Våre kjære

Når du er usynlig syk, er hverdagen ikke like enkelt bestandig. Men  til våre pårørende og venner, blir også  hverdagen påvirket. Det kan være tøff å leve med noen som har kroniske plager. Mye som skal taes hensyn til, mye som må tilpasses. Men også mye som skal forståes, ikke minst. Vi snakker mye om mestring, der kunnskap om våre plager og vår diagnose er en viktig start. De som er rundt oss trenger også å mestre! De trenger også kunnskap!

Vi har mange rundt oss. Alt fra partner, samboer, til  barn og barnebarn. Det er forskjellig fra meg til deg og til alle. Felles er at vi ikke er alene. I tillegg har vi våre venner. Først og fremst må vi huske at våre kjære ønsker bare at vi skal ha det bra. Det er viktig! Viktig når vi sliter med dårlig samvittighet fordi vi gjør alt litt vanskeligere i  hverdagen. Når mamma ikke kan bli med på dagstur fordi hun har så vondt. Når du må avlyse en romantisk middag fordi magen har slått seg vrang(igjen!). Når du må avlyse en kopp kaffe på i byen for femte gang. Når du ikke kan sitte barnevakt fordi formen er på bunn.  Da har vi så mye dårlig samvittighet at det gjør vondt verre. Det er da kunnskapen kommer inn. Våre kjære må forstå! De som står oss nær blir ofte overvurdert. Vi tror at de kjenner oss så godt at de vet hvordan vi har det. At de ikke trenger en forklaring, at de skjønner sammenhengen. Det gjør de ikke! Vi har akkurat begynt å forstå selv hvordan vi har det! Det har tatt tid. Våre kjære trenger også tid til å forstå, og de trenger at du sier hvordan du har det. De trenger å vite hva som skjer med deg, hva de kan gjøre for at du kan få det bedre. Dette gjelder både våre barn, barnebarn,  partnere og venner.  De vil vite! Fordi når du får det bedre, når du får en lettere hverdag, får også dem det bedre! Da får alle det bra! Får du dårlig samvittighet fordi alle må ta hensyn til deg? Føler du deg lite verdt? Du ville ha stillet opp akkurat like mye om en av dine kjære hadde en usynlig sykdom. 🙂  Nå er det bare sånn det er, du har ikke bedt om å bli usynlig syk. Husk det!

Når jeg har skrevet om smerter i tidligere innlegg, har jeg forklart at våre smerter blir påvirket av vår omgivelse. Vi blir påvirket av det som skjer rundt oss. Vi trenger å ha gode holdninger rundt våre smerter; ikke gi dem for mye oppmeksomhet, gjøre noe som kan virke smertelindrende, ta hensyn til kroppen vår. Det er viktig at også de som er rundt oss forstår litt mer om dine smerter. De trenger at du sier hvordan det er, hva du tenker, hva du gjør og hva du ikke gjør. Sammen er dere sterkere! Også dine kjære kan få spørsmål rundt din sykdom. Spørsmål som er vanskelig å svare på. Spørsmål som kan være vondt. Dere må snakke sammen for å stå sterk i deres hverdag. Og jeg sier igjen: Sammen er dere sterkere!

Trenger dere hjelp? I Norsk Revmatikerforbund avholdes det  kurs for deg og dine pårørende .Av og til i sentral regi, men også flere lokalforeninger kan tilby kurs for par og pårørende.  Følg med på www.revmatiker.no på aktivitetskalenderen om det kommer noe dere kan delta på.  I tillegg er det  mange rehabiliteringssentre som  tilbyr mestringsopphold der både du og pårørende kan delta. Snakk med fastlegen din om mulighetene for deg og dine.

6 kommentarer
      1. Vet ikke helt hva du tenker på , Kjersti, men om det er facebooksiden til bloggen min du tenker på, kan du finne linken øverst i innlegget og like siden. Ønsker deg en fortsatt fin dag!

    1. Viktig og god informasjon. De fleste kronikere og andre trenger foreninger og tilbud fra dem som har vært der selv. Besøk dine lokale foreninger og tilbud så får man god hjelp.
      Takk for fint innlegg

    2. Et viktig innlegg, Marleen. Og du har helt rett i at vi overvurderer våre nærmeste, og iallefall våre nestnærmeste. Vi ilegger dem nærmest synske evner, forventer at de skal forstå det, som du sier; vi knappest forstår selv. Det er antagelig lettest å få utenforstående til å vise det, enn å forklare det selv. Vi er litt rare 🙂 Kos dæ med SA-gjengen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg