Blir vi begrenset av skammen?

Vi er mange som lever med kroniske smerter og mange av oss har fått skamfølelsen med på kjøpet. For meg er det som fremkaller mest skamfølelse, faktum at jeg er uføretrygdet. Jeg føler meg litt mindre verdt enn dem som er i arbeid.

17 mai kom VG ut med en artikkel fra Kari Byklum, hun gjorde et intervju med meg. En kjempeflott artikkel!  Artikkelen er bakom en betalingsmur, og mange har spurt om jeg kan dele. Det kan jeg ikke, men jeg kan dele med dere hva som sto i artikkelen. Derfor er dagens innlegg inspirert av nettopp dette som Kari har skrevet. Jeg skriver her i mine ord hva Kari har skrevet.

I 2009  jobbet jeg som sykepleier på sykehuset da jeg ble syk. Det startet med en prolaps i ryggen, men smertene forplantet seg etter hvert i hele kroppen. Verst ble det i hendene, noe som gjorde det umulig å stå i jobben. I 2011 fikk jeg diagnosen fibromyalgi.

Å ikke kunne være i jobb er vanskelig. Det er en sorg. Jeg kan fremdeles se på stillingsannonser om det er noe jeg kan gjøre der, men så kommer det en dårlig dag igjen. Da skjønner jeg at det ikke går og jeg heller må konsentrere meg om å ha en hverdag som er så bra som mulig. Når jeg møter noen,  er ofte det første noen spør hva jeg jobber med. Da er det ikke trivelig å si at jeg er ufør! Skammen er der, selv om jeg vet det er tull!

I artikkelen sier Elin Fjærstad, som er psykologspesialist ved Diakonhjemmet sykehus, at nettopp denne skammen kan gjøre det enda mer vanskelig å være syk. Hun sier at skammen for å ikke være i jobb, men også skammen for å ikke etterleve alle helseråd vi får, gjør at vi føler oss mindre verdt; vi føler behov for å gjemme oss bort. Det er ikke et godt utgangspunkt for å mestre en hverdag med kroniske smerter!

Også Olga Lehnmann, som er psykolog ved Institutt for psykologisk rådgiving i Bergen, sier i artikkelen at mange som lever med en kronisk sykdom, opplever både skamfølelse og skyldfølelse.

Vi kan oppleve skyldfølelse fordi vi tror vi har gjort noe galt så vi ble syk. Kanskje vi føler at vi ikke har levd sundt nok, ikke spist bra nok, ikke har oppsøkt lege i tiden. Mye å få skyldfølelse for! I tillegg har vi da skamfølelsen som kan få oss til å føle at det er noe galt med oss; derfor føler vi oss ubetydelig og verdiløse!

Men vi opplever kanskje også endringer i kroppen vår, som kan medføre skamfølelse. Er vi redd for å bli mindre likt? Av venner? Av vår partner?

Olga sier at skamfølelsen lett kan føre til isolasjon og ensomhet. Selv om det er vanskelig, er det viktig å snakke om hva vi føler! Vi må lære å akseptere at vi er syk, akseptere våre utfordringer. Først og fremst må vi være bevisst! Trenger du hjelp? Da kan du snakke med en psykolog, kanskje finne en støttegruppe, eller en Likeperson i Norsk Revmatikerforbund. Du trenger noen som kan forstå hva du føler!

Les mer om likepersonstjenesten i NRF her

Vær snill med deg selv!

Elin sier at vi ofte er veldig kritisk til oss selv, har en indre stemme som er veldig negativ. Her igjen må vi bli bevisst og tenke over hvordan vi takler nettopp denne stemmen. Hva ville du har sagt til en venn? Da hadde du ikke vært så negativ! Da hadde du påpekt at du er verdifull og godt nok! Derfor må du øve deg i å være snillere med deg selv, øve deg på selvmedfølelse. Øv deg i å ta mer plass, beveg deg med verdighet og møt andres blikk. Husk at ingen har garantier her i livet. Sykdom kan oppstå, selv om du spiser og lever kjempesunt! Et godt liv er mer enn god helse, vi kan ikke la oss definere av våre plager!

Dette hjelper meg

For meg er det viktig å porsjonere kreftene og samtidig motvirke skamfølelsen bevisst. Det handler om å balansere mengden trening, aktivitet og oppgaver, med hvile; jobbe med det fysiske og det mentale. Når jeg føler at negative tanker tar over, prøver jeg bevisst å være mer konstruktiv og gjøre noe med disse tanker.

Jeg er tillitsvalgt i Norsk Revmatikerforbund og dette gir meg enormt mye. Jeg føler at jeg bidrar aktivt i samfunnet og er glad for å kunne hjelpe andre. Det er også nettopp derfor bloggen betyr så mye for meg. Det bidrar til en bedre hverdag for meg!

Humor og trening som medisin. To viktige holdepunkter i livet mitt. Humor, latter, smil; medisiner som lyser opp min hverdag! Trening og fysisk aktivitet er viktig for kroppen min, for mine muskler og ledd, men også for hodet mitt, min mentale helse. Når jeg går tur med hundene eller tar en økt på tredemølla, frigjøres det mange endorfiner. Det er mine medisiner!

Jeg er fra Nederland og flyttet til Norge i 1998. Humoren her i Nord-Norge er noe helt for seg selv og lyser opp og min hverdag.

Humor tar livet av skammen!

Takk til deg som leser bloggen min. Følg meg gjerne på Facebook og Instagram! Trykk på ikonene øverst i bloggen.

7 kommentarer
    1. Rart med hvordan dette landet er…Vi er fryktelig opptatt av hva folk “gjør”. Eller så er det mangel på måter å kommunisere på.. Skjønner at man ikke kan gå bort til helt ukjente folk å spørre skikkelig dype ting, det er lettere med litt overflatiske ting som sivilstatus og jobb i starten. Men for mange er det skikkelig vanskelig, det skjønner jeg og har sett på nært hold med venner. Man skal ikke skamme seg, men jeg skjønner det er lett å si og vanskelig for den som føler på dette. Ha en fin dag <3

    2. Kjempebra intervju med deg i VG❣️ Jeg kjøpte en ukes abonnement for å lese den faktisk. Og den var verdt det! Jeg er så heldig å være gift med en nordlending så her i huset er det mye humor som løfter en dårlig dag.
      Ja, trening er viktig. Uansett nivå gjør det godt for kropp og hode🙏🏻🍀

    3. Rart det her med skam…har gått en del fjellturer i det siste, «StikkUt» turer, og tar meg i å ikke legge ut for mange bilder, slik at folk ikke skal se at jeg er ute og går…vi har jo et nydelig og stabilt vær for tiden og:)
      Er en nordlænning som bor på Sunnmøre

      1. Ja, det er herlig å komme seg ut! Kjenner meg veldig igjen der, man tør nesten ikke å vise om man er aktiv. Tenker på hva folk vi si og hva folk vil tro. Unødvendig skam!!!!!! Ønsker deg en fin dag og flere flotte turer!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg