I kjelleren

Nå har vi akkurat kommet i gang med det nye året og man leser omtrent ikke annet enn gode råd til et bedre liv. Nyttårsforsetter, slanking, målsetning, trening og mye mer. Det kan være utrolig slitsomt og irriterende når du sitter der og har så mye smerter at du nesten ikke klarer å være oppe. Når formen er så dårlig at du helst vil krype under dynen og stenge alt ute. Da trenger du virkelig ikke alle gode råd og mennesker som skriver at man bare skal ta i litt, så blir alt så mye bedre! At du må glemme smertene og komme deg videre. 🙁 Da må du virkelig beherske deg så du ikke kaster mobilen i veggen!

I vår hverdag med kroniske plager havner vi alle sammen litt i kjelleren før eller senere. Nedturer følger med på kjøpet og det kan det bli flere av. Hvordan skal vi takle disse nedturer? Det er ikke så enkelt! Det hjelper lite å få høre at du bare må overse dine smerter, tenke på noe annet, eller trene litt ekstra. Først og fremst er det viktig å vite at disse nedturer kommer. At flere enn deg opplever det. Det er viktig å akseptere at de finnes. Men det er også viktig å vite at disse nedturer er forbigående, det går faktisk over! Men hvordan kommer mann  ut av kjelleren igjen?

Vi må huske at vi ikke er alene! Når du har havnet i kjelleren, når det er mørkt og du finner ikke lysbryteren, må du vite at du kan få hjelp med å finne lysbryteren! Av de du har rundt deg, som kjenner deg. Men også av de som selv har kjent på kroppen hvordan du har det nå. Når jeg har mye smerter, er sliten, har en skikkelig dårlig dag, og det skal være bassengtrening, ønsker jeg helst å være hjemme. Jeg ønsker i hvert fall ikke å sprelle i vannet! Men jeg møter opp allikevel! Hvorfor? Fordi jeg får snakke med andre som vet hvordan jeg har det, andre som forstår. Treningen? Jeg gjør så mye eller så lite som jeg klarer. Men  som oftest er jeg mye bedre når jeg kommer opp av vannet igjen og oppdager at jeg har trent bra uansett! 🙂 Dette er bare et lite eksempel. Jeg kan møte opp på kafe treff her i lokallaget, eller jeg kan ta en telefon til en likeperson. ( du kan finne en likeperson nær deg på www.revmatiker.no) Jeg får god hjelp og forståelse hjemme, men synes det hjelper best å snakke med noen som har kjent det på kroppen, noen som vet. Sammen er vi sterkere!

Verdifulle smil

Våre smil er undervurdert! Jeg tror at vi ofte glemmer hvor mye et smil kan bety. Hvor mye det betyr for meg, som smiler, for deg, som mottar smilet og for vårt samfunn, som trenger flere smil.

Jeg leste om en dame, som jobbet på en stor arbeidsplass. Her hadde det blitt omorganisering og alle hadde blitt plassert i et åpent kontorlandskap. Hver morgen måtte hun gå forbi mange kontorpulter, forbi mennesker hun ikke kjente. Hun brukte å være i dårlig form på morgenen, trett og stiv i kroppen. Men når hun gikk gjennom kontorlandskapet, så hun jammen mange som var trett og uggen ! Dette fikk henne til å tenke. Var det noe hun kun bidra med til å gi andre en bedre start på dagen? Hun begynte å smile! Hver morgen når hun gikk gjennom kontorlandskapet, smilte hun til alle hun passerte. Smilte og hilste god morgen. Først var det mange som så rart på henne, men etter kort tid fikk hun mange smil og hilsninger  tilbake. Det var da hun oppdaget at dette gjorde starten på dagen hennes mye bedre! Hun følte seg med et mindre trett, litt stiv ennå, men dette ble skjøvet litt i bakgrunnen av denne kommunikasjonen. Dette hadde gjort starten på dagen hennes og dagen til mange andre mye bedre!

Dette er bare et lite eksempel. Nå i adventstiden med julen som nærmer seg, snakker vi mye om å gi. Vi ønsker å gi gaver som betyr noe. Til våre nærmeste, men også til gode formål. Vi gjør så godt vi kan, men det er ikke alltid rom for å gi bort så mye vi ønsker. Mange av oss har begrenset med midler. Derfor er det så fint å huske på at ikke alt trenger å være så stort! Tenk i det små! Å smile til noen du treffer i gaten, kan bidra til at nettopp denne personen får en bedre dag! Fordi et smil varmer! Sitter det noen på fortauet for å tigge ? Har du ikke noe å gi? Ikke se bort! Gi et smil! Du trenger ikke å kjenne noen for å gi bort et smil! Når jeg er i butikken og spekulerer masse på de siste julegaver, blir jeg faktisk veldig glad av et lite smil av en tilfeldig forbipasserende. Og når jeg går videre og smiler selv til noen, kjenner jeg at det også varmer å gi bort smil! Jeg blir glad av å smile til andre! 🙂

Dette gjelder hjemme også! Å komme hjem og bli tatt imot med et smil og gode ord, betyr mye! Å  stå opp og bli møtt med smil, gir deg en bedre start på dagen! Om du har en morgen som er vondt, med kroppen som motarbeider deg og natten som har vært dårlig; da kan et smil fra dine nærmeste lette litt på det. Har du veldig mye å gjøre akkurat nå i førjulstiden? Husk at du ikke trenger å gjøre alt alene! Snakk med de som er rundt deg og fordel oppgaver. Og da hjelper det om du gjør det med et smil! Det er ingen nederlag å be om hjelp! Vi skal stå sammen og mange blir glad av å kunne hjelpe. Da kommer smilene frem!

Smil til meg,  jeg skal smile til deg! <3

Ikke syk nok?

Allerede som barn ble Turid plaget av smerter i muskler og ledd og hun fikk oppleve at flere aktiviteter, aktiviteter som hun likte, måtte velges bort. Fordi de medførte smerter. Fordi hun ikke kunne gjøre det samme som andre. Det var vondt å kjenne på. Men Turid gå ikke opp så lett og fant andre aktiviteter. Aktiviteter hun likte, noe hun kunne gjøre. Som å være i speideren.

Veien til en diagnose har vært vondt, kronglete og lang. Den dag i dag takker Turid sin fastlege som støttet henne hele veien, som sto opp for henne og som har bidratt sterkt til å få diagnosen på plass. Turid fikk diagnosen reaktiv artritt og polyartrose. Dagen hun forlot sykehuset i fylkeshovedstaden med en diagnose, husker Turid som en merkedag. Smertene var fremdeles de samme, men Turid følte seg tusen kilo lettere. Fordi hun endelig hadde funnet en spesialist som trodde på henne! Å ikke bli trodd i alle disse årene, har ligget som en stor stein på skulderen hennes. Nå er steinen borte. Nå er Turid blitt en ungdom med en kronisk diagnose.

Yrkeslivet har vært et kapittel for seg selv. Med oppturer, der hun fant seg en jobb hun kunne fungere i , og nedturer, med nedskjæringer og oppsigelser. I tillegg måtte Turid håndtere livskriser. Turid ble alenemor, hadde en kronisk sykdom og sto uten jobb. Det kunne lett har ført til ensomhet. Turid sier hun takker Norsk Revmatikerforbundet for at hun kom seg gjennom disse vanskelige år. Hun fant stor hjelp i å være på trening i sal og i bassenget, hun fant en møteplass der hun kunne være sammen med andre. En plass der hun kunne være seg selv med sine begrensninger og sine plager, en plass der hun ble trodd.

I  senere år opplever Turid fremdeles å ikke bli trodd. Selv om hun har en diagnose, føler hun at hun ikke er syk nok. Hun må krangle med NAV, trenger drahjelp fra fastlegen sin her også. Hun får høre fra venner og bekjente at hun er så sprek fordi hun springer opp i fjellet etter arbeidstid. At hun er så heldig, som bare trenger å jobbe halv tid, hun er så heldig som får fysioterapi. De ser ikke at turene i fjellet må til for å opprettholde hennes funksjonsnivå, at behandlingen er en nødvendighet. De ser ikke de dårlige dager, der hun bare vil være alene med sine smerter. Men Turid vet at hun er heldig. Hun er heldig som klarer å jobbe halv tid; der hun bruker den andre halvparten til å jobbe med helsen. Hun er heldig som har verdens herligste datter, omsorgsfulle venner og familie, et meningsfullt liv. I dag er Turid godt voksen og fremdeles medlem i Norsk Revmatikerforbundet. Nå er hun også en dyktig instruktør og verdifull likeperson……

I denne historien er det mye jeg kjenner igjen. Jeg trur mange av dere gjør det. Denne historien handler om et liv som kroniker, et liv der man ikke kan gi opp!

#kroniker #etbedrelivmednrf #helseministeriegetliv #norskrevmatikerforbund #mallemey #mestring #smerter #hverdag #ikkegiopp #sjefiegetliv

 

Er du låst i adventstiden?

I dag har vi den første søndagen i advent. Det er nå vi skal gå inn i en tid med mye hygge, lun atmosfære og anledning til å gjøre noe koselig. Men mange har det ikke sånn! For mange er dette tiden hvor de virkelig begynne å stresse! Julevasken de ikke har fått tid til må gjøres, de siste julegaver som må kjøpes, alt må pakkes inn, store middager må forberedes, julekalendere, skoleavslutninger, julebord og mye mer! Når det blir så mye  man må rekke over, blir selv en hyggelig julekonsert et ork! Og hvis man har en kropp som ikke spiller på lag, kan desember bli en pinlig opplevelse….

Mange sier; jeg kan ikke påvirke min sykdom, mine plager. Nei, du kan ikke påvirke selve sykdommen din, men du kan påvirke hvordan du opplever den og hvordan du opplever dine plager og dine smerter. Først og fremst må du ikke gjøre ting verre! Det betyr at du må passe på stressnivået ditt! Stress påvirker dine smerter på en negativ måte. Jeg vet at det ikke er så lett. 🙂 Det ER mye som skal gjøres i desember, vi bryr oss ekstra mye om hverandre og vi ønsker å gjøre noe ekstra for alle rundt oss. Herlig! Det gir oss en god følelse når vi får til det lille ekstra som kan gjøre noen glad. Men vi MÅ passe på oss selv! Det er viktig for deg, men også for de som er rundt deg. Skulle du kjøre på så mye nå i desember at du er sengeliggende eller i kjempedårlig form når julaften kommer, er det mange som bli lei seg. Det vil vi ikke!

Jeg gleder meg til adventstiden. Jeg har lagt bort stresset! I flere år har jeg øvd på dette:-)  Julevask er noe jeg har vært opptatt av lenge. Etter hvert som jeg ble syk, har jeg prøvd å planlegge; ta vasken før desember for å kunne gjøre koselige ting i desember. I år har jeg faktisk ikke kommet så langt at jeg har tenkt på julevask! Men… jeg har bestemt meg for å ta en ny vurdering for behovet i januar! Så er det baking: jeg stresser ikke med baking! Jeg baker litt med de jeg er glad i, skaper koselige minner. I tillegg er det mye god bakverk som kan kjøpes…. Trening? Ja, også i desember er jeg opptatt av trening. Jeg må prøve å beholde formen, så jeg kan gå inn i julen med en kropp som spiller på lag. I tillegg liker jeg å spise litt ekstra godt, litt mer enn vanlig. Men jeg orker ikke en januar der jeg må jobbe bort så veldig mange ekstra kilo, da er det bedre å jobbe på litt ekstra i desember. Dessverre er jeg i en alder der det ikke skal så mye til før det gir utslag på vektskålen… Julebord er jeg ikke så veldig glad i lenger; mye styr, mye folk og tung mat sen på kvelden. Jeg er mye mer glad i en koselig julelunsj med en eller flere venninner. En herlig pause i en desemberdag som lett kan kombineres med litt julegavehandel! Ellers liker jeg å få med meg en eller flere julekonserter. Det er julestemning for meg! Hjemme i Rana har vi ofte lunsjkonserter i kirken. Igjen en fin pause midt i en desemberdag! Nå har vi første søndagen i advent. Om jeg har fått opp adventslys, duker, pynt og julegardiner? Neida! Lilla lys er kommet på bordet, men lysene i vinduet må vente til litt senere i dag. Jeg skal kose meg med  en god søndagsfrokost før jeg skal gjøre noe annet! Julegardiner? Jeg må kjenne på formen; kanskje de kommer opp i dag, kanskje en annen dag….Det jeg skal prioritere i dag er en herlig tur i bakken; jeg skal kjenne på desemberluften i ansiktet mitt, jeg skal få meg god trim i motbakker og jeg skal koble av. Fordi jeg fortjener det! <3

Jeg ønsker dere alle en herlig adventstid; ta godt vare på de som er rundt deg, men husk også å passe på deg selv. Fordi du er viktig! <3

#advent #revmatiker #kroniker #søndag #hverdag #desember #mallemey #helseministeriegetliv #stress #mestring 

Ja, du kan!

Denne uken hadde jeg gleden av å få høre Ingvard Wilhelmsen med foredraget sitt `Sjef i eget liv`. Han Inspirerer! Han snakker mye om våre holdninger. Det er mye i livet vårt vi ikke kan gjøre noe med, men vi kan gjøre noe med våre holdninger! Det er akkurat det jeg mener og akkurat det jeg har skrevet om før. Å leve med en kronisk sykdom er vanskelig; vi lever med smerter, begrensninger, hjelpebehov og store endringer i vårt liv. Det er vanskelig. Men mye er avhengig av hvordan vi forholder oss til alt dette. Jeg sier ikke at vi bare skal være positive hele tiden, men det hjelper i hvert fall ikke å gi opp!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er vanskelig å gi et oppskrift på hvordan man skal takle en hverdag som kroniker. Jeg skulle ønske det fantes! Jeg skulle ønske man kunne følge rette linjer, klare instrukser til et bedre liv! Jeg som alle andre liker å ha enkle svar, noen som sier meg hva jeg skal gjøre. Ofte ligger feilen der. Ansvaret ligger hos meg selv! Bare hos meg! 🙂 Jeg har skrevet mye om trening som medisin. Vi som har muskel og skjelettplager trenger å være i aktivitet. Nå har du kanskje kommet deg til fysioterapeuten og dere er godt i gang med å sette opp et program til deg. Når jeg møter deg i byen er du glad og forteller om treningen din. “Fysioterapeuten sier at jeg skal trene styrke en gang og kondisjon to ganger i uken. Når jeg gjør det, blir jeg bra!” Feil! Du må gjøre det fordi du har tro på det! Fordi du vil det! Ikke fordi fysioterapeuten sier det. 🙂 Ikke begynn å gå tur fordi legen sier at du skal komme deg mer ut! Det er din kropp, din helse, ditt ansvar! Når du da lykkes, er det fordi du hadde tro på det, du hadde tro på deg selv og du har gjort noe for en bedre hverdag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi mennesker har lett for å bekymre oss. Mange tanker  svirrer i hodet og  er vanskelig å få bort. Kvernetanker. Vi grubler over fortiden, bekymrer oss for fremtiden, alt vi ikke kan gjøre noe med! Dette er problemer som ikke er reell. Det er naturlig å få disse tanker, vi kan ikke skive de bort. Men vi kan bestemme oss hvor mye oppmerksomhet vi skal gi disse tanker. Er det tanker på noe som du ikke kan gjøre noe med, fortjener de ikke mye oppmerksomhet. Konsentrer deg på det du kan gjøre noe med! Det  er så bra med oss mennesker at når det oppstår kriser, ekte problemer i livet; da klarer vi å takle de! Vi er skapt til å takle kriser! Jeg klarer det når jeg må, du også! <3

#mallemey #sjefiegetliv #ingvardwilhelmsen #kvernetanker #kriser #kroniker #mestring #holdninger #revmatiker #hverdag #ansvar #helseministeriegetliv

Å bli sett som vi er.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag vil jeg fortelle om Aurora, som vil gjøre kronisk syke mer synlig i media og om Torunn, som tar et oppgjør med alt som er så perfekt i media. Viktige saker, som treffer meg dypt i hjertet. Aurora, som er ungdom og tillitsvalgt i Psoriasis- og eksemforbundet, synes at det er på tide at media viser hverdagen til de med kroniske sykdommer; viser mer om hverdagsliv og utfordringer til ungdommer som sliter. Dette gjelder også voksne. Det er veldig bra at det er mye fokus på psykiske lidelser og serier som Skam er viktig, men ungdom (og voksne) med kroniske sykdommer som psoriasis, revmatiske lidelser og mange flere trenger også rollemodeller! Vi trenger alle noen vi kan speile oss i , vi trenger noe vi kan kjenne oss igjen i , vi trenger å bli normalisert. Vi trenger å kunne vise en hverdag der man kanskje ikke har motet å gå ut fordi man klør og huden ser uren ut, når man skammer seg over en kropp som blitt større på grunn av medisin, eller når man ikke orker å gå ut fordi man har det så vondt. Vi trenger å føle oss mer normale, fordi alt dette er en del av vår identitet!  Hele artikkelen om Aurora finner du i Aftenposten. Les det  her: https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/Xw1x1g/Kronisk-syke-ma-fa-plass-pa-TV-skjermen–Aurora-Kobernus

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg leste om Torunn i lokalavisen vår, Rana Blad. Torunn er grunder og daglig leder for Pusterommet SundTerapi og ønsker å ta et oppgjør med alt som skal være så perfekt i sosiale medier. Hun har fått velmente råd om å style seg litt mer før hun la ut bilder av seg selv på nett, hun har fått råd fra en hudpleier om å skjule eksemen sin litt bedre, bemerkninger om å lukke munnen når bilder taes fordi tennene ikke har rette fargen; alt dette har rørt henne dypt! Jeg må si meg helt enig med Torunn! Det skal ikke være nødvendig å gjøre oss bedre enn vi er, vi skal føle oss fri til å vise verden hvem vi er, med alle våre særegenheter. Det er de som gjør oss unike! Dette er holdningen vi trenger å etterstrebe hos oss selv og hos andre. Men det er vel ikke så enkelt? Nei, det er ikke det! Vi ønsker alle sammen å vise oss fra vår beste side, vi liker ikke å vise det  vi er mindre fornøyd med. Det gjør oss sårbare…..

Jeg viser på ingen måter det perfekte på mine bilder! 🙂 Mange av bildene jeg legger ut av meg selv kunne har vært stylet på med stort hell. Jeg sminker meg minimalt, har tenner med ujevne farger, har hår som ofte ikke er nyfrisert og jeg legger ut bilder der jeg er varm og ganske så rød i toppen etter trening. Skulle gjerne har vært perfekt hele tiden, men ingen er vel det? Jeg vil vise dere hverdagsbilder, noe man kan kjenne seg igjen i, med innsiden ut, ikke bare et tomt skall. De som trenger å se noe penere, må klikke seg videre. 🙂

Jeg synes vi kan tenke litt over dette, alle sammen. Vi må bli bevisst våre holdninger, det er viktig for oss selv, for de som er rundt oss, men også for ungdommene. Fordi vi er forbilder. Våre ungdommer lever i en tøff tid med store krav; vi kan bidra med å vise hva vi står for.  Vær deg selv og vis det! <3 <3     Del gjerne innlegget videre! 🙂

#mallemey #sosialemedier #hverdag #holdninger #aftenposten #ranablad #ungdom #forbilder #ikkeperfekt #kroniker #revmatiker

Budsjettforhandlinger

I disse tider er både regjeringen og kommunene i full gang med å sette opp budsjettet for 2019. Jeg var på FFO(Funksjonshemmende Felles Organisasjon) konferanse  denne helgen og fikk lagt frem forslag til budsjett for Rana Kommune. Her var det store investeringer planlagt og som følge av det blir det nødvendig å foreta store omstillinger(les innsparing) i kommunen. Det fikk meg til å tenke på mine egne budsjettforhandlinger…

Jeg er årlig i budsjettforhandlinger med kroppen min. En krevende motpart (eller samarbeidspartner?) å forhandle med! I årene jeg har vært syk, har budsjettene mine gjennomgått store omstillinger. Jeg har disponert mindre energi og måtte tilpasse min hverdag etter det. Jeg har sett behovet for økt tidsbruk på vedlikehold. Vedlikehold av en kronisk kropp og sjel krever både tid og krefter. Det blir det store innhugg i budsjettet av! På grunn av smerter og energimangel krever min kropp daglig trening. Trening som medisin for mine smerter og trening som påfyll av energi. Trening kreves også for å opprettholde mestringsnivået mitt. Jeg må trene mental styrke. På denne måten klarer jeg å beholde balansen i mitt indre. Min balanse i hverdagen. I tillegg til alt dette er restitusjon en stor post på budsjettet. Jeg trenger hvile. Både kropp og sjel trenger hvile; noe jeg trenger å plassere på forskjellige kontoer så ikke innskuddene blir for store. Jeg disponerer min tid selv fordi jeg ikke klarer å være i arbeid. All min tid går med å opprettholde balansen;  vedlikehold, mestring og mental styrke.

Så hvordan blir budsjettet mitt for 2019? Jeg må ta noen valg. Også jeg ønsker å investere. Jeg ønsker å investere tid i bloggen min. Den fungerer som et bra fond for meg. Med å investere tid i bloggen, får jeg tilbake  utrolig mye glede, stolthet og egenverdi. Jeg ønsker også å investere tid i å være tillitsvalgt. Dette er også noe som gir masse glede og overskudd.  For å  kunne gjøre en god jobb her, må jeg begrense antall verv jeg har. Blir belastningen for stor her, blir balansen i hverdagen min feil. Sånt blir det underskudd av. 🙂 Samtidig ønsker jeg å investere i familielivet mitt. Jeg vil skape overskudd ved å være tilstede, jeg vil oppleve naturen, jeg vil finne glede sammen med mine nærmeste. Dette bør gi god avkastning og sørge for pluss i balansen min.

Hva med det materielle? Jeg ønsker å gjøre investeringer her også. Men da kaller jeg det drømmer. Jeg drømmer om et bedre tilpasset hus, en annen båt, en liten hytte på fjellet og lange ferier. Og for disse drømmer må vi omstille(les spare) lenge før de kan plasseres i budsjettet. 🙂

Nå skal jeg finpusse på budsjettet mitt. Det er hos meg som det er i staten og i kommunene; et budsjett blir ikke godkjent over natten. Det må innarbeides i systemet mitt, jeg må finne motivasjon, inspirasjon og gjennomføringsevne. Så får vi revidere igjen i slutten av 2019 og legge grunnlaget for et nytt budsjett! 🙂

Hvordan blir budsjettet ditt?

4 dager til Helse Camp!

#helse #mallemey #blogg #budsjett #trening #helseministeriegetliv #mestring #energi #utmattelse #mestring #kroniker #revmatiker #balanse #hvile #tilpasse

Ikke som alle andre?

Å være kroniker er ingen dans på roser. Vi føler at vi må jobbe dobbelt opp for å få hverdagene våre til å fungere. Vi er usynlig syk og det preger oss. Men har vi det så mye tyngre enn alle andre? Jeg synes når jeg snakker med mennesker rundt meg og mennesker jeg møter at det er mange vonde historier, mange mennesker med tunge skjebner der ute. Ja, det er tungt å være kroniker, og vi har vår kamp . Men det kjempes mange forskjellige kamper, mange som er like vanskelig og like usynlig som vår. Dette er et perspektiv jeg skal tenke på i min hverdag. Alle har sin kamp….

I helgen så jeg programmet Vårt lille land. Denne gangen handlet det om en flott fyr som har tatt med sine erfaringer i arbeidslivet. Da han ble arbeidsgiver, brukte han erfaringen sin med å ha det vanskelig i livet, til å ansette en unik arbeidsstokk i sin butikk. Han ser sine ansatte, ser kvalitetene og får alle til å skinne. Hver enkelt av de ansatte har sine plager, men det blir lagt vekt på hva de kan og ikke hva de ikke kan. Dette er en tanke vi må ta med oss i livet vårt. Mange av dere er i arbeid. Noen klarer å jobbe full tid, noen er delvis ufør eller hjemme på heltid. Klarer du å være i jobb, er dette helt fantastisk! Jeg håper du har en god kommunikasjon med din arbeidsgiver. Jeg håper du blir sett og at det settes pris på dine kvaliteter. Er du ikke i jobb, er du din egen arbeidsgiver og må du gjøre akkurat det samme som andre arbeidsgivere; du må se deg selv og  sette pris på dine kvaliteter !

Jeg, som min egen arbeidsgiver, sender meg selv på kurs i neste uke! For å klare min hverdag, for å beholde motivasjonen til å jobbe for en god og stabil helse, for å få ny inspirasjon, skal jeg på Helse Camp i Spania.Og jeg reiser neste onsdag! Jeg har holdt nedtelling ganske lenge, men nå kjenner jeg at det virkelig nærmer seg. Jeg gleder meg! Jeg gleder meg på å få masse trening, kursing, møte nye mennesker og å få lov til å gjøre dette i et klima som er bra for kroppen min. En god investering for kropp og sinn! Ønsker du å lese mer om Helse Camp? Dette er noe alle kan være med på! Mange helger har fremdeles ledige plasser! Gå inn på innlegget mitt om Helse Camp , se i kategori trening. Du finner også mer informasjon på http://www.helsereiser.no

Ønsker alle en fin dag! Vær snill med deg selv og kroppen din! Se dine kvaliteter! Se hva du kan! (ikke hva du ikke kan)

7 dager til Helse Camp!

#helse #mallemey #vårtlilleland #arbeidsgiver #helseministeriegetliv #kroniker #revmatiker #arbeid #hverdag #trening #kvaliteter #tv2 #helsecamp #spania #kurs #egenverdi 

Hjelp, jeg er kroniker!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne uken leste jeg en artikkel på nett fra Aftenposten. Therese skriver her at hun er så utrolig lei av å lese om alle som har fått en kronisk sykdom, men som ved hjelp av yoga, mindfullness, turer i skog og mark, trening med personlig trener og mye annet har funnet en ny mening med tilværelsen. Hun er lei av alle som er takknemlig for å ha fått en diagnose fordi det har gitt dem et nytt perspektiv på livet. Hun synes vi får bare de positive historier. At det mangler historier fra de som ikke har det så bra. Jeg forstår hva hun mener! Å være kroniker er ikke en enkel sak. Livet er ikke lett som kroniker. Mange personer med en kronisk sykdom klarer ikke å være i arbeid og opplever dette som en stor sorg. Du kan sørge over karrieren du aldri klarte å få.  Du kan oppleve sorg over livet du hadde før. Livet som ikke kommer tilbake. Livet med en kronisk sykdom gir mange oppturer og nedturer, mange skuffelser, bekymringen for en uviss fremtid, angst for det ukjente.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da kan det være tungt å klikke inn på facebook og se bilder fra toppturer, lange joggeturer og alt annet du ikke klarer. Ikke nok at de som er frisk legger ut alt dette, men selv kronikere som deg ser ut som de har sett lyset og har blitt så mye bedre av all treningen. Men her har vi oss mennesker; vi er så forskjellig! Vi er forskjellig som menneske, vi har forskjellige diagnoser og selv med samme diagnosen kan vi ha det helt forskjellig. Det som fungerer for meg, trenger ikke å fungere for deg. Men jeg personlig mener at holdningen vår er viktig. Holdningen til livet, holdningen til vår sykdom. Er det feil å være positiv? Jeg trenger å ha en positiv holdning til livet mitt og jeg er glad for å fungere så bra som jeg gjør. Jeg har tro på trening som medisin og vet at dette er noe som er påvist ved forskning og gjelder for mange av de revmatiske diagnoser. Men også her er vi så forskjellig; treningen som gjør meg bedre, trenger ikke å være treningen som hjelper deg. På en dårlig dag kan en tur til postkassen kjennes som en topptur , men jeg trenger å huske og se frem til gode dager. Dager der jeg klarer å komme meg på en langtur. Dager der jeg kjenner at livet som kroniker også kan være bra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvordan skal vi forholde oss til alt som er ute på nettet? Når du akkurat har fått en diagnose og prøver å lese deg litt opp, hva trenger du da? Trenger du å lese alle negative opplevelser, trenger du å få følelsen  at livet ditt er over? Eller trenger du å lese at det er muligheter for å klare å mestre en hverdag som kroniker? At du kan lære mange forskjellige virkemidler som kan hjelpe deg til å takle sykdommen din? Jeg har ikke svarene, men jeg trur også at jeg gjør som mange av oss. Jeg leser det jeg vil lese på nettet. Det er mye som ikke interesserer meg, mye  jeg ikke er tjent med. Jeg liker å lese om nettopp det som kan få meg til å strekke meg enda litt lenger…. Hva leser du?

17 dager til Helse Camp!

#helse #mallemey #kroniker #diagnose #trening #hverdag #mestring #treningsommedisin #aftenposten #revmatiker #helseministeriegetliv 

Tuller du?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har snakket mye om vår hverdag som kroniker. Ofte en tung hverdag. Hva gjør du for å overleve i hverdagen? Hvordan gjør du dagen din litt lettere? Jeg synes humor og latter er viktig i hverdagen! Jeg trenger å smile, jeg trenger noe som får tankene mine bort fra det vonde og vanskelige. Det skal ikke så mye til for å få frem et smil hos meg. Jeg koser meg skikkelig når hundene får sin daglige tulltak og springer som gærninger etter hverandre i stuen. Stor underholdning! Sist  jeg var på sykt aktiv treningen,  trente vi  kondisjon og koordinasjon. Vi prøvde alle sammen så godt vi kunne, men det går ikke like synkront bestandig. Vi flirte litt av oss selv, men da instruktøren gjorde en feil og alle gikk feil vei, da hadde vi det skikkelig artig! Det ble en herlig time der alle var i godt humør når vi var ferdige.<3  I bassenggruppen har vi flere deltagere som har bekhterev . De har en helt egen humor. De bruker å si at de kjenner igjen folk på sine sko! (de har ofte en litt bøyd stilling) Dette er flere eksempler på å bruke humor og ikke ta seg selv og sine plager så høytidelig. Vi trenger å smile, vi trenger å le, vi trenger noe som gjør dagene vår lettere! Hva får deg til å smile? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi kan fastslå at humor og latter får frem smertestillende stoffer som vår egen kropp produserer. Når vi blir glad, skjer det noe i kroppen som skyver smertene litt i bakgrunnen. Dette er bare et eksempel på hvordan vår omgivelse påvirker vår sykdomsopplevelse og våre smerter. De som er rundt oss betyr mye og kan være til stor hjelp i prosessen til en bedre hverdag. Men også hvordan vi oppfatter oss selv betyr mye. Det viktigste er å vite at våre smerter og vår sykdomsopplevelse KAN påvirkes! Et annet eksempel er trening, der kroppen vår frigjør endorfiner som virker smertestillende. Vi trenger mye av de!

Denne uken leste jeg en artikkel der en kirurg kom frem til konklusjonen at mange med smertelidelser og fibromyalgi kunne bli helt bra og komme ut av uføret ved hjelp av flere operasjoner. Jeg ble lettere overrasket og var spent å lese hva dette gikk ut på. Jeg ble litt skuffet der! Legen kom frem til at mange smerter ved smertelidelser og fibromyalgi oppstår på grunn av nervesammenklemminger. Trening skulle gjøre dette mye verre, mens en eller flere operasjoner kunne løse problemene. Veldig bra å kunne hjelpe mange som har plager på grunn av disse nervesammenklemminger. Men dette har ingenting med fibromyalgi å gjøre. Jeg vil si at fibromyalgi er  mye mer enn enkeltplager. Fibromyalgi er kompleks og pasientene har mange forskjellige symptomer. Symptomer som utmattelse, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, smerter som flytter på seg, hukommelsesproblemer, hodepine og mye mer. Symptomer som er forskjellig sammensatt for hver pasient. Det er nettopp  mangfoldet av symptomer som gjør det så vanskelig å sette en diagnose. Og det er derfor legene er gått over til diagnosekriterier som er helhetlig og omfatter mer enn enkeltpunkter. Men forskning er viktig og jeg er veldig glad for at det pågår så mye forskning av fibromyalgi, diagnostisering og behandling. Det gir håp for fremtiden. Jeg fortsetter å følge med! 

24 dager igjen til Helse Camp!

#helse #hverdag #smerter #forskning #humor #glede #smil #le #kroniker #fibromyalgi #helseministeriegetliv #revmatiker #trening #mestring #diagnose #operasjon #mallemey #symptomer #tull