Å senke skuldrene

Hvordan er hverdagen din? Har du fryktelig mye du bare MÅ gjøre? I tillegg kjempemye du BØR gjøre? Og i tillegg mye du har LYST å gjøre, men som du nedprioriterer? Også har du dine kroniske plager? Du er #usynligsyk? Da kjenner du sikkert på stresset! Stresset som setter seg i kroppen, stresset som gjør en strevsom hverdag vanskelig å håndtere. Stresset som ikke er bra for oss og som rett og slett kan være farlig.

Marit Figenschou fra Heltsykt.no har skrevet mye rundt nettopp dette stresset og hva dette betyr for oss og samfunnet. Les på siden til Marit her

Hvorfor stresser vi? Er det fordi det blir forventet så mye av oss? Er det omgivelsen? Et det oss selv? Mye stress oppstår fordi vi ønsker å være litt mer, litt bedre, hele tiden! Vi som lever i en kronisk hverdag, har ikke de samme forutsetninger som andre. Men vi er like bra! Kanskje vi ikke gjør de samme oppgaver, klarer ikke like mye, men vi gjør så mye annet! Er god på så mange andre områder! Vi må huske at vi er godt nok! Vi er kjempegode!

Så har vi dette med å senke skuldrene. Slippe stresset ut av kroppen. Bare være. Hvordan klarer du å senke skuldrene? Har du gode tips? Jeg synes det er vanskelig. Jeg skal -bare- hele tiden. Jeg skal bare sjekke mobilen, bare skrive en mail, bare svare på en melding, bare sjekke Snapchat, bare en liten tur ut, bare, bare bare! Det tar aldri slutt! Og når jeg prøver å slappe av, kan jeg kjenne på stresset i kroppen. En uro. Vanskelig! Heldigvis har jeg funnet min medisin. Hytta vår! Der klarer jeg å legge mobilen ifra meg, der slipper jeg uroen ut av kroppen. Det er der jeg lader batteriene! Og det trenger jeg! Til tider har jeg mye å gjøre, mye å tenke på. Da kjenner jeg at det er faktisk ganske mye jeg engasjerer meg i! Da er det herlig å dra på hytta og bare være meg. <3

I tillegg finner jeg roen ute. Ute i naturen. På en lang eller kort tur. Vår, sommer, høst og vinter. Ute i fjellet, men også i nærmiljøet. Det er noe med å kjenne vinden i ansiktet, solen som skinner, regnet på jakken, snøen under føttene. Det skal ikke så mye til. Ute, der kan jeg være meg. <3

 

8 kommentarer
    1. Du skyter stadig innertiere, Marleen. Jeg kan la meg stresse av uro, for eksempel uro for å glemme noe. Kunne sjonglere mange ting samtidig før, og hadde min måte å sikre at jeg husket alt og heller ikke stresset mer enn sunt er for skjerping. Nå sjonglerer jeg i småskala, og har jeg mer enn to-tre ting i bakhodet, er det å ikke glemme noe blitt et stressmoment, for jeg surrer 🙂 🙂

      1. Ja, Karin, det gjelder å rydde hodet! Jeg kjenner også på dette med at det fort kan bli fullt og da skaper det uro og stress. Så det blir oppryddingsarbeid hele tiden! <3

    2. Kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg har gått fra å være i utdannelse eller full jobb hele livet frem til jeg ble uføretrygdet for noen år tilbake. Handlingsmønsteret mitt har stort sett forblitt det samme, det er ikke lett å legge av seg gamle vaner. Jeg har blitt mer bevisst på det etterhvert, så jeg jobber med å energiøkonomisere. Mitt frikvarter fra hverdagen er yoga og å komme meg ut å gå tur i frisk luft og nyte naturen.

      1. Beklager sent svar, Aud! Nei, det er ikke lett å legge av seg gamle vaner! Men det hjelper at vi er klar over det! Fint at du har funnet dine fristeder! Flott med yoga og naturen! Ønsker deg en fin dag! 🙂

    3. Det var godt skrevet.Har akkurat fått beskjed fra legen at jeg har Fibromyalgi.Å det var som ett slag i ansiktet.Enda vanskelig å tenke på at jeg har den sykdommen.Å jeg er sånn at jeg skal bare gjøre det og så baller det på seg.Var godt å lese dette hær.👍🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg