Orker, orker ikke

Hvordan har du det nå? Er det tungt for deg i denne korona krisen? Da er du ikke alene! Mange av oss har tunge dager nå, av mange forskjellige grunner. De som har manglet fysioterapi og andre behandlinger i mange uker, kjenner dette godt på kroppen. Selv om man prøver å være aktiv, gjør øvelser og trener, blir ikke dette helt som fysioterapi og behandling. Noen føler at det har gått fint, men for mange har det vært tunge uker. Nå har mye åpnet igjen, men ikke alle har fått time ennå. Så har vi manglet sosial kontakt. Vi har mistet våre møteplasser, savner å besøke vår familie og venner, livet er blitt snudd på hodet. Dette tar minst like mye på kroppen vår!

Så blir det til at vi gir litt opp. Vi vet at vi skal være aktiv, vi vet at våre ledd og muskler trenger øvelser for styrke og bevegelighet, men vi orker rett og slett ikke! Jeg har snakket med flere som har kjent på dette. Alle kan kjenne på dette! Også de som til vanlig er superaktiv! Orker ikke! Tid til overs til å gjøre noe ekstra hjemme? Orker ikke! Jeg har ikke kjent på akkurat dette fordi vi har jobbet mye med huset vårt, noe som måtte gjøres. Men jeg har kjent på en vakuum allikevel! Var ikke helt klar over dette, men kjenner det nå, som jeg er i gang igjen med møter og kurs(Elektronisk) Dette savnet jeg i disse uker!

Så hva gjør vi nå? Vi bryter ut! Ring en venn og spør om dere skal være ute sammen. Meld deg på et elektronisk kurs. Gjør noe nytt, som middagsselskap på nett! Vær kreativ! Også her er det som med alt annet i vår hverdag; det er du som må gjøre det! Det er bare du; det er du som har ansvaret for din hverdag og din helse. Selv om det ikke er like enkelt bestandig! 🙂 Men det er også du som kan ta initiativ til å være sammen med andre. På korona- måten!  Sammen er vi sterkere! <3

Jeg logger av!

Mobil og data påvirker oss. De påvirker hverdagen; de kan øke stressnivået, gjøre oss avhengig, gi oss dårlig samvittighet og gjør oss rett og slett syk. Mobil og data er våre energityver! Har du kjent på dette? Du er egentlig på tur til å legge deg, men så må du sjekke Facebook en siste gang? Der det plutselig har gått en time til? Eller du ser at det har kommet inn mange varsler som du bare må sjekke akkurat når du skulle på trening? Eller når du akkurat skal gå tur der det kommer inn en melding på Messenger som du bare må svare på? Jeg har kjent på alt dette! Mange av dere har sikkert gjort det også! Jeg synes det er slitsomt! Jeg vil ikke ha det sånn!

Fortvil ikke, jeg har ikke tenkt å logge helt av! Ja, jeg vil gjøre noen endringer på mitt databruk, redusere det, men jeg er alt for nysgjerrig til å logge helt av! Fordi mobil og data rett og slett er vårt vindu ut i verden. Der vi kan få med oss viktige nyheter fra både Norge og resten av verden. Viktige kommunikasjonskanaler er det også. Der vi kan komme i kontakt med andre som for eksempel har litt av de samme utfordringer som man selv har. Venner, familie, revmatikerfamilien, grupper, vi treffer mange på nett. Vi kan drømme oss bort over fine bilder, bli glad av morsomme videoer og bli rørt av sterke historier. Men det er viktig å være bevisst. Viktig å ha kontroll. Kontroll over databruken, kontroll over hverdagen.

Hvordan skal jeg få kontroll over mitt databruk? Ved å gjøre andre ting jeg synes er morsomt, spennende eller koselig! Men jeg tar også noen grep. Jeg er ikke på nett etter jeg har lagt meg. Sjekker hverken Facebook, Instagram eller meldinger fra sengen. Litt fristende innimellom, siden jeg leser bøker fra bibliotek-appen på iPaden min, men jeg er streng der! Jeg har ikke lyd på varsler. Verken mail, Facebook, Instagram eller andre. Kun meldinger og telefoner. Når jeg går tur, stiller jeg mobilen på lydløs. Dette for ikke bli fristet til å sjekke hvem som sendte meg en melding akkurat da. Men jeg blir fristet til å sjekke når jeg tar opp mobilen for å ta et bilde! 🙂 Når jeg spiser, så spiser jeg. Tar ikke telefonen. Ringer heller opp igjen.Takker nei til medlemskap i mange grupper på Facebook. Leser ikke alt som blir lagt ut.  Det kan rett og slett blir for mye!  Dette er små eksempler, enkle regler jeg har laget for meg selv. Enkle grep som bidrar til en bedre hverdag for meg. I tillegg prøver jeg å gjøre mer annet, som ikke er på data eller mobil.

Hva gjør jeg som er morsomt, spennende eller koselig? Jeg leser bok og ukeblad, leker med hundene, strikker, går tur, trener, fargelegger (mindfullness!), kafebesøk og koser meg på hytta. På hytta er dekningen litt dårlig innimellom, så det begrenser nettbruken min automatisk. Å være på tur i fjellet på et sted helt uten mobildekning? Herlig!

Hva gjør du når du ikke er på nettet? Hvordan koser du deg? Jeg vil gjerne høre fra deg! Kanskje jeg eller noen andre kan få gode tips!

Jeg er på Facebook (Mallemey) og Instagram (malle.mey). På Facebook- siden min legger jeg ut nye og eldre innlegg fra bloggen og på Instagram viser jeg frem bilder av det jeg synes er fint: vår vakre natur og mine hunder! Finn meg! Følg meg gjerne! <3

Påsken 2020

Hvordan blir påsken i år? Det er det mange svar på, men det blir uansett en uvanlig påske for alle! Vi er fremdeles i koronakrisen, og er med på dugnaden for å begrense smitten. Det betyr at vi skal holde avstand til andre, barna har vært hjemme fra skolen i flere uker, store deler av vårt samfunn er stengt og vi blir pålagt regler og forbud. Det påvirker oss og vi føler at friheten vår blir begrenset. Mange får ikke dra på hytta i påsken, en viktig tradisjon som blir brudd. Hva nå?

Vi må bare forholde oss til dette, vi har ingen valg! Da må vi gjøre så godt vi kan! Vi må finne andre måter å kose oss, andre måter å være i aktivitet og andre måter å være sammen. Fordi alt dette er kjempeviktig! Når vi først har lagt irritasjonen til side, er det faktisk mange der ute som er utrolig kreativ! Følg litt med på nett for å se kreative påfunn av andre, gå litt inn i deg selv og tenk over hva du egentlig liker å gjøre. Snakk med de som er rundt deg, lag en plan sammen, finn på noe gøy sammen! Det er mye man kan gjøre uten store kostnader. Bruk nettet til å møte andre, bruk litt tid på hverandre, dette er spesielt viktig nå! <3

Mange med kroniske plager har også mistet så mye mer; de har mistet behandlingen, treningen og sosiale møtepunkter. Det er vondt, men også her må man gjøre det beste ut av det. Være i aktivitet med øvelser, turer og trening. Inspirasjon til trening og øvelser er det mye av på nettet i disse tider. Turer er selvfølgelig avhengig av både været og formen din, det kan du vurdere fra dag til dag. Det viktigste er ikke gi opp! <3

Synes du dette er tunge tider? Sliter det på humøret ditt? Det er det mange som føler! I tillegg kan man ha mange spørsmål rundt korona og diagnosen sin, samt medisinene. Det kan hjelpe å snakke med andre. I Norsk Revmatikerforbund har vi likepersoner/veiledere. De har i bakgrunnen noen av de samme plager som du har og er opplært til å være til støtte. De kan svare på praktiske spørsmål, de kan lytte, de kan være der for deg! Alle våre likepersoner kan nås per telefon, som er helt trygt i disse tider. Gå inn på revmatiker.no og klikk deg inn på ditt lokallag for å finne en veileder nær deg. Du kan også ringe vår hjelpetelefon eller våre veiledere som er diagnosespesifikk. Alt dette og mye mer nyttig informasjon finner du på våre nettsider!

Ønsker alle en fin påske! Ta vare på deg selv og de som er rundt deg!

Ikke godt nok!

De siste ukene har jeg kjent mye på følelsen å ikke strekke til. Selv om jeg vet at jeg ikke skal tenke sånn, føler jeg at jeg ikke er god nok. Det føles vondt!

Vi har jobbet mye med huset vårt den siste tiden. Mest malearbeid, for å gi huset et løft. Selv om vi har helseplager begge to, ender dette ofte med at han jobber mest, og jeg er litt med på sidelinjen. For å skåne meg, selv om det ikke bare jeg som kjenner utfordringene på kroppen. Denne gangen skulle det ikke bli sånn. Det hadde jeg bestemt! Jeg skulle gjøre like mye som han; male, vaske og stå på! Det gikk ikke så bra… Jeg kjente fort at fibromyalgi ikke la seg fornekte. Jeg måtte innse at jeg ikke bare kan tenke bort plagene mine, jeg er fortsatt ingen superwomen. 🙂 Selv om jeg skulle gjøre litt og litt, tok dette veldig på, spesielt på hendene mine. Pauser var bra, men smertene kom rask tilbake ved oppstart. Jeg fikk kjenne på fatigue som jeg ikke hadde kjent på denne måten på lenge, jeg ble sur, utålmodig, fikk dårlig samvittighet og ble lei meg. Uff!

Allikevel har jeg ikke gitt meg. Etter en dag der jeg fikk gjort lite, prøvde jeg på nytt neste dag. Noen dager gikk det bra, noen dager ikke. Det fleste dager har jeg også fått til en tur med hundene; kort på tunge dager, litt lengre på bedre dager. Jeg har til og med fått til litt egentrening noen dager! Dagene jeg følte at jeg nesten ikke klarte å løfte føttene mine, har gått til strikking( som i små porsjoner er styrketrening for hendene mine) og lesing. Jeg har kjent på en maktesløshet underveis, kjente at jeg ikke var god nok, følte at jeg sviktet han jeg er gift med. Nå, der vi omtrent er i mål og jeg ser tilbake, kjenner jeg faktisk på litt stolthet. Jeg har stått på! Jeg kan se på flere vegger og lister som faktisk er malt av meg! Yes! Jeg ER god nok!

Så er vi fremdeles i en unntakstilstand i Norge og resten av verden. Korona rår fortsatt. Vi er i en stor dugnad der vi gjør alt vi kan for å hindre smitten til å spre seg. Alle med en helsefaglig bakgrunn blir oppfordret til å melde seg, for å hjelpe til der det skulle bli nødvendig. Jeg er sykepleier! Der kom kvernetankene…. Kan jeg hjelpe? Jeg må! Men jeg er faktisk uføretrygd. Ikke uten grunn. Ja, muligens kan de sette meg til noe som jeg kan klare, men samtidig er min helse og min dagsform veldig uforutsigbar og vanskelig å innrette seg etter. Må jeg bare prøve?

Disse tanker har gått frem og tilbake i hodet mitt, fra morgen til kveld. Kjente igjen på  følelsen der jeg ikke strekker til, ikke er godt nok og får dårlig samvittighet. Men så måtte jeg minne meg selv på at jeg faktisk gjør en viktig jobb! Jeg er tillitsvalgt i Norsk Revmatikerforbund, står også i disse tider på for at mennesker med revmatiske diagnoser og muskel og skjelettplager har en bra hverdag og et friskere liv. Jeg veileder, støtter og er tilstede for de som trenger det. En viktig jobb. Det er faktisk noe jeg må minne meg selv på. Fordi jeg ER god nok! <3

Bekymringer

Vi har mye å bekymre oss over. Spesielt i disse tider der Corona viruset spres over hele verden, med nye regler vi må forholde oss til,  mange ubesvarte spørsmål, en usikker fremtid og frykt. Alle håndterer dette på sin egen måte, men jeg er helt sikker på at vi har noe til felles: vi bekymrer oss.

Flere ganger denne uken har jeg sett og hørt legen Ingvard Wilhelmsen på både tv og radio. Hypokonderlegen fra Bergen. Jeg har vært så heldig å få møte han i egen person og har hørt på foredragene hans rundt dette med å være sjef i eget liv. Ingvard snakker om bekymringer, angst, frykt. Han sier mye klokt. Han konkluderer med at vi bruker mye tid på unyttig tankevirksomhet. Det bunner i våre holdinger. Ofte er vi selv ikke klar over våre holdninger.

Se på våre tanker: de fleste tanker vi har er ofte bare tull. Vi tenker på masse som aldri kommer til å skje. I hodet høres det kanskje riktig ut, men så snart vi sier det høyt kan vi innse at disse tanker ikke fører noen sted. Tulltanker!

Sånn er det også med våre bekymringer! Selv om det er mye skummelt som skjer i Norge og hele verden nå, selv om det er faktisk mulig at jeg eller du blir smittet med dette nye viruset, hjelper det lite å bekymre seg. Om du går nå og er bekymret for at du blir smittet, hjelper det deg den dagen det virkelig skjer? Er det lettere å bære da? Vet du at du blir smittet? Kanskje du blir plutselig slått ut av en annen sykdom? Har det hjulpet deg da at du var bekymret for Corona? Selv om det er reelle hendelser vi kan være bekymret for, hjelper det? Er du redd for jobben din? Bekymret for dine barn? Ferien som ser ut til å gå i vasken? Reelle bekymringer. Hva skal du gjøre med dem?

Vi må lære å ta valg under tvil. Jeg velger å tro at den dagen jeg kanskje blir smittet av Corona viruset, kroppen min har nok motstand og tåler påkjenningen. Jeg må bare tro at den dagen min far, og mange andre som er i en risikogruppe, blir kanskje smittet av dette viruset, får tilstrekkelig hjelp av et kompetent helsevesen til å klare seg. Jeg velger å tro at regjeringen tar de rette avgjørelser i denne vanskelige situasjonen. Jeg håper og tror at alle som blir permittert, mister jobben, sliter med bedriften sin eller opplever andre livsviktige kriser, får tilstrekkelig hjelp av gode systemer som er og blir bygd opp i landet vårt. Jeg har tro på at vi alle er flinke til å ta hensyn til hverandre, tar hensyn til dem som er ekstra utsatt og står sammen i dette. <3

Ingenting av dette er jeg sikker på, det er bare usikre tanker. Men jeg velger å tro på dem. Fordi de gir meg den roen jeg trenger. Roen til å sove godt om natten, roen til å gjør det beste ut av en begrenset hverdag. Roen jeg trenger til å takle det som eventuelt kommer. Fordi kriser kan oppstå. Vonde ting kan skje. Men det hjelper ikke å bekymre seg. Jeg blir ikke mer forberedt av den grunn.

Jeg sender en varm takk til Ingvard Wilhelmsen. Takker for god hjelp til å rydde i hodet mitt. Så jeg finner frem til det som betyr noe. Så jeg får sove om natten og kanskje er mer uthvilt den dagen noe skulle skje. <3

 

Kronisk hverdag med Korona

Nå er vi alle sammen med på en storstilt dugnad for å begrense spredning av Koronaviruset. Hva betyr det for meg og deg som er kronikere? Hvordan påvirker dette vår hverdag? Først og fremst må jeg si at dette er ingen grunn til panikk. Det er best å forholde seg rolig, følge med i nyhetene og gjør hverdagen din så bra som mulig.

Men hverdagen er ikke helt vanlig. Mye er avlyst. Vi kan oppleve å ikke få fysioterapi, ingen bassengtrening eller annen trening, ingen sosiale møter eller kurs, ikke til frisøren, ingen skole og mye mer. Hva skal vi gjøre nå?

Vi kan ikke stanse all aktivitet. Kroppen vår trenger aktivitet! Hvis vi forholder oss for mye i ro, stivner både muskler og ledd og kondisjonen blir dårligere. Heldigvis er det mye vi kan gjøre hjemme. Alt fra fine turer til enkle øvelser man kan ta på gulvet i stuen sin. Les mer om vår hverdagstrening i innlegget her

I tillegg er det viktig å huske på hygiene. Les mer om det du skal ta hensyn til  på Folkehelseinstituttet sine sider her

Noe av det aller viktigste du kan gjøre i disse tider: spise sunt! Det er sånn vi forebygger å bli syk. Spise mat med vitaminer, proteiner og andre viktige stoffer. Hva betyr det? Du kan lese mer om dette i innlegget her

Til slutt: du skal ha det bra! Gjør det du kan for å ha det fint i hverdagen! Jeg gjør det! 🙂 Kos deg, gå turer, les en god bok, strikk en fin genser, se en bra film, spis god mat, vær sammen med dine nærmeste, gjør alt du liker!  Så skal vi komme oss gjennom dette også! <3

 

Katastrofetanker

Det er mye vi er redd for. Både store og små saker. Både frykt som er reel og frykt vi ikke trenger. Det stjeler vår energi! I disse dager leser og hører vi mye om Corona viruset. Det er i hver nyhetssending, i avisene, på sosiale medier, overalt! Corona viruset er skummelt, og mange av oss går og grunner på hvordan vi skal forholde oss til dette. Ja, dette er noe som må tas på alvor, men samtidig må vi bruke sunn fornuft. Er du redd for å Corona viruset? Redd for å bli smittet? Ikke la det ødelegge hverdagen din! Det du kan gjøre nå, er å forholde deg til det folkehelsemyndighetene anbefaler – tenk god hygiene! Du kan lese mer om Corona viruset og hva du kan gjøre på HelseNorge sine sider. Klikk på linken her

Men det er mye annet vi er redd for også! Ofte er det mye usikkerhet som følger med våre diagnoser. Har du fibromyalgi eller en annen revmatisk diagnose, så vet du ikke hvordan sykdommen vil utarte seg. Det skaper usikkerhet. Det kan skape frykt. Jeg har tenkt på hvordan jeg skal ha det om ti år. Hvordan vil kroppen min være da? Klarer jeg å holde funksjonsnivået lik det er nå? Blir jeg mye verre? Det er ganske skummelt å tenke på! Og det hjelper så lite! Jeg kjente at disse tanker  gjorde meg sliten, de forverret utmattelsen. Så spurte jeg meg selv: hjelper disse tanker deg? Svaret var nei! Det jeg gjør nå, er å rette meg på nåtid. Hva kan jeg gjøre nå? Jeg kan være i aktivitet når formen tillater det, jobbe med styrke i kroppen, jobbe med muskler og utholdenhet. Jeg kan styrke min kropp for fremtiden! Hva som kommer om ti år, vet jeg ikke. Men jeg vet at innsatsen jeg gjør dagen i dag, gjør en forskjell. Jeg trener! Nå får jeg energi!

Vi har lett for å få katastrofetanker. Energityver! Ofte trenger vi ikke disse tanker. Men vi har dem alle sammen! Et eksempel: Jeg tar årlig blodprøver for å sjekke om alt er i orden i kroppen min. Da får jeg beskjed at de ringer meg om det er noen avvik. Når det har gått en uke og ingen har ringt, kan jeg tenke at jeg må ringe til legekontoret, fordi de har kanskje funnet noe, men glemt å ringe meg? Jeg må ringe, fordi nå kan det være noe galt! Når jeg da ringer, får jeg høre at alt er i orden….Så blir jeg lettet! Dette er katastrofetanker! Ikke reelt og ikke til nytte! Derfor må du alltid tenke deg om; er disse tanker til hjelp? Ta et steg tilbake og betrakt dine tanker, bli bevisst dine tanker. Det hjelper! <3

Bare du

Trenger du å forbedre hverdagen din? Spise sunnere, trene mer, prioritere bedre, ta vare på egen helse? Det er faktisk du som har ansvaret! Bare du! Det er da også bare du som bestemmer hva som er viktig for deg, hva du prioriterer, hva du vill og hva du ikke vill. Bare du!

Denne uken hadde jeg den gleden av å delta på konferansen #usynligsyk i regi av Nordland fylkeslag av Norsk Revmatikerforbund. Med tre fantastiske forelesere! Anna Fryxelius, som er fagsjef i NRF, hadde et sterkt innlegg om våre usynlige smerter. Anna var blant annet inne på hvordan vi snakker om oss selv. Sier du noen ganger at du kjemper en kamp mot  sykdommen? Hva blir kroppen din da? Slagmarken? Kan du kanskje heller sier at du jobber for en bedre hverdag? Da blir du arbeidsgiveren! 🙂 Sier du ofte at du er dårlig? Du er da vel ikke dårlig!!! Du er helt topp!  Mulig du har mere smerter akkurat da, eller er mere utmattet, sliten og stiv, men ikke si at du er dårlig! Da snakker du deg selv bare ned. Det betyr faktisk mye hvordan du snakker om deg selv. Det kan du gjøre noe med. Bare du!

Anette Myrvang, folkehelserådgiver med firmaet finneut.no, viste oss at det finnes mange veier til ro(m). Jeg kan finne roen i naturen, kanskje du finner roen over en kopp te. Men det er viktig å gå inn i seg selv og finne ut hva nettopp du trenger for at du skal få det bedre. Du bestemmer hvor du skal ha ditt fokus. Viktig er at du bruker tid på dette, fordi veien til en bedre hverdag starter med og i deg selv. Den kan du finne. Bare du!

Til slutt forklarte Marit Figenschou oss hva stress kan gjøre med oss. Stress er ikke bra for kroppen vår! Stress er farlig! Vi har mye i vår omgivelse som forårsaker stress, men mye stress kommer fra oss selv. For eksempel vår dårlig samvittighet! Vi er god på det! Krav som stilles! Sier du ja til alt? Stiller du opp for alle? Lever du livet ditt i et forrykende tempo? Uten tid til pauser? Uten hensyn til egen helse?  Det er du som kan endre på! Bare du!

Ser du hva jeg vil frem til? Er du enig med meg? Selv om det kan virke vanskelig? Uoverkommelig? Hvordan skal du gjøre dette? Hvordan skal du klare det? Ta små steg! Bygg helse! Bit for bit, sten for sten, du og bare du! Fordi det er bare du som kan bestemme deg for dette. Det er ditt ansvar! Skal du gjøre alt alene? Trenger du hjelp? Det er bare du som kan be om hjelp. Så er det du som bestemmer. Bare du! <3

Fibromyalgi: arv og miljø

Føler du deg litt som disse skilpadder? Stiv og støl, treg og tungstartet, sammen men allikevel alene? Det tror jeg mange kjenner på! Og mange opplever også at det er en eller flere i familien som har fibromyalgi, revmatiske diagnoser eller andre muskel- og skjelettplager. Kanskje du har en tante eller en bestemor med noen av disse plager? På veien mot å finne årsaken til fibromyalgi, har mange forskere vært innom dette med arv og fibromyalgi. Selv om fibromyalgi ikke direkte er arvelig, ser vi i mange tilfeller forekomsten av en eller flere familiemedlemmer med fibromyalgi eller andre muskel- og skjelettplager. I tillegg blir vi formet og påvirket av vår oppvekst, tøffe opplevelser i fortiden og det som er rundt oss.

Selv om alle som lever med fibromyalgi er forskjellig, har forskjellige symptomer, forskjellige smerter og helt forskjellige miljø, er det mye som går igjen allikevel. Vi kan lese at mange av oss med fibromyalgi  har vært gjennom store utfordringer i livet sitt, store påkjenninger, psykisk eller fysisk, som har satt seg i kroppen. Selv om det ikke trenger å være sånn for alle. Jeg kjenner litt på det. Men jeg forstår det ikke. Jeg har opplevd noe turbulens i min barndom, følgt av et vanskelig ekteskap og et stort tap i mitt voksne liv. Jeg føler selv at jeg har fått styrke av motgangen i livet mitt, jeg har kommet sterkere ut av det. Men kanskje det har satt sine spor i kroppen min allikevel?

Hvordan blir vi påvirket av det som er rundt oss? Hva er det som påvirker oss? Vi må gå (litt) tilbake og se på barndommen først. Familien. Hvordan var det hos dere? Når du hadde vondt, følte deg dårlig, hva fikk du høre da? Fikk du en Paracet og lov til å legge deg under et mykt pledd, eller fikk du beskjed å ta deg sammen og vente til det skulle gå over? Hva var den generelle holdningen til smerte og sykdom? Det er noe du har fått med deg i livet, bevisst eller ubevisst. Hvordan er det i vennekretsen? Hjemme? Kan du snakke om dine plager? Snakkes det om sykdom? Hva er holdningen der? Også her blir du påvirket!

Hvordan er det i livet ditt nå? Er du i en vanskelig prosess med NAV? Sliter du økonomisk? Vanskelig å få endene til å møtes? En travel hverdag med småbarn? Gamle foreldre du må ta vare på? Problemer på arbeid? Mye av nettopp dette går rett inn i kroppen vår. Det forårsaker stress. Stress er noe som påvirker vår fibromyalgi i høyeste grad. Det forsterker våre symptomer, det gir oss store utfordringer i hverdagen. Disse påvirkninger i vårt miljø er ofte vanskelig å styre. Vi har ikke alltid muligheten å få gjort noe med situasjonen vi lever i. Allikevel er det viktig å være bevisst. Viktig å vite, viktig å forstå. Vi trenger å forstå hvorfor for å forstå hvordan vi kan leve med det. Og selv om det er små steg, er det de første steg til en bedre hverdag. <3

Hvor har du fokuset?

Nå kan du på en enkel måte forbedre din hverdag og fokusere på det som er viktig for deg! Denne uken kom jeg bort i noe som er så enkel og samtidig så effektiv, at jeg tok det til meg med en gang! Og jeg ville dele det med dere! Dette handler om å finne et ord for 2020 og ta det med deg inn i året og gjennom hele året. Ordet blir ditt fokus. Høres det vanskelig ut? Jeg skal forklare.

Du skal tenke på hva som er viktig for deg, hva du trenger å tenke på, så 2020 skal bli et bra år for deg. I et ord. Hvis du for eksempel trenger å si oftere nei, for å sette grenser, kan ordet ditt være nei. Der skal fokuset ligge i 2020! Hva nå? Nå skal du sørge for at du blir minnet på dette daglig, helst flere ganger om dagen. Alt for å beholde fokuset! Hvis ordet ditt er nei, kan du legge det for eksempel inn som skjermsparer på datamaskinen din. Bruker du en almanakk, eller notatbok? Skriv ditt ord med store bokstaver på utsiden! Skriv ordet på en lapp og plasser det på kjøleskapet, skriv det på tavle på arbeid, legg det på nattbordet; finn plasser du ser daglig, eller flere ganger om dagen. Du trenger denne påminnelsen!  Andre eksempler på ord kan være hvile, hvis du trenger å ta hvilepauser oftere, eller balanse, hvis du trenger å finne en bedre balanse mellom aktivitet og hvile. Det er mange eksempler! Du må finne fokuset som er viktig for deg, der du er nå. Ditt fokus for et bra 2020. <3

Så hva er mitt ord for 2020? Mitt fokus? Ordet mitt er friskliv. Jeg har tenkt lenge på hva som er det viktigste for meg akkurat nå. Har tenkt tilbake til 2019, tenkte på hva jeg ønsker å gjøre bedre i 2020. Tenkte mye på ordet balanse. Jeg trenger egentlig litt mer balanse i mine aktiviteter, trenger også å si nei oftere. Men så kom jeg frem til at det aller viktigste for meg er friskliv. Grunnlaget mitt ligger der. Jeg ønsker å ha stor fokus på min helse og jeg skal gjøre det som skal til. Det betyr både trening, hvile, være aktiv i mine verv, gode turer og være sammen med de jeg er glad i. Det er friskliv for meg! Der har du mitt ord, mitt fokus!

Nå er jeg så spent hva som blir ditt ord, ditt fokus? Vil du dele det med meg og med alle de andre som leser bloggen min? Kanskje vi kan inspirere hverandre? Skriv ditt ord her som kommentar, eller som kommentar på Facebook hvis du synes det er enklere. Jeg ser frem til å høre fra deg! 🙂