Jeg har blitt imponert over de som deltok på Oslo Triatlon sammen med NRF. Et unikt samarbeid med Oslo Triatlon gjorde det mulig for NRF å stille med hele 20 deltagere! Et kjempeflott prosjekt! Der kanskje noen kan si at dette er for heftig for revmatikere, bretter noen andre opp ermene og stiller til start. Dette prosjektet viser igjen hvor bra og hvor bredt NRF jobber for sine medlemmer! NRF er opptatt av god helse gjennom aktivitet og da er det mange som har et forskjellig utgangspunkt. Så i tillegg til flotte bassengtreninger rundtomkring i landet, saltreninger, Sykt Aktiv og mye annet, har de fått til deltakelse i Oslo Maraton. Så flott!
Trening som medisin; det er bare helt sant! Ikke bare noe som blir sagt, ikke bare noe som man leser. Nei, flere studier og mye forskning har påvist at dette faktisk er sant. I forrige uken kunne vi lese om Veronika, som har diagnosen bekhterev. Hun har trent seg til en bedre hverdag uten medisiner! Les artikkelen her: https://www.revmatiker.no/fra-sykdom-og-sofaliv-til-triatlon/
Hvor mye må man trene? Hvor hardt må man trene? Viktige spørsmål. Svarene har endret seg i løpet av tiden. Før fikk revmatikere råd til å være forsiktig med sine ledd. Trene skånsomt. Nå er man kommet tilbake på det og det anbefales tøffere trening. Det har vist seg at våre ledd tåler mer enn vi trur! Vi trenger både styrketrening og kondisjonstrening. I tillegg til at vi trenger å opprettholde styrken i muskulaturen, trenger vi å styrke musklene rundt leddene som er angrepet. Vi trenger ekstra styrke der. Kondisjonstrening er viktig for blodgjennomstrømmingen, hjerte og kar og utholdenhet. Kjempeviktig for alle , men spesielt for revmatikere som er ekstra utsatt for lidelser i hjerte og kar.
Ja, hvor mye må vi trene? I artikkelen kan du lese om Veronika, som har trent seg opp fra sofaen til triatlon. Hun har trent mye for å komme der hun er dagen i dag: Deltaker i triatlon og uten medisiner. Hun sier hun trener 5 ganger i uken. Variert. Der har vi det igjen! Som jeg har skrevet om før. Variert trening! Vi må finne treningen som passer til oss, hva vi tåler ( og litt til!), hva vi liker og hvor vi kan gjøre det. Undersøk mulighetene rundt deg! Når vi nå er i gang igjen etter sommeren, møter jeg til bassengtrening to ganger i uken. i tillegg sykt aktiv trening i sal, jeg går turer, jeg padler og jeg trener til appen My Workout. Når lokallaget mitt skal ha et nytt dansekurs, da melder jeg meg på! På denne måten får jeg trent mye, variert, både kondisjon og styrke, uten å bli lei og gi opp! 🙂 Oppi alt dette med trening, møter jeg andre som har det litt sånn som meg. Vi er blitt en fin gjeng med god humor og samhold. Jeg har fått min egen heiagjeng! Jeg synes kroppen min reagerer bra på trening; jeg har forholdsvis lite smerter og trenger lite medisiner. Det har jeg oppnådd helt selv! Så hva kan DU gjøre? Hva liker du? Undersøk mulighetene rundt deg, hva du kan være med på. Er du usikker hva du tåler og hva som er bra for dine muskler og ledd? En fysioterapeut kan være en flott samarbeidspartner! Kom i gang! Kom i form, du også! La trening bli din medisin!
Blir vår identitet endret når vi blir syk? Blir du et annet menneske? Ja? Nei? Og hvorfor sies det at man faller utenfor, når man ikke er i arbeidslivet lengre? Er det samfunnet som bestemmer vår verdi? Jeg synes dette er viktige spørsmål og vi må ta oss tid til å stoppe opp og tenke over nettopp dette. Vi tenker kanskje ikke så mye over det, men vår identitet er i stadig endring, hele livet. Da jeg var mindre var jeg hun som snakket så mye i klassen.:-) I tenårene var jeg blant annet hun som likte å lese masse. I tillegg var jeg lillesøster, vennine, datter og barnebarn. Så startet jeg på sykepleien og jeg ble sykepleier. Det har vært en viktig del av identiteten min og det er det ennå. Men den delen har ligget i et fjernt hjørne i noen år nå…..
Har dere lagt merke til at jeg først i forrige uken har lagt til i profilen min at jeg er sykepleier? Det var på tide! Jeg har tenkt på dette med identitet. Vårt yrke er en viktig del av vår identitet. Når du treffer andre mennesker er ofte noen av de første spørsmål: hva jobber du med? Da er det ikke så trivelig å si at du ikke er i arbeid eller at du er ufør. Selv om du vet at å være kroniker er ofte en heldagsjobb i seg selv og du bruker mye tid på vedlikehold av din helse, ser ikke samfunnet det på samme måten. Det at man sier : vi “faller utenfor arbeidslivet” viser bare hvordan samfunnet ser på de som ikke er i arbeid. Nettopp! Da er man utenfor! Et tydelig uttrykk for at noe er ikke som det skal. Er man ikke i arbeid, så er man ikke som alle andre. Hvorfor er det sånn? Har de som ikke er i arbeid mindre verdi? Dette er noe vi MÅ tenke over! Vi må bli bevisst dette og vi må starte ved oss selv! For om samfunnet har disse oppfatninger, noe vi hører og leser i media, er det veldig lett for å tenke sånn om seg selv også! Selv om vi vet bedre!
Jeg har vært sykepleier siden 1990. Jeg har jobbet som sykepleier til 2009. Nå, de siste årene, når noen spurte meg etter mitt yrke, har jeg ofte svart at jeg var en sykepleier som var gått ut på dato. Hvorfor det? Feil! Nå har jeg bestemt meg for å slutte med å si det! Jeg ER sykepleier, mister aldri omsorgsevnen jeg har i meg, glemmer aldri det jeg lært i opplæringen og i yrkeslivet. At jeg ikke jobber som sykepleier nå, gjør meg ikke mindre for det! 🙂 Men vår identitet er så mye mer enn et yrke. Mye som kan endre seg på grunn av sykdom… Var du hun som alltid stilte opp på i borettslaget? Var du hun som var et ja-menneske? Som var alltid der for andre? Det er noe som kan ha endret seg på grunn av dine plager. Nå har du kanskje ikke muligheten lengre til å stille like mye opp for andre, nå er det kanskje du som trenger hjelp av et ja-menneske? Det kan være vanskelig å akseptere. Det tar tid og bearbeidelse. Men så vil jeg at du skal huske at det er naturlig at vår identitet er i endring. Det er naturens gang, det er sånn det skal være. For deg som er frisk og for deg som har (kroniske) plager. <3 Jeg kan si som Eva sier, Eva som samler inn penger for revmatikerforeningen i Nederland og som har fått sin egen web side: Aksepter det du ikke kan endre og endre det du ikke kan akseptere! 🙂
Jeg trur vi opplever det alle sammen iblant; en skikkelig nedtur! Akkurat når du trodde det gikk så bra med helsen, akkurat når du følte at du mestret denne hverdagen med smerter, blir du satt tilbake og har du smerter som slenger deg nesten i bakken. 🙁 Har du det sånn av og til? Jeg hadde en sånn nedtur i forrige uke. Generelt synes jeg at jeg klarer meg veldig godt i hverdagen. Har tro på treningen min, kostholdet mitt, mestringen min. Helt til jeg plutselig en natt våknet med store smerter. Smerter som ikke gikk over av å snu seg i sengen. Smerter jeg hadde glemt av hvordan de føltes. Jeg ble helt satt ut! Jeg klarte å komme meg gjennom natten, måtte ta dagen på lavgir. Også kom tankene….
Håpets kraft. Jeg har lest mye i boken du ser på bildet. Elin og Torkil snakker blant annet om håpets kraft i boken. Kort fortalt er det kjempeviktig å ha troen på deg selv. Troen på at du kan mestre din hverdag, troen på fremtiden. Av og til mister vi troen. Da jeg ble så dårlig, fikk jeg ganske fort negative tanker. Mange! Jeg tenkte på om det var sånn sykdommen min skulle utvikle seg. Skulle jeg bare bli dårligere fra nå av? Hvor dårlig skulle jeg bli? Urealistiske tanker, uten noen begrunnelse! Men de kom! Jeg mistet troen på min mestring, troen på at treningen skulle være min medisin, troen på en bra hverdag. Heldigvis klarte jeg å snu tankerekken min rask. Jeg satte meg ned og tenkte på hvordan jeg skulle gå frem nå. Ikke kunne jeg røre meg mye, men jeg følte heller ikke for å sette meg helt ned. Da gikk jeg i gang med korte turer. Bestemte meg for å kjenne etter og øke etter formen. Det fungerte! Litt og litt ble jeg bedre! Selv om det ble mange dager med smerter, der jeg måtte be om mer hjelp enn jeg gjør til vanlig og som jeg synes er kjempevanskelig, klarte jeg mer for hver dag som gikk.
Nå er jeg bra igjen(nesten), har til og med vært på en liten padletur! Jeg synes jeg var heldig at jeg ble så fort bedre igjen. Sånn er det ikke bestandig. Sånn er det ikke for alle. Hva var dette med håpets kraft? Forskning har vist at håp er veldig viktig for oss. Å ha håp på en bra fremtid, å ha håp på å kunne mestre din hverdag som kroniker, er et viktig steg i prosessen. Mister du håpet, kan det være med på å sette deg kraftig tilbake. Men vi mennesker er håpefull av natur, vi har det i oss. Det er bra. Det er viktig. Selv om vi er kronikere, selv om vi vet at vi muligens ikke blir bedre, selv om sykdommen kan utvikle seg, kan vi håpe på muligheten til å ha et meningsfullt liv, en bra hverdag og gode mennesker rundt oss. Vi må ha håp! <3
91 dager til Helse Camp
Som noen av dere kanskje har sett, har jeg fått et spennende samarbeid med vondt.net. Regelmessig skal jeg ha gjesteinnlegg der. Første innlegget fra meg kom ut sist søndag og handlet om søvn. Du kan lese innlegget her: https://www.vondt.net/fibromyalgi-5-tips-for-bedre-nattesovn/ Dette har igjen ført til at mange av leserne til vondtnet.no har lest litt på bloggen her. Kjempebra! Har dere vært inne på facebooksiden min? Linken ligger øverst på siden her og ellers kan du søke på Mallemey. Lik siden og få varsel om nye innlegg! 🙂
Dette har jeg gledet meg til å dele med dere; jeg skal på Helse Camp! I vår i år fikk jeg invitasjonen fra Reuma Sol og Helsereiser om å være med på Helse Camp. Det er ikke bare for medlemmer i Norsk Revmatikerforbundet, men vi som er medlem fikk invitasjonen i nyhetsbrevet på mail. Helt fra dagen mailen kom i innboksen min, har dette svirret i hodet mitt; jeg hadde så lyst å være med!
Jeg skal forklare hva dette går ut på for deg som ikke har lest om det ennå. Helse Camp er en langhelg i Spania; på vårt flotte rehabiliterings- og velvære senter Reuma Sol. Det er satt opp flere helger fra november i år og enda flere helger i 2019. Første helgen skal være 15 november. Da kan man være med på et spennende fellesprogram med trening, yoga, mindfulness, kostholdsråd, sosiale treffpunkt, turer og masse annet. Jeg skal være med første helgen, jeg gleder meg kjempemye! Mange har gjort som meg og meldt seg på, så jeg trur første helgen er fullsatt. Men det er satt opp mange helger med det samme flotte programmet.
Nå spør du kanskje hvorfor jeg skulle trenge dette? Jeg som skriver til dere om trening, kosthold, mestring og masse annet? Ja, jeg trenger dette! Jeg føler at jeg trenger oppdatering hele tiden, ønsker å lære noe nytt og jeg føler at jeg trenger absolutt flere tips i forhold til mestring og kosthold. Mindfullness er ganske nytt for meg; jeg har lest og hørt mye om det, men prøvd lite selv. Det blir spennende å prøve! Jeg ser frem til å lære mye nytt og møte mange nye mennesker.
Jeg reiser 14 november, kommer til å telle ned dagene frem til da. Jeg skal holde deg oppdatert hver dag mens jeg er på Helse Camp, kanskje jeg møter deg der? Jeg storgleder meg! Ikke bare til Helse Camp, men også fordi jeg har vært flere ganger på Reuma Sol og elsker å være der. Alle bilder som er i dagens innlegg er tatt på Reuma Sol. De har kjempeflott personale; herlige mennesker alle som en. Mye trening i rett klima, middelhavskost og spansk kultur. Plassen i mitt hjerte. <3
Vil du lese mer? Gå inn på http://www.helsereiser.no og finn frem til Helse Camp. Kostbart? Det var også det jeg først tenkte, men jeg har kommet frem til at dette er en investering i min helse og min hverdag. God helse i hver krone! 🙂
Vi kan lese mye på nett om hva vi bør spise og hva ikke. Her om dagen kom det ut en artikkel som belyste forskning rundt det som ble kallet for den beste dietten ved fibromyalgi. Spennende forskning og absolutt noe vi bør lese. Men jeg blir ofte litt skeptisk til disse dietter. Jeg er så redd for at det kan gi falske forhåpninger og at det får deg til å kutte ut matvarer som inneholder viktige næringsstoffer. Rådene som gis i forhold til mat og fibromyalgi er mye av de samme rådene som gis til alle med revmatiske diagnoser og muskel og skjelettplager. Vi skal spise mat som er betennelsesdempende og vi skal unngå mat som er betennelsesfremmende. Mange pasienter med fibromyalgi har en irritabel tarm, noe som også kan oppstå ved medisinbruk til mange revmatikere. I forhold til irritabel tarm kan du lese om en diett som heter FODMAP; noe som anbefaler visse matvarer og advarer mot bruken av andre matvarer. For noen fungerer dette bra, mens noen ikke har utbytte av det. Det samme gjelder lavkarbo diett; jeg vet om flere med fibromyalgi som har god effekt av dette, mens andre ikke har det.
Hva bør vi huske i forhold til kosthold? Først og fremst må vi huske at kosten er en stor del av hverdagen vår. Kosten er med på å skape trivsel og kan ha en positiv innvirkning på livskvaliteten vår. Når man har revmatiske plager er det viktig med en stabil kroppsvekt; det er ikke bra for våre muskler og ledd å være for tung, men vi skal ikke være for lett heller. Den gyldne middelveien! 🙂 Det er bra å følge med på utviklingen, forskning, lese om dietter, få råd fra andre. Men husk at vi er forskjellig! Det som fungere for meg, trenger ikke å være bra for deg! Ikke slutt å spise tomater fordi det fungerer så bra for naboen! Når du kutter ut flere matvarer, kan du ende opp med å ta bort viktige næringsstoffer som kroppen din trenger. Er du usikker? Snakk med fastlegen din!
Hva bør vi spise da? Jeg synes informasjonen som Norsk Revmatikerforbundet har ute på sine nettsider er veldig bra. Der finner du helsedirektoratet sine generelle kostholdsråd; fornuftig kosthold for alle. Her kan du lese om et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og magre kjøttprodukter. I tillegg finner du viktig informasjon om næringsstoffene vi trenger. Næringsstoffene som gir oss energi, som proteiner, karbohydrater og fett. Du kan lese om omega-3, vitaminer og mineraler. Kjempeviktig! I tillegg finner du informasjon om middelhavskost; kosten som innbefatter alt som helsedirektoratet anbefaler! Så gå inn på www.revmatiker.no eller bruk linken til venstre her på siden. Klikk deg inn på du og diagnosen din – kosthold. Der kan du lese anbefalinger, finne frem til hva som kan være riktig for deg. Prøv deg frem! Finn frem til det som blir riktig for deg og din kropp; dine plager, din mage, din tarm.
Husk at maten vår skal være trivsel. Trivsel er noe vi trenger i en hverdag med kroniske plager!
