Nytt år, nye muligheter!

Hvordan har du det nå? Hadde du en fin julefeiring? Har det gitt deg en god-følelse? Eller kjenner du deg ekstra sliten og ekstra tung i kroppen etter alle festligheter?

Jeg kjenner litt på begge deler! Jeg hadde en herlig jul, fine dager med en fin balanse av ro og aktivitet. Bra for kropp og sjel! Men jeg er også glad for å få hverdagen tilbake! Den er best!

Ved årsskiftet liker jeg å ta en liten oppsummering for året som har gått og lage en plan for året som kommer. Jeg opplever at planlegging er bra for min hverdag med fibromyalgi. Følger jeg alltid planen min? Neida! Men planer kan justeres!

Kanskje du skal prøve deg på en plan?

Først og fremst må du se litt tilbake på året som har gått. Fordi det er viktig å finne ut hva du er god på. Det må du gjøre mer av  i året som kommer! Hva er dine styrker? Du kan lese mer om dine signaturstyrker her.

Jeg er god på struktur i hverdagen og på motivasjon. Det tar jeg med meg videre! Jeg har fått gode treningsrutiner; både for kondisjon og styrke. Jeg trener med treningsappen til Ifit, både på tredemølle og for andre treninger. Her finner jeg den variasjon som gir meg motivasjon til å fortsette. Jeg har faste mål for treningen, men jeg vet også at det kommer uker der jeg er opptatt med møter og reiser, da trener jeg så godt jeg kan, tar opp mine rutiner igjen når det er rom for det. I tillegg vet jeg at kroppen ikke bestandig er på lag med mine mål. Det tar jeg med meg, tilpasser etter formen, samtidig som jeg fortsetter å utfordre meg selv.

Jeg er god på å finne ny kunnskap. I året som har gått følget jeg et kurs ved Folkeuniversitet innen ledelse. Det har gitt meg nytt og viktig kunnskap som jeg tar med i alt jeg gjør. I året som kommer har jeg planlagt et kurs innen økonomi ved Folkeuniversitetet. Det ser jeg frem til! Kjempespennende!

Men jeg trenger også å bli bedre på noe…

Jeg trenger å velge bort noe innimellom. Gi kroppen pusterommet den fortjener og trenger så sårt. 😍 Jeg må fortsette å se på det jeg gjør; MÅ jeg gjøre dette? Kan noen gjøre det for meg? MÅ jeg stå på hvert minutt? Eller kan jeg legge inn viktig tid til avslapping og den roen jeg trenger? Er dette noe som krever mer av meg enn det gir meg?

I året som kommer skal jeg stille meg selv disse spørsmål- om og om igjen! Fordi de er så viktig! Viktig for min hverdag og mitt liv med mine kroniske plager!

Hvordan har året ditt vært? Hva er dine styrker som du ønsker å ta med deg inn i 2024? Hva er dine mål? Husk å sette deg mål som er realistisk, ingenting er mer demotiverende enn å ikke komme i mål, gang på gang på gang. Du kan lese mer om SMARTe mål i kategorien mål øverst i bloggen.

Bruk dine styrker, så kommer du i mål, du også! 🥰

Ønsker deg en kjempefin jul!

Julen er rett rundt hjørnet!  

Desember har vært en travel tid for mange av oss. Mye som skal gjøres, mye som skal forberedes, planlegges og kjøpes. Det medfører stress… Og stress er ofte med å forsterke mange av våre symptomer på fibromyalgi. Når jeg stresser, får jeg mer smerter, magen er urolig, huden er urolig og jeg kjenner på mye utmattelse. Samtidig er vi inne i en årstid som byr på ustabil vær; regn, snø, kulde, vind, noen dager alt på en gang! Det setter seg i kroppen vår.🥰

Jeg har klart meg ganske så bra i desember;  min planlegging har ført til at jeg nå kjenner på en ro som ikke har vært tilstede hver jul de siste årene! Det betyr at jeg har gjort noe rett! Jeg har kjent på været; det har ført til en god del smerter, men med litt tilpasset aktivitet, har det gått bra. Også denne gangen.😅

Nå går vi inn i julen. Kan du senke skuldrene nå?

Ja, nå skal vi senke skuldrene!

Nå må du slippe julen inn i kroppen, slippe ut stresset samtidig. Er det vanskelig? Synes du at du har mye å gjøre, selv inn i julen? Husk at julen er den høytiden der vi er sammen, en tid for omtanke og omsorg. Det skal være rom for å be om hjelp, være sammen og gjøre sammen det som skal gjøres. Så får alle det bra!

Jeg skal ta livet med ro og kose meg masse, men samtidig trenger jeg også litt aktivitet. Jeg passer på å røre meg litt, får smerter og stivner når jeg blir sittende. Så litt aktivitet blir det. Jeg håper på vær der jeg kan ta på piggskoene mine og komme meg ut på tur litt. Så får jeg bevegelse, frisk luft, dagslys og ro for hodet mitt. Nettopp det jeg trenger! Så får formen bestemme hvor lang turen blir. Noen dager vil jeg gå alene, noen dager er det fint med selskap.

Nå vil jeg ønske deg en kjempefin jul! ❤️

Jeg vil takke deg for året som har gått; takk for at du følger meg og leser min blogg! Takk for alle fine tilbakemeldinger, innspill og henvendelser. Jeg håper du vil fortsette å følge meg, også i 2023. Og kanskje vi treffes? Mye spennende skal skje i 2023, så følg med videre! 🤩

Balanse i livet- ikke for alle?

Vi lærer at vi må jobbe for å få på plass balansen i hverdagen vår; med våre kroniske plager tåler vi dårlig å ta oss helt ut på de dager formen er bra og energien er der. Da ramler vi langt ned etterpå, det krever veldig mye å komme seg opp igjen.

Men er dette rett? Gjelder det for alle med kroniske muskel- og skjelettplager?

I et webinar med revmatologen Hilde Berner Hammer hørte jeg henne si dette i forhold til trening. Vi må gå forsiktig frem, vi tåler høy intensitet, men bare når vi bygger oss opp over tid. Lang tid. Svingninger som oppstår når du kjører på veldig mye, for så å bli skikkelig dårlig etterpå, krever fryktelig mye av deg.

I våre Sykt Aktiv kurs snakker vi også om balanse i hverdagen. Energibalansen. Også her sier vi at du må prøve å holde litt igjen på disse gode dager, i gode perioder. Hvis du tar helt av på disse gode dager, gjør alt du ikke hadde energi til på vonde dager, blir du mer dårlig enn nødvendig i etterkant.

Men er dette rett?

Vi må huske at vi er forskjellig! Alle sammen!

Noen av oss trenger faktisk å ta det helt ut når man har mulighet og kapasitet! De sier at de vet at de blir skikkelig dårlig etterpå, men det er verdt det! Noen er bare ikke skapt for et liv med rolige bølger, være i balanse. Allikevel er det viktig at du er bevisst dette. Å vite hva som skjer med kroppen din, hvorfor. Så kan du ta dine valg.

Hva med meg? Hvor ligger jeg? Jeg gjør også en god del som jeg vet kan ta på energi-kapasiteten min. Jeg prøver å la toppene ikke bli alt for høye. Prioritere, velge, og velge bort. Dele opp, planlegge. Men jeg har oppdaget at jeg kan jobbe meg opp til disse topper! Så fallet ikke blir så langt! Jeg har nå i to år bevisst jobbet med kondisjon- og styrketrening. Bygd opp sakte, over tid. Nå, etter to år, kjenner jeg på ordentlig effekten! Jeg blir sliten av det jeg gjør, som kurshelger, møter og mye annet. Men jeg er overrasket å se at jeg ikke blir så dårlig og sliten i etterkant. Jeg tåler det bedre!

Igjen må du huske dette med tid. Jeg har brukt tid til å komme meg der jeg er i dag. For ti år siden, i starten av forløpet, skulle det være utenkelig å trene sånn og holde på sånn som jeg gjør. Ikke uten å bli skikkelig sliten og dårlig! Jeg har brukt tid; tid til å jobbe med min helse, min hverdag og mitt liv. Fordi jeg fortjener det! 💜

Et liv med fibromyalgi

Hvordan er ditt liv med fibromyalgi?  Har du gode dager, eller er det mest vonde dager? Har du kunnskapen du trenger?

Jeg håper mange av dere følget webinaret i regi av Norsk Revmatikerforbund  med revmatologen fra Rikshospitalet, Hilde Berner Hammer. Hun er en av de få revmatologer med god innsikt og engasjement for fibromyalgi. Fantastisk å høre på! Jeg vil gjerne dele litt av webinaret med dere.

Smerte:

Smerte er en individuell opplevelse og blir påvirket av både psykiske, fysiske og sosiale faktorer. Vi kan dele inn i tre kategorier:

  • Noceptiv smerte, som oppstår når vev blir skadet
  • Nevropatisk smerte, som bunner i skader i vårt nervesystem
  • Nociplastisk smerte, som er smerter som oppstår uten at det finnes noen endringer ved undersøkelser.

Det er nettopp Nociplastisk smerte som oppstår ved Fibomyalgi.

  • Årsaken er sammensatt
  • Kan være invalidiserende
  • Langvarig
  • Ingen funn ved undersøkelser.

Årsaken:

Forskninger etter årsaken er mange, og å peke på en direkte årsak for fibromyalgi er ikke mulig ennå. Men vi kan med sikkerhet fastslå at det er sammensatte årsaker til at nettopp du har fått fibromyalgi.

  • Det oppleves at fibromyalgi kan gå i arv. Ofte kan man se flere med en eller annen form for muskel- og skjelettsykdom i samme familie.
  • Også dårlig søvn over lengre tid kan gjøre deg mer utsatt for fibromyalgidiagnosen.
  • Stress er en viktig faktor for fremkalling av fibromyalgisymptomer.
  • Langvarige lokaliserte smerter kan bidra til å utvikle fibromyalgi.
  • Hendelser som har preget ditt liv kan være en del av årsaken til at du har fått fibromyalgi
  • Manglende hensyn til din kropp og din helse over tid er en faktor
  • Samt psykiske/sosiologiske og kulturelle faktorer

Nervesystemet til oss som lever med fibromyalgi har en redusert evne til å hemme smerteimpulser. Objektive funn har påvist typiske forandringer på en funksjonell MR og økt mengde med substans P i spinalvæsken, men dette er funn som foreløpig kun blir brukt i forskning.

Symptomer:

Symptomlisten til fibromyalgi er lang og variert. Du kan oppleve noen av disse, eller kanskje mange du finner her, muligens flere symptomer som ikke er nevnt her.

  • Muskelsmerter
  • Fatigue
  • Dårlig søvn
  • Hyppig vannlatning
  • Leddsmerter
  • Restless leggs
  • Nummenhet
  • Depresjon, angst
  • Morgenstivhet
  • Hodepine
  • Tørre slimhinner
  • Overfølsomhet for lys, lyd, lukt
  • Dårlig konsentrasjon eller andre kognitive symptomer

Ditt liv, din hverdag:

Hvordan skal du leve med fibromyalgi? Hva må du ta hensyn til?

Mange spør om diagnosen er permanent. Kan det gå over? Det er ingen enkelt svar på dette, både ja og nei. Det finnes ingen enkel løsning, ingen rask løsning, men alle kan bli bedre i mer eller mindre grad. 10% av oss kan bli helt frisk!

Fastlegen:

Det er fastlegen som har ansvaret for å følge opp deg og din diagnose. Hva gjør fastlegen for å stille diagnosen?

  • Gjennom en samtale som kalles anamnese, kartlegger fastlegen dine plager
  • Fastlegen foretar en klinisk undersøkelse av kroppen din.
  • I tillegg blir det tatt både blodprøver og røntgenbilder for å utelukke andre tilstander.
  • Det er utviklet et skjema til å bruke ved diagnostisering, som omfatter helheten i diagnosen; både smerter, kognitive symptomer og fatigue.

Medisiner:

Medisiner er ingen rask-løsning og fungerer dårlig i mange tilfeller. I alle tilfeller skal medikamentell behandling ses i sammenheng med livsstil og hverdagsmestring. Det brukes antidepressiva som Sarotex og Cymbalta, samt antiepileptika som Neurontin og Lyrica. Smertestillende har generelt lite effekt.

Livsstil og hverdagsmestring:

Dette er det viktigste for deg og ditt liv. Hva skal du gjøre?

  • Redusere stress, tilstrekkelig søvn
  • Fysisk aktivitet og trening
  • Mestringsopphold/rehabilitering
  • Kognitive tiltak som meditasjon, yoga, Tai Chi, mindfullness

Trening:

  • Det er viktig å styrke din kropp; en sterk kropp er bedre rustet mot påkjenningen vår diagnose utsetter kroppen for.
  • Trening må bygges opp over tid, forsiktig. Både kondisjonstrening og styrketrening.
  • Dette betyr ikke at du ikke kan trene med høy intensitet. Men du skal bruke lang tid til å komme dit.
  • Unngå å trene sånn at du blir helt slått ut, da tar det mye krefter å komme tilbake. Tilpasse og bygge opp over tid!

Konklusjonen:

Vi kan fastslå at vi har et overfølsom smertesystem, en tilstand som oppstår av mange sammensatte årsaker. Medikamentell behandling fungerer dårlig, vi må gå for en helhetlig behandling og bruke tid på det. Lang tid.

Så kan vi få en bra hverdag, med vår diagnose, til tross for vår diagnose.💜