mallemey Marleen Margarete Rones

Det er sommer! 🐝

Sommeren er forskjellig for oss alle. Noen reiser bort, noen koser seg hjemme, på hytta, eller litt av alt. Felles er at sommeren er en tid der vi gjør litt mindre av alt det vanlige og har litt mer tid å bruke på oss selv. Mange av oss er litt lettere i kroppen når det er varmere i været og vi får litt sol på kroppen. Selv om det ikke gjelder for alle.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men vi trenger fremdeles vår aktivitet, kroppen trenger aktivitet. Hva kan vi gjøre? Sommeraktivitet?

Formen min varierer gjennom hele året, det gjør den også på sommeren. Noen dager er bra, noen dager ikke. For meg betyr det at jeg må tilpasse min aktivitet etter formen. Og jeg skal like det!

Som jeg har delt med dere før, er jeg veldig glad i å gå tur. Også på sommeren. Det som er så fint med å gå tur, er at det er så lett å tilpasse! Og jeg kan gjøre det overalt! Er formen bra og jeg er hjemme, går jeg opp fjellet her på Nesna, som dere ser på bildet. Men når formen er litt mindre, har jeg turer i nærmiljøet, lett å gå, langt eller kort. Jeg kommer meg ut, trenger friskluft! Men også på hytta eller uansett hvor jeg er, går jeg. Kommer meg ut, beveger meg.

Dette er en enkel aktivitet, du trenger ikke noe utstyr eller annet. Men jeg liker også å være på fisketur, være ute, nyter stillheten. Har du en sykkel? Fin aktivitet, du kommer deg ut, beveger deg og får nyte naturen. Også golf er noe jeg leser mye om. Mange som elsker å være på golfbanen; får god bevegelse, møter andre og er ute. Herlig! Kanskje du liker å være på vannet? I båt, kano eller kajakk? Kjempefint og gode aktiviteter! Jeg liker å være i kajakk på vannet, men gjør det ikke så ofte som jeg skulle ønske. Jeg liker stillheten, og kjenner at bevegelsen er bra for kroppen min.

Sommer er også familietid. Familie og venner. Koselig! Husk at mange aktiviteter kan gjøres sammen med andre. Og alle trenger aktivitet! Være ute sammen, lek sammen, være aktiv sammen.

Hva skal du gjøre når du er kjempesliten? Eller har mye smerter?

I et tidligere innlegg har jeg delt med dere at jeg har kjent mye på fatigue denne sommeren. Sommerbesøk er koselig, men man blir også veldig sliten av det. Da er det vanskelig å finne en balanse.

Jeg prøver og feiler. Men jeg har kommet frem til at det ikke hjelper meg å kutte ut aktiviteten min. Faktisk hjelper det å være aktiv. Det gir meg energi. Når jeg kjenner at jeg er kjempesliten, må jeg redusere hva jeg gjør, men prøver allikevel å være litt i aktivitet. Da kjenner jeg at jeg klarer litt mer neste gang. Så bygger jeg opp. Men jeg må være forsiktig; når jeg vil for mye, kan jeg bli slått ut igjen. Prøve og feile! Lykkes til slutt! Det samme gjelder mine smerter, det kreves tilpasning, små steg, lykkes til slutt.

Det viktigste av alt: gjør det du liker! Jeg er veldig glad i å trene og kjenner en så god effekt på kroppen min, at jeg legger inn litt trening på sommeren også. Løper, trener styrke, pilates…fordi jeg liker det! 😀

Hva liker du å gjøre denne sommeren?

Sommeren er her og mange av oss kjenner at det letter litt i både smerter og andre symptomer vi kjenner på gjennom året.

Jeg kjenner at smertene mine er mindre, jeg kan gjøre litt mer. Men energien min henger ikke med! Jeg må fremdeles følge planen for ikke  bli slått ut av utmattelse.

Men jeg følger ikke planen! Jeg jobber godt imot mine egne råd og prinsipper!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Som jeg delte i et tidligere innlegg, hadde jeg besøk av min far. Kjempekoselig! 💜 Men også noe som krevde mye av mine krefter. Jeg brukte mye energi på å tilrettelegge; passe på at han ikke manglet noe av  mat og drikke, medisin, bevegelse og hvile. Jeg ville være tilstede hele tiden, være med, være sosial, være der.

Men jeg glemte å passe på meg selv!

Hva ble det av planlagte pauser, litt egentid, trekke seg litt tilbake? Alle råd jeg deler med dere, så vi kan takle vår utmattelse litt bedre? Neida, alt var glemt!

