Påsken er over for denne gangen og mange av oss hadde en kjempefin påske. Men det er også veldig mange som ikke hadde det så bra i påsken. Som var og er ensom. Jeg skrev om ensomhet i fjor og føler at det er viktig å skrive om det igjen. Mange av oss føler på dette med ensomhet. Både unge og eldre. I en episode av Helsesista fikk vi høre at mange ungdommer føler seg ensom. De blir ikke spurt til å være med på det som skjer, de blir sittende alene. Noen har flyttet til en ny by og ikke fått nye venner. Også de blir sittende alene. Ensom. Det er vondt!
Også i en kronisk hverdag med smerter og utmattelse er ensomhet noe som ofte forekommer. I en tøff hverdag, gjør vi noen prioriteringer. Vi må prioritere hva vi har krefter til og prioritere bort noe. Ofte er det vårt sosiale liv som blir bortprioritert. Familien kommer først, vi gjør det vi må, vi er der for familien og har da ikke overskudd igjen til å treffe våre venner. Da må vi si nei til invitasjoner som å bli med på kafe. Har du takket nei flere ganger, tar det kanskje litt tid før de spør igjen? Er du i arbeid eller du går på skolen, er dette kanskje noe som tar dine krefter? Som gjør at du må velge sofaen på kvelden istedenfor å være sosial? Da kan man føle seg utenfor, alene, ensom. Det er vondt! Hva skal vi gjøre?
Det er ikke så lett å finne en løsning! Jeg kan snakke om våre prioriteringer, men ikke alt kan velges bort. Men det er allikevel noe vi må se på; våre prioriteringer. Er din arbeidsdag så tøff at det er bare den du har krefter til, er det kanskje noe på arbeid som kan tilrettelegges? Eller stillingsstørrelse? I din hverdag hjemme; hva MÅ du gjøre, hva BØR du gjere og hva VIL du gjøre? Er alle oppgaver så viktig som du trur? Jeg har sagt det før og sier det igjen: Be om hjelp! Selv om det koster, selv om det er kjempevanskelig! Gjør det sammen!
Fordi det sosiale er kjempeviktig! Vi er forskjellig, noen trenger litt sosialt, noen mye. Alle trenger litt. Og vi må hjelpe hverandre! Send en koselig melding til noen du vet sitter alene. Noen gode ord betyr mye! Skal du på noe, f.e. en temakveld eller en trening? Noen du vet om som har lyst å komme, men har lett for å bli hjemme? Spør om dere skal gå sammen! Hvis det er lenge siden man har møtt opp til noe, kan det være kjempevanskelig å gå inn helt alene. Hjelp andre , bryr deg om andre! Det koster så lite og betyr så mye! Fordi sammen er vi sterkere!
Ja, ensomhet er et viktig tema. En ting med ensomhet er jo også at man kan føle på det sammen med mange. Det sitter liksom inni hodet, og er ikke egentlig bare ensbetydende med å være alene. Jeg kjenner ikke ofte på ensomhet. Jeg liker å være alene innimellom, kanskje fordi jeg ikke er det OFTE. Og kan mer av og til føle meg ensom, utafor i større sammenhenger. Hvor man liksom SKAL føle samhold..og jeg kanskje ikke gjør det..
Det er så sant, det du sier! Jeg kan også kjenne på det; å føle seg ensom oppi en stor forsamling. Mens jeg derimot ofte liker å være for meg selv og ikke føler meg ensom da. Ja, mye er oppe i hodet! 🙂
Bra innlegg og viktig tema! 🙂
Takk! 🙂