Lys i adventstiden

Nå går vi inn i adventstiden. En koselig tid, men også en tid full av forventninger og aktivitet. Hva føler du når du tenker på adventstiden? Gleder du deg? Kanskje du kjenner også litt på dårlig samvittighet fordi du gruer deg litt?

I innleggene fremover  i adventstiden vil jeg prøve å gi deg enkle tips, noen god-ord, kanskje noe som kan gi deg et lite løft i denne tiden. Fordi vi alle fortjener å ha en fin adventstid. Både med kroniske plager og korona!

Lys

Vi er kommet inn i mørketiden, det er faktisk ikke så lenge før sola snur. Her oppe i nord er det ikke mange timer med dagslys. Noen dager blir aldri helt lys. Jeg prøver å få med meg dagslyset. Kommer meg litt ut på dagen. Noen dager er litt tunge, så da blir det bare en kort tur. Men jeg kommer meg ut! Det gir meg litt energi!

Synes du at jeg maser om de turene mine? Klarer du ikke å gå tur? Kanskje du vil bare sitte litt på benken i byen og se på folket? Deilig det også! Hva med å kjøre innom båthavnen og få litt sjøluft på benken der? Eller frisk luft med utsikt over vinterlandskapet på utsiktspunktet rett utenfor byen? Bare en tur til nærbutikken for å kjøpe noe godt?  Mange muligheter! Husk å kle deg godt! <3

Lys og varme

På facebook og Instagram kan vi se fine bilder, alt man helst bør gjøre i adventstiden. Da er det lett å få dårlig samvittighet over alt man ikke får til eller ikke har overskudd til.

Men det er ikke DET denne tiden handler om! Nå skal du kose deg, gjøre akkurat det DU har kapasitet til. Da betyr en tekopp mens dere ser på en koselig serie like mye som alt av baking, vasking og pynting til sammen! Å tenne et lite telys på en kald og mørk kveld kan gi masse kos. Kanskje gjøre noe enkelt som betyr mye? Kan du ta en telefon til noen du ikke har snakket med på lenge? Gjør dagen litt lysere og litt varmere til noen du kjenner? I denne tiden med pandemien er det garantert flere du har savnet å snakke med, men også flere som kjenner litt på ensomhet. Din telefon kan bidra til både lys og varme. ❤️

En hverdag med utmattelse

Utmattelse er et symptom ved fibromyalgi som kan gjøre hverdagen vår tung og vanskelig. Ved siden av smertene er dette noe som påvirker oss mest. Først og fremst er det mye informasjon som er viktig å ta med seg, viktig kunnskap. Men så skal jeg komme inn på hvordan dette fungerer i hverdagen. Med eksempler fra hverdagen min. 🙂

Det er viktig å ha kunnskap rundt utmattelse, for å forstå mer kan du lese innlegget her

Lese mer om energibalanse og tankepauser gjør du her

Mer om kartlegging og planlegging av hverdagen kan du lese her

Prioritere.

Jeg kjenner at jeg har mindre energi nå i denne årstiden. Da må jeg prioritere. Velge bort, omfordele. Dere har kanskje lagt merke til at den siste tiden det bare har kommet ut et nytt innlegg hver 14 dag? Det er fordi jeg manglet kapasitet og overskudd. Måtte prioritere bort noe. Så har jeg heller delt noen flere tidligere innlegg med dere. Målet er å komme tilbake til ukentlige nye innlegg, men jeg må kjenne litt på det.

Noe av det som er det aller-viktigste i en hverdag med utmattelse er å finne det som gir deg overskudd! Det trenger jeg og det trenger du. Det er alltid mye som MÅ gjøres i vår hverdag og det blir ikke mindre nå mot jul. Opp i alt dette trenger du å prioritere det som gir deg overskudd. Det som bidrar til å bygge opp ny energi.

For meg er det aktivitet og spesielt mine turer. Bare jeg og mine hunder. Fint i disse korona-tider! Vi er så heldig å ha fine temperaturer og vi hadde ingen snø ennå. Så kunne jeg fremdeles komme meg ut i terrenget. Herlig! Det gir meg aktivitet for kroppen og ro i sjela. Kjempeviktig begge deler! Når vinteren setter inn må jeg trene mer inne, gå turer i nærområdet og finne roen med masse kos inne. Deilig, det også! <3

Dette er bare noen eksempler på hva som kan gi overskudd. Det kan være så mye! Andre eksempler er å lese et ukeblad over en tekopp, avspenning, yoga, dans, musikk og mye mer. Det kan være enkelt, ikke tenk for vanskelig her! Hva er det som gir deg overskudd?

Hvordan påvirker utmattelse vårt samliv?

Utmattelse kan være vanskelig i et forhold. Ofte kan du mangle overskudd. Overskuddet du trenger for å gi litt ekstra oppmerksomhet til din partner, være med på trivelige aktiviteter dere vil finne på, være tilstede for dem du er glad i. Her er det viktig å være åpen, snakke sammen og prøve å forklare. Ikke forvent at de som er rundt deg  forstår deg uten at du sier noe. 🙂

Nærhet, sengekos, hva med det?