Fibromyalgi er fremdeles en diagnose som ikke er like akseptert enn andre revmatiske diagnoser. Av oss som er pasienter, men også av leger og fastleger. Hvorfor er det sånn? Da jeg var på en fibromyalgikonferanse med professor Hans- Jacob Haga, spurte jeg hvorfor ikke fibromyalgi er en anerkjent diagnose. Professor Haga er en spesialist med spesiell interesse for fibromyalgi. Han svarte at fibromyalgi er en anerkjent diagnose. Hvorfor føles det ofte ikke sånn for oss som er pasienter da? Det er fordi fibromyalgi er veldig lite prioritert i forhold til andre revmatiske diagnoser. Fibromyalgi er fremdeles en veldig kompleks diagnose for legene; vanskelig å stille diagnosen, vanskelig å behandle, et veldig sammensatt sykdomsbilde. En diagnose som kan stå for seg selv og en diagnose som forekommer sammen med andre (revmatiske) diagnoser. Når man utredes for revmatisk artritt (leddgikt), kan man påvise dette ved å ta blodprøver , røntgen og ultralyd. Man kan prøve mange forskjellige medisiner som kan stoppe sykdomsutviklingen. Så langt er vi ikke kommet med fibromyalgi, ennå…..
Det er veldig mye spennende forskning rundt fibromyalgi som pågår akkurat nå. Forskning etter diagnostisering, behandling og prosesser som spiller inn ved fibromyalgi. Denne uken delte vi noen spennende artikler om dette på facebooksiden til NRF Fibromyalgi. Klikk deg inn; spennende lesning! Du finner linken til NRF Fibromyalgi her på siden, men om ikke den fungerer, gå inn på Facebook og søk etter NRF Fibromyalgi. Lik siden og følg det som er nytt innen fibromyalgi! NRF er opptatt av forskning og har et eget forskningsfond. Som medlem i NRF er du med å støtte viktig forskning!
Det som er viktig å huske for deg og meg som har fibromyalgi er: ” Dine smerter er en sykdom! Dine smerter er ekte! ” Dette er svært viktig å huske. For meg har det tatt tid før jeg klarte å tenke på denne måten. Å få diagnosen fibromyalgi var ikke noe trivelig, jeg følte at det var en tull – diagnose. Nå, etter flere år der jeg har snakket med andre, lest om diagnosen og vært på kurs og møter, klarer jeg å tenke på fibromyalgi som en reel diagnose. Jeg håper du klarer å tenke på fibromyalgi som en reel diagnose , du også. Det er et viktig steg i mestringsprosessen! 🙂
Har du vært inne på facebooksiden til Malle Mey? Her får du varsel om nye innlegg og du kan komme i kontakt med meg. Klikk deg inn og lik siden! Du finner linken her øverst på siden, om den ikke fungerer kan du gå inn på Facebook og søke på Mallemey – Marleen Rones. Jeg håper du liker å lese bloggen min. Kom gjerne med innspill, kommentarer og tilbakemeldinger. Spørsmål? Ingen spørsmål er dumme! Tvert imot; dine spørsmål kan være svært nyttig for andre. 🙂
Vi har lett for å tenke på hvor herlig vi har det nå som det er sommer og sol. Det er bare å nyte! Men sånn er det ikke for alle… På nettavisen.no leste jeg en artikkel om sommerdepresjon. Det er mange blant oss som ikke liker sommeren noe særlig. Ikke alle synes det er greit å si det høyt , fordi det er vanskelig. Jeg er en av mange som liker å dele bilder av det jeg opplever , spesielt på sommeren. Fjellturer, båtturer, sol , varme; alt skal deles, alt skal ut. Jeg har ikke tenkt på de som ikke har det så bra som meg på sommeren.
Hva kan være årsaken til sommerdepresjon? En faktor kan være at det er biologisk; det er noe i kroppen vår som er årsaken. Men mange andre faktorer kan også spille en rolle til at vi opplever sommeren som vanskelig. Økonomien kan spille en rolle. Når man har begrenset med midler, liten trygd til inntekt og ingen feriepenger, kan ikke du feire ferien som de rundt deg. Det kan være vondt. Sommeren er ofte varm. Selv om varme kan gi lindring til såre muskler og ledd, tåler ikke alle varmen like bra. Der mange roper hurra for en værmelding som lover mange varme dager, er det også veldig mange som gruer seg og ønsker å få overstått denne varmen fortest mulig. Så er det noe med rutinene våres. Vi mennesker er vanedyr og liker å ha faste rutiner. Når det da blir sommer, ferie og alt som følger med, kommer vi ut av våre rutiner. Ikke så enkelt!
