Hjelp!

Er vi gode til å be om hjelp? Hva skjer når vi ber om hjelp?

Jeg kjenner jeg må gå litt inn i meg selv av og til, sjekke status…

Jeg har delt mye med dere om dette med å be om hjelp. Når vi kommer i en ny fase i livet, der vi kjenner på våre begrensninger, må vi også gjøre noen endringer i hvordan vi tenker. Fordi det viser seg at vi ikke er gode til å be om hjelp; vi synes det er vanskelig og vi vegrer oss.

Kommunikasjon er viktig opp i alt dette. Vi må kommunisere til de som er rundt oss, noe vi ofte glemmer.

Jeg fikk kjenne litt på dette med å trenge hjelp. Og ble sjokkert!

Jeg fikk en kort periode der jeg hadde en hånd som fungerte ekstrem dårlig. Det var vanskelig! Plutselig fikk jeg kjenne hvor hjelpesløs man kan bli!

Å være hjemme og trenge hjelp går bra, synes jeg. Vi har en veldig fin dialog, god forståelse, som gjør at det lett å be om hjelp for meg. Men nå var jeg på reise! Det var vanskelig! Har du prøvd å ta på støttestrømper med en hånd? Umulig! Vaske håret, påføre sminke med feil hånd, pusse tenner med feil hånd;  små saker, men det kjennes kjempevanskelig!

Og når noen svarer nei når du ber om hjelp? 😳

Jeg skulle ta taxi, hadde en tung koffert som skulle i bagasjerommet. Da ba jeg taxi sjåføren pent om hjelp med å løfte inn kofferten fordi jeg hadde en vond hånd. Svaret var at det kunne han ikke, fordi han hadde en vond rygg. Han kunne gjøre unntak for eldre mennesker med rullator, men ellers ikke. Jeg ble helt paff!

Hva gjør du da? Jeg bet tenner sammen og løftet min koffert. Både inn og ut av bilen.

Heldighvis er det mange mennesker som ønsker å hjelpe. De fleste. Jeg fikk kjenne hvor godt det er å være sammen med andre som kjenner på noen av de samme plager som meg. Deltok på et arrangement i NRF. Møtte stor forståelse og masse tilbud om hjelp! Her trengte jeg nesten ikke å be, fikk hjelp uten å spørre! Det er litt deilig å kjenne på, det varmer mitt hjerte.

Nå har jeg igjen to hender som fungerer bra, men har fått en liten realitetsorientering. Fikk kjenne på hjelpebehov, og følelser det medbringer. Også fikk jeg kjenne hvor godt det er å møte forståelse, hvor viktig det er. Det skal jeg ta med meg, jeg ønsker å vise like stor forståelse for andre som trenger hjelp. Da skal jeg være der! 💜

Med magen i hodet

Magen kan gi mye smerter, problemer i hverdagen og vonde følelser. Hard og løs mage, samt andre problemer med magen, er kjente symptomer ved fibromyalgi. Jeg opplever at mange av mine mageproblemer sitter i hodet mitt.

Dette innlegget handler om hvordan jeg opplever mine problemer med magen, hva som kan være årsaken, hva jeg kan gjøre for å få det bedre. Allergier og matintoleranser er noe utenom.


Magen min blir i stor grad påvirket av stress. Stress som ofte blir utløst av meg selv og mine tanker.

Jeg kan lett få en urolig mage. Da føler jeg at jeg vil på do hele dagen. Fryktelig slitsomt og noe som tar på formen min. Jeg kan også få skikkelig treg mage, der alt stopper opp i flere dager. Det kjenner jeg også på kroppen!

Jeg har nå levd i mange år med disse plager, har etter hvert oppdaget hva som utløser dette. Noe kan jeg gjøre noe med, noe ikke.

For meg er planlegging en av de viktigste nøkkelen til en rolig mage. Når jeg har en plan, vet hva som kommer, hvem som kommer, når jeg skal gjøre hva, stresser jeg minst. Det hjelper for magen min, men også for mine smerter og utmattelsen. Jeg må spise regelmessig, drikke nok, ta tid til maten.

Før jeg skal til tannlegen, er magen irritert. Da har jeg litt løs mage, vil på do hele tiden. Her er det tannlegeskrekken som setter seg i magen, min redsel. Det er lite jeg kan gjøre her, men jeg prøver å gi både tanker og magen lite oppmerksomhet. Prøver å tenke på noe annet, fokuserer på det jeg skal gjøre når jeg er ferdig hos tannlegen.

Når jeg har overnattingsgjester som skal bruke toalettet sammen med meg, kan systemet mitt stoppe litt opp. Da tenker jeg på at noen kanskje må på do mens jeg er der, jeg tenker på lukten og at noen muligens venter på meg. Tullete tanker, helt unødvendig! Men vanskelig å forklare for magen min. Tanker som nesten ikke er viljestyrt. Men når det går noen dager der jeg har besøk, går det bedre. Nesten som både hodet og magen kapitulerer.😉

Men ikke alt i magen min blir styrt av hodet mitt….

Det kan hjelpe med noen kloke valg!

Jeg spiser egentlig ganske vanlig. Følger ingen diett, men prøver å tenke fornuftig. Spiser mest mat som er laget fra bunnen, lite bearbeidet mat. Mye frukt og grønt, grove brød, begrenser sukkerinntak. Jeg teller ikke kalorier, men prøver å begrense mengden, passer litt på vekta. Er glad i grønn te, passer på å drikke nok vann og balanserer magen med kefir.

Så har jeg dager med mye møter og kurs. Der har jeg kommet frem til noe som fungerer for meg, noe som roer magen. Da spiser jeg ikke brød eller bakevarer; spiser/drikker yoghurt , frukt, smoothie, jus, alt jeg er veldig glad i! Det fungerer faktisk veldig bra for meg. Men jeg må bare innrømme at jeg av og til blir fristet til å spise litt av de deilige kaker man blir tilbydd hele tiden på disse møter, selv om jeg prøver å gå for frukt og nøtter som pausemat.

På ferie må jeg være forsiktig. Jeg kjøper vannet jeg drikker, unngår kjøtt som er lite stekt, er nøye med håndhygiene. Det fungerer som oftest. Men jeg har en del uheldige episoder… Et fortvilet søken etter nærmeste toalett, akutt behov for å kjøpe nye truse og bukse, laaange toalettbesøk og flere uhyggelige ferieminner. Også hjemlandet Nederland er blitt et ferieland for meg, må være like forsiktig der også.

Hva er konklusjonen her? Var det noe du kjente igjen? Har du noen gode løsninger? Gode tips?

Jeg føler at jeg må akseptere at magen min blir påvirket av hodet mitt, prøver å være bevisst dette. Det er starten! Så prøver jeg å være bevisst hva jeg spiser og når, gjør fornuftige valg og lar meg ikke påvirke av alt jeg hører og leser i media. Da skal det gå bra! 💜