Jeg har det sånn at jeg blir bare mer og mer trett når kvelden kommer. Jeg kan ofte søvne foran tv`n. Ikke noe trivelig for den jeg sitter sammen med. Skal vi kose oss med et glass vin, sovner jeg bare fortere. Kjedelig! Så var det overskuddet til å gjøre noe i sengen da… Det overskuddet er sjelden tilstede på kvelden! Men så skal man være åpen om det, snakke om det, være kreativ. Vi er veldig flinke til å snakke om det, finner løsninger som fungerer for begge. Hva med litt sengehygge midt på dagen? En date? Når man fremdeles har energi? Det fungerer fint! Og hva er dine forventninger av deg selv? Forventer du å være like smidig i sengen som før? Det kan lett bli stoppet av smerter og stivhet. Også her må du være kreativ, finne løsninger, sette større pris på viktig nærhet. Snakk om det. Sammen! <3

Så er kanskje dette med på å gi deg litt ekstra overskudd? 🙂

Fibromyalgidiagnose; hva nå?

Ofte går det lang tid for å få på plass diagnosen fibromyalgi. Dette er for mange en lang og vanskelig prosess. Oppleve å ikke bli trodd, ikke bli tatt på alvor, bli en kasteball i systemet, er bare noe av det flere av dere har opplevd og kanskje opplever ennå. Jeg følte det som intens og vanskelig, der jeg kjente på å måtte utlevere meg selv og mine følelser, for så å ikke bli trodd.  Det var vanskelig og kostet meg mange tårer. Hva skjer når man endelig får en diagnose? Blir man glad?

Skal man bli glad for å få en diagnose? Dette er veldig to-delt! Jeg ønsket å bli glad for å få diagnosen på plass. Men jeg var ikke det. For meg var fibromyalgi en diagnose med stigma, en tulle-diagnose. Også en diagnose uten tydelig behandling, med veldig usikre fremtidsutsikter. Altså ingenting å bli glad for!

Det som er bra med å få diagnosen på plass, er at du kan lære mer om den. Veien til mestring er lang, men den starter med kunnskap. Kunnskap rundt en eventuell årsak, symptomer, behandling og alt som følger med. Akkurat det jeg har delt med dere i innlegget her

Jeg startet med å lese mye, alt jeg kunne finne! Føltes det bra? Nei!

Det føltes litt som på dette bildet. Jeg følte meg fortapt og bortkommen! Fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre nå! Man kan lese om så mange forskjellige behandlinger, terapeuter, medisiner, kosttilskudd, dietter og mye mer. Hva var bra og hva ikke? Hva skulle man velge? Hva var bra for nettopp meg?

Jeg ble henvist til en FMR poliklinikk. (fysisk medisinsk rehabilitering) Der fikk jeg samtaler med nevrolog, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom. Jeg kom litt på vei der, men følte meg fremdeles usikker. Var hjemme igjen og visste ikke hvor jeg skulle starte. Det som virkelig har hjulpet meg, var et rehabiliteringsopphold. Sammen med fastlegen fant jeg frem til arbeidsrettet rehabilitering. Fikk tre uker med trening, oppfølging og samhold med andre. Ikke alle hadde fibromyalgi, men alle hadde sine plager. Etter oppholdet der kom jeg i gang med trening hjemme, meldte meg inn i NRF og startet på varmtvannstrening. Det har endret livet mitt! Det finnes mange forskjellige opphold og rehabiliteringsprogrammer; sammen med fastlegen din må du finne akkurat det som passer deg og situasjonen du er i.

I tillegg er det mange gode rehabiliteringssenter i Norge. Her i Nord er det blant annet Nordtun, Valnesfjord og Kurbadet. Men det er Jeløya rehabiliteringssenter som er anerkjent for å være best på fibromyalgidiagnosen i Norge. Ta en samtale med fastlegen din og søk sammen et rehabiliteringsopphold som passer deg.

Noe som er viktig å ta med seg, er ventetider. De kan være forskjellig på de forskjellige rehabiliteringsinstitusjoner. Det er en faktor du må ta med deg når du skal søke. En oversikt over ventetider finner du på helsenorge.no. Se her

Tid….

Du trenger tid! Masse tid! Å akseptere diagnosen, lære å leve med diagnosen, å mestre diagnosen, alt dette er ikke gjort over natta. Du trenger tid og ikke minst ro. Ro til å kjenne på dine følelser, kjenne på dine symptomer, hvordan du reagerer og hva som er viktig for deg. Da tenker jeg år! Jeg fikk diagnosen for snart ti år siden og føler fremdeles at jeg har mye å lære om meg selv og min hverdag. Jeg har kommet langt, men har fremdeles litt igjen. Men så tar jeg en dag av gangen. Er glad for den hverdagen jeg har nå. Det går bra <3