Snart er vi inne i advent igjen. Dette skal være en fin tid, med kos, hygge, forventning og et hint av magi. Men for mange av oss er dette også en tid med stress, krav, forventningspress, høye utgifter og utmattelse.

Hva med magien?

Jeg vil så gjerne at  dere alle skal finne litt av denne magien! Hva skal til?

Tilpasse

Dette er som alt annet i vår hverdag. Vi må ta hensyn til vår helse, tilpasse våre gjøremål og våre krav. Det viktigste er å tilpasse våre krav til oss selv. Vi forventer at vi kan gjøre alt som før; gjøre like mye, stille opp like mye, gjøre alt alle andre synes vi skal gjøre!

Stopp opp litt her… Finn ut hva som er viktig for deg. Er det viktig å vaske rundt hele huset? Er det viktig å bake alle disse sorter? Eller er det viktig å være sammen med de som er rundt deg? Sitte sammen i sofaen og se en julefilm, ta en kaffekopp i kafeen på brygga? Hvor mye skal til før du blir sliten? Det er bare du som kan sette grenser, og det er bare du som kjenner på dine grenser. <3

Økonomi

Også denne kan legge en kraftig demper på forjulsgleden. Mange av oss har kanskje redusert inntekt gjennom arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller permitteringer. Akkurat nå kan man kjenne på et stort kjøpepress. Vi skal kjøpe julegaver, julemat, julepynt og alt annet som kommer forbi i media hele tiden. Det kan kjennes sårt.

Også her må du stoppe opp litt… Finne ut hva som er viktig for deg. Selv om du har gjort det sånn i mange år, lønner det seg å tenke gjennom alt du kjøper inn i desember. Må du virkelig kjøpe en gave til alle venner? Eller kan dere møtes til et koselig forjulstreff istedenfor? Må du ha en ny kjole til jul? Eller finner du en kjole bakerst i skapet du ikke har brukt på lenge? Jeg synes julegaver er en stor post i budsjettet, samtidig som det ofte bli kjøpt noe man ikke trenger. Derfor har vi satt oss ned og tatt en vurdering av hvem vi skal kjøpe gaver til. Barn er viktig, men voksne setter ofte like mye pris på noe hjemmelaget fra vår kjøkken. Det er bra for budsjettet mitt! Dette er bare noen eksempler. Ta en tenkepause, du også! 🙂

Nå må vi snakke om magien!

Magien skaper du selv!

Ikke bli skuffet nå! Fordi det er faktisk sant! Men det er ikke vanskelig! Du kan det, du også! <3

Her må du først og fremst passe på å være tilstede, her og nå. Det er de små øyeblikkene som skaper magien. Hvordan kan du  lære å verdsette dem?

Nettopp ved å være tilstede, legge merke til hva som skjer rundt deg, puste, stoppe opp. Jeg kan få et magisk øyeblikk når jeg er ute og går. Da legger jeg plutselig merke til stillheten, den mørkeblåe himmelen, frosten knitrer, en liten fugl som ser ned på meg fra sitt tre. Det er magi! Men jeg får også et magisk øyeblikk når jeg sitter i sofaen med hunden i fanget og ser hvordan hun koser seg. Hverdagsmagi i desember! Jeg kjenner på magien når jeg har baket brød og jeg kjenner det dufter brød i hele huset. Jeg trenger ikke å bake så mye julebakst for å finne denne magien. Hva med magien når våre barnebarn sitter i sofaen og koser seg hos mor og far? Herlig! <3

Det jeg prøver å fortelle deg, er at magien er nært. Rundt deg, overalt. Det er bare du som må finne den. Nyte den. Slappe av med den. Så blir det jul til slutt….

Hvordan kommuniserer du? Klarer du å formidle hva du føler, hva du tenker og hva du trenger fra de som er rundt deg? Klarer du å formidle til verden det du vil de skal vite om deg?

Vi mennesker kommuniserer alltid. Vi klarer ikke å la være. Det er viktig å huske at vi ikke bare kommuniserer med språket vår, men også med kroppsspråket. Selv om vi ikke sier noe kan kroppen vår fortelle en mye lengre historie enn vi har lyst å fortelle med språket vårt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

#usynligsyk. 

Vi har lest mye om det, snakket mye om det, hørt mye om det. Vi som lever med en diagnose som fibromyalgi viser ikke at vi er syk. Våre plager vises ikke utpå kroppen, samtidig som vi ofte ikke ønsker å vise hvordan vi har det. Men…stemmer dette?

Vises ikke våre plager utpå kroppen? Hvis du møter mennesker som er opptatt av kommunikasjon, mennesker som ser på kroppsspråket ditt, kan de lese mye av kroppsspråket ditt. Når du sier du har det bra, kan kroppsspråket ditt si noe helt annet! Som at du har mye smerter den dagen, sovet dårlig og har hodepine. For eksempel.

Men kroppsspråket ditt kan også lett misforstås. På en dårlig dag kan man oppfatte deg som sur; de tror du er i dårlig humør, har ikke lyst å snakke med dem, misliker dem.

Derfor er det viktig å vite hva du sier! Hva du sier med språket ditt, hva du sier med kroppen din.

Først og fremst er det viktig å tenke over hva du VIL si. Hva trenger du å formidle? Hvis du ønsker at de som er rundt deg kan forstå hvordan du har det, hvorfor du ikke kan gjøre alt, hvorfor du gjør som du gjør og hva du trenger hjelp til, må du kommunisere det ut! Du kan ikke forvente at de kan lese det på kroppen din fordi de kjenner deg! Du må prøve å forklare!

MEN, samtidig må du være klar over hvordan du blir oppfattet. Vår kroppsspråk kan misforstås av verden. Når jeg føler meg i dårlig form, trekker jeg meg litt tilbake. Går jeg i byen for å handle julegaver og formen er dårlig, går jeg litt rask, ser ned, ønsker ikke å treffe noen, ønsker ikke å stoppe opp for å snakke med noen. Da kan jeg bli oppfattet som sur, overlegen, rar. Dette er ikke noe jeg kan gjøre noe med, ikke alltid. Men jeg er klar over hvordan det kan oppfattes. Det er en start. Av og til, på noen av disse dager, prøver jeg faktisk å smile til noen jeg møter! 🙂

Kommunikasjon er viktig. For alle. Enda mer viktig i en kronisk hverdag. Hver dag. Informasjonen jeg har brukt som bakgrunn for dette innlegget, kommer fra NLP. Kurset jeg har tatt der. Det er mye vi kan lære om kommunikasjon og jeg vil dele mer med dere i fremtidige innlegg. Så vi kan kommunisere sammen!

Fordi det er ikke bare tanken som teller! <3

I bladet Fysioterapeuten kom det nylig ut en artikkel om en studie som har kartlagt hvilken medisinske spesialister som utreder pasienten for diagnose, hvilken yrkesgrupper oppsøkes for behandling og pasienters utbytte av behandling ved fibromyalgi.

En spennende studie! Og veldig nyttig! Vi trenger at det er noen som ser på behandlingen av fibromyalgi; vi trenger en oppdatert og anerkjent form for behandling.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvem trenger vi til det? Nettopp: fysioterapeuten!

Når vi snakker om utredning og å få satt diagnosen fibromyalgi, vet vi at dette tar lang tid for mange. I undersøkelsen kommer det frem at det tar i snitt to år. Men jeg vet at det kan ta mye lengre tid for mange av oss. Mange blir sendt både her og der, og prøver mange forskjellige helsetjenester selv i tillegg. Dette er en periode man lett kan føle seg litt desperat. Desperat etter svar, desperat etter forståelse, desperat etter en løsning.

Behandlingen

For en tid tilbake ble det vedtatt at det er kommunen som skal ha ansvaret for behandlingen av oss som har fibromyalgi, og ikke lenger spesialisthelsetjenesten. Hvem er det da? Nettopp! Fysioterapeuten! Derfor er denne studien så bra! Denne har vist behovet for å tenke nytt, behovet for å utvikle tilpasset fysioterapi for nettopp denne pasientgruppen. Vi vet at mye av hverdagsmestringen må gjøres av oss selv. Vi må stå i en hverdag med aktivitet som er bra for oss og våre utfordringer. Men vi kan trenge hjelp til det! Da kan vi oppsøke fysioterapeuten! Og når vi gjør det skal denne behandlingen være tilpasset vår diagnose, vi skal vite at fysioterapeuten har kunnskap om diagnosen og hverdagen vi lever i.
Så kan vi bli et bra team, fysioterapeuten og jeg. 😊

Les artikkelen her

Denne uken har #hverdagssterk stått i fokus. Det er et bra fokus, men kanskje har du på ingen måte følt deg #hverdagssterk? Når du har lest alt om styrketrening og trening som medisin, har du kanskje følt at det ikke er for deg? Du strekker ikke til? Du er ikke der?

Du kan ha rett i det!

Det er noe viktig vi må huske:

Vi har alle fibromyalgi, men det er mange forskjeller! Først og fremst er det viktig å tenke over hvor man er i prosessen. Fordi vi er alle i en prosess, helt fra vi får diagnosen og videre gjennom tiden vi lever med den. Når man akkurat har fått diagnosen, er det mye som må på plass, både i kropp og sjel. Det tar tid å tilpasse seg, lære å leve med diagnosen, akseptere. Er man på dette stedet i prosessen, er ikke tanken på trening som medisin på plass. Det er så mye annet å tenke på, kjenne på, føle på. Men aktivitet er viktig, også på dette stedet i prosessen! Kanskje å komme seg på korte turer kan være noe som hjelper  både hodet og kroppen. Kanskje litt?

Når tiden går, begynner man kanskje å komme i en hverdag som er litt bra igjen? Du kjenner kroppen, kjenner smertene, utmattelsen, du kjenner reaksjoner i kroppen din. Kanskje du begynner å finne ut hva som fungerer for deg og hva som må til for å få det bedre? Dette er tiden for å prøve ut forskjellig, både hverdagslige ting, trening og aktivitet. Du må kjenne på dine grenser, hjelp og avlastning du trenger, kjenne på årstider og ikke minst, høytider.

Men det er også viktig å huske våre forskjeller; vi opplever mange av de samme symptomer, men fibromyalgi kommer i mange grader. Noen har mer smerter enn andre, kjenner kanskje på mer eller mindre utmattelse enn andre, kjenner på forskjellige symptomer. Selv om det er mange likhetstrekk, er det like mange forskjeller!

Jeg synes det tok meg mange år før jeg følte jeg var kommet forbi dette stedet i prosessen. Det er ti år siden jeg fikk diagnosen og nå kan jeg kanskje si at jeg vet hva som fungerer, hva jeg liker, hva som er bra for meg og hvor mine grenser går. Jeg sier kanskje, fordi jeg er ikke helt sikker! Selv om jeg har det bra, fått rutiner i hverdagen, gode treningsrutiner, en kropp som fungerer bra mesteparten av tiden, har jeg fremdeles disse dager som ikke er bra og jeg tviler på alt jeg gjør! Dager der jeg undrer om det nå er så smart å gjøre det jeg gjør? Dager der jeg er usikker på alt! Noen som kjenner seg igjen? Når går det over?

Hvor er du i prosessen? Ikke alltid like lett å vite. Og forskjellig for alle. Noen får ting raskere på plass enn andre. Uansett er dette en prosess som vil ta tid, for alle! Og jeg føler dette er en prosess jeg vil være i resten av livet; noe jeg må jobbe med hele tiden. Da er det tider jeg blir satt tilbake, og tider som får meg til å føle meg litt bedre. Mye har med aksept å gjøre; det viktigste steget i denne prosessen.

Vi må først og fremst akseptere at vi har fått en diagnose, en diagnose vi må lære å leve med, en diagnose vi trenger å tilpasse oss til. Så kan vi ta neste steg og resten av vårt liv! <3