Som kroniker  er du mer utsatt for stress enn andre. Først og fremst er det våre smerter som forårsaker en stressreaksjon i kroppen. Når kroppen kjenner smertene, setter den i gang produksjonen av en rekke stresshormoner. De viktigste er kortisol, adrenalin og Noradrenalin. Men også vår livssituasjon er en kilde for stress. Å få kroniske plager, ikke vite hva årsaken er, ikke vite hvordan fremtiden blir, er vanskelig og utsetter oss for usikkerhet, avmakt og stress. Hvordan påvirker dette oss?

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Stress påvirker rett og slett hele kroppen. Mange  prosesser i kroppen som blodtrykket, konsentrasjonen, hukommelsen, fordøyelsen, immunforsvaret, søvnen, og mye mer, blir påvirket av stress. Og når vi har fått kroniske plager, prøver å mestre vår hverdag, blir stressymptomer en ekstra belastning.  Vi må takle at funksjonsnivået  er satt ned, vi må akseptere at vi trenger hjelp av og til, vi må innrette oss en annen hverdag enn vi hadde før. I tillegg må vi takle stress. Stress forårsaket av kroppen vår og vår livssituasjon og stress forårsaket av dagens samfunn. Det kan blir mye!

Hvordan skal vi takle denne stressen? Kanskje dere har lagt merke til at mange av symptomene er lik de man får ved utmattelse? Det er det! Selv om mye er ulikt, finner vi mange likhetstrekk også. Det gjelder også hvordan vi takler det i hverdagen vår. Først og fremst må vi bli bevisst. Når blir vi stresset? Hva er det som utløser ekstra stress for deg? Når går det bedre? Når slipper stresset taket litt? Ta en liten kartlegging over dagene dine. Har du fått oversikt? Da har du muligheten for å  gå inn og se oversikten for å vite hva du kan og vil justere. Der har vi også kvernetankene. Alle disse tanker rundt fortiden, hva som har gått galt, og fremtiden, om hvordan den blir; hjelper de oss? Vi må huske at tanker som ikke er til hjelp, ikke trenger å få mye oppmerksomhet fra deg. Bruk tiden på noe du kan gjøre noe med! Vi er forskjellig alle sammen og reagerer forskjellig. Derfor må vi prøve oss frem; noen kan ha veldig godt av yoga, meditasjon eller mindfullness. For noen hjelper det med små grep i hverdagen, som å skru av lyden på mobilen om kvelden, ha egentid, eller bedre planlegging av dagene. Mye forskjellig man kan gjøre! Finn ut hva som fungerer for deg!  Start i det små!

Jeg kjenner for eksempel at jeg kan bli stresset av at det ringer i mobilen når jeg går tur. Eller at jeg hører det kommer inn en melding. Derfor skrur jeg av lyden på mobilen under mine turer. Det gir meg mulighet til å koble av. Det trenger jeg! Hva er det som hjelper deg med å bli mindre stresset? Det vil jeg gjerne høre! Fordi her kan vi lære av hverandre! <3

Jeg er bekymret. Bekymret for dere som er under utredning og som er inne i NAV systemet. I januar i fjor ble regelverket rundt arbeidsavklaringspenger innskrenket . Der du kunne være under arbeidsavklaringspenger i fire år før, er det bare tre år nå. Det er vanskeligere og nesten umulig å få forlenget perioden. For mange som er under utredning for fibromyalgi og andre revmatiske diagnoser, er dette en katastrofe! Utredningen ved disse diagnoser tar lang tid, enda lenger tid når diagnosen ikke vises på verken blodprøver eller røntgenbilder. Jeg har vært i kontakt med flere som har blitt tvunget til å ta imot sosialhjelp. De ble ganske enkelt forlatt uten inntekt. Uten noe å leve for. Er det sånn vi skal ha det i Norge?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Her  snakker vi om å føre mennesker i fattigdommen! For at du skal  kunne motta sosialhjelp, må du først selge huset ditt. Du blir tvunget til dyre løsninger på leiemarked. Er det gunstig? Å motta sosialhjelp er nedverdigende og ikke mer inntekt enn at man klarer å eksistere.  For å få hjelp til utredning og mestring av din hverdag, kan du søke på et rehabiliteringsopphold. Hva skal du gjøre når det er en lang reise dit, som du ikke har råd til? Hva skal du gjøre når du ikke har råd til egenandelen hos legen eller på sykehuset?  Er det noen som forstår hva dette skal føre til? Hva er intensjonen fra regjeringen vår? Trur de at vi blir friskere på denne måten?

