mallemey Marleen Margarete Rones

I dag kan jeg dele en spennende nyhet med dere! 😀

Dette er noe jeg har ønsket å gjøre lenge… og nå skjer det!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har fått studieplass hos Abel, til å bli digital Helseveileder. Dette er stort!

Hva er en digital Helseveileder? Du må ha riktig bakgrunn til å delta på studien. Jeg er utdannet sykepleier, så jeg kan ta dette som en etterutdanning. Sertifiseringen som Helseveileder er en praksisrettet etterutdanning for fagpersoner som skal hjelpe mennesker med varig vaneendring, sunn livsstil, mental helse, sosial mestring, ernæring, søvn, hvile og fysisk aktivitet, på en langsiktig, helhetlig og individuelt tilpasset måte.

Dette er alt jeg brenner for, samtidig som jeg får mulighet til å bruke faget mitt igjen.

I søknaden fikk jeg spørsmålet hvorfor jeg vil bli digital Helseveileder. Det har jeg mange grunner til…

Først og fremst fordi jeg vil hjelpe andre. Det har jeg gjort som sykepleier, men også gjennom mine år i NRF. Nå som jeg på grunn av min helsesituasjon ikke har mulighet å jobbe som sykepleier, kan dette være en mulighet for meg å utøve faget litt igjen.

I NRF har jeg blitt opplært til å være frisklivsagent. Jeg er kursholder for mestringskurset Sykt Aktiv, rettet på en friskfokusert livsstil, med trening og aktivitet som medisin. Denne studien vil ta meg bare enda lengre, jeg får mulighet til å fordype meg i materien og favne enda bredere. Det gleder jeg meg til!

Jeg har følgt med Abel i flere år nå. Abel Helse jobber mye med å redusere sykefravær og styrke trivselen med sine dokumenterte helseforbedringer. I Abel jobbes det med hverdagen vår, gjennom enkle men viktige grep. Det er noe jeg virkelig har tro på. Det har vært veldig spennende å følge den enorme utviklingen bedriften har gått gjennom på få år. Og nå skal jeg få være med fra nært hold!

Dette er viktig kompetansebygging for meg. Kompetanse jeg tar med i min egen hverdag, mitt arbeid som tillitsvalgt og i mitt liv som kroniker. Dette blir gull!

Men hva betyr dette for meg? Kommer jeg til å klare det?

⁠Som jeg har delt med dere tidligere, hadde jeg litt utfordringer med både utmattelse og smerter nå på våren. Vanlige symptomer for meg med fibromyalgi, som noen ganger øker, også bli bedre igjen. Jeg har det bra nå, kjenner at jeg har det bra så lenge jeg gjør fornuftige valg i hverdagen min. En viktig del av dette er at jeg må være bevisst hva som gir meg energi og hva som tar energi.

Dette som jeg skal gjøre nå, lære noe nytt, utvide min kompetanse, er definitivt noe som gir meg energi! Studien går over to år, fordelt på fire semestre. Det er en deltidsstudie. Jeg starter første semesteret allerede i august. Og jeg er så spent! Gleder meg masse!

Da bobler energien! 🤩

Jeg kommer også til å gjøre noen små endringer på bloggen her. Jeg skal fortsatt dele med dere, forventer masse inspirasjon til å dele. Men det skal ikke bare handle om fibromyalgi, selv om det alltid vil være en del av meg. Bloggen fremover vil omfavne litt bredere, jeg håper den vil være nyttig i hverdagen til alle, men spesielt for deg som har en kronisk sykdom, kroniske plager eller andre utfordringer i hverdagen. Håper det blir bra!

Så følg med videre, dette blir spennende! 💜

Til dagens innlegg har jeg blitt inspirert av kloke ord fra Unni. Unni er frisklivsagent i NRF og ga oss gode råd for en bra sommer på webinaret som var på torsdag. Kanskje du var der også?

For nå blir det sommer! Har du planer? Noen tanker om hvordan din sommer kan bli best mulig?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sommer er herlig, men vi er fortsatt kronikere, også på sommeren. Jeg har delt med dere at jeg har kjent litt ekstra på smerter og utmattelse de siste måneder. Men det går faktisk mye bedre nå! Jeg har redusert litt oppgaver, tatt mer hensyn til meg selv, vært fortsatt nøye med trening og prøvd å senke skuldrene. Det kjennes bra!

Men hvordan skal jeg holde på god-følelsen gjennom sommeren?

Først og fremst gjøre mest mulig av det som gir meg overskudd!

Og der er det faktisk litt bedre tid til på sommeren. Da har jeg mer tid til å være ute, gå turer, bade, padle. Det er noe av det som gir meg overskudd. Ja, det krever også energi. Men det er nå engang sånn at vi må bruke energi for å skape ny energi.

Samtidig er jeg forberedt på dager der kroppen ikke er helt på lag, dager som må være litt roligere. På disse dager synes jeg det er godt å bare være, strikke litt, lese litt, kose meg. Men jeg passer på å fokusere på det jeg faktisk får til, ikke på det jeg ikke får til. Fordi jeg vet at jeg, og vi alle sammen, får til ganske så mye!

Du og jeg, vi må finne frem til de positive tankene om oss selv!

Vi kan bli vår egen bestevenn i sommer!

Hvordan? Du kan tenke på hva du ville ha rådet din bestevenn til å gjøre i sommer. Hvilken råd ville du ha gitt? Mitt råd til meg selv er å kose meg, ikke stille store krav til meg selv, ta en dag av gangen, og gjøre det jeg føler for. Så ja, jeg ser frem til sommeren!

Et siste råd til meg selv, men også til alle dere: ta digitale pauser!

Pauser fra skjerm, jeg trenger det. Hvordan? På bildet ser du benken min utfor hytta vår. Der kan jeg sitte lenge og kose meg med å se på både fugler og ekorn, høre på lydene i skogen. Det er så nydelig, og det gir meg en helt egen ro. Mobilen får ligge igjen på kjøkkenbordet når jeg går ut, og i tillegg skal jeg strikke, lese, fargelegge, og være sammen med dem jeg er glad i. Da blir sommeren bra! 💜

Hvor er du i fibro-faget? Er du nybegynner, eller under videreutdanning?

Kompetanse gir mestring. Jeg vet du har både hørt og lest det før, men det er ikke bare noe som blir sagt, det er faktisk sant. Å lære mer om min diagnose har betydd mye for meg. Det er nå 15 år siden jeg fikk diagnosen, 15 år som jeg har brukt til å lære mer om fibromyalgi, og om mestring av min hverdag. Det høres ut som lang tid, mange år, men jeg har faktisk trengt disse årene for å komme der jeg er i dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Om jeg har lært ferdig og kan mestre min hverdag? Neida, jeg tror ikke jeg noen gang blir helt ferdig, men jeg forstår mer av det som skjer med meg og kroppen min. Og det hjelper.

Så jeg er ikke nybegynner lengre, men er fortsatt under videreutdanning i fibro-faget!

12.mai var årets fibromyalgi-dag. Deltok du på webinaret som Anna Fryxelius( på bildet sammen med meg) ledet, der hun hadde invitert revmatologen Karin Forseth? Dokter Karin er en av få revmatologer som har en genuin interesse for fibromyalgi. Jeg synes webinaret med dokter Karin var veldig interessant, det er så fint å høre mer om forskningen som pågår! Noe av det hun delte hadde jeg hørt litt om før, men forskingen der de finner noe blant våre tarmbakterier, var nytt for meg. Spennende! Dokter Karin gjentok også noe jeg synes er så viktig å huske: fibromyalgi er forskjellig for alle og det finnes ingen fasit på behandling, medisiner, eller mestring.

12.mai var også dagen der e-læringskurset- leve godt med fibromyalgi- ble lansert. Kanskje du har vært inne allerede?

Dette er et digitalt kurs for deg som er medlem av NRF. Et kurs som ligger i vår e-lærings portal, som du kan ta akkurat når det passer for deg. Det er flere leger og andre som har mye kompentanse om fibromyalgi, som har bidratt til innholdet i kurset. Jeg har selv ikke vært inne her enda, men jeg gleder meg! Det er dette jeg ønsket meg da jeg kom inn i NRF. Et eget kurs for meg med fibromyalgi! Noe av innholdet har jeg sikkert hørt før, men det gjør ingenting! Jeg trenger å høre det igjen. Det beste er at dette er informasjon jeg vet kommer fra eksperter, og ikke noe som bare kommer forbi i feden min på nett. Dette er kvalitetssikret, det synes jeg er viktig.

Selv om jeg er viderekommet i fibro-faget, blir jeg fremdeles satt ut noen ganger av det som skjer med kroppen min. Som nå…

I mitt siste innlegg delte jeg med dere at jeg er i en periode der fibroen min er litt i ulage. Jeg har kjent det spesielt på utmattelsen, den har økt mye. Så har jeg tatt noen grep, kansellert noen reiser, forsøkt å redusere litt på oppgavene, og ikke minst, delt det med de jeg jobber sammen med. Spesielt det siste, der jeg har kommunisert ut at jeg har en periode der jeg har økt utmattelse, har hjulpet mye synes jeg. Jeg får snakke om det, mange rundt meg forstår, så får jeg stresset ned. Det er viktig!

Nå er jeg faktisk på en liten Norges ferie, som jeg har lagt inn for å innhente meg. Også noe som hjelper mye for å få ned stressnivået mitt. Det trenger jeg! Men… jeg kjenner også at selv en ferietur kan være litt krevende. Jeg har fått litt økte smerter i tillegg, og det kjenner jeg faktisk på. Et smertenivå jeg nesten hadde glemt hvordan det var. Det er litt krevende, selv om jeg er på ferie.

Kroppen er i opprør og tvinger meg et lite steg tilbake. Det skal jeg klare! Jeg skal høre etter, lytte til kroppen, ta en dag av gangen. Jeg skal verdsette de gode stunder, gode dager, jobbe meg fremover. Så vet jeg at det vil gå bedre igjen etter hvert.

Og akkurat nå, sitter jeg her å skrive til dere, solen skinner, jeg koser meg. En herlig stund akkurat nå.💜

Kjenner du at det stilles store krav til deg? Mye du MÅ eller BURDE gjøre?

Så kommer mitt neste spørsmål: Hvem er det som stiller de største kravene til deg?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kan ikke svare for deg, men jeg har et klart svar selv: det er JEG som stiller de største og de fleste kravene til meg. Samtidig bidrar jeg også til forventninger omgivelsen har til meg. Nettopp fordi jeg legger opp til det selv!

Hvordan?

Å vise meg sårbar, å vise hva jeg ikke klarer, er ikke så enkel. Det er ikke sånn at jeg vil skryte av alt jeg gjør, jeg føler ikke at jeg er der. Samtidig ønsker jeg å slippe dere litt inn i livet mitt og jeg liker å dele når jeg har det bra. Jeg elsker å gjøre det jeg gjør for Norsk Revmatikerforbund, glad for å kunne bidra, veldig glad og inspirert når jeg får delta på forskjellige møter og arrangementer. Det vil jeg dele! Når jeg har tunge dager der både hodet og kroppen protesterer, blir det ikke delt!

Å gå turer er også noe jeg elsker å gjøre, noe jeg gjør veldig ofte. Kan dele bilder både her og der. Det jeg kan glemme å dele med dere, er at mine turer varierer veldig i både lengde og intensjon. Et eksempel er bildet du ser her. Ser ut som jeg er på en fin tur i det fine landskapet på Helgelandskysten. Det du ikke ser, er at bildet er tatt bare 5 minutter fra min hytte, på en dag der dette var turen jeg hadde kapasitet til. Bildet du ser øverst i innlegget, er ikke en svær topp-tur. Utsikten kommer allerede når jeg har gått en halv time gjennom skogen fra der jeg bor.

Hva med disse kravene da?

Å være kroniker, er en utfordring. En utfordring vi håndterer på best mulig måte. Vi gjør så godt vi kan, håndterer det så godt vi kan, lever så godt vi kan.

Jeg gjør så godt jeg kan. Også blir jeg veldig stolt når jeg får til noe. Blir stolte når noen skryter av det jeg gjør. Men…jeg blir lei meg og irritert når det er noe jeg ikke får til! Det gjør at jeg strekker meg litt lengre for å få det til allikevel! Litt lengre enn kanskje er bra for meg noen ganger! Og der er jeg med å skape forventninger jeg ikke alltid kan etterkomme. Må takke nei der jeg gjerne skulle si ja, egentlig. Må stoppe der jeg gjerne skulle ha fortsatt.

Jeg kan til og med bli lei meg og sint fordi treningen ikke går som jeg ønsker, når jeg må stoppe før jeg har nådd målet mitt. Da er det på tide å ta et alvorsord med meg selv og minne meg selv på min diagnose og min helsetilstand. Minne meg selv på at dette går bra, selv om jeg må tilpasse det jeg gjør. Spørre meg selv om jeg har glemt at jeg har fibromyalgi? Med all sin uforutsigbarhet og alle variasjoner?

Da er det faktisk på tide med en pustepause! Pust, slappe av, nullstille. 💜

Kanskje du også trenger en pustepause iblant? Nullstille deg selv, starte på nytt?

Er du klar for påsken?  Er jeg? Jeg er usikker om jeg kan svare ja på det. Om det gjør noe? Neida! 💛

I forrige uke snakket jeg med noen om fibromyalgi og utmattelse. Prøvde å forklare hvordan det kjennes, beskrive en utmattelse som ikke kan sammenlignes med å være sliten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg forklarte også at min viktigste medisin mot utmattelse er kondisjonstrening. Jeg hadde ikke klart å gjøre det jeg gjør dagen i dag uten den.

Men det er en sannhet med modifikasjoner…

Jeg er nemlig i en periode der jeg kjenner veldig på utmattelse. Selvfølgelig går jeg i gang med å lete etter årsaken med en gang. Glemmer lett at våre symptomer ikke alltid lar seg begrunne.

Jeg har jobbet mye denne våren også. Mange møter, saker og reiser. Ja, jeg kjenner litt på det, men alt jeg gjør, gir meg også kjempemye. Både motivasjon og inspirasjon. Jeg er strukturert når det gjelder trening, samtidig blir det litt mindre når jeg er på reise. Da blir det litt mindre trening, men jeg passer på å gå mange turer.

Så hva nå?

Puste, senke skuldrene, sette pris på de små ting, på alt jeg har og alt jeg kan!

For det går bra, uansett! Det blir påske!

Jeg er kommet på hytta, skal tilbringe påskeferien her med mange av dem jeg er så glad i. Vi skal kose oss, slappe av, gå litt turer, spille, nyte god mat og gjøre akkurat det vi føler for. Det blir sååååå bra. At formen min ikke er helt på topp? Jeg skal prøve å lytte til kroppen, si ifra til de rundt meg, ta hensyn til meg og min helse, så skal jeg ha det bra. Og da har alle det bra. Sammen.💛

Her finner du litt tips du kan ta med deg i påsken, noe jeg har delt med dere tidligere. 🐥

Ønsker alle dere en kjempefin påske! 🌼 🌷 🌸

Hva gjør du i februar? Komme deg ut og nyte lyset- må det være sånn for oss alle? Trenger vi å være kul?

