Fredagen var den internasjonale revmatikerdagen. Dagen som skal gi ekstra oppmerksomhet til alle som har revmatiske diagnoser og muskel og skjelettplager. Årets tema er tidlig diagnostisering. Kjempeviktig! Hvorfor er det så viktig å få en tidlig diagnose? Fordi du har alt å vinne på å komme i gang med rett behandling, medisiner og trening så fort som mulig! Ved mange revmatiske diagnoser kan de rette medisiner utgjøre så mye at det innebærer et nytt liv for pasienten. Men også ved diagnoser som fibromyalgi er det viktig å få diagnosen på plass. For alle diagnoser gjelder at du trenger å lære mer om dine plager, vite mer om dine rettigheter og hva du har krav på, komme i gang med prosessen som du må gjennom for å få en bedre hverdag og komme i gang med rett trening. Du trenger en diagnose.
Er det så enkelt? For mange er det ikke det! Mange opplever å ikke bli trudd av legen. De går lenge uten å få en diagnose. Alt for lenge! Les Cecilies historie her: https://www.revmatiker.no/cecilie-kjemper-for-a-fa-diagnose/ Hva kan man gjøre? Ha tro på deg selv! Først og fremst må du ta kontakt med legen for å få lagt frem dine symptomer. Don`t delay! Connect today! Ikke vent! Ring i dag! Krev å bli tatt på alvor, fordi din helse er viktig! Men det er vanskelig og det er tungt å være i denne prosessen. Jeg gikk `bare` to år før diagnosen var på plass. Men jeg synes det var vanskelig og hadde mange tanker. Tanker om hva det kunne være, tanker om det bare var tull, tanker om fremtiden, tanker om alt mulig! Dette var ikke bra for smertene og formen min! Jeg ble glad for å få en diagnose, selv om jeg syntes fibromyalgidiagnosen var `tullete`. Men nå kunne jeg få vite mer om mine plager, få vite mer om behandling og muligheter. Nå kunne livet mitt, som var satt på vent i to år, fortsette….
Connect today! For meg betyr det også Norsk Revmatikerforbund. Da jeg var i samtale med en journalist her om dagen, fortalte jeg at det var vanskelig å få mine nærmeste til å forstå hvordan jeg har det. Fordi jeg knapt forstår det selv. Da bemerket hun at det må føles ensom. Det kunne ha vært det. Men jeg har felleskapet i NRF ! Det betyr alt! Jeg tenker ikke alltid over det, fordi det er en del av hverdagen min; bassengtrening, sykt aktiv trening, møter og masse annet. Mitt liv hadde ikke vært det samme uten. Her har jeg fått hjelp i prosessen til en bedre hverdag med mine plager, her møter jeg inspirasjon til trening, her finner jeg svar på mine spørsmål, her er det mange som forstår hvordan jeg har det uten at jeg trenger å si noe. Her skal jeg være! Er du medlem? Meld deg inn nå! Det er verdt det! 🙂
Perfeksjonisme ; er det en bra egenskap eller noe som sliter på oss? Vi mennesker og spesielt damene, er ofte veldig opptatt av at alt skal være så bra. Helst enda litt bedre. Jeg opplever at mange som sliter med kroniske plager, har mye av dette perfeksjonisme. Vi føler at vi ikke er så bra som alle andre og prøver å overkompensere. Alt vi gjør skal være veldig bra, litt bedre, eller aller best! Det er nettopp dette som stjeler mye av energien vår! Dette møter vi i hverdagen vår hele tiden, i mange grader. Stort og smått. Jeg gjør det også! Jeg liker å ha huset i orden når helgen kommer; alt skal være på stell. Når jeg har vært på runde med støvsugeren, bruker jeg å vaske gulvene. Hver uke. Selv om vi bare er to mennesker og det ikke blir så veldig mye gris gjennom uken. Når jeg da har en dag som ikke er helt på topp og mannen min spør om jeg ikke kan hoppe over gulvvasken denne uken, er dette noe som går imot alt jeg ønsker å være. Jeg skal være perfekt! Huset skal lukte vask på fredags ettermiddag. Sånn skal det være! Dette er bare en liten eksempel, dere kommer sikkert på mye mer fra hverdagen deres. Ønsker dere å være perfekt?
Dere er perfekt! Jeg har skrevet et innlegg før med tittelen : Godt nok. Innlegget handlet mye om nettopp dette at vi føler vi ikke er godt nok. Vi møter så mye på sosiale medier som får oss til å føle oss utilstrekkelig. Toppturer, villmarksturer, tøffe treningsøkter, pene og alltid ryddige hus, bakevarer, kreativitet; mye som du skulle ønske å gjøre, men ikke klarer. Dette sliter på oss og gjør at vi kanskje ikke åpner facebook lenger eller sletter snap chat fra telefonen vår. Så skrev jeg at vi må huske at vi er godt nok. En tur til postkassen kan være like utfordrende for deg som en topptur for naboen din. At du har klart en tur rundt vannet i parken kan bety en stor seier for deg! Men jeg har tenkt mye på dette med godt nok. Jeg liker det ikke! Det er ikke der jeg synes vi skal være. Jeg synes jeg kan si at jeg er perfekt! Akkurat som jeg er! Ikke mer eller mindre! Du er perfekt! Akkurat som du er!
I helgen har jeg vært på kurs. Jeg er frisklivsagent i Norsk Revmatikerforbundet. Det vil si at jeg at jeg har blitt opplært til å avholde mestringskurset Sykt Aktiv som bidrar til å leve et friskfokusert liv med trening som medisin. Sykt Aktiv er rettet på aldergruppen 25 til 55 år. Nettopp denne gruppen med muskel og skjelettplager som har manglet et tilbud i mange år. Jeg lever et friskfokusert liv med trening som medisin. Helgen var til inspirasjon, møte erfarne og nye frisklivsagenter, lære nytt og fylt med gode aktiviteter. Herlig å møte andre som deler fokus, andre som har kjent på kroppen at vår aktivitet, vårt aktive liv, gir oss så mye mestring i hverdagen. God påfyll! Også her er forskjellene store. Det jeg klarer, er ikke det samme som du klarer. Men det du klarer er bra! Du prøver, har fokus på mestring, fokus på din aktivitet, ditt friskfokuserte liv. Det betyr en ting: Du er perfekt! <3
`Jeg er en fighter`. Det er en del av mitt selvbilde. Vårt selvbilde og vår selvfølelse er viktig i sykdomsopplevelsen vår. Å bli syk, å få en kronisk sykdom, er tøff. Det er en kamp som starter. Du må kjempe mot smerter, kjempe mot følelser, kjempe mot omverden og kjempe mot deg selv. Mye i livet ditt endrer seg, kroppen din endrer seg. Men du kan oppleve kampen som verdifullt. En kamp du kommer styrket ut.
Ja, jeg kan være som Tarzan! Jeg synes jeg er tøff, jeg er stolt over at jeg er kommet der jeg er i dag. Jeg kan ha mange gode dager. De dager slenger jeg meg i tretoppene. Jeg slenger meg fra tre til tre og veien går lett! De dager varmer kroppen min, der jeg er høy i luften og nesten når skyene! De dager nyter jeg litt ekstra! Men jeg har også dager der jeg må ta turen nede ved buskene. Dagene der jeg kjenner kulden fra bakken kryper opp langs leggene. Disse dager er vondt, men allikevel lettere å komme gjennom fordi jeg kjenner fremdeles varmen fra min siste tur i toppene. Og jeg er glad for å se at jeg ikke er alene. Når jeg snakker med andre som har det litt som meg, kan jeg høre om deres siste tur i tretoppene. Vi kan være litt sammen der. Dagene nede ved bakken er det også flere som har. Flere som må smyge seg rundt buskene. Ofte ønsker vi å være alene på disse dager, men noen ganger hjelper det å være sammen og få en hjelpende hånd for å komme seg et lite stykke opp mot tretoppene.
Det er selvfølelse vi trenger. Kroppen vår har endret seg underveis, kroppen vår er ikke den samme lenger som den friske kroppen. Når vi får til noe og vi får skryt for det, kan vi få selvtillit av det. Det trenger vi også. Men vår selvfølelse er grunnlaget. Vi trenger å synes godt om oss selv uansett om vi presterer eller ikke. Vi trenger å ha omsorg for oss selv. Om du hadde en god venn som hadde en kronisk sykdom, en god venn som hadde mange plager og som var usikker på fremtiden. Hva ville du ha følt for denne vennen? Omsorg! Du ville komme med god ord, hjelp og masse omsorg! Denne holdningen skal du ha for deg selv. Omsorg for deg, omsorg for kroppen din, omsorg for hverdagen din. Fordi du fortjener det! <3
Har du vært inne på facebooksiden min? Her deler jeg nye innlegg og du kan komme i kontakt med meg. Siden heter Mallemey. Lik siden og få varsel om nye innlegg, du også! På Instagram kontoen min deler jeg flere bilder som dere ser her i bloggen. Jeg liker å ta bilder av naturen og hundene mine. Alt som er fint. Kontoen heter malle.mey Ha en riktig fin dag! <3
Blir du noen ganger mektig irritert av alt det positive jeg skriver? ” Ikke se problemer, se løsninger! Opplev mestring! Du får det til! Gå tur og få mer energi! ” Det er utrolig plagsomt til tider! Det forstår jeg veldig godt. Både det jeg skriver og mye annet på nettet, er full av positive tanker, oppskrifter på gode dager og alt annet som skal være så lett for meg og deg. Er det så lett bestandig? Nei! Aldeles ikke! Jeg legger ut to innlegg i uken her; da prøver jeg å få frem det som er positiv, hente inn mine tanker fra gode dager. Men nå er det engang sånn at vi ikke bare har gode dager. Jeg har, på like linje som du, mange dårlige dager. Men jeg liker ikke å snakke om dem. Vil ikke gi dem for mye oppmerksomhet…
Noen dager står jeg opp og kjenner : Dette blir ikke min dag i dag! Natten har vært dårlig, ryggen streiker og magen er i ulage. På disse dager er jeg ikke så flink å lytte til kroppen min bestandig. Når kroppen min forteller meg at jeg bør ta det litt mer med ro denne dagen, hører jeg ikke alltid etter. Da prøver jeg å trene fordi sånn blir jeg bra igjen! Når ikke dette fungerer og jeg må sette meg, når jeg bare må hvile; da blir jeg irritert. Irritert på meg selv som ikke forstår, irritert på kroppen som ikke vil, irritert på alt! Det er mye bedre å lytte til kroppen og forstå at dette er en sånn dag. En dag du skal hvile, en dag som ikke er så god. Jeg prøver. Ofte går det bra. Da kryper jeg ned i godstolen, leser, strikker og venter til det går over. Av og til får jeg til en kort tur ute for å få litt luft. Da blir jeg veldig fornøyd med meg selv! Håpet på en bedre dag i morgen kommer frem. Yes!
Det er viktig å være positiv, ta utfordringer. Å være kroniker er en stor utfordring. Men med utfordringer kommer også nedturer. Mine, dine, våre. Forskjellig for alle. Var sommeren bra for meg og har jeg masse energi for å starte høsten? Kanskje du hadde en dårlig sommer med mye smerter og mange dårlige dager. Kanskje du bare gruer deg til høsten? Vi må huske at vi er forskjellig. Vi må huske å SE hverandre. Jeg vil spørre hvordan DU har det, har du det bra? Så: se hverandre, ta vare på hverandre, pass på hverandre, sammen er vi sterkere!
Trenger du noen å snakke med? Støtte i en vanskelig prosess? Husk at NRF har likepersoner som er der for deg! Ring 815 33 015 for hjelp og råd , eller finn en likeperson nær deg. Gå inn på http://www.revmatiker.no for å få vite mer!
Er det mye i livet ditt som du likte veldig godt før, men du ikke klarer lenger på grunn av plagene dine? Blir du lei deg for det? Jeg også! Livet endrer seg når vi får en kronisk sykdom. Noe som var en enkel sak før, kan bli en stor utfordring og medføre mye smerter. Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi beholde humøret og motet? Jeg ser ikke problemer, jeg ser etter løsninger! Dette er kanskje ikke bare enkelt, men dette er innstillingen vi må ha! Om du ikke kan gå en fjelltur på ti timer med en dårlig rygg og dårlige ankler, klarer du kanskje en tur på tre timer? I litt enklere terreng? Det er nettopp dette jeg vil frem til; se etter løsninger, tilpasse det du ønsker å gjøre. Få det til! Oppleve mestring!
Jeg har vært på tur. Flere dager i naturen, flere dager uten mobildekning. Herlig! Og veldig bra for meg, fordi jeg er ofte litt for mye på nettet. 🙂 Jeg liker å være på tur med lavoen. Pakke sekken og komme meg av gårde. Det kan jeg ikke gjøre lenger! Jeg har prøvd flere ganger de siste årene og blitt skuffet og lei meg gang på gang. Fordi jeg får vondt i ryggen av å sitte lenge uten noe støtte i ryggen. Jeg trenger en stol. Jeg får vondt i kroppen av å ligge på et liggeunderlag på bakken. Jeg trenger en (felt)seng. Dette og flere andre (små) problemer har gjort at turene mine ble avbrutt flere ganger etter bare en natt ute. Skulle jeg bare gi opp? Nei! Jeg tilpasset! Vi pakket masse i bilen; stoler, feltsenger, tepper, kajakk og mye mer; alt som er praktisk og kan hjelpe meg med å være ute i fjellet og i lavoen. Alt for en vellykket tur! Vi satte opp campen ved siden av bilen. Fordi vi ikke har mulighet å bære alt jeg trenger. Der var basen vår klar! Jeg var klar til flere dager ute og mange fine turer i vår vakre natur !
Det ble noe herlige dager! Kroppen var på lag, været var på lag, jeg var på lag! Dette er opplading for meg! Jeg føler at jeg har fått ny energi. Jeg har gått, jeg har padlet, jeg har grillet, jeg har hørt på stillheten og jeg har bare vært meg. Nå kan høsten og vinteren bare komme!
Dette er bare et eksempel på hvordan vi kan tilpasse oss. Da jeg kjøpte kajakk, måtte jeg tenke komfort. Jeg trenger en kajakk med støtte i ryggen. Den fant jeg. Det fungerer! Men vi må tilpasse oss i hverdagen også. Jeg kan ikke stå ved komfyren så lenge. Jeg har skaffet en arbeidsstol, så jeg kan sette meg når jeg trenger det. Jeg klarer ikke bestandig å bøye meg for å feste bandet på hunden. Da får jeg henne til å hoppe på en stol! Små eksempler på hverdags tilpassinger. Hvordan er din hverdag? Hva kan du gjøre for en enklere hverdag? Ikke se etter problemer! Se etter løsninger! <3
Å møte høsten, kan innebar mye. For mange kan det være en ny start; komme i gang med trening igjen, spise mer sundt, få det til! Mange gleder seg kanskje også til å starte på et kurs de har meldt seg på, foredrag, møter; mye å glede seg til. Men for mange betyr høsten også ustabil vær, regn, høststormer, lavtrykk og som følge av dette mer vondt i kroppen. Kjenner du det på kroppen når det blir omslag i været? Denne uken er det kommet ut en artikkel på vondt.net som jeg har skrevet. Den handler om årsaken til at revmatikere reagerer på væromslag. Du kan lese artikkelen her: https://www.vondt.net/revmatisme-og-vaeromslag-slik-pavirkes-revmatikere-av-vaeromslag/ Mange av oss som har plager i muskel og skjelett kjenner det på kroppen når været blir ustabil og høsten er den årstiden vi får mye av dette! Kulde er også noe mange reagerer på. Det er flere som reiser til varmere strøk når høsten og vinteren setter inn. Flott om du har mulighet til det! Men mange har ikke det. Hva kan man gjøre da?
Skal vi bare legge oss ned og vente til det går over? Nei da! Denne reaksjonen på været er noe som mange opplever skjer uansett; uavhengig av hva de gjør og hva de ikke gjør. Men fordi vi som mennesker er sammensatt og kropp og sinn henger sammen; kan vi gjøre litt allikevel! Fortsett å glede deg over denne nye starten du hadde planlagt. Glede deg til kurset du skal starte på, glede deg til den nye treningen du har meldt deg på . Dette kan være med på å beholde det gode humøret; det hjelper (litt) for kroppen! Gå på plasser der du kan treffe andre som har noen av de samme plager som deg; delte plager er lettere å bære. 🙂 Hvis du hadde bestemt deg for å komme i gang med trening, må du holde på det! Selv om du får mer vondt i kroppen når høststormen setter inn, kan du kanskje kjenne litt bedring av en god treningsøkt? Trening frigjør endorfiner og de fungerer som smertestillende på kroppen vår. Det trenger vi! Har du ikke planen klar for høsten ennå? Mangler du impulser? Ta kontakt med lokallaget til NRF nært deg og få vite hva de kan tilby deg. De har også likepersoner som er der for deg og kan gi deg råd på veien. Jeg gleder meg til høsten! Selv om jeg vet at det blir dager med mer smerter og dårlig form på grunn av været. Jeg skal jobbe med ressursgruppen i fibromyalgi; vi skal jobbe for et godt tilbud til dere! I tillegg skal jeg holde flere foredrag, vi skal ha jubileum i lokallaget mitt, jeg skal trene masse og jeg skal på Helse Camp. Mye å glede seg til! Hva gleder DU deg til?
Blir du irritert av reklamen når du skal lese blogginnlegg eller andre artikler på nett? Jeg også! Men det er hjelp å få! Overfor ser du et skjermbilde av den øverste delen av skjermen når du er inne på bloggen min. På venstre siden av adresselinjen ser du noe jeg har satt en rød sirkel rundt. Når du holder musa der, kommer det ofte opp: lesevisning tilgjengelig. Når du klikker der, får du bort reklamen og det du skal lese blir mye mer oversiktlig og greit å lese. Nå er dette sånn på Apple produkter, men du finner sikkert noe sånt på andre datamaskiner og nettbrett også. Dette finner du ofte når du har klikket deg inn på et innlegg eller artikkel. Da er det ofte lesevisning tilgjengelig. Dessverre gjelder dette ikke når du er inne på noe gjennom Facebook. Da må du fortsatt leve med reklamen. 🙂 Jeg håper dette tipset kan være til hjelp for deg. <3
Blir vår identitet endret når vi blir syk? Blir du et annet menneske? Ja? Nei? Og hvorfor sies det at man faller utenfor, når man ikke er i arbeidslivet lengre? Er det samfunnet som bestemmer vår verdi? Jeg synes dette er viktige spørsmål og vi må ta oss tid til å stoppe opp og tenke over nettopp dette. Vi tenker kanskje ikke så mye over det, men vår identitet er i stadig endring, hele livet. Da jeg var mindre var jeg hun som snakket så mye i klassen.:-) I tenårene var jeg blant annet hun som likte å lese masse. I tillegg var jeg lillesøster, vennine, datter og barnebarn. Så startet jeg på sykepleien og jeg ble sykepleier. Det har vært en viktig del av identiteten min og det er det ennå. Men den delen har ligget i et fjernt hjørne i noen år nå…..
Har dere lagt merke til at jeg først i forrige uken har lagt til i profilen min at jeg er sykepleier? Det var på tide! Jeg har tenkt på dette med identitet. Vårt yrke er en viktig del av vår identitet. Når du treffer andre mennesker er ofte noen av de første spørsmål: hva jobber du med? Da er det ikke så trivelig å si at du ikke er i arbeid eller at du er ufør. Selv om du vet at å være kroniker er ofte en heldagsjobb i seg selv og du bruker mye tid på vedlikehold av din helse, ser ikke samfunnet det på samme måten. Det at man sier : vi “faller utenfor arbeidslivet” viser bare hvordan samfunnet ser på de som ikke er i arbeid. Nettopp! Da er man utenfor! Et tydelig uttrykk for at noe er ikke som det skal. Er man ikke i arbeid, så er man ikke som alle andre. Hvorfor er det sånn? Har de som ikke er i arbeid mindre verdi? Dette er noe vi MÅ tenke over! Vi må bli bevisst dette og vi må starte ved oss selv! For om samfunnet har disse oppfatninger, noe vi hører og leser i media, er det veldig lett for å tenke sånn om seg selv også! Selv om vi vet bedre!
Jeg har vært sykepleier siden 1990. Jeg har jobbet som sykepleier til 2009. Nå, de siste årene, når noen spurte meg etter mitt yrke, har jeg ofte svart at jeg var en sykepleier som var gått ut på dato. Hvorfor det? Feil! Nå har jeg bestemt meg for å slutte med å si det! Jeg ER sykepleier, mister aldri omsorgsevnen jeg har i meg, glemmer aldri det jeg lært i opplæringen og i yrkeslivet. At jeg ikke jobber som sykepleier nå, gjør meg ikke mindre for det! 🙂 Men vår identitet er så mye mer enn et yrke. Mye som kan endre seg på grunn av sykdom… Var du hun som alltid stilte opp på i borettslaget? Var du hun som var et ja-menneske? Som var alltid der for andre? Det er noe som kan ha endret seg på grunn av dine plager. Nå har du kanskje ikke muligheten lengre til å stille like mye opp for andre, nå er det kanskje du som trenger hjelp av et ja-menneske? Det kan være vanskelig å akseptere. Det tar tid og bearbeidelse. Men så vil jeg at du skal huske at det er naturlig at vår identitet er i endring. Det er naturens gang, det er sånn det skal være. For deg som er frisk og for deg som har (kroniske) plager. <3 Jeg kan si som Eva sier, Eva som samler inn penger for revmatikerforeningen i Nederland og som har fått sin egen web side: Aksepter det du ikke kan endre og endre det du ikke kan akseptere! 🙂
Jeg trur vi opplever det alle sammen iblant; en skikkelig nedtur! Akkurat når du trodde det gikk så bra med helsen, akkurat når du følte at du mestret denne hverdagen med smerter, blir du satt tilbake og har du smerter som slenger deg nesten i bakken. 🙁 Har du det sånn av og til? Jeg hadde en sånn nedtur i forrige uke. Generelt synes jeg at jeg klarer meg veldig godt i hverdagen. Har tro på treningen min, kostholdet mitt, mestringen min. Helt til jeg plutselig en natt våknet med store smerter. Smerter som ikke gikk over av å snu seg i sengen. Smerter jeg hadde glemt av hvordan de føltes. Jeg ble helt satt ut! Jeg klarte å komme meg gjennom natten, måtte ta dagen på lavgir. Også kom tankene….
Håpets kraft. Jeg har lest mye i boken du ser på bildet. Elin og Torkil snakker blant annet om håpets kraft i boken. Kort fortalt er det kjempeviktig å ha troen på deg selv. Troen på at du kan mestre din hverdag, troen på fremtiden. Av og til mister vi troen. Da jeg ble så dårlig, fikk jeg ganske fort negative tanker. Mange! Jeg tenkte på om det var sånn sykdommen min skulle utvikle seg. Skulle jeg bare bli dårligere fra nå av? Hvor dårlig skulle jeg bli? Urealistiske tanker, uten noen begrunnelse! Men de kom! Jeg mistet troen på min mestring, troen på at treningen skulle være min medisin, troen på en bra hverdag. Heldigvis klarte jeg å snu tankerekken min rask. Jeg satte meg ned og tenkte på hvordan jeg skulle gå frem nå. Ikke kunne jeg røre meg mye, men jeg følte heller ikke for å sette meg helt ned. Da gikk jeg i gang med korte turer. Bestemte meg for å kjenne etter og øke etter formen. Det fungerte! Litt og litt ble jeg bedre! Selv om det ble mange dager med smerter, der jeg måtte be om mer hjelp enn jeg gjør til vanlig og som jeg synes er kjempevanskelig, klarte jeg mer for hver dag som gikk.
Nå er jeg bra igjen(nesten), har til og med vært på en liten padletur! Jeg synes jeg var heldig at jeg ble så fort bedre igjen. Sånn er det ikke bestandig. Sånn er det ikke for alle. Hva var dette med håpets kraft? Forskning har vist at håp er veldig viktig for oss. Å ha håp på en bra fremtid, å ha håp på å kunne mestre din hverdag som kroniker, er et viktig steg i prosessen. Mister du håpet, kan det være med på å sette deg kraftig tilbake. Men vi mennesker er håpefull av natur, vi har det i oss. Det er bra. Det er viktig. Selv om vi er kronikere, selv om vi vet at vi muligens ikke blir bedre, selv om sykdommen kan utvikle seg, kan vi håpe på muligheten til å ha et meningsfullt liv, en bra hverdag og gode mennesker rundt oss. Vi må ha håp! <3
91 dager til Helse Camp
Som noen av dere kanskje har sett, har jeg fått et spennende samarbeid med vondt.net. Regelmessig skal jeg ha gjesteinnlegg der. Første innlegget fra meg kom ut sist søndag og handlet om søvn. Du kan lese innlegget her: https://www.vondt.net/fibromyalgi-5-tips-for-bedre-nattesovn/ Dette har igjen ført til at mange av leserne til vondtnet.no har lest litt på bloggen her. Kjempebra! Har dere vært inne på facebooksiden min? Linken ligger øverst på siden her og ellers kan du søke på Mallemey. Lik siden og få varsel om nye innlegg! 🙂
Vi har lett for å tenke på hvor herlig vi har det nå som det er sommer og sol. Det er bare å nyte! Men sånn er det ikke for alle… På nettavisen.no leste jeg en artikkel om sommerdepresjon. Det er mange blant oss som ikke liker sommeren noe særlig. Ikke alle synes det er greit å si det høyt , fordi det er vanskelig. Jeg er en av mange som liker å dele bilder av det jeg opplever , spesielt på sommeren. Fjellturer, båtturer, sol , varme; alt skal deles, alt skal ut. Jeg har ikke tenkt på de som ikke har det så bra som meg på sommeren.
Hva kan være årsaken til sommerdepresjon? En faktor kan være at det er biologisk; det er noe i kroppen vår som er årsaken. Men mange andre faktorer kan også spille en rolle til at vi opplever sommeren som vanskelig. Økonomien kan spille en rolle. Når man har begrenset med midler, liten trygd til inntekt og ingen feriepenger, kan ikke du feire ferien som de rundt deg. Det kan være vondt. Sommeren er ofte varm. Selv om varme kan gi lindring til såre muskler og ledd, tåler ikke alle varmen like bra. Der mange roper hurra for en værmelding som lover mange varme dager, er det også veldig mange som gruer seg og ønsker å få overstått denne varmen fortest mulig. Så er det noe med rutinene våres. Vi mennesker er vanedyr og liker å ha faste rutiner. Når det da blir sommer, ferie og alt som følger med, kommer vi ut av våre rutiner. Ikke så enkelt!
Jeg er glad i sommeren, har ikke disse plager. Men jeg er veldig glad for artikkelen jeg leste om sommerdepresjon. Jeg synes det er viktig å vite om og tenke på de som har det på en annen måte som jeg. Når jeg vet litt mer om det kan jeg forstå bedre og ta hensyn . Når vi mennesker tar hensyn og er snill med hverandre, kan vi få det litt bedre , alle sammen…..
Concealing an illness is like keeping a beach ball under water – Karen Duffy. Å skjule en sykdom er som å holde en strand ball under vann. Dette var et innlegg på Facbook fra World Arthritis Day den siste uken. Det fikk meg til å tenke… Jeg synes det treffer veldig bra; det er vel sånn det føles for mange av oss som sliter med en kronisk sykdom. Så diskuterte jeg dette litt. Svaret kom ganske rask: du må stikke hull på ballen! Er det så enkelt?
Nei, det er vel ikke riktig så enkelt, men jeg trur vi må tenke i disse baner. Vi må ikke la sykdommen vokse seg større en det vi klarer å hanskes med. Og da kommer jeg tilbake til det jeg har skrevet før; vi HAR en sykdom, vi ER ikke sykdommen! Ord som er viktig og som ikke kan gjentaes ofte nok. Så når vi klarer å gjøre sykdommen eller plagene vi har mindre, vi gir det mindre plass i livet våres; kan vi selv velge hvor mye vi ønsker å vise eller ikke. For dette vet vi: vi kan ikke ta bort våre smerter eller våre plager, men vi velger selv hvordan vi omgåes med dem. Dette er mestring. Hverdagsmestring.
Trenger du hjelp til å mestre din hverdag? Det finnes mange muligheter til å få hjelp å komme i gang. NRF tilbyr Sykt Aktiv kurs i mange fylker, i tillegg til sentralt. Dette er et mestringskurs med fokus på trening som medisin for aldersgruppen 30-55 år. Mange lokallag og fylkeslag har temakvelder/dager med fokus på hverdagsmestring. Nå er det ferietider, men til høsten kan du finne mange spennende aktiviteter. Gå på www.revmatiker.no og se i aktivitetskalenderen. Se hva som skjer i nærheten av deg! Ellers kan du sammen med fastlegen eller spesialisten din , finne et mestringsopphold på et av de mange rehabiliteringstilbudene vi har i landet. Mange er diagnosespesifikk, men det er mange muligheter. Finn noe som passer deg! <3 Jeg skal også få litt ekstra hjelp til mestring denne høsten. Det skal jeg fortelle dere mer om senere. Følg med her! 🙂
