Vi mennesker får ofte dårlig samvittighet, spesielt vi kvinner. Dårlig samvittighet for ikke å strekke til, dårlig samvittighet for å prioritere seg selv, når du har kroniske plager er det masse å få dårlig samvittighet for!
Jeg får dårlig samvittighet for å være for frisk.
Er det rart å si det? Eller er dette noe du kjenner deg igjen i?
Det er mange år siden jeg fikk fibromyalgi. Mange år som jeg har brukt til å mestre min hverdag, leve med smerter, utmattelse og begrensninger. Men også år jeg har brukt til å finne strategier som reduserer mine smerter og min utmattelse. Strategier som kan redusere mine begrensninger og kan gi meg en bedre hverdag. Jeg fant strategier som har fungert for meg! Trening som medisin, Energigivere, Sykt Aktiv; disse har endret mitt liv med fibromyalgi!
Så var det samvittigheten! Jeg ble uføretrygd i 2013. Det har vært bra for meg, så jeg kan styre min hverdag selv, redusere stress, bruke tid på min trening og min mestring. Men på dager eller perioder jeg er spesielt bra, føler jeg på tvilen. Kanskje det er dumt å sitte hjemme? Kanskje jeg kunne har vært i arbeid? Jeg vet egentlig at disse tanker ikke speiler min virkelighet. Jeg vet at min sykdom er ustabil, uforutsigbar og jeg trenger tid og ro til å utføre det som gjør min hverdag bra. Men så er det disse tanker!
Jeg skriver mye om hva som fungerer for meg, hva som gir meg gode dager. Jeg er noen ganger litt redd for å støte dere som ikke er der jeg er dagen i dag. Jeg vet at mange av dere har store plager, ikke føler mestringsfølelse, ikke klarer å være optimistisk. Dere må vite at jeg tenker på dere, føler med dere, kjenner meg igjen. Men kanskje flere av dere er på vei til der jeg er nå! Kanskje jeg kan hjelpe deg et lite steg på veien med mine innlegg! Det håper jeg!
Omgivelsen vår kan også bidra til å gi oss dårlig samvittighet. Når jeg sitter hos legen og legen uttrykker at jeg ser så fin og frisk ut, ønsker jeg noen ganger at jeg hadde unnlatt å stelle meg den dagen. Dette er så to-delt! Vi ønsker å se bra ut når vi beveger oss utfor døren. Vi ønsker å vise den beste utgaven av oss selv. Jeg ønsker ikke å vise den jeg er på en dårlig dag. Da holder jeg meg hjemme, venter på en ny dag. På en god dag kan jeg treffe på noen jeg kjenner som ikke forstår hvorfor jeg sier at jeg er syk. Du klarer å være her nå? Du ser jo helt fin ut? Klarer du å gå på fjellet? Du som er syk? Her må vi huske at folk ikke forstår. Så er det aller viktigst at DU forstår og du velger hvem i din omgivelse som trenger å forstå hvordan du har det. Resten kan ikke du gjøre noe med. 🙂
For frisk? Aldri! <3
Du peker på noe viktig. Jeg er ei som har arbeidet hele livet. Arbeidet mye, veldig mye. Mange verv Lange dager. Fiksa alt! Og så møtte jeg veggen. Møtte veggen skikkelig. Det er tre år siden nå. Jeg har prøvd meg tilake. Selvsagt har jeg det. Gang på gang har jeg vært tilbake, og så gått på en ny smell.
Nå har jeg innsett at jeg kan ikke leve det livet mer. Jeg må gire ned. Fordi jeg må gjøre ting i mitt tempo. Ha dagene under pelspleddet på sofaen, de lange morgenene…
Men så er det det da. Jeg ser jo frisk ut når jeg møter på gamle kollegaer, venner. Jeg deler bilder av turer i frisk luft Naturen gi meg mye selv om jeg kanskje bare går en kilometer eller tre.
Og så får jeg dårlig samvittighet. For tenk om de ikke forstår at jeger syk. Om de tror at jeg bare er lat?
Jeg er optimistisk av natur. Liker å fokusere på det positive,kanskje jeg burde syte mer – i det minste hos fastlegen.
Så bra du har innsett at du må prioritere din helse! Det er skikkelig slitsomt å gå på disse smeller gang på gang. Det tar på! Og ja, vi er litt i overkant positiv noen ganger, trenger å vise mer hvordan vi egentlig har det. <3
Som å lese om meg selv🤔 takk for det du sier, den trengte jeg! Jeg/vi er ikke alene om å ha det slik. Er akkurat igang, igjen, med å komme meg tilbake i jobb. Kanskje…Slik som Marleen skriver føler jeg på hele tiden. Jeg har alltid vært i god form, trent, gått i fjellet og på ski. Og jeg er så fornøyd med at jeg fortsatt kommer meg ut, og klarer skiturene! Nettopp fordi jeg kan styre og disponere dette selv, fordi jeg fortiden ikke jobber 100 %
Men fy søren, det er nesten så jeg ser meg over skuldra hver gang. For noen kan jo se meg, eller ha ei mening!!!
Jeg har falt langt og har sagt fra meg mange verv, megler i Konfliktråd, talsperson for barn i barnevernssaker osv. og i høst under rehabilitering skjønne jeg at jeg måtte si fra meg lederstillingen min…🤦♀️
Jeg tror jeg skal klare å jobbe litt, ikke minst for den psykiske helsa mi🌹
Jeg tenker at det er viktig å være positiv. Og BLIR man friskere, så er jo det bare bra. Hvis man en dag plutselig er HELT frisk, så er det også fint 🙂 Man må ikke skamme seg for å kunne ha det bra, selv om man trenger å være på uføretrygd. Å ikke gjøre alt for å prøve å ha det best mulig, i fare for å virke “for frisk” på noen, det er skummelt og skumle tanker. Ha det så bra du kan, bruk dine strategier, føl deg bra. Og ikke tvil på at du trenger den støtten økonomisk du har nå. Skulle det en gang endre seg til at du KAN jobbe litt, så er jo det bra. Men du vet SELV best når det eventuelt er :- )
Takk for et fint svar, Frodith! Virkelig noe jeg trenger å ta med meg! Ønsker deg en fortsatt fin lørdag! 🥰
Kjenner meg veldig godt igjen her! Men har heldigvis innsett at hvis jeg hadde jobbet, hadde jeg ikke hatt energi til å trene sånn at jeg kan ha det litt bedre i hverdagen. Nå kan jeg trene litt når formen er sånn noenlunde, og hvile når det trengs.
Liker å gå tur i skog og mark og deler gjerne bilder. Da er det litt ekkelt å få kommentarer som «skulle ønske jeg også slapp å jobbe og kunne gå tur i finværet»… De svir litt, selv om jeg vet at de ikke burde!
Og ingen ser oss på regnværsdager når seng og sofa er eneste alternativ.
Helt sant, Lisbeth! Og ja, jeg kjenner også fortsatt at disse kommentarer kan svi litt, selv om jeg vet bedre. Dette med jobb er også et sårt tema, men jeg leser at du har det litt som jeg; det er faktisk en hel jobb å mestre vår hverdag så godt vi kan! Ha en fortsatt fin helg! 🥰
Hei
Jeg har langt igjen før eg er der du er idag. Men eg synes det er oppløftende å lese din blogg og se at der er håp at eg en dag kommer dit.
Takk og med vennlig hilsen Marguerite
Tusen takk for at du skriver dette, Marguerite! Jeg blir veldig glad for å lese at bloggen min kan hjelpe deg litt på veien! Det er en lang vei til mestring, så ta en dag om gangen.Ha en fortsatt fin helg! 😍
Kjenner meg så igjen i det du skriver. Så fint at du deler tankene dine😊
Tusen takk for fin tilbakemelding, Hilde! Ha en fin kveld! 😍
Takk Marleen! Glad jeg kom over bloggen din! Har et stykke igjen til erkjennelsen og skammen tar litt plass. Men ja, det er faktisk sånn at jeg skammer meg over å være så frisk at jeg klarer å være på ski, og smile og gå på kafè sammen med en venninne noen ggr. Men så var det alle kveldene etter kl.16 da, når batteriet er under rødt, og hender og føtter svir og brenner og smerten river om natta. Fordi jeg gjorde akkurat det…😦
Den sliter jeg med å formidle på en forståelig måte!!
Ja, denne skammen, den er vanskelig å få bort! Det kjenner jeg veldig på, selv om jeg vet bedre. Og ja, det er vanskelig å formidle hvordan man har det, men så må man huske å vi velger som trenger å forstå. 🥰
Hei
Har vært ufør siden 2018, og kjenner til alle dem tankene du har hatt. Er og rastløs når dagene er god, har så lyst til å gjøre noe, så nå skal jeg prøve å ta opp igjen noen bijobber jeg hadde, jobber der jeg styrer dagen selv, det gjør godt for hodet, må bare huske å holde det på et lavt nivå.
Må legge til at det hjalp og å lese boken «jeg ser ikke syk ut», jeg gjemmer meg ikke. Og jeg har god hjelp av trening, det er god smertelindring, så det er jeg glad for at jeg klarer.
Mona
Så godt å høre at du kjenner deg igjen, Mona! Spennende at du skal prøve å jobbe litt! Jeg skal se etter boken, tror muligens du har nevnt den før, men hadde glemt det igjen! 🙂 Og ja, trening er medisin! Ha en fin dag!<3