mallemey Marleen Margarete Rones

Har du smerter i nakken?

Veldig mange av oss sliter med smerter i nakken, av forskjellige årsaker. Felles for alle er at vi kan gjøre noe selv, for å redusere disse smerter.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

For en stund siden kom jeg over en reportasje i Norsk Ukeblad om smerter i nakken. Der var det mye jeg kjente igjen, men også noe som var nytt for meg og fikk meg til å tenke. Jeg deler viktige punkter fra reportasjen med deg i dag og legger til mine erfaringer og refleksjoner rundt dette. Kanskje dette kan være nyttig for deg?

Mulige årsaker til smerter i nakken:

• Kontorarbeid
• Artrose i nakken
• Statisk arbeidsstilling
• Facettleddsyndrom
• For lite aktivitet
• Skiveprolaps
• Stress
• Dårlig fordøyelse
• For lite søvn
• Muskelknuter/muskelspenninger
• Revmatiske diagnoser

Det er faktisk veldig viktig å starte ved årsaken til våre smerter. For ved å finne årsaken, kan du redusere eller bli kvitt nakkesmertene. Du løser sjelden plagene bare ved å kjøpe en ny hodepute eller en massasjepute. Da behandler du bare symptomene, uten at du får løst problemet.

Hvordan er hverdagen din? Sitter du mye stille? I en og samme holdning? Dette kan være på arbeidsplassen, men også hjemme. Uttrykket ” den beste stillingen er den neste “, er veldig aktuell! Både på arbeidplassen og hjemme må du tenke variasjon. På arbeidsplassen kan løsningen være et hev og senk bord, sitte på forskjellige stoler, eller en rusletur i lunsjen. Hjemme betyr ikke dette at du må gi opp håndarbeidet ditt, slutte å se dine serier, eller legge fra deg boken din. Også her er variasjon løsningen. Gå en tur eller gjør noen andre aktiviteter du liker når du har sittet en stund. Den beste aktiviteten er den du faktisk får gjort!

Hvis du ikke klare å redusere dine smerter, er det viktig å søke profesjonell hjelp. Fordi smerter i nakken kan føre til andre plager. De kan føre til spenningshodepine, tinitus, men også magesmerter. En spent nakke kan klemme på vagusnerven, som er tett knyttet til fordøyelsen vår.

Hva kan vi gjøre selv?

Ta dine nakkesmerter på alvor!

Bevegelse og stretching i hverdagen er grunnlaget her. Av og til kan det være nødvendig med medisiner for å avspenne musklene, men dette bør ikke være den eneste løsningen. Yoga, avspenningsøvelser, redusere stresset ditt, er noen av løsningen som kan fungere for deg. Noen synes det fungerer med varme eller kalde omslag.

Her er noen enkle øvelser som kan hjelpe deg:

• Sitt på en stol med rett holdning, armene ut fra kroppen, i skulderhøyde, med bøyde albuer. Roter overkroppen sakte fra side til side mens du holder blikket rett frem. Gjenta ti ganger til hver side.
• Trekk haken inn og lag dobbelthake uten å bøye hodet fremover. Hold stillingen i fem sekunder og hvil i fem sekunder. Gjenta fem ganger.
• Rett deg opp slik at du har en rett overkropp. Før langsomt høyre øret ned til høyre skulder (uten å dra opp skulderen). Gjør det samme på venstre side. Gjenta ti ganger på hver side.
• Stå i oppreist stilling. Se ned på høyre låret ditt og press forsiktig hodet ditt til høyre med høyre armen. Du får nå en god strekk i venstre siden av nakken/halsen. Gjør det samme på andre siden. Gjenta fem ganger på hver side.

Hvordan er det med meg? Ja, jeg har smerter i nakken. Dette er noe jeg har kjent på over tid. Da jeg fikk smertene og disse varte over en tid, kontaktet jeg fastlegen. Hun anbefalte meg å oppsøke min manuellterapeut eller en fysioterapeut. Hos min manuellterapeut fikk jeg behandling, men det viktigste var at hun lærte meg øvelser jeg kunne gjøre selv. Øvelsene du ser over her, er de hun lærte meg, de fleste også nevnt i reportasjen i Norsk Ukeblad.

Nå gjør jeg mine øvelser jevnlig og intensiverer litt når jeg kjenner at mine smerter i nakken øker. Hos meg er årsaken musklene i nakken, som følge av fibromyalgien min. Men ved å være bevisst,  sammen med øvelsene, går det faktisk veldig bra!

