Endelig skjer det!

I dag kan jeg dele en spennende nyhet med dere! 😀

Dette er noe jeg har ønsket å gjøre lenge… og nå skjer det!

Jeg har fått studieplass hos Abel, til å bli digital Helseveileder. Dette er stort!

Hva er en digital Helseveileder? Du må ha riktig bakgrunn til å delta på studien. Jeg er utdannet sykepleier, så jeg kan ta dette som en etterutdanning. Sertifiseringen som Helseveileder er en praksisrettet etterutdanning for fagpersoner som skal hjelpe mennesker med varig vaneendring, sunn livsstil, mental helse, sosial mestring, ernæring, søvn, hvile og fysisk aktivitet, på en langsiktig, helhetlig og individuelt tilpasset måte.

Dette er alt jeg brenner for, samtidig som jeg får mulighet til å bruke faget mitt igjen.

I søknaden fikk jeg spørsmålet hvorfor jeg vil bli digital Helseveileder. Det har jeg mange grunner til…

Først og fremst fordi jeg vil hjelpe andre. Det har jeg gjort som sykepleier, men også gjennom mine år i NRF. Nå som jeg på grunn av min helsesituasjon ikke har mulighet å jobbe som sykepleier, kan dette være en mulighet for meg å utøve faget litt igjen.

I NRF har jeg blitt opplært til å være frisklivsagent. Jeg er kursholder for mestringskurset Sykt Aktiv, rettet på en friskfokusert livsstil, med trening og aktivitet som medisin. Denne studien vil ta meg bare enda lengre, jeg får mulighet til å fordype meg i materien og favne enda bredere. Det gleder jeg meg til!

Jeg har følgt med Abel i flere år nå. Abel Helse jobber mye med å redusere sykefravær og styrke trivselen med sine dokumenterte helseforbedringer. I Abel jobbes det med hverdagen vår, gjennom enkle men viktige grep. Det er noe jeg virkelig har tro på. Det har vært veldig spennende å følge den enorme utviklingen bedriften har gått gjennom på få år. Og nå skal jeg få være med fra nært hold!

Dette er viktig kompetansebygging for meg. Kompetanse jeg tar med i min egen hverdag, mitt arbeid som tillitsvalgt og i mitt liv som kroniker. Dette blir gull!

Men hva betyr dette for meg? Kommer jeg til å klare det?

⁠Som jeg har delt med dere tidligere, hadde jeg litt utfordringer med både utmattelse og smerter nå på våren. Vanlige symptomer for meg med fibromyalgi, som noen ganger øker, også bli bedre igjen. Jeg har det bra nå, kjenner at jeg har det bra så lenge jeg gjør fornuftige valg i hverdagen min. En viktig del av dette er at jeg må være bevisst hva som gir meg energi og hva som tar energi.

Dette som jeg skal gjøre nå, lære noe nytt, utvide min kompetanse, er definitivt noe som gir meg energi! Studien går over to år, fordelt på fire semestre. Det er en deltidsstudie. Jeg starter første semesteret allerede i august. Og jeg er så spent! Gleder meg masse!

Da bobler energien! 🤩

Jeg kommer også til å gjøre noen små endringer på bloggen her. Jeg skal fortsatt dele med dere, forventer masse inspirasjon til å dele. Men det skal ikke bare handle om fibromyalgi, selv om det alltid vil være en del av meg. Bloggen fremover vil omfavne litt bredere, jeg håper den vil være nyttig i hverdagen til alle, men spesielt for deg som har en kronisk sykdom, kroniske plager eller andre utfordringer i hverdagen. Håper det blir bra!

Så følg med videre, dette blir spennende! 💜

Fra smerte til styrke- første uke

Alexander har nå nesten vært en uke på tur. Hvordan har han det nå? Føler han at han kan flytte fjell, eller streiker kroppen?

Denne sommeren følger jeg Alexander i sitt prosjekt. Han har gitt seg selv en stor utfordring; dra på tur i tre uker, gå tur, være ute i naturen, treffe folk, nå nye topper.

Jeg følger han på Snapchat- alextur94 og på Facebook- Fra smerte til styrke- Alexander på tur. Og jeg har blitt imponert! Dag etter dag har Alexander beveget seg rundt; funnet frem til nydelig natur, både lange og korte turer, lette og mer utfordrende turer, og som oftest lange dager.

Men ifra det jeg ser, går det så bra! Han sier at kroppen begynner å kjenne på utfordringen, der det trenges smertestillende og litt ekstra hvile, men hver dag har vært en ny start med nye opplevelser. Som sagt: jeg er imponert!

Hvorfor? Hva er utfordringen her?

Først og fremst dette: stemmene fra dem vi møter på veien (og noen ganger stemmene i hodet våres) som spør hvordan vi kan være syk og gå på fine turer samtidig? Vi ser jo så frisk ut?

Nå skriver jeg vi, fordi jeg tror du kjenner deg igjen. Det er akkurat dette som er så vanskelig med å være usynlig syk. Vi ser frisk og spræk ut, fordi vi ikke viser oss ute på de dager vi kjenner det som verst. Det er for lite kunnskap og forståelse der ute, det er få som vet at vi faktisk trenger å bevege oss, trene, bruke kroppen, for å ha det bedre. At trening og aktivitet er vår medisin!  Det må vi minne oss selv på for å gå med hevet hode, ta plassen vår, og bli stolt over det vi klarer, stolt over at vi når våre mål på veien til en bedre hverdag.

Og det er akkurat dette som er en del av det Alexander vil vise oss, og hele verden, denne sommeren; å gi våre usynlige sykdommer en plass i lyset!

I tillegg blir jeg så inspirert!

Inspirert av å se at man faktisk kan gå mange og lange turer, flere dager etter hverandre, selv om man har fibromyalgi! Får man ikke vondt? Blir man ikke sliten og utmattet? Jeg tror svaret er ja og ja…

Samtidig vet jeg at mye av min mestring sitter i hodet;  når jeg jobber med mine tanker, bestemmer hvor mye plass jeg vil gi til mine symptomer, planlegger godt, bruker hvile, om nødvendig tar litt ekstra medisin, og gi meg selv mulighet til å justere planen underveis, så vet jeg at det kan gå bra!

Det er nettopp dette jeg blir så inspirert av! Ved å følge Alexander, ser jeg at det jeg har lært, fungerer! Men…her får vi se hele bildet og ikke bare glanssiden som vi ser ellers i sosiale medier. Han viser oss at det også er lov å ha det litt kjipt, og hvordan han håndterer dette. Å være på en så lang tur, helt alene, er krevende, og mange avgjørelser skal tas. Men så ser man at man klarer det; da føler man faktisk mye mestring! Det er også medisin!

Nå gleder jeg meg til å følge Alexander videre på ferden! Jeg skal fortsatt komme med litt oppdateringer til dere her. Håper dere også følger med på Snapchat og Facebook.

Fatigue som sommergjest


Sommeren er her og mange av oss kjenner at det letter litt i både smerter og andre symptomer vi kjenner på gjennom året.

Jeg kjenner at smertene mine er mindre, jeg kan gjøre litt mer. Men energien min henger ikke med! Jeg må fremdeles følge planen for ikke  bli slått ut av utmattelse.

Men jeg følger ikke planen! Jeg jobber godt imot mine egne råd og prinsipper!

Som jeg delte i et tidligere innlegg, hadde jeg besøk av min far. Kjempekoselig! 💜 Men også noe som krevde mye av mine krefter. Jeg brukte mye energi på å tilrettelegge; passe på at han ikke manglet noe av  mat og drikke, medisin, bevegelse og hvile. Jeg ville være tilstede hele tiden, være med, være sosial, være der.

Men jeg glemte å passe på meg selv!

Hva ble det av planlagte pauser, litt egentid, trekke seg litt tilbake? Alle råd jeg deler med dere, så vi kan takle vår utmattelse litt bedre? Neida, alt var glemt!

Jeg brukte litt tid på trening, men pauser og hvile ble ikke prioritert.

Jeg hadde gitt meg selv inntrykket av å være uerstattelig, men jeg er da ikke det! Om jeg skulle trekke meg litt tilbake for å hente meg inn, hadde min far fremdeles selskap av min mann. Og på en alder av snart 91 år, klarer han seg faktisk godt selv også!


Det var mange dager der jeg følte meg bare så sliten! Helt ifra jeg sto opp, ofte gjennom hele dagen. Noen dager var litt lettere, men det var ikke mange. Nå fikk jeg kjenne igjen på den intense utmattelsen, som tar både kropp og sinn. Det var skikkelig tungt!

Også vanskelige hendelser, noe som er tungt å bære, setter spor i kroppen min og øker utmattelsen. Det fikk jeg kjenne på nå i juni.

Nå i etterkant jobber jeg med å hente meg inn igjen. Har tatt frem planen min, følger mine råd. Det betyr ikke at jeg bare har lagt meg ned etter besøket. Det fungerer ikke for meg. Jeg bruker tid på å være ute, går mine turer, bare er meg, strikker, leser mine bøker, trener litt og blir tatt vare på. Det kjennes bra!  Det er min medisin! Det tar litt tid, men det går fremover!

Jeg er klar for resten av sommeren. Jeg skal fortsatt ta vare på meg selv, lade batteriet, kose meg, gjøre det jeg føler for, være sammen med dem jeg er glad i, være i aktivitet, bare være meg. 💜

Jeg ønsker dere alle en fortsatt kjempefin sommer! 🐝

 

Min energi- i balanse?

Kjære lesere, jeg har savnet dere!

Jeg har savnet å dele mine tanker med dere, jeg har savnet de fine tilbakemeldinger, jeg har savnet støtten jeg føler som kommer fra dere. Jeg måtte ha en pause fra bloggen for å ta vare på meg selv og energien min. Det må jeg fremdeles, men jeg trenger å blogge igjen, dele igjen, være sammen med dere igjen. Kanskje ikke akkurat hver uke, men når jeg har tanker jeg vil dele, inspirasjon jeg kan gi til dere. I`m back! 😀

Hvordan har jeg det nå? Jeg har det fremdeles travelt. Hva med energien min, utmattelsen, smerter? Det har jeg tenkt mye på, spesielt forrige helg, da jeg ledet kurset Sykt Aktiv i Sandnessjøen. Er jeg SYK eller AKTIV? Eller begge deler?

Det har blitt mange kurs og møter nå i høst og november topper virkelig. Jeg må vel være helt utslitt nå, ikke sant? Men jeg er ikke det! Jeg er overrasket selv! Så klart har jeg vært veldig trett og sliten når jeg har kommet hjem etter møter og reiser. Det har vært mange kvelder der jeg ikke har klart å holde meg våken, akkurat da jeg skulle se favorittprogrammet mitt på tv. Men etter en god natt med søvn har jeg følt meg ovenpå igjen. Uthvilt, klar for en ny dag.

Hvordan har jeg klart dette? 😅

Først og fremst tror jeg det er viktig med en plan. Jeg hadde en slags plan for høsten! Å se at dette kom til å bli travel, for så å lage en plan, er en del av min oppskrift. Ta en bloggpause var litt vondt, men nødvendig. Planen innhold også aktivitet og trening. Jeg føler at dette er kjempeviktig for meg! Mine turer gir meg rolig aktivitet og reduserer stresset jeg har i kroppen, mens min kondisjons- og styrketrening har gitt meg styrken i kroppen og hodet som jeg trenger.

Er det så enkelt med en plan? Klarte jeg å følge planen hele tiden? Neida! Noen uker var det ikke rom for de turer og den treningen jeg ønsket, noen dager var ikke energien der til å gjennomføre det jeg hadde planlagt. Men også det var med i planen! Jeg visste at det skulle bli sånn og gjorde så godt jeg kunne på de dager og uker jeg hadde tid og overskudd til det. Det som har hjulpet meg mest er at jeg får så mye energi og god-følelse i kroppen av mine turer og min trening! Det føles såååå godt! Belønning til meg, min kropp og mitt hode! 😍

Jeg må avslutte med kjærlighet. Jeg får så mye kjærlighet som bærer meg gjennom hverdagen min. Kjærlighet og enorm støtte på hjemmefronten. Han støtter meg, passer på meg og er med å tilrettelegge mine dager. Fordi har er klar over at det er viktig for meg. Jeg føler at jeg får mye støtte og kjærlighet fra alle rundt meg; min familie, det fine styret og sekretæren i fylkeslaget som jeg jobber med, og alle andre som heier på meg. Det betyr så uendelig mye! Også er det MIN kjærlighet. Min kjærlighet for saken jeg brenner for; Norsk Revmatikerforbund og revmatikere i Norge, samt likpepersonsarbeidet og diagnosearbeid for fibromyalgi. Min ❤️-sak! Det gjør at jeg FÅR energi av å holde kurs og foredrag og delta på møter, har gode samtaler og erfaringsutvekslinger med alle fine mennesker jeg møter på min vei. DER finner jeg min energi!

Takk for at du leser det jeg skriver, følger bloggen min. Også DU gir meg energien jeg trenger!

Bloggpause

Nå er tiden kommet at jeg trenger å ta en liten pause fra bloggingen.

Energibalanse. Jeg kjenner at jeg må være lit varsom med energien min; så mange oppgaver, så lite energi. Men jeg elsker alt jeg gjør! Da er det vanskelig å velge, prioritere og omfordele. Til slutt kom jeg frem til å legge bloggen litt bort for en periode.

Inspirasjon. Pausen skal også brukes til å hente inn ny inspirasjon til alt jeg ønsker å dele med dere.

Bruk bloggen! Jeg håper dere vil fortsette å bruke bloggen aktiv. Bruk kategorier øverst til å finne innlegg med informasjon og inspirasjon du trenger til enhver tid.

Rydde. Jeg skal bruke tiden til å rydde i gamle innlegg, få bort det som ikke er relevant lenger og rette opp det som skal rettes.

Facebook. Jeg håper dere vil fortsette å følge Facebook-siden min. Der skal jeg fortsette å dele informasjon som er nyttig for deg og meg.

Så håper jeg dere ikke glemmer meg. 💜

Happy birthday!

I dag er det faktisk to år siden jeg startet bloggen Mallemey! Jeg er klar over at dette er en klisje, men tiden går så utrolig fort! Disse to år har jeg kost meg masse med å skrive på bloggen, skrive for dere.

Jeg startet med å skrive flere ganger i uken, reduserte så til to ganger i uken, og har nå landet på en gang i uken. Det fungerer kjempebra; jeg får tid til å kvalitetssikre innleggene mine, finne inspirasjon til ny innhold og holder en jevnt kontakt med dere.

Lesertallene mine er ganske så stabil. I snitt ligger jeg på ca 500 leserklikk i uken, med noen topper og noen daler. Fine tall for en liten blogg med spesifikk helse-innhold. Selv om jeg liker å se jeg har mange lesere, er det deres tilbakemeldinger som er det aller viktigste! Jeg blir så glad når dere skriver at dere leser bloggen min, liker innleggene mine og finner litt hjelp i dem. Det er det som betyr noe! Det er disse tilbakemeldinger som betyr alt for meg!

Så jeg vil bare si takk! Takk for at du leser bloggen min, takk for dine tilbakemeldinger, takk for at du følger meg og bloggen min her, på facebook og Instagram. Tusen hjertelig takk! <3