Vi går snart imot våren og for mange av oss er dette en travel tid på året. Det er også en tid av forventning, vi gleder oss til alt som skal komme, vi gleder oss til både vår og sommer. Men… tar vi oss tid til å stoppe opp og spørre oss selv hvordan vi har det?
Jeg kjenner litt på at jeg glemmer dette! Det er så lett å slenge på et ekstra gir, gjøre alt, oppleve alt, og gjøre litt til! På Facebook leste jeg innlegget om Anna, våre dyktige fagsjef i NRF, hun snakker om dette med å være usynlig syk. Både du og jeg er usynlig syk, hvordan får det til å føle oss? Står vi på litt ekstra for å vise at vi kan? Du kan lese innlegget om Anna her.
I helgen skal jeg holde et innlegg om håndtering av smerter og utmattelse. Forberedelsene til dette fikk meg til å stoppe opp og spørre meg selv: hva føler du nå?
I 2016 deltok jeg på kurset Energityvene med psykologene Elin Fjærstad og Torkil Berge, og lærte mye om håndtering av utmattelse der. Jeg har også blitt frisklivsagent i NRF, er kursholder for Sykt Aktiv kursene, der jeg snakker mye om energibalanse. I bloggen her deler jeg mye med dere om håndtering av både utmattelse og smerter. Betyr dette at jeg kan alt om dette og lever etter det? Neida! 😉
Denne kunnskapen og erfaringen er ferskvare!
Det er så lett å glemme seg bort! Plutselig, når jeg kommer på å kjenne etter, kan jeg kjenne på at det egentlig ikke går så veldig bra. Jeg kan kjenne at det er mange kvelder jeg sover fremfor tv`n i sofaen. Jeg kan kjenne at jeg er irritabel, blir fort lei meg, sur, og synes alle rundt meg er dumme. Hva skjer?
Jeg har en plan, hverdagen min er bygd på det. Planen innbærer en rolig start på dagen, daglig liten tur, og trening. Men det er alt rundt denne planen som er så viktig! Det er de små ting som ekstra pauser, fordele mine oppgaver, gjøre noe jeg liker, samle mine tanker og ikke bruke tid på noe jeg ikke kan gjøre noe med, samt huske å puste og stoppe opp.
Og det er nettopp dette jeg gjør nå: kjenne etter, for så å oppdage at jeg må ro ned, puste, se meg selv, og se rundt meg. Det hjelper! Så skal jeg ta ett øyeblikk i gangen, en dag i gangen, en uke i gangen. Så kommer våren, den skal jeg nyte. 💜
Nå er det din tur å stoppe opp og kjenne etter: hva føler du nå? 💜