganske så bra. 😍

Men nå må jeg passe på å ikke gå i en felle!

At jeg føler meg bra nå, må ikke bety at jeg skal gjøre alt jeg drømmer om, som å bake dobbelt så mye som ellers, både vaske og pynte huset på en dag, og gjøre alt jeg ser på sosiale medier som jeg ellers ikke har krefter til. Nei nei nei!

Jeg skal puste med magen!

Fordi det er så viktig å huske hva denne tiden er for. Både adventstiden og julen er en tid for omtanke, omsorg, ro og fred. Omtanke og omsorg skal du ha for dem som er rundt deg, men ikke minst for deg selv og din helse! Dette er tiden du må legge bort stresset, ta et steg tilbake og bestemme deg for hva som er viktig for deg.

Hva er viktig for meg?

Jeg trenger å senke skuldrene, være hjemme med dem jeg er glad i. Sørge for å skape koselige stunder med lys, god mat og ro. Jeg skal lytte til julemusikk, se julefilmer, strikke, lese, gå turer og holde kroppen i bevegelse. Det blir min jul, min måte å lade batteriene før vi går inn i et helt nytt år.

Blir det sånn som i fjor eller året før? Nei, sansynligvis ikke. Men det er ok. Det blir fint uansett. 💜

Tenk at vi er kommet til november! Hva skjer?

I dag ønsker jeg å dele mine novembertanker med dere. Refleksjoner rundt webinaret med revmatolog Hilde Berner Hammer om forskningen til Camilla Svensson, og refleksjoner rundt min hverdag, min hverdagsmestring.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har mange tanker rundt min hverdag, hva jeg gjør bra, hva jeg kan forbedre. Først og fremst: jeg har fått fornyet tillit og ble valgt videre for to nye år som forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund!

Men her kommer mine tanker rundt min hverdag inn; Har jeg klart å ta nok hensyn til min helse? Hva kjenner jeg på? Svaret på første spørsmål er både ja og nei. Og jeg kjenner faktisk på mestring!

I perioder som har vært spesiell travel, har jeg fortsatt prioritert trening. Det har betydd mye! Jeg kjenner at trening betyr spesielt mye i forhold til utmattelsen og smertene. Men også for hodet mitt. Jeg trenger å trene for å takle stresset som kan oppstå, samt å stå i vanskelige samtaler og oppgaver. Trening er uvurderlig for meg! Har jeg slitt med motivasjon? Ja! Men, fordi jeg kjenner denne tydelige effekten, har jeg klart å overtale meg selv til en ny treningsøkt for hver gang motivasjonen har sviktet. 😉

Har alt vært litt for mye for meg noen ganger? Trenger jeg å bli enda flinkere å svare nei iblant?  Ja og ja! Og der er jeg tilbake på det jeg har delt med dere tidligere; jeg blir aldri utlært. Det vil alltid være noe jeg må jobbe med i forhold til min hverdag og min helse, sånn er det og sånn må det være. For meg er det viktig at jeg gjør noe jeg liker, noe som får meg til å føle at jeg kan bety noe for andre, føle at jeg er med i samfunnet. Det gjør jeg! Fordi jeg er veldig glad i det jeg gjør og fordi jeg brenner veldig for vår organisasjon og våre medlemmer. 💜

Så var det den viktige forskningen….

Mange fikk med seg webinaret der Camilla Svensson delte viktige svar fra sin forskning av fibromyalgi. Webinaret var på engelsk, men NRF arrangerte et nytt webinar med revmatolog Hilde Berner Hammer, som forklarte oss mye rundt forskningen til Camilla. På norsk. Jeg følget begge webinarer. Hvilken tanker sitter jeg igjen med?

Først og fremst er jeg veldig glad for forskningen, at det er forskere som tar vår diagnose på alvor og som ønsker å påvise at fibromyalgi er en autoimunsykdom, en fysiologisk sykdom som ikke bare har sine aner i vårt hode. Fordi det er nettopp det Camilla gjør.

Camilla har brukt mus i sin forskning. Mus som har fått satt inn celler med antistoffer som er påvist at vi med fibromyalgi har i kroppen vår. Musene har fått fibromyalgi! Stakkars mus!

Men her er det mye positiv, det kommer frem veldig mye gjennom denne forskningen, lovende funn. Samtidig er det mange spørsmål som gjenstår. Hva vil funnene ha til å si for veien videre, for spørsmål rundt behandling? Og vil fibromyalgi være reverserbar? Mange studier i hele verden følger opp mange av disse spørsmål. Utrolig bra!

I mellomtiden er vi her, i Norge, uten endelige svar, foreløpig. Internasjonalt er fibromyalgi fortsatt en revmatologisk sykdom, i Norge er det blitt flyttet til å være en nevrologisk sykdom. Fordi revmatologen ikke har kunnskapen til å hjelpe oss som er fibromyalgipasienter. Men nevrologen har heller ikke kunnskapen!

Hva nå?

Nå må vi jobbe videre med hverdagen vår som vi gjør hele tiden.

Revmatologen sa også litt om den nye medisinen som muligens er på vei. En medisin som akkurat er godkjent i USA. En medisin som kan gi lindring, men kurerer ikke. En medisin sammenlignbar med mange andre medisiner som blir brukt mot fibromyalgi. Medisiner som kan hjelpe oss, men som fortsatt krever en livsstil tilpasset vår helse.