Jeg brukte litt tid på trening, men pauser og hvile ble ikke prioritert.

Jeg hadde gitt meg selv inntrykket av å være uerstattelig, men jeg er da ikke det! Om jeg skulle trekke meg litt tilbake for å hente meg inn, hadde min far fremdeles selskap av min mann. Og på en alder av snart 91 år, klarer han seg faktisk godt selv også!

Det var mange dager der jeg følte meg bare så sliten! Helt ifra jeg sto opp, ofte gjennom hele dagen. Noen dager var litt lettere, men det var ikke mange. Nå fikk jeg kjenne igjen på den intense utmattelsen, som tar både kropp og sinn. Det var skikkelig tungt!

Også vanskelige hendelser, noe som er tungt å bære, setter spor i kroppen min og øker utmattelsen. Det fikk jeg kjenne på nå i juni.

Nå i etterkant jobber jeg med å hente meg inn igjen. Har tatt frem planen min, følger mine råd. Det betyr ikke at jeg bare har lagt meg ned etter besøket. Det fungerer ikke for meg. Jeg bruker tid på å være ute, går mine turer, bare er meg, strikker, leser mine bøker, trener litt og blir tatt vare på. Det kjennes bra!  Det er min medisin! Det tar litt tid, men det går fremover!

Jeg er klar for resten av sommeren. Jeg skal fortsatt ta vare på meg selv, lade batteriet, kose meg, gjøre det jeg føler for, være sammen med dem jeg er glad i, være i aktivitet, bare være meg. 💜

Jeg ønsker dere alle en fortsatt kjempefin sommer! 🐝

Jeg har besøk av min far i sommer; han som snart fyller 91 år, har tatt turen til Norge. Det er en tur som tar noen timer og noen flybytter, men han var fast bestemt å komme for å besøke meg og mine. Med litt assistanse gjennomfører han med glans!

Frisklivsfokuset har jeg fått med hjemmeifra. Både min far og min mor har alltid vært aktiv. Aktiv med gåturer, lange sykkelturer, bassengtrening og treningsgrupper. Men også aktiv i frivilligheten. Både min far og min mor har lagt igjen mange timer på fotballklubben. En innsats som har blitt verdsatt med utmerkelse fra kongen til min far. Så stolt han var! 😍

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fokus på friskliv, hva er det? Det er mer enn bare ord!

Bevegelse er viktig for både kropp og sjel. Vi må styrke våre ledd og muskler, passe på hjerte og blodkar, bruke energi for å få ny energi. Dette er viktig for oss alle, kroniker eller ikke. En sterk kropp er bedre rustet mot utfordringer vi møter.

Jeg har fått det inn med teskje. Har alltid opplevd aktivitet hjemme. Det var vanlig, sånn skulle det være. Det har gitt glede. Gjennom alle år har jeg sett det jeg ser fremdeles; et aktiv liv er et bedre liv! Frivilligheten har gitt så mye! Å møte opp på fotballklubben, bli sett der, omgås både ungdom og voksne, selv når man snart er 91 år, det er medisin! Det er ikke mange måneder siden min far parkerte sykkelen sin. Synet blir dårligere og kreftene er litt mindre nå. Men sykkelen er erstattet med en elektrisk rullestol; han trenger fortsatt å komme seg på fotballbanen! Helt alene! Være uavhengig! Det skal sies at han blir godt ivaretatt, blir hentet til borte -kamper og mye annet som foregår i klubben. Han blir satt pris på, alle vet hvem han er og alle ønsker å snakke med han. Det gir energi i hverdagen!

Det er kjempekoselig å ha han på besøk. Også når han er på ferie er han opptatt av friskliv. Den daglige gåturen må han ha. Før han kom har jeg fått lånt en rullator på sykehjemmet her, men den synes han er mest i veien. Han liker best å gå uten.😉

Jeg håper at jeg har klart å gi frisklivsfokuset videre. Tom har passert 30 år, har levd med leddgikt siden han var 13. Og Tom bruker trening og aktivitet som medisin! Jeg blir så glad! Tom bor i Sandnessjøen og har fått god hjelp av Frisklivssentralen der. Han er på utetrening med Frisklivssentralen to ganger i uken, året rundt. I tillegg er det innetrening, sykling og alle turer han går daglig. Sammen med jobben som assistent og litt frivillighet gir det han en god og meningsfull hverdag.

Tom deltok på Sykt Aktiv kurset som var i Sandnessjøen i samarbeid med Frisklivssentralen. Med mor som kursholder. Det var fint! Kanskje ikke så veldig mye han ikke hadde hørt fra før, men nyttig uansett.

Å ha fokus på friskliv, er det vi kan gjøre for å bidra til en bedre hverdag. Vår bidrag til livet. Til slutt er det livet som bestemmer, det kan være vondt noen ganger. Denne uken fikk jeg oppleve at noen av de fineste mennesker jeg kjenner har blitt revet bort fra alle som var så glad i henne. Det er så vondt og meningsløs. Det er livet. Der bestemmer ikke vi…

Jeg må fortsette med å ha fokus på det jeg bestemmer over. Min hverdag. Mitt friskliv.  Her er det jeg som ønsker å bestemme, gir ikke fibroen for mye plass. Min hverdag, mitt fokus. 💜

Trening og aktivitet er viktig for oss alle, men spesielt viktig for deg og meg med fibromyalgi og andre revmatiske diagnoser. Vi vet at vi må trene, men hva skal vi gjøre? Hva er best? Og hva hjelper det for?

Når vi trener kondisjon, styrker vi hjerte og blodårer. Når vi trener styrke, styrker vi både ledd og muskler. Vi kan trene styrke, selv om vi har fibromyalgi, fordi det reduserer smertene i våre vonde muskler. Men det er en viktig virkning til! Trening er veldig bra for hodet og vår psykiske helse!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Forskning viser faktisk at regelmessig trening kan ha en forebyggende effekt på flere psykiske lidelser som for eksempel depresjon. Jeg kjenner at jeg har det bedre når jeg er i fysisk aktivitet. Kanskje du også har kjent på det?

Når jeg er nedfor eller stresset hjelper det veldig mye å gå en tur ute eller springe litt på tredemølla. Det tar ikke mange minutter før jeg kjenner at det letter i hodet og etterpå føler jeg meg mye bedre! Uten unntak! Også på smertene kjenner jeg forskjell, etter noen minutter i bevegelse letter også de. Det fungerer for hver gang, selv om jeg må tilpasse min aktivitet etter formen; noen dager klarer jeg mye, noen dager lite.

Hva skal vi trene? Hva gir best effekt?

Det pågår forskning nå, som ser etter effekten av pilates ved fibromyalgi. Med lovende resultater.

Betyr det at du må begynne med pilates? Neida! Du kan selvfølgelig prøve om det fungerer for deg, jeg trener en del pilates og trives med det, men vi er forskjellig alle sammen og alle har et forskjellig sykdomsbilde. Det er en viktig sak vi må huske:

Den beste treningen er den du synes er mest artig! 😀

Samtidig er det noen punkter vi kan ta med oss. Først og fremst er litt trening bedre enn ingen trening, litt bevegelse bedre enn ingen bevegelse. Forskere sier også at trening utendørs gir spesielt gode effekter, både på kropp og sinn. Når du velger trening du liker, klarer du lettere å fortsette med det; du får lyst til å trene! Det er viktig!

For mange hjelper det å trene sammen. Da har du noen som forventer at du kommer, man hjelper og støtter hverandre og man kan glede seg sammen. Sammen på trening, sammen på tur, sammen om å stå på. Men det gjelder ikke for alle. Vi er forskjellig. Jeg liker veldig godt å trene alene og gå tur alene. Være for meg selv, trenger ikke å snakke, slipper løs tanker jeg har i hodet. Det fungerer for meg! Hva liker du best?

Det er så utrolig mye å velge av! Jeg elsker å være ute på tur; korte turer og lange turer. Det er trening! Godt for hjerte, styrke og hodet. Viktig medisin for meg! Kanskje du har noe annet som er din medisin. Danser du? Sykler? Yoga? Tennis? Lek? Løping? Tai Chi? Mulighetene er mange!

Det handler om å gjøre noe morsomt alene eller sammen med menneskene du er glad i, i omgivelser du liker.💜

Vil du lese mer om dette? Jeg har hentet informasjonen til dagens innlegg på forskning.no. Les hele artikkelen her

Fibromyalgi er en omdiskutert diagnose, uten en bestemt årsak og uten behandling som gir betydelig symptomlette eller gjør oss friske. Dette gjør at diagnosen blir lite anerkjent, både i helsevesenet og i samfunnet ellers.

Men heldighvis blir det forsket på diagnosen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Anne Marit Mengshoel er professor ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap ved universitetet i Oslo. Hun forsker på fibromyalgi. 23 februar 2023 delte hun et innlegg i medisinbloggen til Universitetet i Oslo. Linken til innlegget finner du nederst.

Selv om jeg ofte er skeptisk til påstanden at vi kan bli friske av fibromyalgi, er jeg veldig glad for all forskning på dette. Selvfølgelig ønsker jeg at vi skal bli friske! Men jeg er så redd at mange får for store forhåpninger. Fordi veien til dette er kronglete, lang, og bare en brøkdel av oss kan bli friske. For alle med fibromyalgi gjelder at vi er forskjellig, har forskjellige sykdomsforløp og forskjellig utvikling og alvorlighetsgrad av sykdommen.

Hva har Anne Marit funnet ut i sin forskning så langt?

Hun sier at studier viser at noen pasienter med fibromyalgi blir friske igjen, men det er en liten prosentandel.

Ca 10% av pasientene som hadde vært med i hennes studier, hadde blitt friske. Men…de hadde ikke blitt friske av selve behandlingen, derimot av måten de selv hadde tatt tak i hverdagen og situasjonen sin.

Disse pasienter hadde fastslått at det oppsto en forverring av symptomer på grunn av stress, hvoretter de gjorde en justering i hverdagen sin. De lærte å ta pauser, variere mellom lite og mer belastende aktivitet, de fant ut hva de måtte delta på og hva ikke, hva som ga glede. På denne måten fikk de mer kontroll og forutsigbarhet i sin hverdag og sitt liv. Så oppdaget de at smertene ble mindre, de fikk flere smertefrie dager og hos noen forsvant plagene helt.

Betyr dette at vi kan bli friske, om vi bare ønsker det nok? Er det vilje det står på?

På ingen måte!

Selv om forskning gir håp, er det ingen Quick Fix for å bli bedre av fibromyalgi. Vi trenger hjelp og støtte, samt en stor dose med tålmodighet. Det er en læringsprosess over tid, der vi tar små skritt i gangen. Og resultatet?

Når jeg har foredrag om fibromyalgi, sier jeg alltid at jeg ikke forventer å bli frisk av fibromyalgi, men jeg håper å få en hverdag som er så bra som mulig.

Det føler jeg at jeg klarer! Jeg har en bra hverdag nå; det er 12 år siden jeg fikk diagnosen og jeg har brukt disse år på å komme der jeg er i dag. Jeg hadde det bra for fem år siden også, men føler at jeg har en hverdag som er enda litt bedre nå. Det vokser på seg! Med mye innsats, mange justeringer, fokus på meg og min helse. Men også nedturer, tilbakefall og frustrasjoner.

Tålmodighet, små skritt og håp er nøkkelord for meg, føler jeg. 💜

Les innlegget til Anne Marit Meningshoel her

En uttalelse fra legen min fikk meg til å ta et steg tilbake og se på min hverdag; hvordan har jeg det akkurat nå?

Hvordan har DU det akkurat nå?💜 Dette er kanskje ikke noe du tenker over så ofte. Jeg gjør ikke det. Jeg kjenner at jeg er veldig i hverdagen min, står på, gjør så godt jeg kan; jeg er aktiv, trener, hviler, slapper av, gjør mine oppgaver som tillitsvalgt og prøver å være tilstede som god kjæreste. Rekker jeg over alt? Hvordan kjennes dette på kroppen min?

Har jeg det bra?

Viktige spørsmål!

Fredag var jeg hos fastlegen min for kontrollen jeg tar hvert år. Da tar hun blodprøver, blodtrykk, lytter på hjertet og spør hvordan jeg har det. Jeg kunne fortelle henne at smertene i føtter, som jeg oppsøkte henne sist for, var blitt mindre. Jeg føler at jeg har redusert disse smerter med en liten tilpasning av treningen min; mer fokus på styrke og uttøying. Men så har jeg fått mye smerter og knirking i nakken. Etter undersøkelser avtalte vi at jeg skulle oppsøke min manuell terapeut for videre behandling og oppfølging.

Så sa legen at hun synes jeg takler min hverdag med fibromyalgi på en god måte. Mitt umiddelbare svar var ja, dette kan jeg, jeg har jo fordypet meg i dette, skriver om det og holder mestringskurs. Selvfølgelig kan jeg dette…

Men er det sant?

Jeg er ofte usikker!

Det går bra når alt fungerer på en bra måte. Men med en gang det oppstår noe som økte smerter, økt utmattelse eller andre ting, så blir jeg usikker. Da bekymrer jeg meg for om jeg gjør noe feil; trener jeg rett? For mye? For lite? Har jeg for mange oppgaver? For aktiv som tillitsvalgt? For lite hvile?

