#usynligsyk

På bildet ser du ikke at jeg har fibromyalgi. Det liker jeg! Selv om jeg er klar over at de som er rundt meg trenger å vite mer om hva jeg føler, hva jeg klarer og ikke klarer, for å forstå, liker jeg også å være som alle andre. I februar i år lanserte Norsk Revmatikerforbundet sin motivasjonskampanje #usynlig syk. I denne kampanjen ønsket NRF å gi sine medlemmer kunnskap og inspirasjon til å forklare omverdenen hvilken tiltak som trengs for å få et bedre liv. Men vi har også hørt og lest mye om Mats, en ungdom med en alvorlig muskelsykdom, som fant felleskapet i spillverden, en verden hvor han kunne være akkurat som de han møtte der.

Fordi det er noe med oss mennesker; vi liker ikke å skille oss ut. Jeg kjenner en ung gutt med leddgikt; da han gikk på skolen fikk han tilbud om skoleskyss. En minibuss kunne hente han hjemme og kjøre han på skolen. Det ville han altså ikke! Han ville ikke kjøre buss med de andre som var litt annerledes. Han ville være som alle andre! Så når foreldre ikke hadde anledning å kjøre han til skolen, gikk han. Han brukte nesten tre kvarter ekstra, fikk veldig vondt i føtter, spesielt på morgenen. Allikevel var minibussen ikke et alternativ! Men hvordan blir en skolehverdag da? Selv om gutten ikke ville være annerledes, innså han at han måtte dele. Dele med klassekamerater. Dele om sin sykdom og sine utfordringer. Å være #usynlig syk innebærer store utfordringer, men av og til føler vi at  det usynlige ikke trenger  å være synlig.

Men hvor finner vi balansen? Vi trenger at de som er rundt oss forstår våre utfordringer. Det gjør vår hverdag bedre og vi slipper å overanstrenge oss til å være noe vi ikke er. Samtidig ønsker jeg ikke å fremstå som hun med diagnosen. Iblant ønsker jeg bare å være Marleen. Være som alle andre. Jeg er da som alle andre! Men jeg har mine utfordringer. Du har dine! Mange lever med utfordringer vi ikke vet noe om. Mats levde med sine utfordringer, men i spillverden var han en ungdom som andre ungdommer. Der kunne han se forbi sine utfordringer!

Jeg finner balansen i felleskapet. Jeg kan anstrenge meg litt ekstra iblant, for å være som de andre. Men det er når jeg er sammen med andre som kjenner seg igjen i utfordringene mine, som opplever noe av det samme, jeg slapper av. Da finner jeg forståelsen jeg leter etter, da finner jeg svar på mine spørsmål. Jeg finner nettopp dette felleskapet i Norsk Revmatikerforbundet;  i mitt lokallag, i mitt fylkeslag, i min diagnosegruppe, i mine tillitsverv. Det gjør livet mitt verdt å leve. <3

Les mer om NRF sin  motivasjonskampanje #Usynlig Syk her: https://www.revmatiker.no/motivasjonskampanje-usynlig-syk/

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg