Hvordan klarer du å gjøre det du gjør? Kan du gjøre alt det der? Har ikke du fibromyalgi?

Det er bare noen av spørsmålene jeg får med jevne mellomrom. Noen ganger spør jeg meg selv det samme…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Å ha fibromyalgi er ingen spøk. Vi har en kronisk diagnose vi må leve med, en diagnose som gjør hverdagen vår vanskelig og uforutsigbar. En diagnose som er vanskelig å forstå; for oss, også for de som er rundt oss.

Jeg var i Fauske og Mosjøen denne måned for å snakke om fibromyalgi. Der snakket vi mye om dette. Hvor vanskelig det er å føle at vi ikke blir forstått. Det kan gi utfordringer på en arbeidsplass, men det utløser også kommentarer som sårer oss. Dette er vanskelig å takle, og her må vi lære å gi litt mer f.. i hva andre mener og tenker.

Men hvordan er hverdagen? Hvordan kan vi gjøre det vi ønsker?

Det er det ingen fasit på og det er forskjellig for oss alle.

Jeg føler at jeg har jobbet med dette hele tiden siden jeg fikk fibromyalgi. Det har vært en prosess over tid, men også en prosess som er i endring hele tiden. Jeg er ikke den samme nå, som da jeg nylig hadde fått diagnosen. Jeg har jobbet med meg selv i mange år; jobbet med kroppen, men spesielt med hodet og tankene. Jeg har funnet ut at jeg reagerer mye på stress, det er noe som utløser både smerter og utmattelse hos meg. Men det har også vært viktig for meg jobbe med kroppen; få bedre kondisjon og sterkere muskler.

Treningen min er grunnlaget. Det er noe som er viktig for kroppen min og derfor noe jeg prioriterer. Men treningen må også tilpasses. Det må tilpasses etter hvor jeg er i prosessen, om jeg har en god periode eller ikke, om jeg har en god dag eller ikke. Det er viktig for meg å røre meg, uansett hvor mye eller hvor lite. Så har jeg mine egne mål, ikke noe jeg sammenligner med andre. Ellers er det viktig for meg med variert trening og bevegelse, samtidig som jeg må gjøre noe jeg liker. Grunnlaget for motivasjonen!

Med trening og fysisk aktivitet i bunnen kan jeg vurderer hvor mye jeg klarer å gjøre i min hverdag.

Men også her er ingen dag lik…

Også her må jeg ta hensyn til hvor jeg er i prosessen. Klarer mer nå enn for 10 år tilbake. Samtidig er det gode perioder, gode dager, og de litt mindre gode…

Det er mye jeg ønsker å gjøre, men jeg må ta hensyn til at jeg ikke kan gjøre like mye som da jeg var frisk. Jeg har lært at jeg må velge; velge blant alt jeg synes er gøy! Jeg må prioritere.

Jeg startet i lokallaget i Norsk Revmatikerforbundet, alt startet med bassengtrening. Jeg var i mange år aktiv i lokallaget før jeg ble aktiv i fylkeslaget. Jeg er fremdeles veldig glad i lokallaget mitt, men mangler rett og slett overskudd til å delta der. Det er en av valgene jeg må ta. Noe av det jeg prioriterer, er mine foredrag om fibromyalgi rundtomkring. Det stortrives jeg med og det er noe som gir meg veldig mye! Jeg synes det er så viktig å møte dere og snakke med dere!

Men også når jeg gjør det jeg trives med, må jeg passe på og ta riktige valg. I fylkeslaget har vi ofte kurs og møter som går over flere dager. Veldig spennende, givende og koselig! Her det er mye sosialt, mange samtaler, en del støy. Det betyr at når kvelden kommer, har hodet mitt fått litt nok. Da er det veldig godt å være på hotellrommet, ha det stille, bare være. Det er min oppladning til en ny dag! Det samme gjelder hjemme, uansett hva jeg gjør. Jeg trenger rolige dager, med stillhet, der jeg gjør akkurat det jeg ønsker og lar være alt annet. Jeg planlegger flere perioder med disse dager i kalenderen min; så klarer jeg å gjøre min hverdag til en meningsfull og god hverdag. 💜

Om det går bra for hver gang? Gjør jeg aldri for mye? Sliter jeg meg ikke ut? Jada! 😁

Jeg gjør det også. Noen ganger planlagt, noen ganger ikke. Jeg lærer. Jeg prøver, feiler, prøver igjen. Lærer av mine erfaringer, justerer, blir kjent med meg og min kropp. En prosess jeg aldri blir ferdig med, tror jeg…