Er vi gode til å be om hjelp? Hva skjer når vi ber om hjelp?

Jeg kjenner jeg må gå litt inn i meg selv av og til, sjekke status…

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har delt mye med dere om dette med å be om hjelp. Når vi kommer i en ny fase i livet, der vi kjenner på våre begrensninger, må vi også gjøre noen endringer i hvordan vi tenker. Fordi det viser seg at vi ikke er gode til å be om hjelp; vi synes det er vanskelig og vi vegrer oss.

Kommunikasjon er viktig opp i alt dette. Vi må kommunisere til de som er rundt oss, noe vi ofte glemmer.

Jeg fikk kjenne litt på dette med å trenge hjelp. Og ble sjokkert!

Jeg fikk en kort periode der jeg hadde en hånd som fungerte ekstrem dårlig. Det var vanskelig! Plutselig fikk jeg kjenne hvor hjelpesløs man kan bli!

Å være hjemme og trenge hjelp går bra, synes jeg. Vi har en veldig fin dialog, god forståelse, som gjør at det lett å be om hjelp for meg. Men nå var jeg på reise! Det var vanskelig! Har du prøvd å ta på støttestrømper med en hånd? Umulig! Vaske håret, påføre sminke med feil hånd, pusse tenner med feil hånd;  små saker, men det kjennes kjempevanskelig!

Og når noen svarer nei når du ber om hjelp? 😳

Jeg skulle ta taxi, hadde en tung koffert som skulle i bagasjerommet. Da ba jeg taxi sjåføren pent om hjelp med å løfte inn kofferten fordi jeg hadde en vond hånd. Svaret var at det kunne han ikke, fordi han hadde en vond rygg. Han kunne gjøre unntak for eldre mennesker med rullator, men ellers ikke. Jeg ble helt paff!

Hva gjør du da? Jeg bet tenner sammen og løftet min koffert. Både inn og ut av bilen.

Heldighvis er det mange mennesker som ønsker å hjelpe. De fleste. Jeg fikk kjenne hvor godt det er å være sammen med andre som kjenner på noen av de samme plager som meg. Deltok på et arrangement i NRF. Møtte stor forståelse og masse tilbud om hjelp! Her trengte jeg nesten ikke å be, fikk hjelp uten å spørre! Det er litt deilig å kjenne på, det varmer mitt hjerte.

Nå har jeg igjen to hender som fungerer bra, men har fått en liten realitetsorientering. Fikk kjenne på hjelpebehov, og følelser det medbringer. Også fikk jeg kjenne hvor godt det er å møte forståelse, hvor viktig det er. Det skal jeg ta med meg, jeg ønsker å vise like stor forståelse for andre som trenger hjelp. Da skal jeg være der! 💜

Magen kan gi mye smerter, problemer i hverdagen og vonde følelser. Hard og løs mage, samt andre problemer med magen, er kjente symptomer ved fibromyalgi. Jeg opplever at mange av mine mageproblemer sitter i hodet mitt.

Dette innlegget handler om hvordan jeg opplever mine problemer med magen, hva som kan være årsaken, hva jeg kan gjøre for å få det bedre. Allergier og matintoleranser er noe utenom.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Magen min blir i stor grad påvirket av stress. Stress som ofte blir utløst av meg selv og mine tanker.

Jeg kan lett få en urolig mage. Da føler jeg at jeg vil på do hele dagen. Fryktelig slitsomt og noe som tar på formen min. Jeg kan også få skikkelig treg mage, der alt stopper opp i flere dager. Det kjenner jeg også på kroppen!

Jeg har nå levd i mange år med disse plager, har etter hvert oppdaget hva som utløser dette. Noe kan jeg gjøre noe med, noe ikke.

For meg er planlegging en av de viktigste nøkkelen til en rolig mage. Når jeg har en plan, vet hva som kommer, hvem som kommer, når jeg skal gjøre hva, stresser jeg minst. Det hjelper for magen min, men også for mine smerter og utmattelsen. Jeg må spise regelmessig, drikke nok, ta tid til maten.

Før jeg skal til tannlegen, er magen irritert. Da har jeg litt løs mage, vil på do hele tiden. Her er det tannlegeskrekken som setter seg i magen, min redsel. Det er lite jeg kan gjøre her, men jeg prøver å gi både tanker og magen lite oppmerksomhet. Prøver å tenke på noe annet, fokuserer på det jeg skal gjøre når jeg er ferdig hos tannlegen.

Når jeg har overnattingsgjester som skal bruke toalettet sammen med meg, kan systemet mitt stoppe litt opp. Da tenker jeg på at noen kanskje må på do mens jeg er der, jeg tenker på lukten og at noen muligens venter på meg. Tullete tanker, helt unødvendig! Men vanskelig å forklare for magen min. Tanker som nesten ikke er viljestyrt. Men når det går noen dager der jeg har besøk, går det bedre. Nesten som både hodet og magen kapitulerer.😉

Men ikke alt i magen min blir styrt av hodet mitt….

Det kan hjelpe med noen kloke valg!

Jeg spiser egentlig ganske vanlig. Følger ingen diett, men prøver å tenke fornuftig. Spiser mest mat som er laget fra bunnen, lite bearbeidet mat. Mye frukt og grønt, grove brød, begrenser sukkerinntak. Jeg teller ikke kalorier, men prøver å begrense mengden, passer litt på vekta. Er glad i grønn te, passer på å drikke nok vann og balanserer magen med kefir.

Så har jeg dager med mye møter og kurs. Der har jeg kommet frem til noe som fungerer for meg, noe som roer magen. Da spiser jeg ikke brød eller bakevarer; spiser/drikker yoghurt , frukt, smoothie, jus, alt jeg er veldig glad i! Det fungerer faktisk veldig bra for meg. Men jeg må bare innrømme at jeg av og til blir fristet til å spise litt av de deilige kaker man blir tilbydd hele tiden på disse møter, selv om jeg prøver å gå for frukt og nøtter som pausemat.

På ferie må jeg være forsiktig. Jeg kjøper vannet jeg drikker, unngår kjøtt som er lite stekt, er nøye med håndhygiene. Det fungerer som oftest. Men jeg har en del uheldige episoder… Et fortvilet søken etter nærmeste toalett, akutt behov for å kjøpe nye truse og bukse, laaange toalettbesøk og flere uhyggelige ferieminner. Også hjemlandet Nederland er blitt et ferieland for meg, må være like forsiktig der også.

Hva er konklusjonen her? Var det noe du kjente igjen? Har du noen gode løsninger? Gode tips?

Jeg føler at jeg må akseptere at magen min blir påvirket av hodet mitt, prøver å være bevisst dette. Det er starten! Så prøver jeg å være bevisst hva jeg spiser og når, gjør fornuftige valg og lar meg ikke påvirke av alt jeg hører og leser i media. Da skal det gå bra! 💜

Snart påske! 🐥

Bare noen få dager før vi er i gang med stille uken, etterfulgt av påskehelgen. Jeg vil gjerne komme med noen tips til deg, som du kan ta med deg inn i påsken. Ikke tips om hva du kan gjøre eller hvor mye god mat du kan lage. Neida!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg vil gjerne gi deg noen tips om hvordan du kan ha en fin påske og samtidig tar hensyn til deg selv og din helse.

• Slutt å sammenligne deg med andre! I sosiale medier kan vi lese og høre om alt det fine som folk skal gjøre i påsken. Lange skiturer, hytteturer, mye ute-tid, store middager og mye mer. Føler du for en nedpå påske? Slappe av hjemme, noen turer i byen, serier på tv? Hvorfor ikke? Du må gjøre det som passer best for deg og kose deg med det! 🤩
• Lag en plan! For meg hjelper det å tenke gjennom mine planer i påsken. Hva skal jeg gjøre, hva skal jeg lage, hvor skal jeg være og hva trenger jeg hjelp til. Jeg kan komme frem til at jeg vil litt for mye. Da må jeg justere mine planer! Fordi jeg skal ha det bra! 💛
• Pauser i påsken! Det hjelper veldig mye å legge inn pauser. Tid der du kan hente deg inn igjen, tid for hvile, tid for bare deg. En pause kan være en time med en herlig kopp te, men en pause kan også være en formiddag der du sender ut gjengen, så du får huset/hytten for deg selv. 😉
• Kommunisere! Et ord som går igjen i mine innlegg! Fordi det er så viktig! De som er rundt deg er veldig glad i deg. De ønsker at du skal ha det bra. Men da trenger de å høre hva du trenger, hva du trenger hjelp til og når du trenger en pause. Når du har det bra, har de som er rundt deg det bra! 💜
• Dele opp! Synes du det blir voldsomt med denne påskeuken? Slitsomt å ta hensyn til andre over mange dager? Del opp uken, del opp påsken! Om noen ønsker å få deg på besøk eller å komme på besøk, kan du si at det passer noen dager. Du trenger heller ikke å legge opp til en hel uke med påskemorro til hele familien! Ta den tiden DU trenger! ☺️
• Påskematen. Gjør som det passer best for deg. Ikke legg opp til store middager om du føler at du ikke har kapasitet til det! Du kan hente inn hjelp, lage mat sammen med andre, eller planlegge enkelt og god mat. Her kan jeg nevne igjen at du ikke må sammenligne deg med andre, også huske å kommunisere med de som er rundt deg.
• Sammen kan dere finne ut av det, sammen kan dere planlegge, sammen kan dere gjennomføre, sammen kan dere få en fin påske. Hvis du ønsker det. Trenger du litt alene-tid? Ta det!

Jeg håper dette kan være litt til hjelp for deg. Jeg ønsker at du får en kjempefin påske! En påske som passer deg!

Jeg har vært inne i en travel tid som ny forbundsleder, og kjenner på kroppen at det blir deilig med påskeferie. Vi er kommet på hytta, der vi skal kose oss med turer, spill, og god mat. Ingen store middager, bare mat som er godt, men samtidig enkel å lage. Jeg har med strikking og bok for å få litt rolige stunder inn i mellom. Nå føler jeg at skuldrene senker seg og pusten reguleres.

Nå skal jeg lade batteriet! Med påfyll av masse påskekos! 🐥💛🐣

God påske! 💛

Hvordan blir det med vår aktivitet når vi har fått fibromyalgi? Kan vi være i arbeid? Kan vi være sosial? Kan vi trene? MÅ vi trene?

Mange spørsmål som kommer i hodet våres når vi får diagnosen. Men dette er faktisk spørsmål som går igjen, spørsmål vi aldri blir helt ferdig med. Spørsmål der svarene kan være forskjellig hver gang du spør. Ulike svar fordi fibromyalgi er en diagnose som er forskjellig fra dag til dag, uke til uke, år til år. Ulik og uforutsigbar. Noe som kan være tungt og vanskelig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hva kan vi gjøre for å beholde motet? Hvordan skal vi forholde oss til vår hverdag og vår kropp?

Aktivitet er nøkkelen for meg.

Jeg fikk diagnosen 12 år tilbake. Jeg er sykepleier og hadde et stort ønske om å stå i arbeid, men klarte det ikke. Det var en stor sorg. I etterkant har jeg prøvd litt forskjellig frivillig arbeid, men fant ikke noe som fungerte sammen med min kropp og min helse. Helt til jeg ble medlem i Norsk Revmatikerforbund! Å være tillitsvalgt har endret livet mitt!  Det har ført mye og ny aktivitet inn i mitt liv! Det gir meg så mye!

Jeg starter her fordi aktivitet betyr så mye forskjellig! Aktivitet er mer enn bare trening. Du kan være aktiv i arbeid, være sosial, lære noe nytt, gjøre husarbeid, hagearbeid og mye, mye mer. Og alt er viktig i din hverdagsmestring, viktig i ditt liv, i forhold til din helse.

Jeg opplever at jeg har det bedre når jeg er i aktivitet. Det fører tankene mine bort. Bort fra vonde tanker og faktisk også litt bort fra mine smerter og utmattelsen. Jeg føler litt mestring og blir lettere til sinns. På dager med mye sykdomsaktivitet kan aktiviteten begrense seg, på gode dager kan jeg øke aktiviteten. Men selv på vonde dager passer jeg på å legge inn litt aktivitet. Samtidig må jeg si at min aktivitet nå, er veldig annerledes enn 12 år tilbake. Jeg klarer mer nå, har bygd på litt og litt over tid. Lang tid, mye prøving og feiling, mye tålmodighet, mange tårer, men også mestring etter hvert.

Hva er aktivitet for meg?

Litt av alt!

Det er viktig for meg å gjøre noe jeg liker. I mange år har jeg deltatt på bassengtrening i lokallaget mitt. Det har betydd mye for min helse! God og skånsom trening for hele kroppen, samtidig som det var sosialt og jeg traff mange andre med noen av de samme plager som jeg. Trening jeg så frem til hver uke!

