Er du et ja- menneske? Ønsker du å stille opp for de rundt deg, glemmer du å ta hensyn til deg selv? Jeg tror mange av dere har det sånn og jeg har skrevet en del om nettopp dette i mine innlegg. Men da jeg kom over denne overskriften, var det noe som fikk meg til å tenke igjen. Fordi det er så viktig!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er herlig å kunne si ja til mye! Herlig å kunne stille opp for andre, herlig å gjøre mye av det du brenner for. Men det er lett å glemme våre utfordringer. Lett å glemme våre begrensninger, nettopp fordi vi er #usynligsyk. Det er noe vi ønsker å glemme, men det er også noe omgivelsen glemmer. Fordi vi ser så frisk ut! I fjor kunne vi lese et viktig artikkel rundt dette med å være #usynligsyk på nrk.no. Les artikkelen her. I fjor har vi også hørt Willy fra Hverdagsaktiv på Godmorgennorge snakke om nettopp dette.  Jeg synes det er vanskelig å si nei, noe som fører ofte til at jeg tar på meg for mange oppgaver og det  får meg til å kjenne meg veldig utmattet. Hvordan skal vi gjøre dette?

Jeg synes det hjelper å få litt betenkningstid. Ikke gi svar med en gang. Får du spørsmålet om du skal stille opp til juletrefesten for eksempel, kan du spørre om du kan tenke litt på det og gi tilbakemelding i neste uke. Også må du lære å snu samvittigheten din. Får du dårlig samvittighet av å si nei i flere sammenheng? Feil! Det er faktisk veldig viktig for de som er rundt deg at du lærer å si nei. De trenger en opplagt versjon av deg, ikke den som har slitt seg ut for andre og ikke har noe mer å gi til slutt. Også er det bare en av deg! Bare du! Er ikke du viktig? Du er kjempeviktig! Ikke bare for de som er rundt deg, men ikke minst for deg selv! Ta vare på deg selv! Og jeg må si det en gang til:

Å si nei til verden = Å si ja til deg selv! <3

Jeg bruker trening som medisin! Der er min suksesshistorie! Jeg er kjempestolt av det! Nå vet jeg at det er mange av dere som føler at dette er noe som ikke fungerer for dere. Dere har for store smerter, dere har for mye utmattelse; sykdommen er rett og slett for aktiv. Og jeg kan ikke påstå at dette fungerer for alle. Fordi vi er for mye forskjellig, har forskjellige utgangspunkt og forskjellige plager. Men dette fungerer for svært mange med fibromyalgi og for mange med andre revmatiske plager! Det er ikke bare noe jeg sier, men det er påvist ved forskning. Kan du ikke trene mye? Kan du ikke trene intensiv? Litt trening er bedre enn ingen trening! Litt aktivitet er bedre enn ingen aktivitet!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

På bildet ser du ute-bassenget på Reuma Sol

Jeg brukte medisinen LDN i flere år. Den fungerte bra for meg, også der i kombinasjon med trening. Det oppsto en situasjon som gjorde at jeg måtte slutte midlertidig med denne medisinen. Når jeg da skulle starte opp igjen, funderte jeg over behovet mitt. Trengte jeg denne medisinen? Jeg følte meg bra uten! Hverdagen fungerte bra, alt var som det skulle! Jeg var ikke helt uten smerter eller utmattelse, men jeg klarte å håndtere det. Så bestemte jeg meg; trening skulle være min medisin og jeg skulle se hvor lenge det gikk bra. Nå har det gått mer enn et år uten medisin! Yes!

På bildet ser du Maria; den tøffeste instruktøren jeg vet om! 🙂

Trener jeg masse hver uke? Hver dag? Jeg prøver å trene passe mye, flere ganger i uken. Jeg varierer. Jeg gjør styrkeøvelser, er på bassengtrening, trener kondisjon, går tur, har en aktiv hverdag. Tenker ikke bare trening, men også hverdagsaktivitet. Kjempeviktig! Ofte går det bra. Noen perioder er travel, som gjør at jeg ikke trener så mye som jeg skulle. Noen perioder er jeg dårligere, som gjør at jeg ikke klarer riktig så mye som ellers. Men jeg er i aktivitet! Uansett! Og det hjelper!

Nå er jeg på NRF sitt vakre rehabiliteringssted i Spania; Reuma Sol. Har vært på kurs her og nå har jeg brukt nesten en hel uke på mye trening. Er på bassengtrening daglig, er med på flere andre treninger og går tur i tillegg. Dette er en boost for kroppen min! Jeg kjenner at dette gjør godt! Dette er vitamininnsprøytningen jeg trenger for å reiser hjem til travle dager, kulde, ustabil vær og en lang vinter. Det klarer jeg! Denne uken jobber jeg som om jeg er  på behandlingsreise. Dette er min behandlingsreise! Det koster både tid og krefter, men det er verdt det!

Blomsterprakt i Spania

I april neste år organiserer vi i fibromyalgigruppen Helsecamp nettopp her på Reuma Sol. Helse i hver krone!  Har du meldt deg på? Påmeldingsfristen har ikke gått ut ennå! Kanskje vi reiser sammen til Spania i April?

Les mer om Helsecamp med fibromyalgigruppen her

Hvordan har du det i hverdagen? Har du mye du må ta hensyn til? Hensyn til din familie, kanskje har du barn som trenger sitt, hensyn til jobben, hensyn til de verv du evt har, hensyn til dine venner, og masse masse mer! Hvor kommer du og din helse i denne rekken? Når tar du hensyn til hva som er viktig for deg?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg tror at mange av dere svarer at dere er langt nede på denne listen. Vi prioriterer ikke oss selv! Hvorfor ikke? Er ikke du viktig? Er ikke jeg viktig? Klart vi er viktig! Men vi er bare sånn! Du og jeg, vi føler så mye omsorg! Vi ønsker å gjøre alt så bra for  alle andre. Til og med når vi møter noen på bussen ønsker vi nedprioritere oss selv. Reiser du deg når en gammel dame trenger sitteplass? Tenker du at hun trenger å sitte? Hva med deg? Din rygg? Dine hofter? Dine knær? Hvorfor er en fremmed viktigere enn deg? Nå brukte jeg bare et eksempel så du ser bildet mer tydelig. Jeg ønsker å vise deg hva som skjer i hverdagen. Når vi nedprioriterer oss selv, ikke tar egentid, ikke bruker nok tid på trening, ikke hviler nok, da går det utover vår helse. Hva skjer når din helse blir dårligere? Da har du enda mindre kapasitet og du får mindre overskudd til å gi den omsorgen du ønsker! Derfor må du prioritere deg selv, din hverdag og din helse. Det er viktig for deg og alle rundt deg!

Jeg prioriterer! Jeg er her igjen! På Reuma Sol i Spania. Vårt vakre Reuma Sol, behandlingsstedet til NRF. Jeg skal delta på et kurs for frisklivsagenter. Som frisklivsagent skal man delta på kurs med jevne mellomrom. Oppdatere seg, få ny inspirasjon og ny kunnskap. Etter kurset har jeg bevilget meg noen ekstra dager her i Spania. Dager jeg skal bruke på trening, egentid, avslapping og for å lade batteriet mitt. Jeg kjenner at jeg har behov for det etter en travel høst;  travle tider setter seg lett i kroppen. Da må man prioritere. Prioritere helse. Det gjør jeg nå! Helse for meg er masse trening, både styrke og kondisjon. Skal gjøre masse av alt! Neste uke skal dere få en oppdatering. Og fine bilder fra en fin plass.

Følg med!

Det er krevende å være #usynligsyk. Mange av oss som lever med kroniske smerter og utmattelse, har kjent på kroppen at hverdagen byr på mange utfordringer. Jeg har mange ganger følt at å få en fibromyalgidiagnose, gjorde alt til en enda større belastning.

Ikke fordi jeg har mer smerter eller mer utmattelse enn de som har andre revmatiske diagnoser. Nei, fordi jeg følte at fibromyalgi var en diagnose ingen hadde tro på. I hvert fall ikke jeg!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg hadde hørt om fibromyalgi. Ikke så mye, men akkurat nok til å få et skikkelig negativ bilde. I min opplæring som sykepleier var det ikke mye informasjon om fibromyalgi. Ikke for flere år siden, men jeg håper det er det nå. I starten, da jeg hadde fått diagnosen, møtte jeg på noen som kjente noen med fibromyalgi. Hun kunne fortelle at man med fibromyalgi kunne få fryktelige smerter, helt plutselig, som stoppet alt i hverdagen. De med fibromyalgi hadde hodepine hele dagen og rykninger i armer og bein. Også var de utrolig flink til å klage, så disse mennesker hadde man ikke lyst å snakke med. Fibromyalgi var mest en sykdom for de som ikke kunne få noen annen diagnose. Ja da, den diagnosen fikk jeg! Jeg ble skremt!

Nå har det gått 11 år siden jeg fikk diagnosen. Hva føler jeg nå? Jeg synes fremdeles at dette er en drittdiagnose. 🙂 En diagnose som blir sett ned på, en diagnose som man ikke finner en enkel behandling for. En diagnose som har gjort om på livet mitt, på godt og vondt. Det viktigste som har skjedd disse 8 årene, er at jeg selv har akseptert diagnosen. Jeg vet at fibromyalgi er en anerkjent diagnose, jeg vet at fibromyalgi er en sykdom, akkurat som leddgikt og artrose. Jeg har møtt mange med den samme diagnosen som meg, jeg har møtt leger som anerkjenner denne diagnosen. Jeg har lest og jeg har lært om denne diagnosen. Det har gjort meg sterkere. Sterkere til å stå i en tøff hverdag, sterkere til å leve med fibromyalgi.

Kanskje jeg er heldig. Kanskje mine plager er mindre enn dine. Ja, jeg har smerter i hverdagen, sliter med utmattelse, fibrotåke og alt som følger med. Men jeg føler at hverdagen min er bra. Jeg klarer å bruke trening som medisin, er takknemlig for dette. Det gir meg mye. Alt i alt har jeg det godt. Gode mennesker rundt meg, spennende oppgaver jeg får utføre og mye å være takknemlig for. Så ja, jeg kan leve med fibromyalgi! <3

Hvordan er hverdagen din? Har du fryktelig mye du bare MÅ gjøre? I tillegg kjempemye du BØR gjøre? Og i tillegg mye du har LYST å gjøre, men som du nedprioriterer? Også har du dine kroniske plager? Du er #usynligsyk? Da kjenner du sikkert på stresset! Stresset som setter seg i kroppen, stresset som gjør en strevsom hverdag vanskelig å håndtere. Stresset som ikke er bra for oss og som rett og slett kan være farlig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Marit Figenschou fra Heltsykt.no har skrevet mye rundt nettopp dette stresset og hva dette betyr for oss og samfunnet. Les på siden til Marit her

Hvorfor stresser vi? Er det fordi det blir forventet så mye av oss? Er det omgivelsen? Et det oss selv? Mye stress oppstår fordi vi ønsker å være litt mer, litt bedre, hele tiden! Vi som lever i en kronisk hverdag, har ikke de samme forutsetninger som andre. Men vi er like bra! Kanskje vi ikke gjør de samme oppgaver, klarer ikke like mye, men vi gjør så mye annet! Er god på så mange andre områder! Vi må huske at vi er godt nok! Vi er kjempegode!

Så har vi dette med å senke skuldrene. Slippe stresset ut av kroppen. Bare være. Hvordan klarer du å senke skuldrene? Har du gode tips? Jeg synes det er vanskelig. Jeg skal -bare- hele tiden. Jeg skal bare sjekke mobilen, bare skrive en mail, bare svare på en melding, bare sjekke Snapchat, bare en liten tur ut, bare, bare bare! Det tar aldri slutt! Og når jeg prøver å slappe av, kan jeg kjenne på stresset i kroppen. En uro. Vanskelig! Heldigvis har jeg funnet min medisin. Hytta vår! Der klarer jeg å legge mobilen ifra meg, der slipper jeg uroen ut av kroppen. Det er der jeg lader batteriene! Og det trenger jeg! Til tider har jeg mye å gjøre, mye å tenke på. Da kjenner jeg at det er faktisk ganske mye jeg engasjerer meg i! Da er det herlig å dra på hytta og bare være meg. <3

I tillegg finner jeg roen ute. Ute i naturen. På en lang eller kort tur. Vår, sommer, høst og vinter. Ute i fjellet, men også i nærmiljøet. Det er noe med å kjenne vinden i ansiktet, solen som skinner, regnet på jakken, snøen under føttene. Det skal ikke så mye til. Ute, der kan jeg være meg. <3