Jeg får ofte spørsmål om man skal bli uføretrygdet når man har fibromyalgi. Det er et spørsmål med mange svar. Og det ligger ingen automatikk i noen av svarene. Dette er noe som er veldig individuelt. Det avhenger av sykdomsbildet ditt, uansett om du har fibromyalgi eller en annen revmatisk sykdom. Det avhenger også av arbeidet ditt. Er det noe som kan tilpasses din situasjon? Eller har du muligheten til å finne noe annet som passer for deg? Mange spørsmål, mye å undersøke. Hva skal du gjøre? Hvor skal du begynne?
For arbeid betyr veldig mye for oss mennesker. Arbeid betyr at vi hører til et sted, vi utretter noe, vi kan noe og vi er en del av gjengen. Det betyr mye for vår følelse av velvære og det betyr også mye i prosessen til hverdagsmestring. Om formen din tillater det, er det å foretrekke å forsøke å være i arbeid. Men ikke til en hver pris! Det skal ikke være sånn at du gir alt du har i en arbeidsdag og ikke har noe igjen å gi resten av døgnet! Kanskje du må tilpasse stillingsprosenten? Prøve med delvis sykemelding/ufør? Her må du prøve deg frem. Men du trenger ikke å gjøre dette alene! Selv om vi hører mye negativt rundt NAV, er det mye hjelp å få her! Også fastlegen er en viktig samarbeidspartner i prosessen. Han eller hun skal støtte deg og gi råd.
Når du har vært sykmeldt over lengre tid, har du fått en saksbehandler i NAV. Dere skal finne ut sammen hva som er veien å gå. Hva du kan prøve, hva du kan gjøre. Du kan også gå på http://www.nav.no – gå inn på : hva er din situasjon? – sykmeldt? . Her er det mye nyttig informasjon å lese på. For uansett om din diagnose og dine symptomer gjør at å være i arbeid er vanskelig for deg, krever NAV at du har prøvd ut forskjellig før du kan søke om ufør. Dette tar tid. Etter et år med sykmelding, må du søke om arbeidsavklaringspenger. Husk å gjøre dette før året med sykmelding er forbi!
Fibromyalgi er en anerkjent diagnose og skal gi rettigheter til å søke om uføretrygd hvis du trenger det. Men det er også viktig å få kartlagt hverdagen og helsesituasjonen. Og om du ender opp med å søke om uføretrygd, er det ikke noe greit følelse. Jeg klarte ikke å være i arbeid. For meg var det en følelse av sorg, å ikke kunne arbeide som sykepleier mer. Det har tatt meg kjempelang tid å akseptere. Ennå dagen i dag lengter jeg etter å være i arbeid. Å være mitt vanlige ˋjegˋ igjen. Når skal jeg bli det? Om jeg blir det? Jeg velger å holde fremtiden åpen. I mellomtiden tar jeg mulighetene når de byr seg. For en bra hverdag. For min hverdag…
Nok et flott og ikke minst viktig innlegg fra deg. Selv om NAV har et taggete rykte på bygda, gjør de jobben sin ved å hjelpe og veilede gjennom et tildels stramt rammeverk, lurt å gå i samarbeid med dem tidlig.
Helt sant! Men det er et tungt prosess og krever mye av den som er syk. Det er en ekstra belastning i tillegg til våre symptomer. Men det er noe vi må gjennom, og som du sier, lønner det seg å gå tidlig i dialog med nav.:-)