I starten av denne uken leste jeg en artikkel som var kommet ut på sykepleien.no. Den handlet om at utmattelse/fatigue er så mye mer enn bare å være trøtt. Hun som skriver artikkelen har utmattelse/fatigue som senskade etter gjennomgått kreftsykdom. Det er kjent at utmattelse/fatigue opptrer ved mange diagnoser. Diagnoser som kreft, MS, stoffskiftesykdommer, diabetes og mange flere. Vi som har muskel og skjelettlidelser er bare en del av en stor gruppe som plages med nettopp denne utmattelsen.
Artikkelen handler om forståelse. Hvordan skal vi forstå denne utmattelsen/fatiguen? Hvordan skal de som er rundt oss forstå dette? Når fatigue blir beskrevet som en subjektiv opplevelse av enormt tretthet, bygger det opp til misforståelser! Først og fremst må vi bort fra å snakke om tretthet! Alle småbarnsforeldre er trøtt! Alle som har sovet dårlig er trøtt! Å oppleve utmattelse/fatigue er så mye mer en dette! Det er så mye mer enn bare en subjektiv opplevelse! Ja, det er forskjellig for alle som opplever dette, men her er det kroppen som går i streik! Her har man en hverdag som må planlegges, energi som må doseres, sosiale liv som blir borte; rett og slett et liv som står på vent!
Nå har du sikkert lagt merke til at jeg har skrevet utmattelse/fatigue flere ganger? Jeg lurer bare på om vi må bruke ordet fatigue mer for å få bedre forståelse for hva vi opplever? For å få de som er rundt oss, men også helsevesenet til å forstå at våre plager må taes på alvor? For å vise at vi er mer enn bare trøtt? Hva synes du?
Les hele artikkelen her: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2019/02/vaer-sa-snill-ikke-omtal-meg-som-trott