En livsstil der vi må redusere stress, prioritere fysisk aktivitet og trening, og ikke minst der vi må prioritere oss selv. Trening må være tilpasset, vi må unngå å bli slått helt ut av treningen. Når vi blir slått helt ut gang på gang, står vi i fare for å få en lavere smerteterskel, og det ønsker vi ikke.

Konklusjonen min? Litt skuffet, fordi vi fortsatt ikke har helt konkrete svar. Samtidig optimistisk, fordi jeg føler at vi nå er nærmere enn vi har vært noen gang før. Jeg ser frem til dagen der konkrete svar kan føre til bedre behandlingsmuligheter for fibromyalgi. 💜

Skal det endelig skje noe med forståelsen av fibromyalgi?

Banebrytende forskning av professor Camilla Svensson ved Karolinska Institutet i Stockholm tyder på å kunne påvise at fibromyalgi er en autoimmunsykdom og ikke bare noe som sitter i hodet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den 11. september hadde Norsk Revmatikerforbund et webinar som ble sendt fra Stockholm, der Camilla Svensson fortalte om sin forskning, samt svarte på spørsmål. Jeg var med og hørte på, kanskje du var der også?

Det var veldig spennende og veldig bra. Selve webinaret var på Engelsk, og det var en del fagtermer som ikke var så lett å henge med på. For at vi alle skal forstå dette helt rett, skal NRF arrangere et nytt webinar, der revmatolog Hilde Berner Hammer skal gå gjennom forskningen til professor Svensson og forklare oss alt på Norsk. Men… dette webinaret er bare for medlemmer i NRF. Hvis du har krysset av på min side ( på revmatiker.no) at du ønsker informasjon om fibromyalgi, skal du ha fått mail med invitasjon til webinaret med Hilde Berner Hammer, som skal være 8. oktober. Hvis ikke, kan du ta kontakt med kontoret i Oslo.

Jeg har meldt meg på! Har ikke anledning å delta på direkten, men skal se opptaket i etterkant. Så kommer jeg til å reflektere litt her i bloggen sammen med dere i etterkant.

Men dere som har følgt meg her i bloggen over tid, har merket at jeg har vært ganske fraværende med få nye innlegg. Derfor kan også mine refleksjoner rundt forskningen ta litt tid før jeg kan dele de med dere.

Hvorfor?

Jeg må prioritere.

Som jeg delte med dere tidligere, var sommeren plutselig over. Etter det, har dager, uker og måneder, rast ifra meg. Det har vært mye å gjøre i NRF, med samtidig viktige prioriteringer øverst på listen som konfirmasjon, fjellturer og bobilturer. I kombinasjon med min trening, min kjære, min familie og mine hunder,  har det vært nok så intensiv. Da kom bloggen i siste rekken.

Men jeg har savnet dere! Jeg har savnet å dele mine tanker med dere, savnet fine tilbakemelding fra dere.

Nå jobber jeg intensiv mot landsmøtet i NRF som skal være i slutten av måned, men jeg kjenner at det faktisk gjør godt å skrive litt her i bloggen. Så ikke se bort ifra at det ikke vil ta like lang tid til neste innlegg denne gangen! 💜

Hvordan var sommeren din?

Sommeren min har vært så bra som den kan bli. Målet mitt var å ha fokus på aktivitet, men også fokus på helse og egentid. Det har vært mye aktivitet, med akkurat det som fungerer så bra for meg: turer, padling, bading og litt trening. Noe har jeg gjort alene, noe med barnebarn og noe med mannen min og våre hunder. Det er mulig  jeg glemte å bremse litt innimellom, fordi utmattelsen har egentlig vært tilstede hele sommeren.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alt i alt, er jeg fornøyd. Men nå er det plutselig over- det er for tidlig!

Er jeg klar for høsten?

Jeg er vel egentlig det, som alltid ser jeg frem til å ta tak i mine oppgaver, ser frem til å delta i møter, treffe alle igjen og være en del av noe større igjen. Men jeg føler at jeg ikke er klar enda! Jeg mangler en plan!

Nå tenker jeg at jeg først og fremst skal puste, må ikke stresse. Hva skal jeg gjøre i høst? Hva må prioriteres?

Det første som skjer, er Arendalsuka som starter nå på mandag. Jeg har aldri deltatt der, ser frem til å få med meg alt som skjer.

En av mine prioriteringen for høsten er å være på tur. Være i fjellet, gå tur, koble av. Ren medisin! Det skal jeg lage tid til, i tillegg til å være sammen med dem jeg er glad i; hverdager, bursdager, konfirmasjon, høstferie, og mye mer.

Jeg gleder meg også til å delta på jubileum, være kursholder, og alt som skjer i organisasjonslivet. Nå i høst lader vi opp til landsmøtet, der jeg ser frem til å møte mange jeg ikke har truffet på lenge. Veldig spennende og veldig bra!

Så blir fokuset som skal gå som en rød tråd gjennom det hele min trening og min egentid. Hvis jeg ikke prioriterer det, mangler jeg kapasitet til alt andre jeg ønsker å gjennomføre.

Har du en plan for høsten? 💜