Jeg er glad i sommeren, har ikke disse plager. Men jeg er veldig glad for artikkelen jeg leste om sommerdepresjon. Jeg synes det er viktig å vite om og tenke på de som har det på en annen måte som jeg. Når jeg vet litt mer om det kan jeg forstå bedre og ta hensyn . Når vi mennesker tar hensyn og er snill med hverandre, kan vi få det litt bedre , alle sammen…..
Å holde seg i form, trenger ikke å være kostbar. Vi har naturen rundt oss og den må vi bruke! Alle er forskjellig og alle har forskjellige behov, men naturen gir oss mange muligheter. Liker du ikke å gå i fjellet eller klarer du ikke? Da har mange steder fine parker man kan benytte seg av. Eller du går langs veien. Det kan være trivelig å være der ting skjer, se på mennesker, biler og masse annet. Jeg liker å gå i fjellet, men jeg går også ofte hjemmeifra til byen. Det tar litt mer enn et kvarter; så får jeg trim, samtidig som jeg kommer meg til byen og får shoppet litt! 🙂 Jeg klarer ikke å jogge, det tar for mye på mine knær og hofter, men jeg går med tempo, gjerne i motbakke. God trim! Nå på sommeren kan du ta dine øvelser ute. Herlig! Til og med her i nord har vi fått sommer!
Snart er det sesong for bærplukking igjen. Kjempegod trim , det også! Her er det mange knebøy som må taes. Liker du å være på vannet? Padling er god trening for rygg, armer og skuldrene. Svømming er god og skånsomt trening, samtidig som man får avkjølt seg litt. Det trenges! Her om dagen leste jeg om noe som heter « plogging». En trend som er nå også kommet til Norge. Det betyr at du jogger eller går, samtidig som du plukker opp søppel. God trim og absolutt noe som er nødvendig! Vi kaster fremdeles alt for mye søppel i naturen. Jeg har tenkt å være med på trenden; tar med meg en pose når jeg går. Jeg trur jeg blir overrasket og sjokkert hvor mye søppel jeg finner på min vei. Vil du lese mer om plogging? Se på facebooksiden plogging Norway. Bli med på å ta vare på naturen, du også!
Du ser, vi har mange muligheter for trim ute i naturen! Kom deg ut, om du ikke klarer å gå langt, kan du gå litt. Litt bevegelse er bedre en ingen bevegelse! Ta trimmen etter dagsformen, kanskje du klarer mer i morgen! 🙂
Jeg legger ved igjen noen fine bilder fra herlige båtturer. Når jeg da står på dekk og ser til siden, der min mann står, tenker jeg på hvor heldig jeg er. Jeg har et godt samliv; det fungerer bra, å ha kroniske plager og en partner. Dette er ingen selvfølge, det skjer ikke over natten heller. Det er en prosess og det tar tid. Det er en del av mestringen som jeg har skrevet om før. Vi må lære å mestre en hverdag med våre plager, men omgivelsen våres må også lære dette. Da snakker vi om en partner, våre barn, våre venner; de vi har rundt oss.
Jeg syntes det var vanskelig å tenke på; at min mann skulle ha en partner resten av livet som ikke vår frisk, som måtte leve med begrensninger. Vi snakket om dette og jeg fikk høre at jeg ikke skulle tenke sånn. At jeg skulle prøve å tenke på hvordan jeg skulle føle det når det vår omvendt. Det var til stor hjelp! Uansett, har jeg lært de siste årene at jeg må snakke om det. Snakke om hva jeg føler, selv om det føles vanskelig. Mannen min er redd for meg, litt for mye av og til, synes jeg. Men det kan jeg leve med. 🙂 Også kjenner jeg på dette med å ta imot hjelp… Vanskelig! Spesielt vanskelig er det å få gjort ting på en annen måte enn du er vant til. Jeg plages mye med vonde fingrer, har gjort det siden jeg fikk fibromyalgi. Min mann skulle være snill og tilbydd seg å vaske jerngryta for meg etter middagen, siden den er så tung. Det var jeg glad for! Men da jeg kom på kjøkkenet igjen (lenge) etter middagen, sto den der ennå! Uvasket! Jeg spurte forsiktig om han hadde glemt den, men fikk til svar at han skulle vaske den om en stund. 🙂 Jeg er vant å gjøre sånne ting med en gang. Liker ikke å ha stående noe på benken. Det har jeg vent meg til nå, men det har tatt tid! Dette er bare et lite eksempel, en fillesak. Men vi opplever mange eksempler som dette; å ta imot hjelp. Bare faktumet å trenge hjelp er vanskelig å akseptere. Men vi gjør alt mye enklere for oss selv når vi lærer dette. Det tar tid, det er en prosess vi må gjennom.
Jeg har vært syk i noen år nå. Jeg har lært meg å kjenne kroppen, å kjenne plagene og jeg vet hva som kreves. Jeg trenger trening og er bevisst på å sette av tid til dette. Fordi det er viktig. Trening går fremfor mange andre ting som er kanskje også viktig. Dette har også min mann forståelse for. Han kjenner til mine prioriteringer, han vet hva som er viktig og hvorfor. Også dette har tatt tid. Jeg har forklart mye. Først må du forstå selv, så din omgivelse. Selv om det tar tid og er krevende, hjelper det så mye når du er kommet dit! Det hjelper å involvere din partner eller dine venner i det som må til for deg for å få en bedre hverdag. Da er man sammen….
Trenger du hjelp? Mange rehabiliteringssentre rundt omkring i landet tilbyr mestringsopphold der man har mulighet å ta med seg sin partner. Veldig nyttig! Snakk med fastlegen din om mulighetene som finnes i nærheten av deg. Mange av våre medlemmer i Rana Revmatikerforening har meldt inn sin partner som husstandsmedlem i NRF. Partneren er da ofte med på temakvelder og andre aktiviteter som blir organisert. Det er også noe som skaper forståelse og samhold. Det viktigste er å være sammen …..
Concealing an illness is like keeping a beach ball under water – Karen Duffy. Å skjule en sykdom er som å holde en strand ball under vann. Dette var et innlegg på Facbook fra World Arthritis Day den siste uken. Det fikk meg til å tenke… Jeg synes det treffer veldig bra; det er vel sånn det føles for mange av oss som sliter med en kronisk sykdom. Så diskuterte jeg dette litt. Svaret kom ganske rask: du må stikke hull på ballen! Er det så enkelt?
Nei, det er vel ikke riktig så enkelt, men jeg trur vi må tenke i disse baner. Vi må ikke la sykdommen vokse seg større en det vi klarer å hanskes med. Og da kommer jeg tilbake til det jeg har skrevet før; vi HAR en sykdom, vi ER ikke sykdommen! Ord som er viktig og som ikke kan gjentaes ofte nok. Så når vi klarer å gjøre sykdommen eller plagene vi har mindre, vi gir det mindre plass i livet våres; kan vi selv velge hvor mye vi ønsker å vise eller ikke. For dette vet vi: vi kan ikke ta bort våre smerter eller våre plager, men vi velger selv hvordan vi omgåes med dem. Dette er mestring. Hverdagsmestring.
Trenger du hjelp til å mestre din hverdag? Det finnes mange muligheter til å få hjelp å komme i gang. NRF tilbyr Sykt Aktiv kurs i mange fylker, i tillegg til sentralt. Dette er et mestringskurs med fokus på trening som medisin for aldersgruppen 30-55 år. Mange lokallag og fylkeslag har temakvelder/dager med fokus på hverdagsmestring. Nå er det ferietider, men til høsten kan du finne mange spennende aktiviteter. Gå på www.revmatiker.no og se i aktivitetskalenderen. Se hva som skjer i nærheten av deg! Ellers kan du sammen med fastlegen eller spesialisten din , finne et mestringsopphold på et av de mange rehabiliteringstilbudene vi har i landet. Mange er diagnosespesifikk, men det er mange muligheter. Finn noe som passer deg! <3 Jeg skal også få litt ekstra hjelp til mestring denne høsten. Det skal jeg fortelle dere mer om senere. Følg med her! 🙂