Denne uken svarte jeg på en post på Facebook fra Norsk Revmatikerforbund. Om februar, som ofte er en tøff måned for oss som har revmatiske plager. Hva gjør vi i februar?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg, med flere, svarte at vi liker å komme oss ut, på korte turer, litt lengre turer, kanskje være så kortreist som å ha bål i hagen, mater fuglene, nyter at dagene blir lysere og ser frem til våren som nærmer seg.

Men hva med alle dager der formen er sånn at vi ikke kommer oss ut? Hva gjør vi da?

Jeg får litt dårlig samvittighet!

Gjennom årene jeg har vært kroniker, har jeg jobbet med min hverdag og min helse. Jeg har innført både trening og aktivitet som faste holdepunkter i mitt liv. I starten fordi jeg visste at jeg trengte det på grunn av min helse, nå fordi jeg ikke klarer meg uten lengre. En dag uten aktivitet er ingen god dag for meg. Og en del av dette er å komme meg ut. Selv om det på vinteren ofte er bare korte turer. Treningen foregår inne, men tilpasses også vinteren, der jeg ikke har den samme formen som på våren og sommeren.

Men må det være sånn for deg også? Det er da så mye mer vi gjør i februar?

Selvfølgelig!

Vi er forskjellig! Det som fungerer for meg, trenger ikke å fungere for deg! Det som er viktig for både deg og meg, er at vi har det bra. Vi må føle at vi fungerer, ikke stresser, lytte til kroppen og ta vare på kropp og helse.

Jeg kjenner også at jeg trenger litt mer hvile i sofaen, litt mer tøying, rolige øvelser som yoga og meditasjon, sammen med en god bok eller strikketøy. Det er også en del av min februar! Hvorfor er ikke dette det første jeg svarer da? Dette er like viktig for meg enn trening og aktivitet! Men det ene utelukker ikke det andre. Jeg trenger begge deler. Og jeg tror faktisk at jeg er kommet dit at alt dette er en naturlig og fast del av hverdagen min. Det er blitt min livsstil!

Det er først når jeg skriver det ned her, at jeg skjønner det. Det er så bra! Så da er jeg i mål? Bare slappe av nå? Tror ikke det, nei. Jeg skal fortsatt passe på min helse, jeg vet det kommer perioder der alt ikke kjennes sånn som i dag, da må jeg justere. Men det skal gå bra. Skal fortsatt ta en dag av gangen, en uke av gangen, en måned av gangen.  <3

Folkehelsa taper mot skråsikre influensere.

Dette er overskriften i en kronikk på forskersonen.no, av John Magne Kalhovde og Ole Petter Hjelle, som ble delt på Linkedin. Jeg leste kronikken og var egentlig helt enige med forfatterne, med en gang. Men så kom tanken: hvor står jeg da?

Kronikken handler ikke bare om influensere, men om samfunnet vår, hvordan utviklingen av media, og algoritmen i sosiale media, påvirker hva vi leser og hva vi tror på. Fordi algoritmene belønner det som provoserer deg, det som berører dine følelser, og det som frister deg.

Det betyr at skråsikkerhet vinner over kompetanse. De som roper høyest, og de som er kjempesikker, er sikre vinnere.

Hvorfor ser og hører vi ikke på dokumentert helseråd da?

Dokumenterte helseråd, lurer du på hvor du så det sist?

Du har kanskje sett overskriften på en artikkel som sier: Spis mer frukt og grønt, få bedre helse. Eller den som var i nyhetsbildet for kort tid siden: Mennesker trenger å sove sju timer for god helse.

Jeg ser disse overskriften, men ofte klikker jeg meg ikke inn. Hvorfor ikke? Fordi jeg vet alt dette. Har hørt det før. Men jeg trenger noen som forteller meg hvordan jeg skal spise mer frukt og grønt, og samtidig ha råd til medisin og behandling. Jeg trenger noen som forklarer meg hvordan jeg skal klare å sove i sju timer når smertene mine holder meg våken halve natten.