Jeg håper dette var nyttig for deg og kan hjelpe deg til en hverdag med mindre nakkesmerter.

Hjelper det virkelig med øvelser når du har smerter i hendene?

Vi har lest både i avisoppslag og i Facebook-innlegg om flere personer som har blitt smertefritt etter håndtrening.  Dette gjelder for dem som har artrose i hendene. Jeg har lest oppslagene. Har tenkt at det sikkert var noe i dette, men først da jeg trengte det selv, ble jeg klar over hvor mye det betyr og hvor effektiv dette er. Det virker!

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

I tidligere innlegg har jeg delt med dere at jeg har slitt med et vondt håndledd i hele sommer. Jeg skal spole tilbake til legekontroll i mai. Her fortalte jeg fastlegen min om store smerter i høyre håndledd, at dette var noe som har pågått over tid. Legen hørte på meg og henviste til røntgen.

Røntgensvar viste re-aktive betennelser og artrose i håndleddet. Rådet fra legen etter røntgensvar var avlastning og smertelindring. Jeg følget rådet, men var dette rett?

Sommeren ble ikke bra. Smertene ble ikke mindre, effekten av smertelindring var minimalt. Jeg avlastet håndleddet med en ortose (avstivet håndleddet). Det hjalp litt, men jeg merket etter hvert at jeg fikk mindre kraft i håndleddet.

Så leste jeg oppslag om håndtrening og klikket meg inn på en veiledning for håndartrose fra Diakonhjemmet sykehus. Jeg hadde hørt og lest om dette fra før, men det hadde bare lagt seg litt bort i hjernen min. Så klart! Dette skulle jeg gi en sjanse!

Jeg fant frem til siden fra Diakonhjemmet Sykehus her.

Også fant jeg frem en lett vekt, strikk og klemmeball.

Jeg startet med øvelser hver dag, følget instrukser fra filmene. Det var beskrevet at det kunne bli noe økte smerter under og etter øvelsene i starten. Det stemte. Men så ble jeg bedre! Det var virkelig sant! Nå fikk jeg prøve dette selv! Gjennom øvelsene fikk jeg redusert mine smerter og økt kraften i hånden.

Da jeg ble omtrent smertefri, glemte jeg mer og mer å gjøre øvelsene. Men så lett var det altså ikke. Da kom smertene litt tilbake. Nå har jeg prøvd meg litt frem og har funnet ut at når jeg gjør øvelsene en til to ganger i uken, jeg klarer å holde meg omtrent smertefri i håndleddet. Kjenner det innimellom, men det kan jeg leve med.

Dette er mine erfaringer. Men vi er forskjellig alle sammen og har utfordringer i forskjellige grader. Jeg hadde vondt i hendene helt fra jeg fikk diagnosen fibromyalgi, men det lå mer i musklene, nå er det i selve leddet. Jeg har artrose i en lett grad, kanskje du har mer. Jeg tok grep selv, men det er best med oppfølging av fagpersonell. Hvordan?

På mange steder i landet tilbyr sykehusene mestringskurs for personer med håndartrose. Her får du veiledning, informasjon og hjelp til tilpasninger du trenger i hverdagen. Snakk med fastlegen din om du kan henvises til et sånt tilbud, eller en ergoterapeut i din kommune. Jeg har ortoser som avstiver håndleddet. Disse har jeg kjøpt selv hos Bandagisten, siden man ikke får dette dekt med en fibromyalgidiagnose. (man kan også kjøpe disse på apoteket)Når du har fått påvist artrose og opplevd smerter i 2 år eller mer, kan du ha rett til å betale en egenandel og få dekt resten. Dette er noe din ergoterapeut kan svare på, eller du kan få svar på under mestringskurset.

Har du vondt i hendene? Snakk med fastlegen din, men husk å spørre videre hvis du får bare svaret jeg fikk!

Løping er veldig i tiden. Vi hører mye om det, vi leser mye om det, så tenker du: Kan JEG gjøre det?

Løping kan være en bra aktivitet for deg som har fibromyalgi, men kun hvis det fungerer for kroppen DIN. Det fungerer ikke for alle, og da skal du huske at det er veldig mange andre aktiviteter og treningsformer som kan være bra for deg og din kropp. Du kan se i kategorien trening øverst i bloggen her for innlegg som kan gi deg inspirasjon til å finne noe som passer for deg.

Du kan redusere dine symptomer gjennom bevegelse i kombinasjon med nok hvile, men om du kan løpe, er forskjellig fra person til person. ReumaNederland skriver at det er viktig å snakke med legen din først. Snakke om din kondisjon og om dine ledd tillater deg å løpe. Har du for eksempel mye smerter i hofter, kne og føtter? Da kan løping gi deg en for stor belastning. Det samme kan gjelde hvis du har overvekt.

Jeg løper.

Jeg begynte å løpe for snart 4 år siden. Da vi flyttet ut av byen i 2020 og kjøpte et hus i Nesna kommune, investerte vi i en tredemølle. En ordentlig tredemølle, med god demping som vi koblet opp til internett og appen Ifit. I Ifit fant jeg programmer som kunne hjelpe meg å komme i gang med løping. Programmene er laget sånn at alle kan bruke dem, så det trengte ikke mye tilpassing for min del. Jeg brukte bare litt mer tid. Det som skulle gå over 6 uker, brukte jeg 10 uker på, fordi jeg la opp til flere dager med pause imellom. Også var det lett å tilpasse farten etter det jeg jeg klarte akkurat den dagen, fordi formen ofte var skiftende.

Siden da er jeg blitt hektet! Jeg løper ca 3 ganger i uken. Men jeg forholder meg til min tredemølle. Tørr ikke å utsette min ledd for harde underlag som asfalt. Når jeg er ute, så går jeg. Da går jeg tur, helst i terreng for å få det beste underlaget.

Hjelper det? Ja! Det hjelper meg! Jeg har aldri angret på en eneste løpetur, alltid vært mer glad i etterkant, det hjelper på energien min og jeg føler at det er bra for kroppen min.

Ønsker du å løpe? Vil du prøve om det fungerer for deg? Hva skal du være oppmerksom på?

Jeg vil anbefale å snakke med fastlegen eller fysioterapeuten først. Fysioterapeuten kan være en god samarbeidspartner i prosessen og hjelpe deg masse. Hvis du ikke snakker med fagpersonell først, må du være veldig forsiktig når du prøver deg frem og være nøye med å lytte til kroppen din. Du trenger gode løpesko, med god demping. Spør i butikken for å få hjelp, der vet de hvilken sko som kan passe for deg.

Start rolig; et rolig tempo, korte avstander, helst på myk underlag som på tredemølle, i skogen eller i terrenget. Dine ledd trenger god demping. Vær oppmerksom på smerter i etterkant. Smerter i oppstartfasen kan være naturlig, men de skal forsvinne etter ca 48 timer. Også pausedager ( ca 2-3 dager)mellom løpeøktene er viktig. Kroppen trenger restitusjon gjennom hvile og ernæring.

Oppvarming og cool-down er viktig å huske på før og etter en løpeøkt. Husk å drikke nok vann. Så kan du bygge opp løpingen forsiktig, hvis du liker det. Dette er viktig å huske på! Du må like det! Løpe fordi du liker det og ikke fordi alle andre løper!

Jeg løper fordi jeg elsker det, fordi jeg kjenner at det er bra for helsen min, og fordi JEG KAN! Det er jeg faktisk litt stolt av.

Mye av informasjonen i innlegget har jeg hentet på sidene til fibromyalgiforeningen i Nederland.

Selv om det er fortsatt sommertemperaturer i deler av landet, er det ingen tvil om at høsten er på tur inn i våre liv igjen. Fra andre år husker jeg å bli overrasket av høsten, der jeg kjenner på smerter og utmattelse som jeg hadde ønsket å glemme litt.

I år ønsker jeg å være forberedt! Jeg vil se om det kan hjelpe meg og lette trykket litt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvordan kan jeg være forberedt?

Jeg skal ha en plan! Dere som har følgt meg over tid, blir ikke overrasket av svaret her. Jeg er en planlegger og en systematiker. Det fungerer for meg. Men hvordan kan man ha en plan for høsten med ustabilt vær, regn og høststormer som setter seg i kroppen vår?

Det viktigste du gjør, er det vi gjør her. Vi blir bevisst. Å tenke over høsten som kommer, hva det kan bety for deg, er en viktig start. Samtidig er det viktig å huske at vi ikke kan vite hvordan det blir denne gangen og at din innsats kan bidra til at det ikke trenger å bli så vanskelig som du fryktet.

Så hva gjør jeg før høsten setter inn for fullt?

