Er du et ja- menneske? Ønsker du å stille opp for de rundt deg, glemmer du å ta hensyn til deg selv? Jeg tror mange av dere har det sånn og jeg har skrevet en del om nettopp dette i mine innlegg. Men da jeg kom over denne overskriften, var det noe som fikk meg til å tenke igjen. Fordi det er så viktig!
Det er herlig å kunne si ja til mye! Herlig å kunne stille opp for andre, herlig å gjøre mye av det du brenner for. Men det er lett å glemme våre utfordringer. Lett å glemme våre begrensninger, nettopp fordi vi er #usynligsyk. Det er noe vi ønsker å glemme, men det er også noe omgivelsen glemmer. Fordi vi ser så frisk ut! I fjor kunne vi lese et viktig artikkel rundt dette med å være #usynligsyk på nrk.no. Les artikkelen her. I fjor har vi også hørt Willy fra Hverdagsaktiv på Godmorgennorge snakke om nettopp dette. Jeg synes det er vanskelig å si nei, noe som fører ofte til at jeg tar på meg for mange oppgaver og det får meg til å kjenne meg veldig utmattet. Hvordan skal vi gjøre dette?
Jeg synes det hjelper å få litt betenkningstid. Ikke gi svar med en gang. Får du spørsmålet om du skal stille opp til juletrefesten for eksempel, kan du spørre om du kan tenke litt på det og gi tilbakemelding i neste uke. Også må du lære å snu samvittigheten din. Får du dårlig samvittighet av å si nei i flere sammenheng? Feil! Det er faktisk veldig viktig for de som er rundt deg at du lærer å si nei. De trenger en opplagt versjon av deg, ikke den som har slitt seg ut for andre og ikke har noe mer å gi til slutt. Også er det bare en av deg! Bare du! Er ikke du viktig? Du er kjempeviktig! Ikke bare for de som er rundt deg, men ikke minst for deg selv! Ta vare på deg selv! Og jeg må si det en gang til:
Jeg bruker trening som medisin! Der er min suksesshistorie! Jeg er kjempestolt av det! Nå vet jeg at det er mange av dere som føler at dette er noe som ikke fungerer for dere. Dere har for store smerter, dere har for mye utmattelse; sykdommen er rett og slett for aktiv. Og jeg kan ikke påstå at dette fungerer for alle. Fordi vi er for mye forskjellig, har forskjellige utgangspunkt og forskjellige plager. Men dette fungerer for svært mange med fibromyalgi og for mange med andre revmatiske plager! Det er ikke bare noe jeg sier, men det er påvist ved forskning. Kan du ikke trene mye? Kan du ikke trene intensiv? Litt trening er bedre enn ingen trening! Litt aktivitet er bedre enn ingen aktivitet!
Jeg brukte medisinen LDN i flere år. Den fungerte bra for meg, også der i kombinasjon med trening. Det oppsto en situasjon som gjorde at jeg måtte slutte midlertidig med denne medisinen. Når jeg da skulle starte opp igjen, funderte jeg over behovet mitt. Trengte jeg denne medisinen? Jeg følte meg bra uten! Hverdagen fungerte bra, alt var som det skulle! Jeg var ikke helt uten smerter eller utmattelse, men jeg klarte å håndtere det. Så bestemte jeg meg; trening skulle være min medisin og jeg skulle se hvor lenge det gikk bra. Nå har det gått mer enn et år uten medisin! Yes!
På bildet ser du Maria; den tøffeste instruktøren jeg vet om! 🙂
Trener jeg masse hver uke? Hver dag? Jeg prøver å trene passe mye, flere ganger i uken. Jeg varierer. Jeg gjør styrkeøvelser, er på bassengtrening, trener kondisjon, går tur, har en aktiv hverdag. Tenker ikke bare trening, men også hverdagsaktivitet. Kjempeviktig! Ofte går det bra. Noen perioder er travel, som gjør at jeg ikke trener så mye som jeg skulle. Noen perioder er jeg dårligere, som gjør at jeg ikke klarer riktig så mye som ellers. Men jeg er i aktivitet! Uansett! Og det hjelper!
Nå er jeg på NRF sitt vakre rehabiliteringssted i Spania; Reuma Sol. Har vært på kurs her og nå har jeg brukt nesten en hel uke på mye trening. Er på bassengtrening daglig, er med på flere andre treninger og går tur i tillegg. Dette er en boost for kroppen min! Jeg kjenner at dette gjør godt! Dette er vitamininnsprøytningen jeg trenger for å reiser hjem til travle dager, kulde, ustabil vær og en lang vinter. Det klarer jeg! Denne uken jobber jeg som om jeg er på behandlingsreise. Dette er min behandlingsreise! Det koster både tid og krefter, men det er verdt det!
Blomsterprakt i Spania
I april neste år organiserer vi i fibromyalgigruppen Helsecamp nettopp her på Reuma Sol. Helse i hver krone! Har du meldt deg på? Påmeldingsfristen har ikke gått ut ennå! Kanskje vi reiser sammen til Spania i April?
Hvordan har du det i hverdagen? Har du mye du må ta hensyn til? Hensyn til din familie, kanskje har du barn som trenger sitt, hensyn til jobben, hensyn til de verv du evt har, hensyn til dine venner, og masse masse mer! Hvor kommer du og din helse i denne rekken? Når tar du hensyn til hva som er viktig for deg?
Jeg tror at mange av dere svarer at dere er langt nede på denne listen. Vi prioriterer ikke oss selv! Hvorfor ikke? Er ikke du viktig? Er ikke jeg viktig? Klart vi er viktig! Men vi er bare sånn! Du og jeg, vi føler så mye omsorg! Vi ønsker å gjøre alt så bra for alle andre. Til og med når vi møter noen på bussen ønsker vi nedprioritere oss selv. Reiser du deg når en gammel dame trenger sitteplass? Tenker du at hun trenger å sitte? Hva med deg? Din rygg? Dine hofter? Dine knær? Hvorfor er en fremmed viktigere enn deg? Nå brukte jeg bare et eksempel så du ser bildet mer tydelig. Jeg ønsker å vise deg hva som skjer i hverdagen. Når vi nedprioriterer oss selv, ikke tar egentid, ikke bruker nok tid på trening, ikke hviler nok, da går det utover vår helse. Hva skjer når din helse blir dårligere? Da har du enda mindre kapasitet og du får mindre overskudd til å gi den omsorgen du ønsker! Derfor må du prioritere deg selv, din hverdag og din helse. Det er viktig for deg og alle rundt deg!
Jeg prioriterer! Jeg er her igjen! På Reuma Sol i Spania. Vårt vakre Reuma Sol, behandlingsstedet til NRF. Jeg skal delta på et kurs for frisklivsagenter. Som frisklivsagent skal man delta på kurs med jevne mellomrom. Oppdatere seg, få ny inspirasjon og ny kunnskap. Etter kurset har jeg bevilget meg noen ekstra dager her i Spania. Dager jeg skal bruke på trening, egentid, avslapping og for å lade batteriet mitt. Jeg kjenner at jeg har behov for det etter en travel høst; travle tider setter seg lett i kroppen. Da må man prioritere. Prioritere helse. Det gjør jeg nå! Helse for meg er masse trening, både styrke og kondisjon. Skal gjøre masse av alt! Neste uke skal dere få en oppdatering. Og fine bilder fra en fin plass.
Det er krevende å være #usynligsyk. Mange av oss som lever med kroniske smerter og utmattelse, har kjent på kroppen at hverdagen byr på mange utfordringer. Jeg har mange ganger følt at å få en fibromyalgidiagnose, gjorde alt til en enda større belastning.
Ikke fordi jeg har mer smerter eller mer utmattelse enn de som har andre revmatiske diagnoser. Nei, fordi jeg følte at fibromyalgi var en diagnose ingen hadde tro på. I hvert fall ikke jeg!
Jeg hadde hørt om fibromyalgi. Ikke så mye, men akkurat nok til å få et skikkelig negativ bilde. I min opplæring som sykepleier var det ikke mye informasjon om fibromyalgi. Ikke for flere år siden, men jeg håper det er det nå. I starten, da jeg hadde fått diagnosen, møtte jeg på noen som kjente noen med fibromyalgi. Hun kunne fortelle at man med fibromyalgi kunne få fryktelige smerter, helt plutselig, som stoppet alt i hverdagen. De med fibromyalgi hadde hodepine hele dagen og rykninger i armer og bein. Også var de utrolig flink til å klage, så disse mennesker hadde man ikke lyst å snakke med. Fibromyalgi var mest en sykdom for de som ikke kunne få noen annen diagnose. Ja da, den diagnosen fikk jeg! Jeg ble skremt!
Nå har det gått 11 år siden jeg fikk diagnosen. Hva føler jeg nå? Jeg synes fremdeles at dette er en drittdiagnose. 🙂 En diagnose som blir sett ned på, en diagnose som man ikke finner en enkel behandling for. En diagnose som har gjort om på livet mitt, på godt og vondt. Det viktigste som har skjedd disse 8 årene, er at jeg selv har akseptert diagnosen. Jeg vet at fibromyalgi er en anerkjent diagnose, jeg vet at fibromyalgi er en sykdom, akkurat som leddgikt og artrose. Jeg har møtt mange med den samme diagnosen som meg, jeg har møtt leger som anerkjenner denne diagnosen. Jeg har lest og jeg har lært om denne diagnosen. Det har gjort meg sterkere. Sterkere til å stå i en tøff hverdag, sterkere til å leve med fibromyalgi.
Kanskje jeg er heldig. Kanskje mine plager er mindre enn dine. Ja, jeg har smerter i hverdagen, sliter med utmattelse, fibrotåke og alt som følger med. Men jeg føler at hverdagen min er bra. Jeg klarer å bruke trening som medisin, er takknemlig for dette. Det gir meg mye. Alt i alt har jeg det godt. Gode mennesker rundt meg, spennende oppgaver jeg får utføre og mye å være takknemlig for. Så ja, jeg kan leve med fibromyalgi! <3
Hvordan er hverdagen din? Har du fryktelig mye du bare MÅ gjøre? I tillegg kjempemye du BØR gjøre? Og i tillegg mye du har LYST å gjøre, men som du nedprioriterer? Også har du dine kroniske plager? Du er #usynligsyk? Da kjenner du sikkert på stresset! Stresset som setter seg i kroppen, stresset som gjør en strevsom hverdag vanskelig å håndtere. Stresset som ikke er bra for oss og som rett og slett kan være farlig.
Marit Figenschou fra Heltsykt.no har skrevet mye rundt nettopp dette stresset og hva dette betyr for oss og samfunnet. Les på siden til Marit her
Hvorfor stresser vi? Er det fordi det blir forventet så mye av oss? Er det omgivelsen? Et det oss selv? Mye stress oppstår fordi vi ønsker å være litt mer, litt bedre, hele tiden! Vi som lever i en kronisk hverdag, har ikke de samme forutsetninger som andre. Men vi er like bra! Kanskje vi ikke gjør de samme oppgaver, klarer ikke like mye, men vi gjør så mye annet! Er god på så mange andre områder! Vi må huske at vi er godt nok! Vi er kjempegode!
Så har vi dette med å senke skuldrene. Slippe stresset ut av kroppen. Bare være. Hvordan klarer du å senke skuldrene? Har du gode tips? Jeg synes det er vanskelig. Jeg skal -bare- hele tiden. Jeg skal bare sjekke mobilen, bare skrive en mail, bare svare på en melding, bare sjekke Snapchat, bare en liten tur ut, bare, bare bare! Det tar aldri slutt! Og når jeg prøver å slappe av, kan jeg kjenne på stresset i kroppen. En uro. Vanskelig! Heldigvis har jeg funnet min medisin. Hytta vår! Der klarer jeg å legge mobilen ifra meg, der slipper jeg uroen ut av kroppen. Det er der jeg lader batteriene! Og det trenger jeg! Til tider har jeg mye å gjøre, mye å tenke på. Da kjenner jeg at det er faktisk ganske mye jeg engasjerer meg i! Da er det herlig å dra på hytta og bare være meg. <3
I tillegg finner jeg roen ute. Ute i naturen. På en lang eller kort tur. Vår, sommer, høst og vinter. Ute i fjellet, men også i nærmiljøet. Det er noe med å kjenne vinden i ansiktet, solen som skinner, regnet på jakken, snøen under føttene. Det skal ikke så mye til. Ute, der kan jeg være meg. <3
Har du like mye energi enn du hadde før? Ikke bare før du fikk kroniske plager, men også før årene begynte å gå ifra deg? Mange kjenner at både tiden og plagene spiser av energien sin. I tillegg er det mange som sliter med fatigue/vedvarende utmattelse. Det er tungt å kjenne på! Det er tungt å mangle energi, det er tungt å ikke kunne gjøre det man ønsker. Kan vi gjøre noe? Ja! Med enkle grep er det mye som kan tilrettelegges, mye du kan gjøre for å få bedre balanse i energien din. Og med målrettet innsats, er det mulig å øke energinivået ditt.
Jeg får svart på mange spørsmål rundt dette med energibalanse, både her på bloggen og i samtale med dere. Når dere da forteller meg hvordan dagen deres ser ut, er det lett å miste pusten! Det er så mye som skal gjøres! Så mye dere må være med på, så mye som må følges opp, så mye som dere bare skal gjøre! Har man da kroniske plager i tillegg, må det si stopp før eller senere. 🙂 Ta et steg tilbake nå. Kast et blikk på din hverdag. Du har fått kroniske plager, men samtidig forventer du at du kan gjøre like mye enn før du fikk disse plager. Er det reelt? Føles det ok? Nå sier du kanskje at du ikke har noe valg, at det er dette som blir forventet av deg. Hvem forventer at du gjør alt? Omgivelsen? Partneren? Først og fremst er det DU som har disse forventninger! Da er det ikke så rart at omgivelsen din får de samme forventninger. Her må du begynne i deg selv!
Kroniske plager tar mye av energien din. Når du er klar over dette, kjenner dette på kroppen, må du jobbe med energibalansen din. Om du vil eller ikke, må du redusere dine gjøremål. Nå er vi skapt sånn at vi da først og fremst reduserer det vi liker, ting vi gjør fordi vi liker det. Også fortsetter vi med alt vi må og bør gjøre. Feil! Det er nettopp dette du gjør fordi du liker det, som gir deg energi! Vi kaller det for F-aktiviteter. Aktiviteter som gir deg fornyet energi. Du trenger disse F-aktiviteter! Se på dagen din og ta en vurdering. MÅ du rydde kjøkkenet med en gang du har kjørt barna på skolen? Kan du sette av litt tid til en pause? Kan du dele opp hva du skal gjøre? Har du flere oppgaver som kan deles opp? Kanskje du er redd for at det vil ta for mye tid. At du ikke rekker over alt. Men nå må du tenke igjen: MÅ alt gjøres i dag? Blir du stresset av å utsette? Det må du lære å takle!
Jeg har måtte lære meg dette! Jeg har for eksempel kjent på at det krever for mye av meg å gjøre flere oppgaver på en dag. Jeg skal ikke vaske badet og støvsuge huset på en og samme dag. Jeg skal alltids klare det, men det gjør meg totalt utmattet og gir smerter. Når jeg gjør dette på hver sin dag, går det fint! I tillegg blir jeg så fornøyd med å ha gjennomført det! Uten å bli helt klar i kroppen! Hurra! Så jeg planlegger. Planlegger for å få en bedre hverdag. Hva skjer når jeg har planlagt å vaske badet og plutselig skinner solen og jeg får så lyst å komme meg ut? Da går jeg ut! 🙂 Det er også noe jeg har lært; å prioritere meg selv og min helse. Jeg har blitt kjent med mange hybelkaniner siden jeg ble syk, klarer å se oppgaver uten å gjøre de. Jeg har også erfart at jeg ikke kan si ja til alt. Selv om det er noe jeg har kjempelyst til å gjøre! Jeg må bare ta en vurdering, få oversikt over det jeg gjør og velge ut hva jeg vil si ja til. En nødvendighet for å verne om min energi, for å stå i min hverdag. <3
Utenom F-aktiviter, hva er det som gir energi? Aktivitet! Det er ikke bare hvile som er med på å lade batteriet. Du må bruke energi for å få ny energi. Være i aktivitet. Aktivitet som passer deg, din hverdag og hva du liker. Det er så mye mer enn bare trening! All aktivitet er god aktivitet og litt aktivitet er bedre enn ingen aktivitet. <3
Har du vært inne på facebooksiden til Mallemey? Her får du varsel om nye innlegg, gjensyn med innlegg som jeg har skrevet før og mye annet som er nyttig. Finn siden og lik den! Og del gjerne!
Det krever mye å stå i en hverdag med kroniske plager, det koster å være #usynlisyk. Og det krever ikke bare mye fra oss, som er #usynligsyk, men det koster i hvert fall like mye for de som er rundt oss. Det er ikke så enkelt bestandig å være pårørende!
Jeg får ofte spørsmål om hvordan vi kan forklare hvordan vi har det til de som er rundt oss; de mennesker vi lever sammen med og våre venner. Mange opplever å ikke bli forstått, noe som gjør en vanskelig hverdag verre. Hva kan vi gjøre?
Utgangspunktet ligger hos deg selv! Du må starte der, inn i deg selv. Først og fremst må du kjenne etter hvordan du har det, tørre å kjenne på dine følelser. Hvordan er din hverdag? Hvordan påvirker dine plager deg? Hva føler du? Hva påvirker deg mest? Hva gjør du for å få det bedre? Hva er viktig for deg for at du kan få det bedre? Sliter du med utmattelse? Hvordan påvirker dette din hverdag? Les litt mer om utmattelse for å forstå det bedre, kartlegg din hverdag for å se hva som utløser perioder med mye utmattelse. Dette gjelder også for smerter i hverdagen din. Også her er det viktig å forstå litt mer, vite hva som utløser perioder med mye smerter og hva du kan gjøre da. Du må forstå for å kunne forklare!
Blir du stresset nå? Føler du at du aldri klarer å forstå dine plager? Det er ikke lett! Og når du føler at dette er vanskelig, er det helt sikkert vanskelig for de rundt deg! Nå gjelder det å ta et steg om gangen; kartlegge din hverdag, kjenne på følelser, kjenne på det som skaper hverdagen din.
Når vi skal dele noe av vår hverdag med de rundt oss, tilskriver vi dem ofte uante kunnskaper! Vi tror at de forstår oss, uansett! Fordi de kjenner oss så godt! Da burde de forstå! Vi tror at vi ikke trenger å si så mye. De burde se på ansiktet ditt hvordan dagsformen er. Da burde de vite at du trenger litt ekstra tid. Eller litt ekstra omsorg. Eller litt alenetid. Feil! Nå trenger du å kommunisere! Du har nå kanskje sett på hverdagen din og du har kjent på at du trenger litt alene tid på dårlige dager. Litt ekstra tid på morgenen? Litt avlastning frem til lunsj? Da må du formidle det! Blir du lei deg når du har dårlige dager? Maktesløs? Sint? Da må du formidle det! Så den andre kan forstå litt mer. Sliter du med å forstå mye av dine plager? Del dette med de rundt deg! Selv om dette med å dele såre følelser kan være kjempevanskelig, hjelper det å dele. Det hjelper å stå sammen! Så kan du kjenne på hvor mye du vil dele med de som ikke er dine nærmeste, hvem du synes det er viktig for at de kan forstå deg og dine følelser.
Skal du snakke sykdom og plager hele tiden? På ingen måte! Det er kjempeviktig å få oppmerksomheten bort fra det som plager deg! Men det blir lettere når du har delt, lettere å gå videre sammen. Sammen i deres hverdag, sammen med humor, sammen med kos, sammen med aktivitet, sammen om et godt liv…
Les gjerne mer om utmattelse og smerter i kategoriene øverst i menyen.
I en kronisk hverdag, en hverdag som #usynligsyk, er det mye å ta hensyn til. Smerter er noe vi må ta hensyn til. Smerter i våre muskler og ledd. Smerter som kan ta en stor plass i hverdagen vår. Hva kan vi gjøre for å takle disse smerter på best mulig måte?
Her er det mange faktorer som spiller inn, mye vi kan gjøre. Noe vil fungere for deg, noe ikke. Først og fremst er det våre tanker som spiller en viktig rolle. Vi kan selvfølgelig ikke tenke bort våre smerter, men det hjelper absolutt å flytte bort fokuset! Når vi sliter med smerter, kan det være så vondt at vi føler det som om de opptar hele hodet. Vi tenker bare på hvor vondt det gjør! Det kjennes fryktelig og uungåelig. En god teknikk du kan prøve da, er å flytte fokuset. Det kan du gjøre på flere måter og det vil være forskjellig for deg og for meg hva som fungerer. Du kan ta en telefon. Snakke om noe helt annet enn dine smerter med en venn. Noen velger å male, jeg kan få lindring av å ta en tur ut med hundene, kanskje du liker å gjøre en avspenningsøvelse, mindfullness, eller du bare starter å telle alle røde gjenstander i rommet. 🙂 Det viktigste er at du skal finne noe som får dine tanker bort fra dine smerter. De vil ikke forsvinne, men de vil bli litt lettere å bære.
Mange av oss liker ikke å ta medisiner. De gjør alt for å unngå dette. Men ofte er disse en god løsning allikevel. Hvis medisiner bidrar til at du ikke blir passivisert av dine smerter, bidrar til at du slipper å legge deg ned, betyr det mye. Medisiner kan bidra til at du kan komme i gang med å få kroppen til å lage sin egen medisin! Hvordan?
Trening! Ved trening frigjøres endorfiner, som er kroppens eget morfin og lykkepille. Frigjøring av endorfiner fører til mindre smerter og økt velvære. Gjennom trening stimuleres også andre systemer via ledd og muskler. Det er ikke farlig å ha litt vond under trening eller fysisk aktivitet, men økt smerte og hevelse er et tegn på at man har belastet litt mye og da bør man endre den trening eller den fysiske belastningen. Du kan også kjenne på litt økte smerter i etterkant av treningen, men dette forsvinner innen 48 timer. Hvis ikke, må du tilpasse treningen. Tilpasninger med øvelser og trening kan alltid gjøres og man kan få veiledning av en fysioterapeut. Det er viktig å være lydhør ovenfor kroppens signaler og finne balansen i treningen. Ved å fokusere på mål med treningen i stedet for smerten, kan smerten oppleves mindre. Ikke glem å finne noe du liker; trivsel er viktig! <3
I dag avrundet vi helgen med sykt aktiv kurset i Rana. Dagen ble brukt til å jobbe videre med våre mål, bevisstgjøring av våre tanker og å verne om vår energi. Viktige momenter i en kronisk hverdag! Hver av oss har mye erfaring med å leve i en kronisk hverdag, men det er først når vi setter ord på våre tanker og våre handlinger, at vi forstår hvordan vi kan bruke disse kunnskaper. Også gruppeprosesser har vært kjempeviktig denne helgen! Vi kan lære så mye av hverandre; samtalen rundt bordet er en viktig del av kurset!
Dagens aktivitet? Ut på tur- aldri sur! En herlig tur i fint høstvær, gode samtaler, quiz og latter. En viktig del av kurset; viktig i våre friskfokuserte tanker. Nå har alle gått til hver sitt, hjem for å jobbe videre med sine mål. Så ser vi frem til å møtes igjen til siste kursbolken. Der vi skal samles for å jobbe med vår kommunikasjon og til å være sykt aktiv sammen. Jeg gleder meg!
Dag to i kurset Sykt Aktiv i Rana er gjennomført! En dag med mye og god aktivitet, både for kropp og sinn. I dag har vi jobbet mye med hvordan vi kan tenke friskfokusert. Vi har presentert verktøy som kan hjelpe oss til å styre våre tanker. Fordi det er våre tanker vi kan påvirke! Og det er våre tanker som kan påvirke vår hverdag som kroniker. Vi kan ikke tenke oss frisk, men vi kan tenke oss sterke og verdige. Hvordan?
Det er forskjellige verktøy man kan bruke. Verktøy som kan hjelpe oss til å visualisere våre tanker. Verktøy som skal gjøre det enklere å skille nyttige tanker fra tanker vi ikke trenger. Vi skal rett og slett ikke bruke tid på tanker som ikke nytter. Vi skal også tenke litt på hvordan vi snakker til oss selv. Ofte er vi ikke snille mot oss selv. Vi må lære å gi oss selv den samme støtten som vi ville har gitt til en venn. Vi må snakke oss selv opp, ikke ned.
Vi var veldig heldig med været i dag og brukte deler av denne fine høstdagen til aktivitet. Intervalltrening med naturen som hjelpemiddel. Opp i motbakken så vi kjente det i pusten. Pause. Også opp igjen! Herlig! Og selv om ikke alle hadde samme utgangspunktet, selv om ikke alle klarte alt, klarte alle å komme seg ut og nyte naturen, frisk luft og god aktivitet.
Snart er vi klar for en ny kursdag. For å jobbe videre med våre tanker. For å finne ut hva som gir oss energi og hvordan vi kan verne rundt vår energi. Vi skal jobbe videre med våre mål. Først skal vi hvile. Så er vi klar for kurs igjen. Følg med her på bloggen! Les mer i morgen!
