Blir vi begrenset av skammen?

Vi er mange som lever med kroniske smerter og mange av oss har fått skamfølelsen med på kjøpet. For meg er det som fremkaller mest skamfølelse, faktum at jeg er uføretrygdet. Jeg føler meg litt mindre verdt enn dem som er i arbeid.

17 mai 2021 kom VG ut med en artikkel fra Kari Byklum, hun gjorde et intervju med meg. En kjempeflott artikkel!  Artikkelen er bakom en betalingsmur, og mange har spurt om jeg kan dele. Det kan jeg ikke, men jeg kan dele med dere hva som sto i artikkelen. Derfor er dagens innlegg inspirert av nettopp dette som Kari har skrevet. Jeg skriver her i mine ord hva Kari har skrevet.

I 2009  jobbet jeg som sykepleier på sykehuset da jeg ble syk. Det startet med en prolaps i ryggen, men smertene forplantet seg etter hvert i hele kroppen. Verst ble det i hendene, noe som gjorde det umulig å stå i jobben. I 2011 fikk jeg diagnosen fibromyalgi.

Å ikke kunne være i jobb er vanskelig. Det er en sorg. Jeg kan fremdeles se på stillingsannonser om det er noe jeg kan gjøre der, men så kommer det en dårlig dag igjen. Da skjønner jeg at det ikke går og jeg heller må konsentrere meg om å ha en hverdag som er så bra som mulig. Når jeg møter noen,  er ofte det første noen spør hva jeg jobber med. Da er det ikke trivelig å si at jeg er ufør! Skammen er der, selv om jeg vet det er tull!

I artikkelen sier Elin Fjærstad, som er psykologspesialist ved Diakonhjemmet sykehus, at nettopp denne skammen kan gjøre det enda mer vanskelig å være syk. Hun sier at skammen for å ikke være i jobb, men også skammen for å ikke etterleve alle helseråd vi får, gjør at vi føler oss mindre verdt; vi føler behov for å gjemme oss bort. Det er ikke et godt utgangspunkt for å mestre en hverdag med kroniske smerter!

Også Olga Lehnmann, som er psykolog ved Institutt for psykologisk rådgiving i Bergen, sier i artikkelen at mange som lever med en kronisk sykdom, opplever både skamfølelse og skyldfølelse.

Vi kan oppleve skyldfølelse fordi vi tror vi har gjort noe galt så vi ble syk. Kanskje vi føler at vi ikke har levd sundt nok, ikke spist bra nok, ikke har oppsøkt lege i tiden. Mye å få skyldfølelse for! I tillegg har vi da skamfølelsen som kan få oss til å føle at det er noe galt med oss; derfor føler vi oss ubetydelig og verdiløse!

Men vi opplever kanskje også endringer i kroppen vår, som kan medføre skamfølelse. Er vi redd for å bli mindre likt? Av venner? Av vår partner?

Olga sier at skamfølelsen lett kan føre til isolasjon og ensomhet. Selv om det er vanskelig, er det viktig å snakke om hva vi føler! Vi må lære å akseptere at vi er syk, akseptere våre utfordringer. Først og fremst må vi være bevisst! Trenger du hjelp? Da kan du snakke med en psykolog, kanskje finne en støttegruppe, eller en Likeperson i Norsk Revmatikerforbund. Du trenger noen som kan forstå hva du føler!

Les mer om likepersonstjenesten i NRF her

Vær snill med deg selv!

Elin sier at vi ofte er veldig kritisk til oss selv, har en indre stemme som er veldig negativ. Her igjen må vi bli bevisst og tenke over hvordan vi takler nettopp denne stemmen. Hva ville du har sagt til en venn? Da hadde du ikke vært så negativ! Da hadde du påpekt at du er verdifull og godt nok! Derfor må du øve deg i å være snillere med deg selv, øve deg på selvmedfølelse. Øv deg i å ta mer plass, beveg deg med verdighet og møt andres blikk. Husk at ingen har garantier her i livet. Sykdom kan oppstå, selv om du spiser og lever kjempesunt! Et godt liv er mer enn god helse, vi kan ikke la oss definere av våre plager!

Dette hjelper meg

For meg er det viktig å porsjonere kreftene og samtidig motvirke skamfølelsen bevisst. Det handler om å balansere mengden trening, aktivitet og oppgaver, med hvile; jobbe med det fysiske og det mentale. Når jeg føler at negative tanker tar over, prøver jeg bevisst å være mer konstruktiv og gjøre noe med disse tanker.

Jeg er tillitsvalgt i Norsk Revmatikerforbund og dette gir meg enormt mye. Jeg føler at jeg bidrar aktivt i samfunnet og er glad for å kunne hjelpe andre. Det er også nettopp derfor bloggen betyr så mye for meg. Det bidrar til en bedre hverdag for meg!

Humor og trening som medisin. To viktige holdepunkter i livet mitt. Humor, latter, smil; medisiner som lyser opp min hverdag! Trening og fysisk aktivitet er viktig for kroppen min, for mine muskler og ledd, men også for hodet mitt, min mentale helse. Når jeg går tur med hundene eller tar en økt på tredemølla, frigjøres det mange endorfiner. Det er mine medisiner!

Jeg er fra Nederland og flyttet til Norge i 1998. Humoren her i Nord-Norge er noe helt for seg selv og lyser opp og min hverdag.

Humor tar livet av skammen!

Takk til deg som leser bloggen min. Følg meg gjerne på Facebook og Instagram! Trykk på ikonene øverst i bloggen.

Ufarlig stress?

Vi stresser alle sammen. Det er helt vanlig! Men hvordan er det med oss som har kroniske plager? Stresser vi mer? Hva er årsaken til stresset? Er dette farlig stress?

Jeg har igjen blitt inspirert av en artikkel i Norsk Ukeblad. De skriver om stress og hvordan vi påvirkes av stress. Jeg føler at dette er en viktig faktor i min hverdag, jeg blir påvirket av stress. Stresset øker mine smerter og min utmattelse, det påvirker rett og slett hverdagen min!

Vi skiller mellom ytre og indre kilder til stress. De ytre kilder kan i stor grad påvirkes av våre egne prioriteringer i hverdagen. Vi kan ha mye å gjøre, mange baller i luften og er ofte i situasjoner der vi mobiliserer ekstra krefter. Dette er bra så lenge vi klarer å skru av igjen. Faktisk er denne typen stress ufarlig og en normal del av selve livet. Den gjør oss motstandsdyktige  og robuste til å takle våre utfordringer.

Indre kilder er mer knyttet til våre tanker og våre følelser. Vår sykdom spiller en stor rolle til indre stress. Når vi sliter med negative følelser, usikkerhet, og mangler mestringsfølelse i forhold til vår sykdom, fører dette til indre stress som er vanskelig å kvitte seg med. Det kan også oppstå fordi vi tenker negativ om oss selv. Indre stress kan føre til psykiske plager, depresjon og angst og gjør oss mindre motstandsdyktige mot infeksjoner og betennelser. Det påvirker hukommelsen, humøret og vår søvn. Dette er stress som ikke er bra for oss og av og til kan vi trenge profesjonell hjelp til å komme oss videre.

Hva kan du gjøre selv?

  • Vær snill med deg selv! Ikke se ned på deg selv, husk – du er bra! Snakk med deg selv som du ville ha snakket med en god venn.
  • Pust og ta øyeblikket! Trekk pusten, husk at din pust er viktig og kan redusere stresset ditt. Vær i nået, ikke se for mye på det som har vært eller hva som kommer. Du lever her og nå! <3
  • Avspenning! Bruk det som fungerer for deg; musikk, en bok, en lang tur ute, avspenningsøvelser, yoga, håndarbeid, en god måltid er bare noen eksempler.
  • Humor! Smil til verden og verden smiler til deg!
  • Bedre sammen! Stress ned sammen med andre. Kanskje du kan ringe en venn, vær med på noe hyggelig sammen med andre og del sørger, gleder og tanker.
  • Vær aktiv! Endorfiner som du frigjør med å være aktiv er god medisin mot stress.

Men først og fremst må du være bevisst stresset ditt. Det er da du kan prøve å gjøre noe med det!

Derfor spør jeg deg: Stresser du? 💜

 

Gode vaner?

Vi mennesker er vane-dyr. Vi liker å gjøre alt som vi er vant å gjøre. Men hva skjer når vi blir syk? Får kroniske plager? Hva gjør vi da?