Jeg passer på å følge opp min trening og aktivitet. Dette er noe jeg vet er bra for meg og min helse, noe som gir meg styrken jeg trenger. Men i forrige uken synes jeg det var tungt å trene og turene var tung. Hva gjør jeg da? Jeg tilpasset! Satte ned tempoet litt, kortet ned turene litt, samtidig som jeg fortsatte å utfordre kroppen. Tilpassingen sitter for min del like mye i hodet, der jeg må akseptere at jeg ikke klarer like mye som forrige måned. Det kan jeg synes er vanskelig iblant.

Jeg ser også på kalenderen min, planen min. Der ser jeg at det blir en travel høst, med mange møter og en god del reiser. Jeg tenker over hva dette vil bety for meg og min kropp, samtidig som jeg prøver å finne gode løsninger for hva jeg kan gjøre når jeg må redusere på min vanlige trening og aktivitet. Hva kan jeg gjøre for å erstatte noe av det? Hva kan jeg gjøre når smertene øker? Hvordan kan jeg legge inn egentid og hva blir min hvilestrategi? Kjempeviktig å tenke over!

Som avslutning på tankerekken min, tillater jeg meg selv til å være positiv, til å glede meg over tiden som kommer. Jeg ser fram til gode møter med fine folk, til å gjøre en innsats og til å bidra i felleskapet. Samtidig ser jeg frem til koselige kvelder i sofaen med en god bok eller strikketøyet mitt. Jeg ser frem til gode samtaler og fine turer sammen med han jeg er så glad i. Og jeg er spent på om denne høsten blir bedre enn den i fjor, nå som jeg har en god plan…

Har du og jeg, som har fibromyalgi, rett til rehabilitering? Ja!

Rehabilitering er faktisk veldig viktig og kan være nøkkelen til en bedre hverdag. Da er det vel bare å søke?

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Så lett er det dessverre ikke. Rehabilitering er viktig for mange. Pasienter med muskel- og skjelettsykdommer, samt pasienter med mange andre diagnoser, trenger rehabilitering. Men… det har blitt færre og færre rehabiliteringsplasser, noe som har pågått i mange år. I februar i år la riksrevisjonen frem sin rapport om rehabilitering i Norge. Konklusjonen er nedslående.

Pasientene får ikke det de har krav på. Kommunene, som skulle overta mye av ansvaret for rehabiliteringen, har verken kompetansen eller kapasiteten som trenges. I tillegg er det store forskjeller hvor du bor i landet.

Resultatet er for få plasser, lange ventelister, mange som får avslag. Hva kan vi gjøre? Hva gjør du når du får avslag?

Da må du sende inn en klage!

Det er ingen garanti at det hjelper, men veldig mange som har sendt inn en klage, har fått opphold allikevel. I avslaget står hvor du skal sende klagen og tidsfristen for dette. I klagen må du argumentere hvorfor du trenger rehabilitering, hvorfor det er viktig for deg og din helse. Du kan få hjelp av fastlegen din.

Hvorfor er rehabilitering viktig for oss og vår helse?

For å få en bedre hverdag, der vi mestrer både våre smerter og vår utmattelse. For en friskere hverdag!

Det er vanlige rehabiliteringsopphold og arbeidsrettet rehabilitering. Begge er viktige opphold der vi møter lege, fysioterapeut, sosionom og flere andre som kan bistå oss i jobben mot en bedre hverdag.Vi har lest forskningsrapporter som sier at vi trenger å lære hvordan vi takler både smerter og utmattelse. Vi må lære mer om våre plager, vi må lære mer om vår diagnose. Det gjør vi på et rehabiliteringsopphold! Selv om du kanskje har vært på et opphold tidligere, kan det være viktig å få komme på et nytt opphold. Vår diagnose er uforutsigbar, svingende og plagene kan ha endret seg mye siden den gangen. Vår helsetilstand kan ha endret seg, så vi kan ha behov for et nytt opphold. Et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold kan hjelpe oss med å klare å være i arbeid hvis vi har arbeidsevne igjen. Kjempeviktig for mange! Hvordan søker du? Det gjør du i samarbeid med fastlegen din. En god søknad som beskriver dine utfordringer, er viktig.

I NRF jobber vi for rettighetene til våre medlemmer. Vi jobber for at flere skal få mulighet til et rehabiliteringsopphold om de har behov for det. Du kan lese mer om det her. 

Jeg reiser til Haugesund denne uken for å delta på rehabiliteringskonferansen der. I et innlegg skal jeg dele der hvordan våre medlemmer erfarer problematikken rundt rehabilitering og hva vi trenger for at det skal bli bedre. Både jeg og vår første nestleder Stine deltar i debatten. Det gleder jeg meg til!

Hvordan er en hverdag med nedsatt hørsel?

Jeg sitter i salen, hører på et spennende foredrag. Hun som sitter ved siden av meg smiler og hvisker noe i øret mitt. Jeg nikker og smiler tilbake. Satser på at hun sa noe positivt, aner ikke hva hun sa. Når det blir pause, flytter alle seg til fellesområdet. Alle  er glad for pausen og snakker ivrig sammen. Noen sier noe til meg mens vi passerer hverandre. Jeg passer på å lage noen bekreftende lyder og fortsetter. I fellesområdet stiller jeg meg sammen med en gruppe jeg kjenner og prøver å få med meg samtalen. Jeg får et spørsmål, men hører ikke på grunn av støyen. Jeg spør høflig om å få spørsmålet på nytt. Oppfatter fremdeles ikke hva som blir sagt. Beklager, jeg må bare på toalettet en tur. Så forsvinner jeg…

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Dette er en del av min hverdag.

Jeg trodde jeg visste hva det ville si å leve med nedsatt hørsel. Hadde foreldre og besteforeldre med høreapparat, møtte mange pasienter med nedsatt hørsel. Men jeg har ikke forstått det, før det ble min hverdag.

Jeg har tenkt lenge på innlegget jeg skriver nå. Usikker om jeg skulle dele dette, fordi jeg ikke vil fremstå som sytete. Det er ingen krise å leve med nedsatt hørsel og hjelpemidler har utviklet seg i rekordfart de siste årene. Hjelpemidler som gjør hverdagen med nedsatt hørsel mye enklere. Men jeg ønsker at dere skal forstå meg og andre med nedsatt hørsel bedre…

Jeg ble henvist av fastlegen min til en audiograf. Der ble det tatt en hørselstest og jeg har fått høreapparater. De er veldig bra og fungerer sømløs mot mobilen min. Det betyr at jeg tar telefonsamtaler gjennom høreapparatene mine. Utrolig bra, fordi å snakke i telefon har vært en utfordring. Når jeg snakket med noen i telefonen, og jeg hadde spurt to ganger om å få gjentatt spørsmålet, var det kjempevanskelig å spørre tredje gangen! Med mine høreapparater hører jeg godt når jeg snakker i telefonen.

Med nedsatt hørsel er jeg veldig følsom for støy. Det begrenser meg veldig, til tross for mine høreapparater. Dette er slitsomt. Både hjemme og borte. Når jeg er på kjøkkenet, og kranen eller kjøkkenviften er på og noen snakker til meg fra stuen, forstår jeg ikke hva som blir sagt. Når jeg går ut av døren og du roper noe til meg når jeg er kommet på fortauet, hører jeg deg ikke. Når du og jeg går i butikken forbi brøddisken der de har skrudd på en liten radio og du vil si noe til meg, hører jeg deg ikke. Når jeg deltar i et middagsselskap med mange i rommet, sliter jeg med å høre deg, selv om du sitter rett ved siden av. Sitter jeg i et møte med deg og du ser på skjermen på veggen mens du sier noe, hører jeg deg dårlig. Jeg er blitt veldig god på å lage bekreftende lyder som jeg tror passer inn i en samtale og får dem frem på rett øyeblikk. Kanskje du har fått et svar av meg noen ganger som ikke har passet helt inn? Da har jeg ikke oppfattet hva du sa.

Dette er bare små eksempler fra min hverdag. Dette skjer til tross for mine høreapparater, selv om jeg ikke klarer meg uten dem. Men det går bra! Jeg tilpasser meg, er blitt flinkere å si ifra om hørselstapet mitt. Jeg må bygge opp forståelse rundt dette.

Har du hørselstap og har du mange spørsmål?

Det hadde jeg også! Men jeg møtte flere andre med høreapparater på våre kurs og møter i NRF. Der fikk jeg snakket med andre som hadde erfaring med dette og fikk mange gode tips og råd. Et viktig råd var å vite at man har krav på å prøve høreapparater og kan bytte til man har funnet dem som fungerer for deg. Jeg måtte prøve tre par til jeg fant dem som fungerte bra for meg.