Det blir vi ikke! Tvert imot! Denne prosessen tar på vår helse. Den forsterker vår utmattelse, øker våre smerter, ødelegger vår søvn og tar ifra oss tro på egen mestring. Når du blir nedbrutt av systemet, noe som er utenfor din makt, hjelper det ikke lenger å lese om hvordan du skal leve med sykdom! Å bli fratatt muligheten til et verdig liv, et liv der vi kan leve og ikke bare eksisterer, er som å bli fratatt våre menneskerettigheter. Skal vi som er så tøff at vi klarer å leve med kroniske plager, bli utfordret ytterligere? Hvorfor? Ofte får jeg høre at vi mennesker ikke får flere utfordringer i livet enn vi klarer å takle. Synes du det stemmer? Jeg vet ikke. Har ingen svar. Bare flere spørsmål.

Et mer utdypende artikkel rundt nettopp dette, kan du lese her: https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2019/01/31/195519844/advokat-katastrofen-er-reell-sa-lenge-nav-praktiserer-regelverket-slik?fbclid=IwAR09PimZPnvzYPGA24iOw2bfKKUR3Xi11Z1w7p4PGM9PaFgGJARbZ_2KPkI

Vi er ferdig med januar og  kanskje godt i gang med utførelsen av planen vi laget. Hadde du satt deg som mål at du skulle delta på bassengtrening en gang i uken? Ønsket du å gå tur tre ganger i uken? Trene styrke to ganger i uken? Spise mer variert og mindre sukker? Bruke mer tid på deg selv og drikke kaffe med en venninne hver uke? Mange av oss er kommet i gang med en viktig livsstilendring; de har satt seg mål og har startet å jobbe med de. Men hvordan skal vi klare å fortsette? Hva skal vi gjøre om det ikke går så bra? Hva om vi ikke har klart å komme i gang ennå? Fortvil ikke! 🙂

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Det tar tid å endre vaner. Forskning har vist at vi trenger tre måneder for å få innarbeid en ny vane. Nå får du bruk for planen din! Inntil noe er blitt til en vane, må du være bestemt at du ønsker dette. Om du har som mål at du bare vil spise smågodt på lørdagen, er dette en del av planen din. Dette er bestemt! Da skal det være unødvendig å gå i diskusjon med deg selv om du kanskje kan spise litt på onsdag også. Ikke bruk tid på dette! Følg planen! Vår viljestyrke er som en muskel. Vi må trene den, men vi trenger også å avlaste den av og til. Når du da ikke trenger krefter på å avgjøre om du skal la være å spise smågodt på onsdagen, kan viljestyrken din hvile. Du trenger ikke å jobbe med det; du har bestemt at du skal følge planen din! Dette er bare et enkelt eksempel, men det gjelder likeså for dine aktiviteter i hverdagen og andre mål du har satt deg.

Planen hjelper deg også med å gjennomføre mål du synes er vanskelig. Kanskje du har satt deg som mål at du må si nei oftere? At du trenger å ta mer hensyn til deg selv og din helse? Det kan være vanskelig i hverdagen! Men når du har dette som mål, har du tenkt gjennom grunnlaget. Du vet hvorfor du trenger å si nei, du vet hvorfor du ikke kan stille opp bestandig. Det hjelper deg med å stå opp for deg selv. Det hjelper for samvittigheten! 🙂

Men…det skjer oss alle; ting går ikke helt som planlagt! Hva nå? Ingen fare! Ikke la deg bli satt ut av dette! Ikke tro at hele planen er ødelagt nå! Om du ikke har kommet helt i mål denne uken, denne måneden, er det mulig å fortsette å ha tro på planen din! Se på mandagen som en ny start, tenk på hvorfor det er så viktig med dine mål, og vipps…er du i gang igjen! Skjer det flere uker på rad at du ikke klarer å forholde deg til planen din? Da trenger du kanskje å justere litt! Blir det vanskelig å oppnå trening tre ganger i uken? Kanskje du klarer det når du setter det ned til to ganger i uken? Mål skal være realistisk; noe du har mulighet til å klare!

Mål skal også være attraktiv! Klarer du ikke å komme i gang med planen din? Skyver du dine mål fremover? Da er de kanskje ikke nok attraktiv? Det hjelper å gjøre noe du liker, og å oppnå målet, må våre belønningen! Jeg hadde ikke klart å gjennomføre løping to ganger i uken. Da hadde viljestyrken min kommet til kort. Fordi jeg ikke liker å løpe! Men jeg kan trene aerobic to ganger i uken! Det liker jeg! Og jeg få trent på kondisjonen min! Belønningen er å fortsette å klare meg uten medisin.

Til slutt har jeg lyst å fortelle dere om turboken min. Jeg laget denne boken i 2008. Startet å skrive våre turer i den. Både min mann og jeg trenger å være i aktivitet for å takle hverdagen; vi har hver våre utfordringer helsemessig. I boken skriver jeg våre turer som er så viktig for oss og helsen våres. Turer, der vi går mer enn 1 time, i vår vakre natur. Det kan være alt fra fjellturer på sommeren, fisketurer på høsten og trugeturer på vinteren. Nå er kano/kajakkturer kommet med i boken også. Boken er veldig kjekt å ha! Artig å se tilbake på foregående år, motivasjon til å gå flere turer enn året som gikk. I fjor vinter ble det veldig få trugeturer. Mange årsaker var med i bildet her: været og føret, formen min, oppgavene mine og mye mer. I år har vi bestemt oss for at vi skal ha flere turer enn i fjor! Og vi er godt i gang! Har fått gjennom ført fem trugeturer allerede! Så godt det kjennes i kroppen  (og sjelen) nå! Ser litt i boken i dag;  leser litt om temperaturen i fjor, hvor mye fisk det ble i 2010 og om elgen vi traff i 2011. Herlig! <3

Nå har vi akkurat kommet i gang med det nye året og man leser omtrent ikke annet enn gode råd til et bedre liv. Nyttårsforsetter, slanking, målsetning, trening og mye mer. Det kan være utrolig slitsomt og irriterende når du sitter der og har så mye smerter at du nesten ikke klarer å være oppe. Når formen er så dårlig at du helst vil krype under dynen og stenge alt ute. Da trenger du virkelig ikke alle gode råd og mennesker som skriver at man bare skal ta i litt, så blir alt så mye bedre! At du må glemme smertene og komme deg videre. 🙁 Da må du virkelig beherske deg så du ikke kaster mobilen i veggen!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

I vår hverdag med kroniske plager havner vi alle sammen litt i kjelleren før eller senere. Nedturer følger med på kjøpet og det kan det bli flere av. Hvordan skal vi takle disse nedturer? Det er ikke så enkelt! Det hjelper lite å få høre at du bare må overse dine smerter, tenke på noe annet, eller trene litt ekstra. Først og fremst er det viktig å vite at disse nedturer kommer. At flere enn deg opplever det. Det er viktig å akseptere at de finnes. Men det er også viktig å vite at disse nedturer er forbigående, det går faktisk over! Men hvordan kommer mann  ut av kjelleren igjen?

Vi må huske at vi ikke er alene! Når du har havnet i kjelleren, når det er mørkt og du finner ikke lysbryteren, må du vite at du kan få hjelp med å finne lysbryteren! Av de du har rundt deg, som kjenner deg. Men også av de som selv har kjent på kroppen hvordan du har det nå. Når jeg har mye smerter, er sliten, har en skikkelig dårlig dag, og det skal være bassengtrening, ønsker jeg helst å være hjemme. Jeg ønsker i hvert fall ikke å sprelle i vannet! Men jeg møter opp allikevel! Hvorfor? Fordi jeg får snakke med andre som vet hvordan jeg har det, andre som forstår. Treningen? Jeg gjør så mye eller så lite som jeg klarer. Men  som oftest er jeg mye bedre når jeg kommer opp av vannet igjen og oppdager at jeg har trent bra uansett! 🙂 Dette er bare et lite eksempel. Jeg kan møte opp på kafe treff her i lokallaget, eller jeg kan ta en telefon til en likeperson. ( du kan finne en likeperson nær deg på www.revmatiker.no) Jeg får god hjelp og forståelse hjemme, men synes det hjelper best å snakke med noen som har kjent det på kroppen, noen som vet. Sammen er vi sterkere!

Våre smil er undervurdert! Jeg tror at vi ofte glemmer hvor mye et smil kan bety. Hvor mye det betyr for meg, som smiler, for deg, som mottar smilet og for vårt samfunn, som trenger flere smil.

Jeg leste om en dame, som jobbet på en stor arbeidsplass. Her hadde det blitt omorganisering og alle hadde blitt plassert i et åpent kontorlandskap. Hver morgen måtte hun gå forbi mange kontorpulter, forbi mennesker hun ikke kjente. Hun brukte å være i dårlig form på morgenen, trett og stiv i kroppen. Men når hun gikk gjennom kontorlandskapet, så hun jammen mange som var trett og uggen ! Dette fikk henne til å tenke. Var det noe hun kun bidra med til å gi andre en bedre start på dagen? Hun begynte å smile! Hver morgen når hun gikk gjennom kontorlandskapet, smilte hun til alle hun passerte. Smilte og hilste god morgen. Først var det mange som så rart på henne, men etter kort tid fikk hun mange smil og hilsninger  tilbake. Det var da hun oppdaget at dette gjorde starten på dagen hennes mye bedre! Hun følte seg med et mindre trett, litt stiv ennå, men dette ble skjøvet litt i bakgrunnen av denne kommunikasjonen. Dette hadde gjort starten på dagen hennes og dagen til mange andre mye bedre!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Dette er bare et lite eksempel. Nå i adventstiden med julen som nærmer seg, snakker vi mye om å gi. Vi ønsker å gi gaver som betyr noe. Til våre nærmeste, men også til gode formål. Vi gjør så godt vi kan, men det er ikke alltid rom for å gi bort så mye vi ønsker. Mange av oss har begrenset med midler. Derfor er det så fint å huske på at ikke alt trenger å være så stort! Tenk i det små! Å smile til noen du treffer i gaten, kan bidra til at nettopp denne personen får en bedre dag! Fordi et smil varmer! Sitter det noen på fortauet for å tigge ? Har du ikke noe å gi? Ikke se bort! Gi et smil! Du trenger ikke å kjenne noen for å gi bort et smil! Når jeg er i butikken og spekulerer masse på de siste julegaver, blir jeg faktisk veldig glad av et lite smil av en tilfeldig forbipasserende. Og når jeg går videre og smiler selv til noen, kjenner jeg at det også varmer å gi bort smil! Jeg blir glad av å smile til andre! 🙂

Dette gjelder hjemme også! Å komme hjem og bli tatt imot med et smil og gode ord, betyr mye! Å  stå opp og bli møtt med smil, gir deg en bedre start på dagen! Om du har en morgen som er vondt, med kroppen som motarbeider deg og natten som har vært dårlig; da kan et smil fra dine nærmeste lette litt på det. Har du veldig mye å gjøre akkurat nå i førjulstiden? Husk at du ikke trenger å gjøre alt alene! Snakk med de som er rundt deg og fordel oppgaver. Og da hjelper det om du gjør det med et smil! Det er ingen nederlag å be om hjelp! Vi skal stå sammen og mange blir glad av å kunne hjelpe. Da kommer smilene frem!

Smil til meg,  jeg skal smile til deg! <3

Allerede som barn ble Turid plaget av smerter i muskler og ledd og hun fikk oppleve at flere aktiviteter, aktiviteter som hun likte, måtte velges bort. Fordi de medførte smerter. Fordi hun ikke kunne gjøre det samme som andre. Det var vondt å kjenne på. Men Turid gå ikke opp så lett og fant andre aktiviteter. Aktiviteter hun likte, noe hun kunne gjøre. Som å være i speideren.

Veien til en diagnose har vært vondt, kronglete og lang. Den dag i dag takker Turid sin fastlege som støttet henne hele veien, som sto opp for henne og som har bidratt sterkt til å få diagnosen på plass. Turid fikk diagnosen reaktiv artritt og polyartrose. Dagen hun forlot sykehuset i fylkeshovedstaden med en diagnose, husker Turid som en merkedag. Smertene var fremdeles de samme, men Turid følte seg tusen kilo lettere. Fordi hun endelig hadde funnet en spesialist som trodde på henne! Å ikke bli trodd i alle disse årene, har ligget som en stor stein på skulderen hennes. Nå er steinen borte. Nå er Turid blitt en ungdom med en kronisk diagnose.

Yrkeslivet har vært et kapittel for seg selv. Med oppturer, der hun fant seg en jobb hun kunne fungere i , og nedturer, med nedskjæringer og oppsigelser. I tillegg måtte Turid håndtere livskriser. Turid ble alenemor, hadde en kronisk sykdom og sto uten jobb. Det kunne lett har ført til ensomhet. Turid sier hun takker Norsk Revmatikerforbundet for at hun kom seg gjennom disse vanskelige år. Hun fant stor hjelp i å være på trening i sal og i bassenget, hun fant en møteplass der hun kunne være sammen med andre. En plass der hun kunne være seg selv med sine begrensninger og sine plager, en plass der hun ble trodd.

I  senere år opplever Turid fremdeles å ikke bli trodd. Selv om hun har en diagnose, føler hun at hun ikke er syk nok. Hun må krangle med NAV, trenger drahjelp fra fastlegen sin her også. Hun får høre fra venner og bekjente at hun er så sprek fordi hun springer opp i fjellet etter arbeidstid. At hun er så heldig, som bare trenger å jobbe halv tid, hun er så heldig som får fysioterapi. De ser ikke at turene i fjellet må til for å opprettholde hennes funksjonsnivå, at behandlingen er en nødvendighet. De ser ikke de dårlige dager, der hun bare vil være alene med sine smerter. Men Turid vet at hun er heldig. Hun er heldig som klarer å jobbe halv tid; der hun bruker den andre halvparten til å jobbe med helsen. Hun er heldig som har verdens herligste datter, omsorgsfulle venner og familie, et meningsfullt liv. I dag er Turid godt voksen og fremdeles medlem i Norsk Revmatikerforbundet. Nå er hun også en dyktig instruktør og verdifull likeperson……

I denne historien er det mye jeg kjenner igjen. Jeg trur mange av dere gjør det. Denne historien handler om et liv som kroniker, et liv der man ikke kan gi opp!

#kroniker #etbedrelivmednrf #helseministeriegetliv #norskrevmatikerforbund #mallemey #mestring #smerter #hverdag #ikkegiopp #sjefiegetliv

Nå har vi startet på desember. Advent. Det er nå vi skal gå inn i en tid med mye hygge, lun atmosfære og anledning til å gjøre noe koselig. Men mange har det ikke sånn! For mange er dette tiden hvor de virkelig begynner å stresse! Julevasken de ikke har fått tid til må gjøres, de siste julegaver som må kjøpes, alt må pakkes inn, store middager må forberedes, julekalendere, skoleavslutninger, julebord og mye mer! Når det blir så mye  man må rekke over, blir selv en hyggelig julekonsert et ork! Og hvis man har en kropp som ikke spiller på lag, kan desember bli en pinlig opplevelse….

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Mange sier; jeg kan ikke påvirke min sykdom, mine plager. Nei, du kan ikke påvirke selve sykdommen din, men du kan påvirke hvordan du opplever den og hvordan du opplever dine plager og dine smerter. Først og fremst må du ikke gjøre ting verre! Det betyr at du må passe på stressnivået ditt! Stress påvirker dine smerter på en negativ måte. Jeg vet at det ikke er så lett. 🙂 Det ER mye som skal gjøres i desember, vi bryr oss ekstra mye om hverandre og vi ønsker å gjøre noe ekstra for alle rundt oss. Herlig! Det gir oss en god følelse når vi får til det lille ekstra som kan gjøre noen glad. Men vi MÅ passe på oss selv! Det er viktig for deg, men også for de som er rundt deg. Skulle du kjøre på så mye nå i desember at du er sengeliggende eller i kjempedårlig form når julaften kommer, er det mange som bli lei seg. Det vil vi ikke!

Jeg gleder meg til adventstiden. Jeg har lagt bort stresset! I flere år har jeg øvd på dette:-)  Julevask er noe jeg har vært opptatt av lenge. Etter hvert som jeg ble syk, har jeg prøvd å planlegge; ta vasken før desember for å kunne gjøre koselige ting i desember. I år har jeg faktisk ikke kommet så langt at jeg har tenkt på julevask! Men… jeg har bestemt meg for å ta en ny vurdering for behovet i januar! Så er det baking: jeg stresser ikke med baking! Jeg baker litt med de jeg er glad i, skaper koselige minner. I tillegg er det mye god bakverk som kan kjøpes…. Trening? Ja, også i desember er jeg opptatt av trening. Jeg må prøve å beholde formen, så jeg kan gå inn i julen med en kropp som spiller på lag. I tillegg liker jeg å spise litt ekstra godt, litt mer enn vanlig. Men jeg orker ikke en januar der jeg må jobbe bort så veldig mange ekstra kilo, da er det bedre å jobbe på litt ekstra i desember. Dessverre er jeg i en alder der det ikke skal så mye til før det gir utslag på vektskålen… Julebord er jeg ikke så veldig glad i lenger; mye styr, mye folk og tung mat sen på kvelden. Jeg er mye mer glad i en koselig julelunsj med en eller flere venninner. En herlig pause i en desemberdag som lett kan kombineres med litt julegavehandel! Ellers liker jeg å få med meg en eller flere julekonserter. Det er julestemning for meg! Hjemme i Rana har vi ofte lunsjkonserter i kirken. Igjen en fin pause midt i en desemberdag! Nå har vi passert første søndagen i advent. Om jeg har fått opp adventslys, duker, pynt og julegardiner? Neida! Lilla lys er kommet på bordet, lysene i vinduet , men resten må vente. Jeg skal kose meg i desember så godt jeg kan! Julegardiner? Jeg må kjenne på formen; kanskje de kommer opp i dag, kanskje en annen dag….Det jeg skal prioritere i desember er herlige turer ; jeg skal kjenne på desemberluften i ansiktet mitt, jeg skal få meg god trim i motbakker og jeg skal koble av. Dette, i tillegg til masse kos inne i varmen. Fordi jeg fortjener det! <3

Jeg ønsker dere alle en herlig adventstid; ta godt vare på de som er rundt deg, men husk også å passe på deg selv. Fordi du er viktig! <3

#advent #revmatiker #kroniker #søndag #hverdag #desember #mallemey #helseministeriegetliv #stress #mestring

Denne uken hadde jeg gleden av å få høre Ingvard Wilhelmsen med foredraget sitt `Sjef i eget liv`. Han Inspirerer! Han snakker mye om våre holdninger. Det er mye i livet vårt vi ikke kan gjøre noe med, men vi kan gjøre noe med våre holdninger! Det er akkurat det jeg mener og akkurat det jeg har skrevet om før. Å leve med en kronisk sykdom er vanskelig; vi lever med smerter, begrensninger, hjelpebehov og store endringer i vårt liv. Det er vanskelig. Men mye er avhengig av hvordan vi forholder oss til alt dette. Jeg sier ikke at vi bare skal være positive hele tiden, men det hjelper i hvert fall ikke å gi opp!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er vanskelig å gi et oppskrift på hvordan man skal takle en hverdag som kroniker. Jeg skulle ønske det fantes! Jeg skulle ønske man kunne følge rette linjer, klare instrukser til et bedre liv! Jeg som alle andre liker å ha enkle svar, noen som sier meg hva jeg skal gjøre. Ofte ligger feilen der. Ansvaret ligger hos meg selv! Bare hos meg! 🙂 Jeg har skrevet mye om trening som medisin. Vi som har muskel og skjelettplager trenger å være i aktivitet. Nå har du kanskje kommet deg til fysioterapeuten og dere er godt i gang med å sette opp et program til deg. Når jeg møter deg i byen er du glad og forteller om treningen din. “Fysioterapeuten sier at jeg skal trene styrke en gang og kondisjon to ganger i uken. Når jeg gjør det, blir jeg bra!” Feil! Du må gjøre det fordi du har tro på det! Fordi du vil det! Ikke fordi fysioterapeuten sier det. 🙂 Ikke begynn å gå tur fordi legen sier at du skal komme deg mer ut! Det er din kropp, din helse, ditt ansvar! Når du da lykkes, er det fordi du hadde tro på det, du hadde tro på deg selv og du har gjort noe for en bedre hverdag!

