Blir du tatt på alvor når du er hos legen din? Hva betyr det å ha en sykdom der vi har fortsatt for lite kunnskap rundt både årsak og behandling? Og i tillegg er du kvinne?

Dette er noe av punktene det blir snakket om i RevmaPodden episode 56- Kvinnehelse og fibromyalgi. Her snakker vår fagsjef i NRF, Anna Fryxelius, med Liv Bjørnhaug Johansen, seniorrådgiver kvinnehelse hos Sanitetskvinnene. En veldig bra episode, der jeg tok med meg mye som er nyttig å vite. Har du hørt på den? Her er linken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Et av punktene i podcasten er hva du sier til legen din. Hva kan du gjøre eller si for å bli tatt på alvor? Dette fikk jeg prøve ut, siden det akkurat var tid for en ny årskontroll hos fastlegen min.

På eget initiativ bestiller jeg time til årskontroll hos fastlegen min en gang i året. Jeg er så heldig å ha en fastlegen som hører på meg, ikke ser ned på diagnosen fibromyalgi og som er åpen for en god dialog. Samtidig føler jeg at kunnskapen rundt vår diagnose, men også andre diagnoser som for eksempel  håndartrose, er mangelfullt. Det betyr at jeg leter etter mye kunnskap på egenhånd, men diskuterer gjerne med henne.

Personer med fibromyalgi blir ofte stemplet som personer med diffuse plager. Diffuse plager er noe en lege ikke får gjort så mye med, og da blir vi lett avfeid. Da føler vi at vi ikke blir tatt på alvor! Hva kan vi gjøre for å unngå dette?

Vi må være mer konkret! I stedenfor å si: det går litt opp og ned, noen dager med mye smerter, noen dager som er bedre, noen gode perioder, noen bedre- kan du være konkret og gi eksempler.

Da jeg kom inn til legen og hun spurte hvordan det gikk med meg, hadde jeg forberedt et svar. Jeg fortalte at jeg hadde oppbluss av psoriasissen min i desember, også en periode med mye smerter i venstre håndledd i januar. Da satte jeg i gang med øvelser som jeg finner på nettsiden til Diakonhjemmet, og ble mye bedre igjen. Ellers har jeg kjent de siste ukene at jeg har reagert på været, ved smerter i brystet, dårlig kondisjon og lite energi. Jeg fortalte også at jeg prioriterer trening; både styrke og kondisjon, og har god utbytte av det. Det siste året har hoftene vært særlig dårlig i bare en periode, mot to til tre perioder i tidligere år. Jeg opplever muskelsmerter og utmattelse, men det er stabilt som tidligere. Legen min lytter, noterer og spør. Jeg føler at jeg blir sett og hørt.

Hvordan forbereder jeg et legebesøk?

Jeg har, som sikkert mange andre, dårlig hukommelse, husker enda mindre under press. 😵‍💫

Jeg laget faktisk et notat på telefonen min, allerede i fjor. Notatet heter : Til legen

Der noterer jeg når jeg har for eksempel en periode med mye psoriasis, eller ekstra vondt i hoften. Hvis jeg ikke gjør dette, vil jeg ikke huske det, og ender opp med å si til legen at det har gått ganske så bra det siste året. For å unngå å komme med diffuse plager, må jeg ha noe konkret å vise til.

Her noterer jeg også at jeg skal huske å spørre etter en ny resept for blant annet mine øyendråper, eller huske å spørre etter blodprøvesvarene mine. Før jeg kommer til årskontroll, tar jeg blodprøver som legen min har rekvirert. Her sjekker hun blant annet funksjonen av nyrene, levren, kolesterol, og eventuell vitaminmangel.

Jeg er ferdig med årets kontroll! Alt er så bra som det kan bli! Både blodprøver, blodtrykk, og alt annet som går an å måle, er fint. Jeg har avtalt med legen å fortsette som jeg gjør med trening, aktivitet og dagliglivet mitt. Oppstår det noe som jeg trenger hjelp til, så tar jeg kontakt. Det kjennes trygt og godt.💜

Her kan du lese et tidligere innlegg om legebesøk, fra 2022, med nyttige tips om fastlegebytte og hvordan man forbereder seg før legebesøk.

Trening er viktig for oss som har fibromyalgi og for alle med muskel- og skjelettsykdommer. Det styrker både våre muskler, ledd, og hodet. Samtidig er det viktig for vår hjertehelse. Men er trening gøy? Liker vi det?

Nei! Ikke alle av oss gjør det!

Er du lei av å høre på alle som forteller deg hvor herlig og givende det er å trene og være i aktivitet? At du bare må holde ut litt, så blir du smittet av alle endorfiner som skal føre til at du elsker å trene etter hvert?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da er du ikke alene!

Jeg har deltatt på dialogseminaret på Rikshospitalet 24. mai. Der fikk vi møte Anette, som har en revmatisk bindevevssykdom og som delte sin historie. Historien til Anette fikk meg til å tenke. Plutselig gikk det opp for meg at i alle disse år jeg har delt mine tanker med dere i bloggen, jeg har glemt dere som IKKE liker å trene! 🙄

Anette sier hun er en person som er litt makelig, det har hun alltid vært og det kommer ikke til å endre seg. Da hun ble syk, var det mye å forholde seg til. Å få en diagnose, en kronisk sykdom du skal ha resten av livet ditt, er tøff. Hun lærte mye om sykdommen og mestring av sin hverdag. Hun lærte at det er viktig å trene. Akkurat det overhørte hun litt, fordi hun synes trening og aktivitet er noe dritt.

Men så skjedde det noe som gjorde at hun forsto at trening faktisk er en nødvendighet. En dag manglet hun styrke til å komme seg opp av badekaret. Faktisk en veldig skremmende opplevelse. Da forsto Anette at hun MÅTTE trene!

Hva nå?

Anette ordnet seg på loftet med en matte og litt utstyr som alltid var klar til bruk. På nettet fant hun videoer med enkel trening hun klarte å gjennomføre og hun satte seg mål hvor ofte hun skulle trene.

Nå klarer hun faktisk å trene, styrke sine muskler og ledd. Om hun liker det? Nei! Men hun sier at dette er noe som hun MÅ gjøre, på samme måte som hun MÅ vaske doen og gjøre andre kjedelige oppgaver.

Dette var virkelig en historie som fikk meg til å tenke! Jeg liker å være i aktivitet, liker å trene, men så er vi forskjellig alle sammen. Samtidig vil jeg minne deg på at aktivitet er så mye! Kanskje det ikke trenger å være kjedelig! Muligens du kan finne noe du liker? Men hvis ikke, kan du forhåpentligvis komme til den samme innsikten som Anette; trening og aktivitet må til!

Her kan du se og høre foredragene om hjertehelse og fysisk aktivitet som var hovedforedragene på Rikshospitalet, med blant annet Anette med sin historie.

Vi går snart imot våren og for mange av oss er dette en travel tid på året. Det er også en tid av forventning, vi gleder oss til alt som skal komme, vi gleder oss til både vår og sommer. Men… tar vi oss tid til å stoppe opp og spørre oss selv hvordan vi har det?

Jeg kjenner litt på at jeg glemmer dette! Det er så lett å slenge på et ekstra gir, gjøre alt, oppleve alt, og gjøre litt til! På Facebook leste jeg innlegget om Anna, våre dyktige fagsjef i NRF, hun snakker om dette med å være usynlig syk. Både du og jeg er usynlig syk, hvordan får det til å føle oss? Står vi på litt ekstra for å vise at vi kan? Du kan lese innlegget om Anna her.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I helgen skal jeg holde et innlegg om håndtering av smerter og utmattelse. Forberedelsene til dette fikk meg til å stoppe opp og spørre meg selv: hva føler du nå?

I 2016 deltok jeg på kurset Energityvene med psykologene Elin Fjærstad og Torkil Berge, og lærte mye om håndtering av utmattelse der. Jeg har også blitt frisklivsagent i NRF, er kursholder for Sykt Aktiv kursene, der jeg snakker mye om energibalanse. I bloggen her deler jeg mye med dere om håndtering av både utmattelse og smerter. Betyr dette at jeg kan alt om dette og lever etter det? Neida! 😉

Denne kunnskapen og erfaringen er ferskvare!

Det er så lett å glemme seg bort! Plutselig, når jeg kommer på å kjenne etter, kan jeg kjenne på at det egentlig ikke går så veldig bra. Jeg kan kjenne at det er mange kvelder jeg sover fremfor tv`n i sofaen. Jeg kan kjenne at jeg er irritabel, blir fort lei meg, sur, og synes alle rundt meg er dumme. Hva skjer?

Jeg har en plan, hverdagen min er bygd på det. Planen innbærer en rolig start på dagen, daglig liten tur, og trening. Men det er alt rundt denne planen som er så viktig! Det er de små ting som ekstra pauser, fordele mine oppgaver, gjøre noe jeg liker, samle mine tanker og ikke bruke tid på noe jeg ikke kan gjøre noe med, samt huske å puste og stoppe opp.

Og det er nettopp dette jeg gjør nå: kjenne etter, for så å oppdage at jeg må ro ned, puste, se meg selv, og se rundt meg. Det hjelper! Så skal jeg ta ett øyeblikk i gangen, en dag i gangen, en uke i gangen. Så kommer våren, den skal jeg nyte. 💜

Nå er det din tur å stoppe opp og kjenne etter: hva føler du nå? 💜

Hvem er tøffest: Du som klarer å stå i absolutt alt og gjør alt som blir forventet av deg, eller du som viser at du har både begrensninger og følelser, samt lever etter det? 💜

Jeg har tenkt mye på nettopp dette. Og jeg er helt sikker på svaret her. Du som tørr å vise at du ikke klarer alt du klarte før du ble syk, du som klarer å ta hensyn til deg selv og din helse og samtidig kjenner på at dette er vanskelig, det er du som er jernkvinnen her! Eller Superman!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men er det så enkelt?

Jeg synes faktisk dette er veldig vanskelig. Og litt todelt.

Å innrømme overfor meg selv at jeg har mine begrensninger, at jeg ikke kan gjøre som før, er sårt. Jeg er ikke den samme som før… Men det betyr ikke at jeg er mindre bra, det er noe jeg minner meg selv på!

Kanskje dette er noe du kjenner igjen? Det er sårt å ikke kunne være med på alle fester med gjengen, ikke kan dra så mye på festival som før, ikke leke så mye med barna som før, ikke stille opp like mye for din partner som før og masse mer. Listen her er lang når vi begynner å tenke oss om.

Men så er det en annen liste, med alt du klarer til tross for dine begrensninger, alt du klarer fordi du har evnen til å ta vare på deg selv og prioriterer din helse. For eksempel den kule konserten du gikk på sammen med vennene dine, og klarte dette fordi du hadde hvilt i forkant, eller hytteturen med hele familien i vinterferien der du var tilstede for alle, fordi du hadde en hvilestrategi.

Dette er hva du tenker om det selv, hva du føler rundt dette og hva du gjør med dette. Men hva viser du utad?

Det krever mot å vise utad at du har begrensninger og hva du føler rundt det.

Dette er sårt, fordi dette er noe vi jobber med, kontinuerlig. Det er noe vi aldri blir helt ferdig med, fordi det kommer stadig nye situasjoner som minner oss på dette, hver dag, hver uke, hver måned, hvert år.

Så tar du steget med å snakke om det med familien og venner. Et stort steg, som er vanskelig, men som samtidig betyr mye på veien mot en bedre hverdag for deg.

Hva med arbeidsplassen? Det er skummelt! Hvor mye skal du tørre å dele der? Hva kan de hjelpe deg med? MASSE! Også her er det ofte våre følelser som sliter mye. Vi har dårlig samvittighet overfor våre kolleger fordi vi synes ikke vi gjør nok. Det er vondt og sliter på oss over tid. Men når du kommer så langt at du tørr å snakke om dette på din arbeidsplass, er det mye som kan gjøres med enkle grep. Har du hørt om prosjektet Kronisk Kompetanse? Det er vårt prosjekt i NRF, prosjektet jeg er veldig stolt av. Vi har utviklet en verktøykasse for arbeidsgivere med enkle grep som kan hjelpe oss kronikere i vår arbeidshverdag. Les mer om prosjektet her.

Jeg prøver å vise at jeg synes det er vanskelig å leve med fibromyalgi. At jeg tviler på meg selv, at jeg er usikker over hva jeg skal gjøre og ikke skal gjøre, at jeg er lei meg for det jeg ikke kan gjøre, at jeg er usikker over hva fremtiden vil bringe. Men jeg vil også vise dere at det hjelper å jobbe med det, at det blir litt lettere, selv om jeg føler at jeg aldri blir ferdig med denne jobben.

Konklusjonen? Jeg vil være jernkvinnen som innrømmer og viser min sårbarhet.💜

Den smertefulle realiteten- hvordan går vi derifra til å finne lyspunkter i vår hverdag?

Jeg har vært inne på Reuma Nederland og leste historien til Daphne, som lever med leddgikt. Der var det mye jeg kjente igjen, det er mye felles med en hverdag med vår diagnose. Jeg kunne også lese om hvordan hun leter etter lyspunkter i sin hverdag. Det er så viktig!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag vil jeg dele litt om min hverdag, med både den smertefulle realiteten og lyspunktene jeg klarer å finne. Men jeg deler også linker til to viktige innlegg jeg har delt med deg tidligere, som er nyttig å lese igjen.

Mitt liv føles ofte som å balansere på en tynn tråd, der jeg blir veldig opptatt av å gjøre alt rett. Det føles ganske slitsomt.

Jeg våkner med en tung følelse i kroppen. Er mer trett enn da jeg la meg i går kveld. Det første jeg tenker på, er om jeg har gjort noe galt i går. Har jeg trent for mye? For lite? Lagt meg for sent? For tidlig? Spist for mye? For lite? Når jeg er på badet for å stelle meg, er det vanskelig å løfte venstre arm. Det låser seg i en skulder. Så kommer disse tanker igjen. Har jeg vært for tøff med treningen i går? Eller er dette bare vanlig stølhet? Trener jeg egentlig rett? Midt på dagen får jeg vondt i magen, det blir bare verre og verre. Så kommer tankene igjen. Har jeg spist noe galt? Hva er det jeg ikke tåler? Eller er det stress? Og jeg er så ofte trett, er det fordi jeg tar på meg for mange oppgaver?

Dette er faktisk min realitet iblant. Etter alle år med diagnosen, etter alt jeg har lært og lest, klarer jeg fremdeles å bli usikker. Muligens dette er noe som vil følge meg, at det aldri blir helt borte. Stort sett går det bra, fordi jeg har lært mye i alle år jeg har levd med diagnosen. Det hjelper også at jeg har lest mye om fibromyalgi og følgt med der. Det gir meg faktisk litt trygghet og forståelse for hva jeg føler. Jeg er blitt bedre til å akseptere realiteten, akseptere smertene og utmattelsen som kommer og går, fordi jeg vet at jeg kan leve med dette, det har jeg lært. Men så kommer det noen dager jeg tviler og er usikker….

Her kan du lese innlegget jeg delte med dere etter webinaret med revmatologen Hilde Berner Hammer. Der du kan lese mer om diagnosen, årsaken, symptomer, behandlingen, medisiner og hverdagen. Veldig nyttig! Klikk her.

I et annet innlegg har jeg oppsummert mine verktøy, der jeg deler med dere hva som har fungert for meg fra jeg fikk diagnosen til der jeg er nå. Jeg håper det kan være noe som er nyttig for deg, i ditt liv med diagnosen. Klikk her.

Hvor finner jeg lyspunkter opp i alt dette?

Det er de små ting jeg setter så umåtelig stor pris på. Å komme hjem og få en varm velkomst av mine hundevenner som er sååå glad jeg er kommet hjem igjen! Eller en koselig middag med min kjære, omtanke eller en varm klem fra en venn, en fin blomst i veikanten, solskinn, en god kake eller nye sko 😉

Men også mine turer og mine treninger lyser opp min hverdag, jeg blir i godt humør for hver gang og angrer aldri.

Samtidig synes jeg at jeg har mye å være takknemlig for. Jeg er takknemlig at jeg kan ha en bra hverdag der jeg kan stå, gå, være i aktivitet, være tillitsvalgt og dele bloggen min med dere. Alt dette er ingen selvfølge og noe jeg setter pris på hver dag! Tenker jeg på morgendagen? Fremtiden? Ikke så mye, fordi det er noe jeg har lite kontroll på. Jeg lever nå, etter beste evne, så tar jeg en dag i gangen. 💜

…mål du klarer å nå!

Først og fremst ønsker jeg deg alt godt i det nye året. Men det er ikke nyttårsforsetter jeg ønsker å dele med deg i dag. Jeg føler selv at det er noe vi har prøvd før, med varierende resultater.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men dette nye året gir oss uansett en mulighet for en ny start. Det liker jeg! Jeg liker å se litt tilbake på året som har gått; hva synes jeg har gått bra? Fordi det ønsker jeg å gjøre mer av! Hva synes jeg trenger litt forbedring? Det er noe jeg ønsker å jobbe med!

Jeg setter mål for 2025, men det må være mål som jeg klarer å nå. Kan jeg inspirere deg til å gjøre det samme?

Her er det jeg har kommet frem til etter å ha sett litt tilbake på 2024:

• Jeg er fornøyd med min aktivitet og mine treningsvaner. Jeg prioriterer mine turer, i tillegg til både styrketrening og kondisjonstrening. Det har vist seg å ha en god effekt på både smerter og utmattelsen, men også på min psykiske helse. Det krever litt innsats, men det er verdt det. Så dette er noe jeg ønsker å fortsette med, akkurat som i året som har gått.
• Jeg trenger å finne roen litt mer. Trykket fra verden rundt meg, føles som ganske så krevende til tider. Det er slitsomt og ikke bra for meg. Både å lese og å strikke synes jeg er herlig og det gir meg ro. Men jeg føler at jeg trenger å utvide litt, trenger litt mer å gå på. Tidligere har jeg fargelagt en del. Har kjent på at fargelegging er en perfekt måte å være tilstede her og nå. Derfor har jeg nå investert i en ny fargeleggingsbok fra fine #LisaAisato og gleder meg til fine stunder med det, i tillegg til å kose meg med mitt strikketøy og mine bøker. Boken blir med på hytta og jeg har som mål å ha minst en fargeleggingsstund for hver gang jeg er på hytta.
• Jeg ønsker å redusere mine kjøp. Jeg trenger egentlig ikke å se tilbake på 2024 for å vite at jeg er veldig glad i nye klær. Men det er begrenset hvor mye man klarer å bruke! Jeg kjenner på at det er dyrt å leve, spesielt når man er kroniker utenfor arbeidslivet, så å revurdere mine kjøp er fornuftig. Samtidig tenker jeg på miljøet og ønsker å bidra med det lille jeg kan bidra med. Derfor: på denne siden av sommeren vil jeg ikke kjøpe nye klær, utenom nytteplagg som undertøy og basisplagg.

Dette er mine mål, jeg har prøvd å holde dem enkle. Samtidig skal de være konkret og jeg skal klare å nå dem. Og hva blir belønningen min?

Som jeg har delt med dere før, er det noen viktige punkter vi må huske når vi setter oss mål.

• Først og fremst må det være noe du kan klare å nå, så du ikke blir kjempeskuffet når du føler at du ikke lykkes.
• Du kan også gjerne sette et tidsperspektiv; når skal du ha nådd målet ditt? Husk at mål kan justeres underveis!
• Vær konkret! Å si at du skal leve mer sundt, er for upresis, da har du ikke noen plan å gå etter. I mine mål har jeg ønsket meg de samme treningsvaner som i 2024, lovet meg selv at jeg ikke skal kjøpe klær før sommeren og har som mål å ha en herlig stund med fargelegging for hver gang jeg er på hytta. Helt konkret!
• Belønning! Vi trenger alle en belønning for innsatsen! Hva får jeg når jeg når mine mål? Når jeg klarer å beholde mine treningsvaner og klarer å finne roen mer, er belønningen min en kropp og et hode som fungerer, og jeg vil fortsatt klare å gjøre det jeg elsker å gjøre; å være tillitsvalgt!
• Jeg trenger en ekstra belønning hvis jeg klarer å ikke kjøpe klær før sommeren, fordi dette er noe jeg har prøvd før uten å lykkes. Derfor, når jeg klarer dette, skal jeg kjøpe meg en fin dress i september, som jeg har ønsket meg lenge, men ikke har sett meg råd til å kjøpe. Dette er noe jeg kan se frem til!

Nå er jeg spent på dine tanker! Har du noen mål for 2025? Noe enkelt du klarer å nå? Noe som kan være positiv for deg? Både du og jeg vet at en hverdag som kroniker kan være utfordrende. Da trenger vi noe positivt, noe som gir oss mestringsfølelse, det vi kan få av å oppnå våre mål. La deg inspirere, du også! Men start enkelt, begynn i det små. 💜

Nå er jula rett rundt hjørnet! Har du det bra?

Jeg har faktisk ikke flere gode råd og tips å komme med. Jeg tror heller ikke du ønsker det eller trenger det. Om du føler det litt som meg, er jeg egentlig litt lei av alle gode råd, inkludert mine egne! 😀

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men jeg ønsker å stoppe opp litt, kjenne etter hvordan jeg har det, reflektere litt. Og disse refleksjoner trenger jeg visst, fordi som hvert år, har ikke alt gått helt etter planen!

Jeg hadde en plan…

I siste innlegget mitt, kunne du lese at jeg har klart å legge inn litt lefsebaking, til tross for et ganske så fullt program. Jeg var veldig fornøyd med det, syntes jeg klarte det fint uten å bli veldig sliten av det. Men… det slo litt tilbake allikevel! Utmattelsen kom noen dager i etterkant, da føltes det som noen hadde slått luften ut av meg. Det var ikke med i mine planer! Dette kom rett i en bakehelg med barnebarna. Det gikk bra, jeg synes det ble en koselig helg, men måtte jobbe mye med meg selv for å være tilstede som jeg ønsket.

I desember, som ellers i året, har jeg også vært ute og reist en del. Sånn er det å være forbundsleder og bo i Nord-Norge! 😉 Jeg føler egentlig at jeg klarer meg bra;  gjennomfører, blir litt sliten, men kommer meg rask ovenpå igjen. Det er bare at de reiser som blir forsinket og vanskelig på grunn av været, de er fryktelig slitsomt! De setter seg i kroppen over lengre tid.

Så hva gjør jeg for å føle at jeg koser meg i adventstiden og gleder meg til jul?

Jeg tvinger meg selv til å stresse ned, reduserer kravene til meg selv. Husker at det blir jul uansett!

Jeg har mine planer, justerer litt. For første gang i år har jeg delt opp pynting av huset og juletreet. Jeg elsker å pynte til jul, det blir skikkelig jul her i stuen! Men det tar på, selv om jeg koser meg masse. Så nå har jeg delt det opp; satt opp treet med bare lysene en dag, for så å fortsette med pynting dagene etter. Har brukt flere dager på dette! Dette likte jeg! Dette vil jeg gjøre igjen! Jeg har også planlagt litt vasking sammen med mannen min, vi tar litt hver, men ingen stor rundvask. Så har jeg planlagt en kose-dag der vi baker litt begge to, bruker dagen på det.

Men…ingen jul uten aktivitet og trening! Gjennom hele desember har jeg prioritert mine turer og min trening, med litt tilpassing her også. Siden det har vært mye vær her oppe i Nord, er ikke kroppen helt på lag. Derfor har jeg tatt det litt roligere, samtidig brukt mer tid på tøying. Det fungerer! Jeg føler at min trening bidrar til at jeg klarer å gjøre det jeg ønsker å gjøre; det hjelper meg å bli litt mindre sliten, å få mindre smerter og restituere raskere. Derfor blir det litt trening og noen turer med mine hundevenner i julen også.

Alt i alt: jeg er fornøyd, men jeg må innrømme at jeg kjenner meg litt sliten. Jeg seg frem til jul; en rolig jul med masse kos!

Med dette ønsker jeg dere alle en kjempefin jul! Pass på deg selv og kos deg, masse! 💜💜💜

Hvordan føler du deg nå?

Det var spørsmålet jeg stilte meg selv her om dagen. Hvordan har jeg det nå, og hvordan skal jeg få en best mulig adventstid? Jeg har skrevet innlegg om adventstid hvert år her i bloggen. For å gjøre det enkelt, kunne jeg bare ha delt et av disse innlegg. Men jeg føler at det blir feil, fordi ingen år er likt hos meg. Det er forskjell i mine smerter, min utmattelse, mine forpliktelser og mine følelser. Både du og jeg har en diagnose som er skiftende, uforutsigbar og omfattende.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så hvordan føler du deg i år?

Når koppen er full, skal det ikke mye til før det renner over.

Adventstiden skal være fin, det skal være en tid med forventning, kos og ro. Ofte blir det ikke sånn. Hvorfor? Fordi kravene er for store. Det er kravene som blir stilt til oss, men mest kravene vi stiller til oss selv. Vi stiller for høye krav! Når du vil gjøre akkurat det samme som andre år, andre tider der din helse var bedre, da blir du både stresset og skuffet.

Det er viktig å prioritere og kommunisere. Det er bare du som kan kjenne på hva du klarer, og muligens du må justere underveis. Jeg håper du kan prioritere det enkle, noe som kan gi deg kos og ro. Snakke med dem som er rundt deg, planlegge litt sammen, er også en viktig nøkkel til en bedre adventstid.

Jeg kjenner at inngangen til adventstiden har vært viktig. Oktober og november har vært travel hos meg, men jeg har fokusert på trening og aktivitet for å takle denne travle tiden. Det har fungert! Nå som vi har kommet inn i selve desember, kjennes det faktisk bra! Så bra at jeg økte litt på mine krav. Denne uken har jeg faktisk prioritert å bake lefser. Dette var noe jeg måtte prioritere bort i fjor. Nå er jeg sååååå fornøyd! Jeg planlegger godt, håper jeg kan få en fin adventstid. Samtidig tar jeg en uke av gangen, en dag av gangen. Må kjenne på formen og passe på å ikke bli skuffet når ikke alt går som jeg ønsker.

Også skal jeg drive med Kindfullness! Skal du?

I webinaret fra NRF i dag, snakket jeg om nettopp dette. Kindfullness. Hva er det?

Kindfullness betyr vennlighet. Vennlighet til deg selv og de du møter på din vei. På denne måten kan du spre glede, men også få gode følelser selv. Jeg har skrevet om dette før, i et innlegg fra 2019. Les innlegget her.

Jeg håper du får en kjempefin advent, på dine premisser. ♥️

I Norge er det rundt 300.000 mennesker som lever med beinskjørhet, også kalt osteoporose. Osteoporose er en sykdom som gjør skjelettet porøst, svak og skjørt. Når vi blir eldre, øker risikoen for å få osteoporose. Du og jeg kan få osteoporose!

Hva er osteoporose egentlig og hva kan du gjøre som forebygging?

Onsdag denne uken deltok jeg på Osteoporoseforum på Ullevål sykehus. En konferanse i regi av diagnosegruppen for osteoporose i Norsk Revmatikerforbund. Der lærte jeg mye! Så interessant! 😀

Det er flere faktorer som øker risikoen for å få osteoporose. Røyking, alkoholinntak, underernæring, svingende vekt, mangelfullt kosthold og lav vekt er noen av disse faktorer. De som har mest risiko for å utvikle osteoporose er personer med høy alder, spesielt kvinner etter overgangsalder. Også sykdommer som leddgikt og andre inflammatoriske revmatiske sykdommer gir økt risiko, samt bruken av kortison.

Hva er symptomene? Osteoporose er en såkalt usynlig sykdom, som mange av våre muskel- og skjelettsykdommer. Når du har osteoporose kan du få lavenergibrudd. Det vil si at brudd kan oppstå etter fall fra ståhøyde, eller mindre støt, en brå bevegelse eller en vridning.

Hva kan du gjøre selv som forebygging?

Se litt på livsstilen din!

• Unngå røyking og daglig inntak av alkohol
• Næringsrik og balansert kosthold; obs, nok kalsium!
• Vær fysik aktiv! Vektbærende øvelser og styrketrening anbefales
• Redusere risiko for fall
• Være obs på bivirkninger ved bruk av legemidler
• Være utendørs for å få lys til å samle nok vitamin D i kroppen

Dette er bare en kort oppsummering av enkle men viktige tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for osteoporose. Du kan lese mer om selve sykdommen, behandling og forebygging på nettsiden til NRF. Her finner du også mer informasjon om et sundt og balansert kosthold, og litt mer om hva som er tilstrekkelig med kalsium hver dag og hvordan du kan innta dette gjennom kostholdet ditt.

Samtidig vil jeg minne på at om du skulle ønske å ta kosttilskudd av kalsium og/eller vitamin D, må du være obs på at dette er stoffer som kan samle seg i kroppen din. Derfor anbefaler jeg alltid å gjøre dette i samråd med legen din.

Les mer om osteoporose her.

Jeg håper dette var nyttig for deg! Kan vi være sammen om å prøve å forebygge beinskjørhet i kroppen vår? 💜

  Blir vi bedre av å lære mer om vår diagnose? Lære mer om smertemekanismer? Lære mer om vår søvn?

Svaret er ja, ja og ja! 😀

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette gjelder for oss som har fibromyalgi, men også for mange med andre diagnoser. I behandlings anbefalingene fra Eular finner vi anbefalinger for pasient undervisning. Jeg har deltatt på MUSS konferansen (forskningskonferanse for muskel- og skjeletthelse) i forrige uken. Også der kom det frem gjennom forskning at undervisning har en effekt. Forskningen som ble fremvist der, gjalt kurs i forhold til søvn. Der viste forskningen en god og langvarig effekt av kurset.

Har jeg kjent på effekten av alt jeg har lært siden jeg fikk diagnosen?

Ja, jeg synes det!

Selvfølgelig vet jeg ikke hvordan min helse hadde vært uten alt jeg har lært. Samtidig tror jeg ikke at formen og hverdagsmestringen hadde vært der den er dagen i dag.

Trening og aktivitet som medisin. Allerede i 2016 ble jeg utdannet som frisklivsagent i NRF. Der lærte jeg først og fremst å bruke trening og aktivitet som medisin. Men i Sykt Aktiv kurset, som jeg nå er kursholder for, blir man også kjent med mange verktøy i forhold til smerte og utmattelse. Effekt? Jeg kjenner effekten hver dag, i form av mindre smerte og mer energi.

Energityvene. Jeg har også følgt et kurs for å bli kursholder for kurset Energityvene; et konsept utviklet av psykologene Elin Kjærstad og Torkil Berge. Her lærer man mye om hvordan man takler en hverdag med fatigue, samtidig som man finner verktøy til å gjøre denne hverdagen bedre. Effekt? Jeg bruker fremdeles verktøy jeg har lært her, jobber med min energibalanse.

NLP coach. NLP er læren om hvordan mennesket og hjernen fungerer. Jeg gjennomførte utdanningen for å forstå mer av meg selv og mine systemer, men også av menneskene rundt meg. Dette har betydd mye for meg! Jeg føler at jeg forstår litt mer av både meg selv og andre og har lært veien til positiv endring.

Sjef i eget liv. Jeg var så heldig å få høre på Ingvar Wilhelmsen sitt foredrag Sjef i eget liv. Så enkelt og samtidig så vanskelig å bli nettopp sjef i eget liv! Et inspirerende foredrag og faktisk noe jeg tenker tilbake til regelmessig.

I tillegg til alt dette, har jeg lært mye på et rehabiliteringsopphold, jeg lærer av min manuell terapeut og jeg har lært av mange webinarer, konferanser og samlinger jeg har deltatt på. Men mest av alt, har jeg lært av andre, som har noen av de samme plager som jeg har. Dere som har kjent på kroppen hvordan man lever med en kronisk sykdom, dere som har prøvd, feilet og prøvd igjen. Der ligger kjempeviktig kunnskap for meg! Takk! 💜

Hva med deg? Har du kjent effekt av et kurs du har følgt? Har du lært viktige strategier på et rehabiliteringsopphold kanskje? Synes du at læringen hadde et langvarig effekt? Har du lært av erfaringer til andre? Gjør deg gjerne noen tanker.