Dagens innlegg handler om å flytte topper…
Noen tanker fra meg, midt i en nordnorsk sommer. Vi er kanskje ikke vær-vinnere her i Nord, men jeg koser meg med sommer og ferietid. Herlig å kjenne på at det ikke er noe jeg må gjøre akkurat nå, ingen samtaler som må tas, ingen mailer som må følges opp. Det kalles sommer! Yes!
Som jeg har delt med dere før, er jeg glad i å være ute, glad i å være på tur. Korte turer, lengre turer, lette turer, mer utfordrende turer. I sommer har jeg allerede vært på to turer, som har vært mer krevende. Disse har fått meg til å tenke.
Fordi på begge turer nådde jeg ikke målet…
Det har fått meg til å tenke om igjen!
På bildene ser dere utsikten fra min tur opp til Hatten, i Sila, Nordland. Turfølget mitt var spræk og rask på foten. Jeg klarte å henge med, selv om de måtte vente på meg av og til. Men da vi var kommet nesten opp, kjente jeg at jeg hadde nådd målet mitt. Jeg hadde ikke mer å gi. Så ble det en god pause på meg, mens de andre gikk opp den siste toppen.
Da fikk jeg tid til å tenke.
Var jeg skuffet over å ikke nå toppen? Nei, faktisk ikke. Akkurat det samme skjedde på turen jeg hadde opp til Hammarøytinden i juni. Måtte gi meg før jeg kom til toppen der også. Men jeg var faktisk veldig fornøyd! Fornøyd med at jeg har gått fine turer. Lange turer, utfordrende turer, turer som har krevd litt av meg. Og det jeg er mest fornøyd med, er at jeg har klart å lytte til kroppen! Jeg har stoppet når kroppen sa stopp.
Dette gjelder ikke bare turer, dette gjelder faktisk livet…
Fordi…
Jeg kjenner at jeg har lært å være fornøyd med livet. Fornøyd med hva jeg klarer, fornøyd med hvordan jeg har det.
Om jeg har gitt opp? Skal jeg ikke utfordre meg selv, mitt hode og min kropp?
Ja så klart, det skal jeg fortsatt gjøre! Jeg vet at det er viktig å sette seg mål, å nå nye mål. Men jeg vet også at jeg har en kropp som ikke klarer det samme som jeg klarte før, den klarer ikke det samme som andre. Men jeg går tur, jeg nyter naturen, kjenner at jeg utfordrer kroppen, samtidig som min topp ikke er helt der oppe. Jeg har flyttet ned min topp! Sånn har jeg det ellers i livet; jeg gjør nye ting, utfordrer meg selv, prøver, feiler, og prøver på nytt. Drar både hodet og kroppen litt ut av komfortsonen, det er bra for meg!
Også på en dag der kroppen ikke klarer noe, kan jeg lytte til kroppen og tar pausen den trenger. Med god- følelse, uten dårlig samvittighet. Det er jeg fornøyd med!
Har du måtte flytte noen topper? Lag deg nye topper, kjenn på god-følelsen det kan gi!
