Vi lærer at vi må jobbe for å få på plass balansen i hverdagen vår; med våre kroniske plager tåler vi dårlig å ta oss helt ut på de dager formen er bra og energien er der. Da ramler vi langt ned etterpå, det krever veldig mye å komme seg opp igjen.
Men er dette rett? Gjelder det for alle med kroniske muskel- og skjelettplager?
I et webinar med revmatologen Hilde Berner Hammer hørte jeg henne si dette i forhold til trening. Vi må gå forsiktig frem, vi tåler høy intensitet, men bare når vi bygger oss opp over tid. Lang tid. Svingninger som oppstår når du kjører på veldig mye, for så å bli skikkelig dårlig etterpå, krever fryktelig mye av deg.
I våre Sykt Aktiv kurs snakker vi også om balanse i hverdagen. Energibalansen. Også her sier vi at du må prøve å holde litt igjen på disse gode dager, i gode perioder. Hvis du tar helt av på disse gode dager, gjør alt du ikke hadde energi til på vonde dager, blir du mer dårlig enn nødvendig i etterkant.
Men er dette rett?
Vi må huske at vi er forskjellig! Alle sammen!
Noen av oss trenger faktisk å ta det helt ut når man har mulighet og kapasitet! De sier at de vet at de blir skikkelig dårlig etterpå, men det er verdt det! Noen er bare ikke skapt for et liv med rolige bølger, være i balanse. Allikevel er det viktig at du er bevisst dette. Å vite hva som skjer med kroppen din, hvorfor. Så kan du ta dine valg.
Hva med meg? Hvor ligger jeg? Jeg gjør også en god del som jeg vet kan ta på energi-kapasiteten min. Jeg prøver å la toppene ikke bli alt for høye. Prioritere, velge, og velge bort. Dele opp, planlegge. Men jeg har oppdaget at jeg kan jobbe meg opp til disse topper! Så fallet ikke blir så langt! Jeg har nå i to år bevisst jobbet med kondisjon- og styrketrening. Bygd opp sakte, over tid. Nå, etter to år, kjenner jeg på ordentlig effekten! Jeg blir sliten av det jeg gjør, som kurshelger, møter og mye annet. Men jeg er overrasket å se at jeg ikke blir så dårlig og sliten i etterkant. Jeg tåler det bedre!
Igjen må du huske dette med tid. Jeg har brukt tid til å komme meg der jeg er i dag. For ti år siden, i starten av forløpet, skulle det være utenkelig å trene sånn og holde på sånn som jeg gjør. Ikke uten å bli skikkelig sliten og dårlig! Jeg har brukt tid; tid til å jobbe med min helse, min hverdag og mitt liv. Fordi jeg fortjener det! 💜
Interessante refleksjoner, har samme erfaring. Samtidig har jeg erfart at «et liv på det jevne» gir meg for lite stimuli, jeg må toppe litt, selv om det koster mye.
Heia Sykt Aktiv.
Det var akkurat det vi snakket om i helgen, Karin! Noen trenger å ha litt topper, mens noen trenger å jevne ut litt mer. Vi er forskjellig! Enig; heia Sykt Aktiv! 😍
Det er viktig å huske at vi alle er forskjellige og tåler så forskjellig 🙂 Det er helt sant!
klem
Ja, Mette! Vi tåler forskjellig, vi trenger forskjellig og vi ønsker forskjellig! Men sammen er vi sterke! Klem.❤️
Sammen er vi sterke!! <3
God ny uke til deg 🙂
syns enda det er vanskelig med å finne balansen og spesiellt når andre ytre store belastninger gjøre det vanskelig å finne den balansen en trenger .
Men etterhvert må en tar valg i livet som vil gjerne hjelpe å fa det bedre iallfall ,som jobbsituasjon….osw.
Ja, det er vanskelig å finne balansen, Nadine! I tillegg er vi i endring hele tiden, samtidig som vi blir påvirket av ytre faktorer. Da er det best å ta en dag i gangen, gjøre så godt vi kan.💜