Ofte prøver vi å holde på disse vaner. Vi ønsker å fortsette med å gjøre alt som vi alltid har gjort, føler at dette er en bit av identiteten vår. Så sliter vi!

Jeg er veldig opptatt av rutiner, liker å gjøre alt som skal og er et skikkelig vane-dyr! Før likte jeg å gjøre huset helge-fin. Ta et skippertak på torsdag eller fredag som innebar at jeg vasket nesten hele huset. Kjempefint! Men så ble jeg syk…. Det tok egentlig ganske lang tid før jeg innså at jeg måtte endre på noen rutiner, bryte med noen vaner. Jeg klarte kanskje fortsatt å gjøre helge-vasken på en dag (på en god dag), men oppdaget at jeg var kjempesliten når jeg gikk inn i helgen. Det satt igjen hele helgen.

Derfor måtte jeg bryte noen vaner, gjøre noen endringer. Det var vanskelig. Vanskelig for hodet mitt. 🙂 Først føltes det helt feil med noe som ikke var nyvasket inn i helgen. Jeg måtte omstille hodet. Brukte god tid på det, men klarte til slutt å se at jeg kan ha et rent hus med å fordele oppgavene gjennom uken, gjennom måned, og forstå at det er så mye mer som er viktig enn et rent hus…

Dette er bare et lite eksempel! Vi har så mange vaner! Så mye som spiser av kapasiteten vår! Vi trenger å vite at vår kapasitet er begrenset og finne ut hva vi ønsker å bruke den på. Hva er viktig for deg? MÅ du alltid stille opp for andre? Eller KAN du bruke tid på deg selv? MÅ du gjøre alt selv? Eller KAN du be om hjelp? MÅ du gjøre alt på en gang? Eller KAN du fordele det? MÅ du gjøre alt du gjorde før? Eller kan du vurdere hva som er viktig for DEG?

Gjør som Tiify! Bruk tid til avslapping! Skap nye vaner!

For hvem er du? Hva skaper din identitet? Ikke hvor mye du gjør og hvor mye du klarer å stille opp! Du er fortsatt du, bare med andre forutsetninger! Og når du har det bra, har de som er rundt deg det bra. <3

Syk eller aktiv?

Kan man være både syk og aktiv? Ja! Når man er syk, har kroniske plager i muskel og skjelett, er det ekstra viktig å være aktiv. Vi trenger å jobbe for å opprettholde funksjonsnivå, bevegelighet og muskelstyrke. Ofte en stor jobb!

Jeg er utdannet kursholder innen mestringskurset Sykt Aktiv, i regi av Norsk Revmatikerforbund. I kurset bruker vi tid på vår sykt aktive hverdag og  #treningsommedisin er grunnlaget for kurset.

Har du lyst å klikke deg bort nå? Føler du at dette ikke er noe for deg? Noe du ikke makter? Les videre! Dette er for alle! 🙂

Ja, trening og aktivitet er viktig! Trening og aktivitet kan tilpasses alle nivå, så det passer både deg og meg. Føler du at du får til lite? Litt aktivitet er bedre enn ingen aktivitet!

Fordelene med trening/fysisk aktivitet – investeringen i det gode liv:

  • Ingen bivirkninger
  • Økt velvære, mer energi, bedre søvn, bedre hukommelse
  • Forbedret funksjonsnivå
  • Positiv effekt for blodtrykket
  • Økt sexlyst
  • Økt muskelmasse

Men hva er trening? Hva er fysisk aktivitet? Hva skal man trene? Hva om man har mye smerter?

Trening er kondisjonstrening, styrketrening, bevegelighetstrening og kroppsbevissthetstrening. Fysisk aktivitet er friluftsliv, lek, hagearbeid, jakt, fiske, dans, mosjon og mye mer! Trening høres for mange av oss mye mer negativ ut enn fysisk aktivitet. Trening forbinder vi med utmattelse og smerter. Fysisk aktivitet er mer lystbetont.

Men begge deler er viktig! Kroppen vår trenger aktivitet for å opprettholde muskelmasse og bevegelighet. Trening kan gi oss økt muskelmasse, økt hjertehelse og styrke til å møte utfordringene vi møter. Og tenk på å bli sliten av en god treningsøkt istedenfor dine smerter! Det føles bedre! Kjenner du på litt stølhet i etterkant? Dette er forbigående smerter, det er dine muskler og ledd som reagerer på uvante bevegelser. 😀

Hva skal du gjøre? Om du vil komme i gang med trening og er usikker hva du tåler, kan du få hjelp av en fysioterapeut. Viktigst er at du gjør noe du liker. Det gjelder både trening og fysisk aktivitet; det er viktig for motivasjonen. Om du har mye smerter og/eller stive ledd, er det fortsatt viktig å være aktiv og man kan trene. Men det er viktig å tilpasse treningen og aktivitet til din kropp. Lytte til kroppen din, samtidig som du utfordrer den. Det er alltid viktig å lytte til kroppen!

Jeg bare gjentar igjen: gjør noe du liker! 😀 Hva liker du å gjøre?

Har du en indre kritiker?

Å leve med fibromyalgi eller en annen kronisk diagnose er ikke lett. Det kan være tungt på grunn av smertene, utmattelsen og funksjonsnedsettelsen. Men det er andre faktorer som påvirker vår hverdag og vår hverdagsmestring. Det som påvirker oss mest og som kan gjøre alt så mye mer vanskelig, er våre tanker.

Hva tenker du om deg selv?

I Norsk Ukeblad leste jeg en reportasje om en hverdag med usynlig sykdom. En veldig fin reportasje der jeg kjente meg veldig igjen. Det sto også skrevet om vår skam. Det inspirerte meg til å skrive dette.

Å føle skam, det kjenner jeg igjen! Vi sammenligner oss ofte med andre, føler dårlig samvittighet for alt vi ikke gjør eller alt vi ikke får til. Når vi da har plager som ikke vises på utsiden, blir det bare enda mer vanskelig. I tillegg har vi gode og dårlige dager, noe som fører til at vi mange ganger føler en forklaringsbehov. Vi har lyst å forklare at de som møter deg, ikke ser deg når du noen ganger blir sengeliggende etter noen gode dager. Du føler kanskje at du må forsvare deg!

Men må du forsvare deg overfor deg selv? Snakke til din indre kritiker?

Kanskje jeg er en av årsakene at du føler du må forsvare deg overfor deg selv? Det er mulig! Fordi vi lar oss påvirke av alt vi leser og hører! Vi får gode råd, noen som vet akkurat hva DU skal gjøre for å få det bedre og det står i tillegg mye på internett om nettopp dette. Jeg skriver om trening, å mestre din hverdag, energibalanse, være tilstede, kommunisere, planlegge og alt du kan gjøre for å få det bedre.

Så kommer din indre kritiker frem når du ikke klarer å følge noen av disse gode rådene. Du får vonde tanker og føler skam. Skam fordi du ikke prøver å tenke deg frisk, skam fordi du ikke tar litt mer trening som medisin, skam fordi du mangler energi til å kommunisere.

Hvor stor plass skal du gi din indre kritiker? Det er DU som bestemmer! Det hjelper ikke å være sengeliggende, føle deg dårlig og i tillegg tenke på alt du burde gjøre for å få det bedre! Du må ikke klandre deg selv! Prøv å være takknemlig for det du faktisk får til, tenk litt fremover og husk at det kommer gode dager etter de som er tunge. Skammen? Den må bort! <3

Rehabilitering for meg og deg?

Å mestre en hverdag med kroniske plager krever mye av oss. Mestring er noe som er en prosess, noe som tar tid. Jeg føler at jeg har brukt flere år på dette! Flere år før jeg har kommet der jeg er nå; en bra hverdag, der jeg føler at jeg har en viss kontroll over utmattelsen og smertene.

Men jeg har ikke gjort det alene. Jeg har fått hjelp og støtte! Hvor? Les videre!

Jeg har vært på rehabiliteringsopphold! Sammen med fastlegen har jeg satt meg ned og sett på tilbudene som kunne søkes på. Dette er mange år siden, da arbeidsforholdet mitt ikke var avklart ennå. Jeg ble søkt til og kom inn til arbeidsrettet rehabilitering på Valnesfjord Helsesportsenter. Et tilbud som finnes mange steder i landet. Et opphold der de så på hele meg, mine utfordringer, mine muligheter. Jeg hadde oppfølging av fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, sosionom og sykepleier. Her fikk jeg hjelp til veien videre, samt gode øvelser og tips til fysisk aktivitet og trening. Også fikk jeg møte mange andre med noe av de samme utfordringer som meg. Dette ble faktisk et fint fellesskap!

Men det finnes flere andre former for rehabiliteringsopphold, mange flere rehabiliteringssenter, gjennom hele landet. Noen har diagnosespesifikke opphold, noen har muskel- og skjelettgrupper. Felles er at du får oppfølging, råd og veiledning, noen som ser på hele deg. Noen som hjelper deg på vei!

Har vi som har fibromyalgi rett til rehabilitering?

Både ja og nei. For noen år tilbake ble systemet endret der pasienter med fibromyalgi og artrose ikke skal få oppfølging fra spesialisthelsetjenesten lenger, de skal nå få oppfølging i kommunehelsetjenesten. Der skal vi få oppfølging og tilbud om behandling og rehabilitering. Dette er en av grunnene til at mange av oss får avslag når de blir søkt til rehabilitering.

Når fastlegen din konkluderer med at et fullverdig rehabiliteringstilbud for deg ikke finnes i kommunen, kan han eller hun søke deg til et rehabiliteringsopphold. Mye er avhengig av kvaliteten på søknaden, men  man kan få avslag uansett. Viktig er å ikke gi seg, klage på avslag. Fordi et rehabiliteringsopphold kan bety veldig mye for deg og din helse!

For kort tid siden ble problemet med mange avslag og hva dette betyr for oss som får disse avslag og for samfunnet, beskrevet veldig bra i et artikkel i Dagens Medisin. Dette er rett og slett et samfunnsproblem som må tas tak i! Nå jobbes det med noe som heter pasientforløp, men det er en lang vei igjen før alle blir inkludert i dette. Les hele artikkelen her

Husk også at vi nå har fri behandlingsvalg! Det er mange gode rehabiliteringssenter i hele landet, noen har ekstra god kompetanse rundt fibromyalgi, som på Jeløy, noen har andre tilbud som passer perfekt til deg, noen har lange ventelister, noen har kort ventetid. Du kan søkes overalt, i hele landet. Bestill en time hos fastlegen din og finn ut sammen hva som passer best for deg! 🙂

Prioriteringer i påsken

Nå går vi snart inn i den stille uken. I år som i fjor, blir påsken preget av pandemien og smittevernsregler vi må forholde oss til. Uansett har vi fremdeles våre tradisjoner. Alt vi liker å gjøre i påsken, alt som er vanlig å gjøre i påsken og alt vi skal være med på.

Hvordan føles det for deg? Gleder du deg til påsken? Kanskje du gruer deg pittelitt også? På grunn av alle forventninger? Fra deg selv og fra andre?

Det er altså ikke så enkelt! Ikke enkelt å leve med begrensninger på grunn av helsemessige utfordringer. Spesielt når disse begrensninger ikke vises på utsiden og vi føler at vi er #usynligsyk. De som er rundt oss har da lett for å glemme å ta hensyn, men vi glemmer selv også å ta hensyn!

Jeg vil så gjerne at du setter deg ned og tenker litt over din påske på forhånd. Og da skriver jeg DIN påske! Fordi dette er noe viktig du må huske! Det er din kropp, dine påskedager og det er bare du som kan passe på at du har det bra.

Tenker du at du har vondt uansett? Blir sliten og ikke kan være med på noe? Jeg synes det hjelper med en plan! 🙂

Så var det planen din!

Hva bruker du å gjøre i påsken? Hvordan hadde du det de siste årene? Liker du å være masse ute med familien for så å være fri for energi resten av dagen? Det er faktisk mulig å si at du skal være ute i en time, med en times hvile i sengen etterpå. Dette kan gi deg mulighet til å være med på den koselige påskelunsjen med alle sammen rundt bordet. <3

Kanskje du skal lage en stor middag til alle? Flere retter, god mat? Noe du blir sliten av, så du mangler energi til kveldskos i stuen med din partner? Også her kan du velge bort noe, prioritere, be om hjelp.

Hva skjer med planen din når det skulle dukke opp en dårlig dag? En dag der du er sliten og har mye smerter før du har gjort noe som helst? En revurdering! Endring av planen! Denne dagen blir en hvile dag, bare hvile, så kan neste dag kanskje bli bedre.💜

Det er fint å sette seg ned å tenke over hva som er viktig for deg. Herlig å gjøre ting sammen med de som er rundt deg, men det er også deilig å sette av litt tid til deg selv i påsken, med en tekopp, strikketøy eller en god bok. Bare du, i kroken av solveggen? Herlig!  Dette kan bli en god balanse, noe som er med på at du får det bra. Det er også bra for de som er rundt deg!

Start med hensyn til deg selv, så skal du se at de som er rundt deg også gjerne vil ta hensyn til deg og dine behov. Da blir det en herlig påske for alle!

Ha en fin påske! <3

Ta vare på ditt hjerte!

Hva skjer i kroppen vår? Hvorfor er det ekstra viktig å ta vare på hjertet og sjekke vår hjertehelse?

15 mars hvert år feirer Norsk Revmatikerforbund revmatikerdagen i Norge og årets tema er hjertehelse. Et viktig tema! Forskning har vist at mennesker med revmatiske leddsykdommer har økt risiko for å få problemer med hjerte og blodårer. Du kan lese mer om det her

Hva betyr dette? Hvem er i risikogruppen? Gjelder det for meg og deg som har fibromyalgi?

Først og fremst gjelder dette for dem som har revmatiske leddsykdommer. Disse har en stor belastning på kroppen gjennom sin sykdom i form av gjentakende betennelser, medisinbruk og aktive prosesser i kroppen. Men jeg føler at jeg som har fibromyalgi også vil ta hensyn til min hjertehelse. Kroppen min blir utsatt for smerter, jobber med utmattelse, stress og psykisk påvirkning. Hver dag! Det er en stor belastning! Også på min kropp! I tillegg kommer jeg nå i en alder der jeg er mer utsatt for problemer med hjerte og blodårer. Så når jeg oppsummerer, er jeg ikke i tvil: jeg må passe på mitt hjerte! ❤️

Hva skal man gjøre da?

Aller først: sjekk deg! Jeg er hos fastlegen min årlig for å ta en årskontroll. Om dette er noe din lege ikke legger opp til, kan du gjøre det selv! Ta initiativet selv! Bestill time og ta en årlig kontroll! Jeg får sjekket blodtrykk, puls, hjertelyd, blodprøver og en prat med legen.

I tillegg er det viktig å ta hensyn i hverdagen. Være i aktivitet, spise sunt, få nok søvn. Kjempeviktig! Gjennom aktivitet kan man faktisk forbedre sin hjertehelse. Prosjektet mitt der jeg er i gang med løping, er noe som forbedrer min hjertehelse. Herlig! Jeg kjenner på kroppen at formen blir bedre, selv om smertene ikke forsvinner. Men kondisjonen er bedre, jeg har mindre utmattelse og bedre humør. Vinn-vinn!

Kostholdet mitt måtte jeg tilpasse litt etter en sånn årskontroll. Der ble det oppdaget at kolesterolet var litt forhøyet. Jeg tilpasset det jeg spiste og tok en ny kontroll et halvt år etterpå. Da var nivået normal igjen! Bra! Kostholdet for å få ned kolesterolet har jeg beholdt; nå spiser jeg for å holde nede kolesterolet. 🙂

Les innlegget om høy kolesterol  her

Hva tenker du nå? Jeg håper du har kommet frem til at du skal sjekke ditt hjerte og jeg håper du velger å tenke litt gjennom hverdagen din. Tenk hjertehelse sammen med meg! <3

Kroniske år i pandemien

Snart to år med Korona! To år med smittevernsregler, to år med lite sosialt kontakt, to år med nedstengte aktiviteter. Hvordan har du kjent på dette? Synes du dette har vært  tunge år, eller har det vært greit for deg? Mange av oss som har plager i muskel og skjelett har ikke fått den behandlingen man får til vanlig, mange som var vant til å lade opp i varmere strøk fikk ikke gjort det. FFO har gjort en undersøkelse og fastslått at kronikere har kjent ekstra på denne pandemien og har fått forverret sin helsetilstand, både fysisk og psykisk. Les mer om det her

Men så er det for flere av dere kanskje ikke så forskjellig fra vanlig? Der ofte formen ikke tillater det å prioritere å besøke venner? Der man ikke klarer å delta på festivaler, gå på konsert eller være ute til langt på natt? Det alle andre føler nå, er kanskje det du har følt på siden du ble syk? Med mange inne- dager, finne på koselige ting å gjøre hjemme, en telefonsamtale til en venn istedenfor kafebesøk, mens man ikke vet når dette skal bli bedre? Er det ikke litt sånn du og jeg har det til vanlig?

På noen områder er det faktisk blitt litt bedre! Digitaliseringen har eksplodert; vi har møter på Zoom og Teams, bruker mindre energi på dette enn på fysiske møter, vi deltar på kurs på nett, vi finner flere treninger på nett, konserter på nett, vennekvelder på nett. Plutselig kan vi være med på noe vi ikke klarte før!

Mange av oss har også brukt mer tid ute. Det er her vi har mulighet å treffe andre! Mange har oppdaget gleden av å være ute, bruker naturen og aktivitet som hverdagsmedisin. På hjemmekontor har det vært fint å ta seg en tur ut i lunsjen, når man ikke kan møtes til inne-trening, kan man gå tur med treningsgjengen og man kan få god treningseffekt av turer i terrenget eller bli glad av en tur med hele familien. Herlig! Fordi det er fortsatt viktig å møte andre, snakke med andre, smile til hverandre og vite at vi bryr oss om hverandre. Tenke litt på noen som kanskje sitter hjemme alene, noen som kan være ensomme og trenger en prat med et annet menneske.

Nå går vi mot lysere tider.Våren kommer, vi ser lys der fremme. Det hjelper! Så får vi i mellomtiden fortsette med å være flinke til å følge reglene, jobbe for vår hverdagshelse og glede oss til en verden uten pandemi. <3

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram!  Facebook: Mallemey. Instagram: malle.mey

Hvem er du?

Det skjer noe med oss den dagen vi får en kronisk diagnose;  vi føler at alt vi kjenner fra før endrer seg, og fremtiden skremmer oss.

Dette har noe med vår identitet å gjøre. Du har kanskje vært jenta som var med på alt, han som gikk på ski hele helgen uten pause, eller hun som var den siste som reiste hjem fra fest. Da kan du føle at du har mistet deg selv litt; på grunn av dine plager er ikke du lenger den du var før. Det kan gi deg en følelse av tap, sorg. Følelser som må bearbeides, følelser som trenger tid.

Lill Due har beskrevet disse følelser, disse tanker, på en hårfin måte. Hun berører mitt hjerte med det hun skriver. Les hva hun skriver her.

Men vår identitet endrer seg hele livet, i takt med vår utvikling. Som barn var jeg jenta bakerst i klassen som ikke ville slutte å snakke, som ungdom var jeg hun som likte å lese bok etter bok, som ung voksen var jeg hun som var tøff og flyttet til Norge. Jeg var en dyktig sykepleier og god kollega. Nå er jeg hun som har fibromyalgi, hun som må ta hensyn til sine plager og ikke kan være i arbeid lenger. Men jeg er også hun som liker å ta bilder, jeg er sykepleier, tillitsvalgt,  mor, svigermor, bestemor, matmor, venn og kjæreste. Så er det faktisk jeg som bestemmer hva som får mest plass i livet mitt, hva som får min oppmerksomhet. Fibromyalgi har en plass der, plassen den krever. Jeg må bruke tid på min helse, pleie den for å ha overskudd til å være den jeg vil. Fordi jeg føler at det er viktig!

Det kan være skremmende å være deg. Jeg synes det kan være skremmende å være meg. Skremmende å tenke på fremtiden. En fremtid som er uforutsigbar, åpen. Ja, jeg har en diagnose. Jeg vet mye om hva som feiler meg. Men jeg vet ikke hva fremtiden bringer. Vil jeg klare å beholde dagens form? Eller blir jeg dårligere? Når? Hvordan? Mange spørsmål. Ingen svar. Jeg har brukt litt tid på dette. Tenkt over dette. Min konklusjon er at alt jeg kan gjøre, er å leve i nået. Leve mitt liv så godt jeg kan, ta vare på meg selv, min helse, min velvære. Akkurat dette kan jeg gjøre for fremtiden. Så tar jeg en dag i gangen, da kan fremtiden bare komme. Jeg skal takle den også. Fordi jeg vet jeg klarer det…