Nå har jeg flyttet ut av byen og måtte finne på noe annet. Jeg løper! Og jeg liker det! Mest av alt er jeg imponert og stolt over at jeg klarer det. Jeg, med min kropp, min helse, kan løpe! Jeg har passet på å bygge opp sakte, løper på en tredemølle med god underlag og gode sko. Tilpasser øktene etter formen. I tillegg trener jeg styrke. Fordi jeg har kjent på viktigheten av sterke muskler og en sterk kropp. Sterke muskler takler smertene på en bedre måte, synes jeg. En sterk kropp er bedre rustet mot utfordringer. Men også med styrketrening må jeg tilpasse etter formen.

Viktigst av alt, det som går igjen hver dag, er mine turer. Korte turer, lange turer, byturer, fjellturer, turer alene, turer med andre. Være ute! Dette er min absolutt viktigste aktivitet. Noe jeg kan gjøre overalt, om jeg er hjemme eller borte. Mine turer gjør meg glad; det er herlig å kjenne vinden i ansiktet, herlig å kunne være stille, kjenne på nået, bare være meg. DA lader jeg batteriene!

Hva er din beste aktivitet? 💜

Vi hører og leser mye om hvordan vi kan forlenge våre liv, få flere år å leve. Er det så viktig da? Leve lengst mulig? For meg er innholdet viktigst; hvordan jeg lever mitt liv og hva som gir meg livskvalitet.

Hva tenker du om din livskvalitet? Er dette noe du prioriterer?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har prioritert livskvalitet de siste årene, men egentlig uten å være bevisst at jeg gjør det. Det skal jeg gjøre noe med!

Først og fremst er det viktig å tenke på hva som gir livskvalitet. Det er forskjellig for oss alle, for oss kronikere, men også for alle som er frisk. Vi mennesker er forskjellig og har forskjellige behov. For meg som lever med fibromyalgi er fysisk aktivitet og trening viktig. Det er viktige kilder til livskvalitet. Når jeg er i aktivitet og trener, får jeg mindre smerter, mindre utmattelser, tunge tanker blir borte og jeg blir mer glad. Derfor blir det prioritert.

Men det er så mye mer i livet mitt. Mine kjære, som er så viktig i hverdagen min, som gir meg støtten, gleden og kjærlighet som betyr så mye. I tillegg har jeg mine turer, stunder ute i naturen, mine hunder, men også mine stille stunder med en god bok eller strikketøy. Alt dette er viktige faktorer som bidrar til min livskvalitet.

Sist men ikke minst har jeg mitt arbeid som tillitsvalgt. Kjempeviktig for min livskvalitet. Dette er noe som gir meg mestringsfølelse, tilhørighet, en sosial arena og viktig kunnskap.

Hva nå? Nå som jeg har funnet ut hva jeg trenger? Hva jeg må prioritere? Kan jeg gjøre alt? Like mye av alt?

Det er nå jeg må i tenkeboksen!

Fordi mine dager fortsatt bare har en begrenset antall timer! Timer som delvis må brukes på viktig hvile i tillegg!

Det er nå jeg virkelig må begynne å prioritere. Selv om alt jeg har nevnt nå er viktig for meg, må jeg fremdeles huske på mine begrensinger. Og i tillegg til det jeg ønsker å prioritere, har jeg mine faste oppgaver og sysler i hverdagen.

Jeg er fortsatt kroniker. Men jeg vil være en kroniker med god livskvalitet!

Det er så fint å ha oppsummert alt dette for meg selv nå. Så må jeg gå inn i meg selv og min hverdag, prioritere og redusere. Fordi det er noe som må reduseres, om jeg liker det eller ikke! Jeg kan ikke gjøre like mye av alt, da går ikke regnestykket opp og jeg sliter meg selv ut til slutt. Da mister jeg livskvalitet.

Hva betyr dette? Det er balansen vi må se etter! Vi må finne balansen som er rett for oss, som gir oss livskvaliteten vi ønsker. Litt mer av det ene, litt mindre av det andre. Be om hjelp der vi trenger det. Fordi både du og jeg vil leve i mange år til! Men dette skal være gode år med god livskvalitet! 💜

Vi er få som kan være så fullstendig avslappet som våre dyr. Når jeg ser på hunden min, som bare legger seg på ryggen og tar livet med ro, skulle jeg ønske at jeg også hadde denne evnen.

Hva er stress og hva gjør stress med deg og meg?

Jeg kjenner på stress som en uro i kroppen. Stress er en naturlig respons som skal gjøre oss skjerpet, konsentrert og fokusert. Stress skjerper oss og får oss til å yte maksimalt. Det skal være bra. Men jeg jeg kjenner på stress som øker mine symptomer ved fibromyalgi. Når jeg stresser, har jeg mer smerter, kjenner mer på utmattelse og blir urolig i magen.

Hvordan kan stress være bra?

Uten uro i kroppen hadde vi ikke kjent på på roen i kroppen. Og omvendt. For at jeg skal kjenne på roen, slapper av i kroppen, må jeg har kjent på det motsatte også. Casper Seip fra Uro-skolen, sier at ro og uro er en del av vår eksistens, en del av livet, som går i bølger.

Jeg kjenner meg igjen der, men samtidig innser jeg hvor viktig det er for meg å ha minst mulig stress i hverdagen min. Betyr det at jeg har stresset og uroen under kontroll? Neida! Dette er noe jeg må jobbe kontinuerlig med. Jeg føler at jeg aldri blir utlært der. Dette er noe som trenger fokus; nå, i morgen og alle dager etter det. Her er noen tips fra meg til deg:

• Gjør noe kreativt! Noe som du kan fokusere på, noe som gir deg kontroll på din oppmerksomhet.
• Mindfullness- vær i øyeblikket. Dette kan utføres på mange måter. For meg kan det være så enkelt som å være ute, høre på naturen rundt meg, kjenne vinden i ansiktet, bare være meg. Du kan også bruke avspenning, yoga og mye annet.
• Logg av- legg bort mobilen! Media rundt oss påvirker oss og medvirker til å utløse og opprettholde stress og uro.
• Planlegge. Dette er noe som er viktig for meg i kampen mot stress og uro i kroppen. Når jeg har en plan, gir det meg ro i kropp og hodet. Det gir meg følelsen av å ha kontroll.
• Ikke stress over stresset! Kjenner du på stress og uro i kroppen? Husk at dette er en naturlig reaksjon. Selv om vi prøver å få bort mye av stresset vi lever med, blir det ikke bedre når vi tillater stress til å utløse ny stress.
• Stress kan være noe positivt! Du kan være travel og ha mye å gjøre, men så lenge du føler at du har kontroll, er dette positiv stress. Det blir negativ når du føler du mister kontrollen.

Konklusjonen? Ta tilbake kotrollen! Bruk tid på deg selv, dine tanker og din helse. Fordi du trenger det. 💜

Hva har diagnoseforståelse med min mestring å gjøre? Hvorfor trenger jeg kunnskap?

Hvordan vi forstår vår kropp, vår diagnose og våre plager, betyr mye for hvordan vi har det. Fordi vi kan faktisk påvirke mye med våre tanker. Først og fremst må vi lære å se sammenhengen mellom kropp og sinn.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I helgen deltok jeg på tverrfaglige temadager i NRF Rogaland fylkeslag. En fantastisk helg, med et variert og bred program. Jeg vil gjerne dele en liten oppsummering av de forskjellige innlegg med deg, viktige momenter jeg har tatt ut til deg.

På bildet ser du fra venstre; fylkesleder Torill Østensen, fylkesdiagnosekontakt og primus motor for konferansen Rigmor Lilleland, diagnosekontakt for artrose Gunvald Ytreland, diagnosekontakt for lupus Gunn Tove Eikeland, diagnosekontakt for fibromyalgi  Elisebeth Bærheim og fylkessekretær Anne Lise Abeland.

Helge Hansen, som er prest, hadde et fint innlegg om sorgen når livet er annerledes. Et viktig innlegg, fordi det er faktisk en sorg å få livet snudd opp ned på grunn av kronisk sykdom. Å bli kronisk syk gjør noe med identiteten vår, vi mister noe av oss selv, selv om livet kan bli bra til tross for sykdom. Han snakket om hvor viktig det er å se oss mennesker. Vil du vite hvilken sykdom jeg har, eller vil du vite hvem jeg er som har denne sykdommen? Tenk litt på det! 😉

Fysioterapeut Heidi Sleveland snakket om nettopp dette med sykdomsforståelse og mestring. Her fikk vi høre om hvordan kroppen vår snakker med oss gjennom våre symptomer. Kroppen vår er nesten som et hus. Huset vi bor i er kjent, vi vet hva som knirker på loftet. Men oppstår det nye lyder og nye rom, må vi lære oss å bli kjent med de først. Ellers er det som å bo i et fremmed hus! Hun lærte oss å løfte blikket; det er alltid flere faktorer som påvirker våre smerter!

Borghild Aarskog Myhre hadde et innlegg om livsstyrketrening. Hun ønsker å flytte sykdomsfokus til helsefokus. Hun jobber med bevisstgjøring av våre sterke og svake sider, hvordan vi har mulighet til å ta ansvar og ta et valg. Å leve med en kronisk sykdom vekker mange følelser, noen som er vanskelig og vondt. Dette er en naturlig prosess.

Vigdis Dybdal fra NAV hadde et nyttig innlegg om våre rettigheter.

Søndagen startet med et innlegg fra revmatolog Roald Omdal om fatigue. Han snakket om hvordan fatigue er noe som alle opplever, en naturlig overlevelsesteknikk som ligger i våre systemer. Men når fatigue blir kronisk, det er da det blir formålsløs. Behandlingen er lite konkret ennå. Kognitiv adferdsterapi har gitt gode resultater for mange, samt kondisjonstrening. Der fatigue bunner i smerter i kroppen, er smertebehandling anbefalt. I alvorlige tilfeller kan det brukes biologiske medisiner, med god effekt for noen.

Revmatolog Kathrine Brekke Norheim snakket om diagnostisering og informerte om revmatologisk avdeling ved SUS.

Det ble satt opp parallelle sesjoner; Revmatoid Artritt og artrose – Jens Viken, Sjøgrens og lupus- Maria Lauvnes, og fibromyalgi. Her var jeg invitert til å stå for innlegget om fibromyalgi. Det ble et fint innlegg, med en god dialog med deltagere. Jeg er veldig takknemlig for å få lov til å gjøre dette og møte så mange fine mennesker.

Helgen ble avsluttet med et innlegg om trening og aktivitet fra fysioterapeut Ragna Sigmo. Jeg fikk dessverre i høre dette; var på tur til flyplassen da.

Jeg vil si takk for en herlig helg! Jeg håper alle som var der hadde en god opplevelse. Jeg håper alle dere andre får delta på konferanser og foredrag om våre diagnoser og vår hverdag; andre steder, andre dager. Det er så nyttig!

Kanskje jeg treffer deg neste gang? 💜

Gir du deg selv en velfortjent pustepause eller haster du bare videre?

Jeg følger Instagram kontoen til May-Lis Moller, som er NLP Coach. Hun har ofte innlegg som får meg til å tenke og reflektere. Her om dagen fikk hun meg til å tenke over nettopp dette med å stoppe litt opp.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Akkurat nå føler jeg at jeg er på et bra sted i livet mitt. Jeg trives i hverdagen, er takknemlig for alt jeg får lov til å gjøre og får være sammen med de jeg er glad i. Ja, jeg har fortsatt fibromyalgi, er ikke fri for smerter og fatigue, men det er ikke mer enn jeg tåler.

Klarer jeg å nyte dette? Kan jeg slappe av? Ikke helt!

Kanskje du kjenner deg igjen her; føler du også at du må videre, gjøre mer?

Jeg har fått gode treningsrutiner som jeg føler fungerer bra for kroppen min. Når det først går så bra med meg, starter tankene. Skal jeg øke? Trene litt mer? Noe nytt? Flere turer?

I mine verv og tilltsvalgtarbeid i NRF er jeg også på et bra sted. Jeg stortrives! Har akkurat nok å gjøre, ikke for mye. Også her kommer tankene. Kanskje jeg skal gjøre litt mer? Noe annet?

Nei! Her har jeg mye igjen å lære! Nå må jeg stoppe opp, ta et steg tilbake, nyte tilværelsen. Kjenne på hvor bra jeg har det, nyte roen. Fordi både du og jeg kjenner vår diagnose; vår hverdag med oppturer og nedturer.

Nå er jeg på en opptur og jeg vil nyte hvert eneste øyeblikk!

Er dette noen tanker som kan få deg til å stoppe opp? Ikke haste videre? Jeg håper det! 💜

Vi er tilbake i hverdagen. Vi er i gang med et nytt år og i bakhodet svirrer tanker om en ny start, nye mål, en bedre hverdag. Samtidig kjenner du at du ikke orker! Ikke nå, ikke ennå…

Kjenner du deg igjen? Er det feil? Hva har skjedd med at vi må lytte til kroppen vår? 😅

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kjenner at jeg ikke orker!

Jeg vet om alt jeg skal gjøre, jeg vet hva som var bra i 2023, alt jeg skal gjøre mer av. Også det som kan gjøres bedre, det jeg må jobbe litt med. Jeg vet at det er bra for meg, at det kan gi meg en bedre hverdag. Men så har jeg bare bomull i hodet og betong i kroppen! 😱

Jeg tror det er noen av dere som har kjent på dette. Lurer du på hvordan du skal takle dette? Skal du bare kjøre på allikevel? Eller skal du lytte til kroppen og ta det helt med ro?

Jeg er usikker om jeg har oppskriften, men kan dele hva jeg gjør.🥰

Ja takk begge deler!

Jeg har mine mål i bakhodet, jeg vet at jeg må jobbe med dem. Men jeg stresser ikke. Jeg tar en dag i gangen og vet fra tidligere år at det kommer seg etter hvert. Jeg skiver det litt bort, men passer på at det ikke blir helt borte.

Så gjør jeg det som er bra for meg, det som gir meg god-følelse, både i hode og kropp. Og nå  i januar betyr det rolige aktiviteter. Det må gå litt sakte skal det kjennes bra for meg akkurat nå. Jeg trenger å stresse ned…

Hva vil det si? Jeg har bevilget meg noen ekstra dager med hytteferie. En liten uke med rolige dager, korte turer, en god bok, strikketøy, god mat og fine programmer på tv. Utsetter det jeg kan utsette ellers. Jobber litt, en oppgave i gangen. Overraskende hvor mye jeg får gjort uten å anstrenge meg kjempemye allikevel!

Hjemme er jeg i gang med trening. Løper litt, tar min styrketrening, går mine turer. Tungt å motivere seg til akkurat dette nå, men veeeeldig godt når det er gjennomført! God-følelse som belønning!

Altså er min oppskrift å ta en dag i gangen, en time i gangen. Finn roen, finn din god-følelse. Så kommer resten etter hvert.💜

Fibromyalgi er dessverre fortsatt en diagnose som blir sett ned på av mange og ofte nedprioritert i helsevesenet. Først og fremst handler dette om mangel på kunnskap!

Jeg er sykepleier, ble uteksaminert i 1990, og fibromyalgi var ikke noe som ble brukt tid på i utdanningen min. Mine kunnskaper om diagnosen har jeg tilegnet meg i etterkant, gjennom kurs, konferanser og mestringsopphold. Tidsskriftet Sykepleien publiserte en artikkel i fjor om prioriteringer til sykepleiere. Der kom det frem at fibromyalgi – diagnosen har et veldig lavt anseelse blant sykepleiere og blir derfor ofte ikke tatt på alvor, og nedprioritert. Jeg vil påstå at også dette handler om mangelen på kunnskap!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men dette gjelder også andre behandlere vi møter. Flere mangler kunnskap rundt diagnosen vår og kan derfor ikke gi oss behandlingen vi trenger i vår hverdag med fibromyalgi. Helsegruppen Nemus har tatt tak i nettopp dette.

Helsegruppen Nemus har tatt kontakt med oss i Norsk Revmatikerforbund for å lære mer om fibromyalgi! Jeg blir så glad!

Nemus står for NerveMuskel og Skjelett. De har klinikker i alle store byer og flere tettsteder i Norge. Alle klinikker er tverrfaglige med kiropraktor og fysioterapeut. Noen klinikker har også massør, akupunktør, osteopat, manuell-terapeut, psykolog, psykomotorisk fysioterapeut, ernæringsfysiolog og ortoped. Dette er en privat helsegruppe som tilbyr behandling til deg og meg.

Nå i januar skal jeg holde et Webinar med de ansatte i Nemus, for å dele kunnskap om vår diagnose. Jeg skal informere om årsaker, symptomer og behandling ved fibromyalgi. Men jeg skal også fortelle om min hverdag med fibromyalgi, med alle utfordringer, opp- og nedturer. De ønsker også å vite mer om oss i NRF; hva gjør vi og hva tilbyr vi våre medlemmer? Informasjonen vil de bruke aktiv så de kan hjelpe sine pasienter best mulig i behandlingen og veilede dem til å bli en del av et nyttig fellesskap med mange gode tjenester.

Jeg ser frem til webinaret og håper flere i helsevesenet tar eksempelet til etterfølge! Jeg kommer gjerne for å spre kunnskap om diagnosen vår! 😀