Der har vi det! Dette kan vi både lese og høre om i våre medier, dette har skarpe overskrifter som gjør at de ligger øverst i feeden din! Her finner du skråsikre oppskrifter og råd som forteller deg hvordan du kan få en bedre hverdag og bedre helse. Dette er noe konkret, noe du kan jobbe videre med! Men dette blir da formidlet av de som kanskje ikke har fagkompetansen eller bruker forskningsbasert kompetanse som grunnlag. Dette er ofte innlegg som er koblet til medikamenter, abonnementer, kurs, reiser, og mye annet som selger.

Hvor står jeg og bloggen min da?

Erfaring er ikke det samme som kompetanse.

Dette er noe som også blir beskrevet i kronikken. Der er jeg både enig og uenig. Jeg mener at det er du og bare du som er eksperten på kroppen din og hverdagen din. Dine erfaringer er nyttig for andre. I høyeste grad! Men… samtidig kommer kompetansebiten inn her!

I Norsk Revmatikerforbund jobber vi aktiv med likepersonstjeneste. Det vil si at vår likepersonstjeneste er en kvalitetssikring av våre likepersoner. Våre likepersoner har bevist at de egner seg som Likeperson, har gjennomgått opplæring og blir jevnlig oppdatert i sine kunnskaper. Det gjør at de kan dele av sine erfaringer, hjelpe andre, gir råd, veileder, men samtidig aldri tar plassen til fagpersonene som tilfører viktig kompetanse og behandling. Der skiller vi oss ut fra de som er skråsikre og roper høyest i media! Jeg er Likeperson, samtidig har jeg min fagbakgrunn som sykepleier. Noe som gjør at jeg kan belyse det jeg gjør fra to sider- mine erfaringer som pasient, kombinert med fagkunnskap.

Hva skal til for å lese mer fagbasert helseinformasjon?

Jeg vil ha mer konkrete råd fra våre fagfolk, fortell meg hva skal jeg gjøre!  Gi meg råd som er rettet på meg og min hverdag! Gjør det enkelt, så jeg forstår og jeg orker å lese det. Gi meg råd der jeg er; på Facebook, Instagram og alle de andre plasser jeg klikke meg innom mange ganger om dagen! Da når også fagfolkene frem! 😀

Slutt å konkurrere i show, men konkurer i brukbarhet!

Hele kronikken kan du lese her.

Nyttårsfeiring i dag!

Gleder du deg? Kanskje ikke så mye?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Med fare for å høres kjedelig ut, blir det bare kos her hos meg i kveld også. Jeg har det bedre på rolige kvelder enn på store fester, sånn er det bare. Vi reiser på hytta, skal være der i mange dager. Kanskje det blir noen fine turer i snøen som endelig har kommet nå her i nord.

Så skal jeg ta meg litt tid i dagene som kommer til å reflektere over året som har vært, og hva jeg ønsker som mine mål i 2026. En plan må jeg ha! 😁

Jeg vil takke dere for å følge meg her på bloggen, lese mine innlegg, sende gode ord og kommentarer; takk for at dere vil stå sammen med meg i vår kroniske hverdag med fibro, så kan vi lete sammen etter våre lyspunkter!  Vi ses i 2026!

Plutselig er det julaften!

Om jeg stresser? Neida.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er faktisk ganske så fornøyd med årets oppladning til julen. Kroppen min og jeg er veldig følsom for stress. Når jeg stresser, får jeg mer vondt, blir mer sliten og har det ikke bra. Selv om jeg vet dette, er det ikke alltid like lett å la være.

I år skulle jeg reise til både Oslo og Spania i selve desember. For å unngå for mye stress, hadde jeg planlagt nøye hva jeg skulle gjøre når jeg var hjemme. Ikke for mye på en gang, bare sånn at alt ble ferdig. Noe som er viktig for hodet mitt og min samvittighet. Jeg må føle at jeg gjør det jeg skal, bli på en måte fornøyd med meg selv.

Nå skal det sies at jeg ikke har noen store krav. Her i huset er jula enkel og avslappet.

Krumkakene på bildet steker min mann, jeg er selskap mens han steker. Veldig koselig. Julegaver? For flere år siden har vi bestemt å eliminere de fleste. Nå er det kun barnebarna som får. Vasking? Hos oss er det enkel vask i desember. Det skal føles rent, se rent og ryddig ut, samtidig skal det vises at det er vi som bor her. Julepynt? Ja takk, masse! Det koser jeg meg med, setter av flere dager til nettopp dette. Trening? Jeg er ganske avhengig, så det fortsetter nesten som vanlig. Ellers? Masse kos!

Nå er det julaften, jeg sitter i sofaen i pyjamas, jul på tv, ribben på langtidssteking i ovnen, ingen stress. Sånn skal det være resten av jula. Jeg skal kose meg med jula, god mat, god tid og god selskap. Ingen stress!

Jeg håper du også klarer å styre unna stress, får det sånn at det blir bra for deg; jeg ønsker deg en kjempefin jul! 💜

Er du glad i tradisjoner? Skal jula i år være akkurat som før? Hvordan fungerer det for deg?

Vi er kommet i desember og jula nærmer seg med stormskritt. Jeg har laget mine egne tradisjoner gjennom årene, med litt jeg har tatt med hjemmefra, og mye som er kommet på etter hvert. Jeg er glad i tradisjoner, er egentlig ganske så gammeldags. Samtidig kjenner jeg at alt er i endring. Det skremmer meg litt, prøver å holde fast i det som har vært.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kan adventstiden være akkurat som i fjor, året før, og alle årene før det? Kan jula bli akkurat sånn som jeg ønsker, akkurat som årene før?

Dessverre kan det ikke det…

Hvorfor ikke? Fordi vi er i endring, hele tiden!

Da ungene var små, var både adventstiden og julen tilpasset dem. Det var travle tider, med en frisk kropp, men også en fulltids jobb og 1000 ting som skulle gjøres hele tiden. Så ble både ungene og jeg mer og mer voksen etter hvert, samtidig som fibromyalgien snek seg inn i kroppen min.

Nå er jeg ikke i arbeid, men bruker tiden min til å være tillitsvalgt i tillegg til å ta vare på min helse. Å være kroniker tar en stor plass i hverdagen, og krever tilpasning hele tiden. Jeg har lært at fibromyalgi er uforutsigbar og skiftende. Det betyr at denne adventstiden ikke blir som i fjor eller året før. Jeg kan ha en dårlig periode som begrenser meg mer enn andre år. Eller motsatt. Akkurat nå har jeg det ganske så bra. 😍

Men nå må jeg passe på å ikke gå i en felle!

At jeg føler meg bra nå, må ikke bety at jeg skal gjøre alt jeg drømmer om, som å bake dobbelt så mye som ellers, både vaske og pynte huset på en dag, og gjøre alt jeg ser på sosiale medier som jeg ellers ikke har krefter til. Nei nei nei!

Jeg skal puste med magen!

Fordi det er så viktig å huske hva denne tiden er for. Både adventstiden og julen er en tid for omtanke, omsorg, ro og fred. Omtanke og omsorg skal du ha for dem som er rundt deg, men ikke minst for deg selv og din helse! Dette er tiden du må legge bort stresset, ta et steg tilbake og bestemme deg for hva som er viktig for deg.

Hva er viktig for meg?

Jeg trenger å senke skuldrene, være hjemme med dem jeg er glad i. Sørge for å skape koselige stunder med lys, god mat og ro. Jeg skal lytte til julemusikk, se julefilmer, strikke, lese, gå turer og holde kroppen i bevegelse. Det blir min jul, min måte å lade batteriene før vi går inn i et helt nytt år.

Blir det sånn som i fjor eller året før? Nei, sansynligvis ikke. Men det er ok. Det blir fint uansett. 💜