Nå ønsker jeg litt tilleggsutstyr til å bruke på møter. Da må jeg ta kontakt med en ergoterapeut, som skal hjelpe meg å søke om dette i hjelpemiddelsentralen. Den informasjonen fikk jeg av Audiografen min.

Men også HLF- Hørselshemmedes Landsforbund har mye nyttig på sine nettsider, på Facebook og på Instagram. Du kan også bli medlem der. Sjekk nettsiden på hlf.no.

Det jeg ønsker å få frem, er at vi må ta hensyn til dem som hører dårlig, vise respekt og forsåelse.  Jeg kan bare dele hvordan jeg har det. Hørselstap finnes i mange forskjellige grader, og av mange forskjellige årsaker. Felles er at vi alle trenger forståelse og respekt. Jeg håper du synes dette var nyttig og det har gitt deg mer forståelse for en hverdag med nedsatt hørsel. Eller kanskje du lever med hørselstap og du kjenner deg igjen? Føler deg litt mindre alene med dine plager? Jeg håper det.

Hvordan var sommeren din?

Snart har vi lagt bak oss årets sommer. Sommeren kan være mye forskjellig for hver av oss. Jeg håper du har klart å slappe av litt, at du har fått ladet batteriene og føler at du har fått litt ekstra energi.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Samtidig vet jeg at noen er skuffet, fordi de ikke så seg råd å reise bort. Kanskje noen har vært i dårlig form og kjempet seg gjennom sommeren. Noen hadde dårlig vær, noen hadde bra vær. Noen hadde det travelt, noen har kjedet seg. Sommeren kan være så mye. Ulikt for alle.

Nå er vi snart i gang med høsten. Jeg gleder meg!

Høsten er alltid en spennende tid, med mye som skjer, men det er ikke bare det jeg gleder meg til. Jeg er glad i hverdagen! Jeg er glad i rutiner, liker at ting er litt forutsigbart, jeg er en planlegger.

Jeg har vært litt mer hjemme den siste uken og har kommet i gang med treningen min igjen. Det gjorde godt! Utrolig godt! Når det kjennes sånn, blir jeg bare minnet på viktigheten av trening og aktivitet, viktigheten av å bruke tid på min helse og min kropp. Samtidig trenger jeg også roen som kommer over meg når jeg er tilbake i hverdagen og finner tilbake til mine rutiner.

Nå har jeg brukt litt tid på planen min for høsten. En plan for meg og min helse.

Hva må jeg huske på?

Treningen er noe som kommer på plass uansett, det gjør jeg også fordi jeg liker det og trenger heller å bremses av og til. Det jeg må huske på, er egentid og tid til rolig aktivitet. Jeg sier rolig aktivitet, fordi det er min måte å hvile hodet på. Det fungerer best for meg, å gjøre noe som får meg til å slappe av, noe som bare er for meg. Det kan være yoga eller en rolig tur med hundene, være i skogen og høre på fuglene, bare være meg.

Så der må mitt fokus være i høst: finne roen og tid til å være bare meg. Klarer jeg det, så er jeg godt rustet til å gjøre alt jeg gleder meg til. Som møter, konferanser, turer, kurs og andre spennende saker. Da kan høsten bare komme!

Hva med deg? Er du glad i hverdagen? Høsten? Hva er din plan? Bruk gjerne noen minutter til å tenke gjennom det!

På nettsiden til Den Norske Legeforening ligger det en interessant artikkel fra 14. juni 2024. Her belyses studien der det forskes på om det er fastlegen eller spesialisten som et viktigst for fibromyalgipasienter i forhold til smertelindring. Forsker er Sigrid Hørven Wigers.

I artikkelen kan vi lese en oppsummering, samt link til selve studien. Studien er utført i samarbeid med Norges Fibromyalgiforening. Jeg har reflektert litt rundt resultatet og rundt spørsmålet hvem jeg synes har hjulpet meg best i forhold til smertelindring og smertemestring.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Resultatet av studien var at de fleste av oss opplever at vår fastlege har bidratt mest til vår smertelindring. Ikke overraskende!