Vi mennesker har lett for å bekymre oss. Mange tanker  svirrer i hodet og  er vanskelig å få bort. Kvernetanker. Vi grubler over fortiden, bekymrer oss for fremtiden, alt vi ikke kan gjøre noe med! Dette er problemer som ikke er reell. Det er naturlig å få disse tanker, vi kan ikke skive de bort. Men vi kan bestemme oss hvor mye oppmerksomhet vi skal gi disse tanker. Er det tanker på noe som du ikke kan gjøre noe med, fortjener de ikke mye oppmerksomhet. Konsentrer deg på det du kan gjøre noe med! Det  er så bra med oss mennesker at når det oppstår kriser, ekte problemer i livet; da klarer vi å takle de! Vi er skapt til å takle kriser! Jeg klarer det når jeg må, du også! <3

#mallemey #sjefiegetliv #ingvardwilhelmsen #kvernetanker #kriser #kroniker #mestring #holdninger #revmatiker #hverdag #ansvar #helseministeriegetliv

I dag vil jeg fortelle om Aurora, som vil gjøre kronisk syke mer synlig i media og om Torunn, som tar et oppgjør med alt som er så perfekt i media. Viktige saker, som treffer meg dypt i hjertet. Aurora, som er ungdom og tillitsvalgt i Psoriasis- og eksemforbundet, synes at det er på tide at media viser hverdagen til de med kroniske sykdommer; viser mer om hverdagsliv og utfordringer til ungdommer som sliter. Dette gjelder også voksne. Det er veldig bra at det er mye fokus på psykiske lidelser og serier som Skam er viktig, men ungdom (og voksne) med kroniske sykdommer som psoriasis, revmatiske lidelser og mange flere trenger også rollemodeller! Vi trenger alle noen vi kan speile oss i , vi trenger noe vi kan kjenne oss igjen i , vi trenger å bli normalisert. Vi trenger å kunne vise en hverdag der man kanskje ikke har motet å gå ut fordi man klør og huden ser uren ut, når man skammer seg over en kropp som blitt større på grunn av medisin, eller når man ikke orker å gå ut fordi man har det så vondt. Vi trenger å føle oss mer normale, fordi alt dette er en del av vår identitet!  Hele artikkelen om Aurora finner du i Aftenposten. Les det  her: https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/Xw1x1g/Kronisk-syke-ma-fa-plass-pa-TV-skjermen–Aurora-Kobernus

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg leste om Torunn i lokalavisen vår, Rana Blad. Torunn er grunder og daglig leder for Pusterommet SundTerapi og ønsker å ta et oppgjør med alt som skal være så perfekt i sosiale medier. Hun har fått velmente råd om å style seg litt mer før hun la ut bilder av seg selv på nett, hun har fått råd fra en hudpleier om å skjule eksemen sin litt bedre, bemerkninger om å lukke munnen når bilder taes fordi tennene ikke har rette fargen; alt dette har rørt henne dypt! Jeg må si meg helt enig med Torunn! Det skal ikke være nødvendig å gjøre oss bedre enn vi er, vi skal føle oss fri til å vise verden hvem vi er, med alle våre særegenheter. Det er de som gjør oss unike! Dette er holdningen vi trenger å etterstrebe hos oss selv og hos andre. Men det er vel ikke så enkelt? Nei, det er ikke det! Vi ønsker alle sammen å vise oss fra vår beste side, vi liker ikke å vise det  vi er mindre fornøyd med. Det gjør oss sårbare…..

Jeg viser på ingen måter det perfekte på mine bilder! 🙂 Mange av bildene jeg legger ut av meg selv kunne har vært stylet på med stort hell. Jeg sminker meg minimalt, har tenner med ujevne farger, har hår som ofte ikke er nyfrisert og jeg legger ut bilder der jeg er varm og ganske så rød i toppen etter trening. Skulle gjerne har vært perfekt hele tiden, men ingen er vel det? Jeg vil vise dere hverdagsbilder, noe man kan kjenne seg igjen i, med innsiden ut, ikke bare et tomt skall. De som trenger å se noe penere, må klikke seg videre. 🙂

Jeg synes vi kan tenke litt over dette, alle sammen. Vi må bli bevisst våre holdninger, det er viktig for oss selv, for de som er rundt oss, men også for ungdommene. Fordi vi er forbilder. Våre ungdommer lever i en tøff tid med store krav; vi kan bidra med å vise hva vi står for.  Vær deg selv og vis det! <3 <3     Del gjerne innlegget videre! 🙂

#mallemey #sosialemedier #hverdag #holdninger #aftenposten #ranablad #ungdom #forbilder #ikkeperfekt #kroniker #revmatiker

I disse tider er både regjeringen og kommunene i full gang med å sette opp budsjettet for 2019. Jeg var på FFO(Funksjonshemmende Felles Organisasjon) konferanse  denne helgen og fikk lagt frem forslag til budsjett for Rana Kommune. Her var det store investeringer planlagt og som følge av det blir det nødvendig å foreta store omstillinger(les innsparing) i kommunen. Det fikk meg til å tenke på mine egne budsjettforhandlinger…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er årlig i budsjettforhandlinger med kroppen min. En krevende motpart (eller samarbeidspartner?) å forhandle med! I årene jeg har vært syk, har budsjettene mine gjennomgått store omstillinger. Jeg har disponert mindre energi og måtte tilpasse min hverdag etter det. Jeg har sett behovet for økt tidsbruk på vedlikehold. Vedlikehold av en kronisk kropp og sjel krever både tid og krefter. Det blir det store innhugg i budsjettet av! På grunn av smerter og energimangel krever min kropp daglig trening. Trening som medisin for mine smerter og trening som påfyll av energi. Trening kreves også for å opprettholde mestringsnivået mitt. Jeg må trene mental styrke. På denne måten klarer jeg å beholde balansen i mitt indre. Min balanse i hverdagen. I tillegg til alt dette er restitusjon en stor post på budsjettet. Jeg trenger hvile. Både kropp og sjel trenger hvile; noe jeg trenger å plassere på forskjellige kontoer så ikke innskuddene blir for store. Jeg disponerer min tid selv fordi jeg ikke klarer å være i arbeid. All min tid går med å opprettholde balansen;  vedlikehold, mestring og mental styrke.

Så hvordan blir budsjettet mitt for 2019? Jeg må ta noen valg. Også jeg ønsker å investere. Jeg ønsker å investere tid i bloggen min. Den fungerer som et bra fond for meg. Med å investere tid i bloggen, får jeg tilbake  utrolig mye glede, stolthet og egenverdi. Jeg ønsker også å investere tid i å være tillitsvalgt. Dette er også noe som gir masse glede og overskudd.  For å  kunne gjøre en god jobb her, må jeg begrense antall verv jeg har. Blir belastningen for stor her, blir balansen i hverdagen min feil. Sånt blir det underskudd av. 🙂 Samtidig ønsker jeg å investere i familielivet mitt. Jeg vil skape overskudd ved å være tilstede, jeg vil oppleve naturen, jeg vil finne glede sammen med mine nærmeste. Dette bør gi god avkastning og sørge for pluss i balansen min.

Hva med det materielle? Jeg ønsker å gjøre investeringer her også. Men da kaller jeg det drømmer. Jeg drømmer om et bedre tilpasset hus, en annen båt, en liten hytte på fjellet og lange ferier. Og for disse drømmer må vi omstille(les spare) lenge før de kan plasseres i budsjettet. 🙂

Nå skal jeg finpusse på budsjettet mitt. Det er hos meg som det er i staten og i kommunene; et budsjett blir ikke godkjent over natten. Det må innarbeides i systemet mitt, jeg må finne motivasjon, inspirasjon og gjennomføringsevne. Så får vi revidere igjen i slutten av 2019 og legge grunnlaget for et nytt budsjett! 🙂

Hvordan blir budsjettet ditt?

4 dager til Helse Camp!

#helse #mallemey #blogg #budsjett #trening #helseministeriegetliv #mestring #energi #utmattelse #mestring #kroniker #revmatiker #balanse #hvile #tilpasse