Hvorfor? Nettopp fordi, som også blir nevnt her, det er nå primærhelsetjenesten som har ansvaret for oss med fibromyalgi. Det vil si at fastlegen har hovedansvaret for vår oppfølging. I diagnostiseringsfasen er vi ofte innom spesialisthelsetjenesten, men da i forbindelse med utredning, ikke for å få hjelp til smertelindring. Samtidig vet jeg at det er stor forskjell blant fastleger. Forskjell i kunnskapsnivået rundt fibromyalgi og forskjell i holdningen i forhold til fibromyalgi. Både dette og ditt forhold til fastlegen vil påvirke mye hvordan du opplever å få hjelp til smertemestring.

Hva synes jeg?

Jeg har et veldig godt forhold til fastlegen min og har fått hjelp til det jeg trenger der. Men akkurat hjelp til smertemestring har jeg fått i samarbeid med fastlegen, ikke av fastlegen. Sammen med fastlegen har jeg søkt til et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold for mange år siden. Sammen med fastlegen har jeg søkt til et mestringsopphold i Lillehammer og et smertekurs på fysikalsk medisinsk poliklinikk i Bodø, også ganske mange år siden. Det er også fastlegen min som råder meg å ta kontakt med min manuellterapeut når jeg trenger det. Men jeg vet også at det per dags dato ikke bare er lett å få plass til et rehabiliteringsopphold eller mestringsopphold,  mange får dessverre avslag til noe så viktig som nettopp dette.

Samtidig er det jeg selv som har funnet frem til et medlemskap i Norsk Revmatikerforbund. Der har jeg deltatt på kurs om mestring ved fatigue, smertemestring og sykt aktiv med trening som medisin og mange andre kurs.  Det er der jeg har møtt andre i samme situasjon og fått gode og viktige samtaler med likepersoner. Der har jeg fått en hverdag som tillitsvalgt!

Alt i alt opplever jeg å ha fått god hjelp hele veien, gjennom mange år med diagnosen. Jeg er aktiv selv i forhold til min helse, følger med i utviklingen, får hjelp når jeg trenger det.

Så dette er da mine refleksjoner! Les gjennom artikkelen her klikk deg inn på studien og gjør opp din mening! Hva er dine opplevelser? Hvor opplever du å få hjelp?

Hvordan har du det akkurat nå?

Jeg kjenner at det ikke er så lett å holde styr på følelsene mine og det kan være spesielt vanskelig på sommeren, der alt skal være så bra. Og når jeg kjemper litt med følelser og tanker, er det lett å la det gå utover de jeg har rundt meg. Ikke bra! Men jeg  er bevisst og jobber med det. Jeg prøver!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er det endelig sommer! Vi leser i sosiale medier om alle som tar fine fjellturer, turer til syden, familiebesøk, festivaler og masse annet. Og alle ser ut til å ha det så bra! ‍

Her sitter jeg, deler med deg at ja, jeg går noen fine turer jeg også. Men samtidig har jeg et håndledd som plager meg fra jeg står opp til jeg legger meg, fatigue som gjør at jeg ikke bare kan gjøre som jeg vil og smerter i kroppen som flytter seg litt hit og dit. Det fører til at jeg lett blir irritert, sur på meg selv og hele verden. Da er jeg ikke noe hyggelig selskap…

Hva gjør jeg med det?

Jeg synes det er litt vanskelig. På den ene siden vet jeg at man skal snakke om sånt. Kommunisere hvordan man har det, få forståelse. På den andre siden har jeg ikke lyst å rette mer fokus på disse følelser enn som er nødvendig.

Så jeg snakker ikke så mye om det. Men jeg er bevisst, jeg vet hvorfor jeg kjenner på en lett irritasjon, hvorfor det ikke skal så mye til før jeg synes at han jeg bor sammen med er bare dum. Dette er første steget! Så jobber jeg litt med meg selv og mine følelser. Tar en time-out når jeg trenger det. Prøver å gjøre noe med smertene, som å ta en ekstra Paracet eller trene litt. Gjør det som hjelper meg. Tar litt tid for meg selv for å pleie hodet, litt alenetid, legger inn litt ekstra hvile på en fin sommerdag.

Jeg tar små grep, det hjelper! Først og fremst: jeg deler her, deler med deg! Det hjelper masse! Jeg leste også noen fine tips fra vår fagsjef i NRF, Anna Fyxelius, som jeg tar med meg gjennom sommeren. Gå gjerne inn på facebooksiden til Norsk Revmatikerforbund og les de der. Ellers så tar jeg en dag i gangen, setter pris på de fine øyeblikk.

Hva gjør du for å holde opp humøret? Kanskje du har noen gode råd?

Når jeg leser et innlegg i en av våre største aviser som har overskriften at det er typisk norsk å være syk, utløser dette mange følelser hos meg. Jeg blir både sint, skuffet og lei meg. Dette er ord som gjør noe med meg.

Hva gjør dette med meg? Hva gjør dette med deg? Skal vi la oss berøre av noe sånt?

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg har ikke tenkt å skrive om alt som er feil og urettferdig i innlegget til Sanna Sarromaa i VG, jeg skal dele med dere hva disse ord gjør med meg og mine refleksjoner rundt dette.

Innlegget jeg henviser til, kan du lese her

Sanna skriver om å være uføretrygdet. At det kan være noe som frister.

Jeg må innrømme at jeg ble glad da jeg fikk innvilget uføretrygd. Samtidig ble jeg veldig lei meg og følte en stor sorg. Jeg ble glad for å være ferdig med en krevende prosess, som har påvirket min helse i stor grad. Glad for å endelig kunne bruke min energi på mestring av min hverdag med fibromyalgi. Jeg følte, og føler fremdeles en sorg over ikke kunne være i arbeid, ikke være sammen med mine kolleger, ikke kunne gjøre jobben jeg elsket så mye, ikke kunne være sykepleier lengre.

Utbetalingen, som ifølge Sanna er det dobbelte fra en uføretrygd i Finnland, fristet ikke. Det jeg får kan jeg leve av, men jeg må snu på kronen, har ikke rom for noe ekstra og får ikke feriepenger. Trenger jeg ferie? Jeg som har ferie hver dag? Ja! Jeg har faktisk en jobb, og det er å ta vare på min helse. Denne jobben er så krevende, at jeg trenger å komme meg bort, skifte miljø, for å bevare min psykiske helse.

Jeg er glad for forskningen som gjøres etter fibromyalgi. Vi er kommet mye lengre nå, enn for 10 år siden. Jeg vet derfor at det er uvitenhet av Sanna når hun skriver at vår diagnose er den enkleste billetten inn til uføretrygd fordi den ikke er målbar. Jeg håper bare at vi kommer enda litt lengre, der forskningsresultater og fremskritt blir mer allmenkjent.

Noe av det som er mest vanskelig å lese, er hvordan jeg blir sett på når jeg blir møtt på treningssenteret eller på fjellet. Fordi det er dette jeg har kjent på som vanskelig i mange år. JEG vet at jeg trenger å trene og være i aktivitet. JEG har vært på rehabilitering, hos fysioterapeut og på mestringkurs der jeg har lært viktigheten av nettopp dette. JEG vet at jeg faktisk kan spare samfunnet for ekstra utgifter som en forverret helsetilstand skulle medføre. Men jeg vet også at dette er vanskelig å forstå for de som møter meg.

Det er disse følelser jeg jobber med, hver dag. Jeg vil være stolt av å klare å springe på tredemølla like bra som noen som er frisk. Muligens blir den som kommenterer mine ferdigheter på tredemølla litt misunnelig fordi den ikke har vært like strukturert og motivert som meg til å trene og derfor ikke har den samme kapasiteten? Jeg vil være stolt over å klare å være på fjelltur uten så veldig store smerter og jeg vil kjenne på god-følelsen jeg får nå jeg kommer i mål. Dette har jeg jobbet med! I over ti år har jeg bygd sten for sten. Dette er min belønning; å kunne gjøre nettopp dette i perioder der helsen min tillater det og noe jeg kan kjenne på i perioder der jeg er noe dårligere igjen og jeg trenger gode tanker.

Når jeg nå har reflektert rundt innlegget til Sanna, sårer det faktisk litt mindre. Jeg kan konkludere at dette handler om uvitenhet og at det hun skriver ikke har så mye med meg å gjøre. Jeg håper at avisen som publiserer noe som dette, også er påpasselig med å publisere artikler der fakta kommer frem, noe som  andre store aviser er veldig flinke til. Jeg blir glad av å lese artikler der vi som er berørt blir spurt for å belyse vår side av saken, der fagpersonell får si sitt. Jeg blir glad fordi jeg vet at disse artikler motarbeider uvitenheten som rår rundt vår diagnose og mange andre årsaker som kan føre til at noen blir satt ut av spill.

Kjenner du deg igjen i mine refleksjoner? Jeg håper det.

Jeg håper også du vil dele dette innlegget videre. Kanskje vi kan bidra til mer forståelse sammen?