Er det nye symptomer, tenker jeg lett på nye diagnoser. Er det noe mer en bare fibro? Kanskje jeg får en ordentlig diagnose? Disse spørsmål kommer ganske så rask… Det var sånn i fjor, det er sånn i år. Helt til legen roer meg ned, setter alt i perspektiv og hjelper meg videre. Noe jeg trenger, fordi når mine tanker låser seg bort fra fibro, er jeg ikke åpen for gode løsninger heller.

For å komme tilbake til mitt spørsmål: har jeg det bra? Ja! 💜 Jeg har det faktisk veldig bra! Jeg føler at jeg kan takle smertene i hverdagen med min aktivitet og min trening. Utmattelsen blir redusert av min kondisjonstrening og mitt tankemønster. Jeg balanserer mine oppgaver og min hverdag, får viktig støtte hjemme. Og disse nye smerter i nakken…Dem skal jeg jobbe med videre. Får hjelp av Jennifer, som er min dyktige manuell terapeut.

Kan DU stoppe opp litt? Spør deg selv hvordan DU har det? Hvordan er hverdagen din? Kanskje du trenger litt hjelp for å komme et steg videre? Husk at du ikke trenger å gjøre alt alene! Spør for eksempel legen din!

På mandag braker det løs! Da er vi i gang med aktivitetskonkurransen #aktivilag!

Er du medlem i Norsk Revmatikerforbund? Da kan du delta i konkurransen og være med i trekning om en aktivitetsklokke til verdi av kr 3000! I tillegg kan du bidra til at ditt  lokallag vinner et foredrag av Ole Martin Wold, fagsjef for Friskliv i NRF.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Å delta er bra for deg på flere måter! Hvorfor?

Konkurransen gir deg et lite boost til å være aktiv! Aktivitet er medisinen du trenger og som kan bidra til en bedre hverdag!

Føler du at dette kan bli vanskelig? At formen er for dårlig til heftig trening? Fortvil ikke! Aktivitet er så mye mer enn trening! Selvfølgelig er trening bra; det kan være å delta på varmtvannstrening, løping, styrketrening, pilates, yoga og mye mer. Men trening er også turgåing, dans, sykling og mye annet.

Ikke glem hverdagsaktiviteten! Liker du å jobbe i hagen? Steller og vasker du hjemme? Pusser du opp? Leker du med barna? Tar du trapp istedenfor heis? Går du av på busstoppen før? Detter er bare få av hverdagsaktiviteter vi driver med uten å tenke over det. Aktivitet som er så viktig!

Både trening og hverdagsaktivitet er viktig for oss som er kronikere med smerter og plager i muskel og skjelett. Trening og aktivitet som bidrar til å ikke stivne i våre ledd, styrker våre muskler og frigjør endorfiner som kan redusere smerter og gjøre oss glad. Jeg passer på å være aktiv hver dag. Selvfølgelig må jeg ta dette etter formen; noen dager er det bare rom for en kort tur ut, noen dager har jeg kapasitet til mer. Men en dag uten aktivitet er ingen bra dag for meg.🥰

Hvordan fungerer konkurransen? Hvordan teller både trening og hverdagsaktivitet? Er det vanskelig?

Det er enkelt!

Hvis du er medlem i Norsk Revmatikerforbund, kan du opprette en bruker på aktivilag.no, velge lokallaget ditt, også starte å registrere! Du registrerer både trening og hverdagsaktivitet. Les mer om konkurransen og konkurranseregler her.

Bli #aktivilag , du også! Så jobber vi med sommerformen sammen! 💜

Vi starter mandag 15.mai!

Ved Universitær Medisinsk Senter i Utrecht, i Nederland, har forskere undersøkt virkningen av en injeksjon rett inn i leddet. Med lovende resultater! Forskningen har vist at dette gir en lokal virkning, samtidig som det er langtidsvirkende.

Som jeg har delt med dere før, følger jeg Reuma Nederland, som er Revmatikerforbundet i Nederland. Er det spennende nyheter, deler jeg med dere.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Forskningen som er gjort i forhold til artrosesmerter, er koordinert av senteret i Utrecht og har flere samarbeidspartnere, blant annet Reuma Nederland.

Her har de tatt utgangspunkt i vår gode venn, vår hund. Hunder får, som oss mennesker, artrose. Her finner vi den samme smerteproblematikken. Behandlingen med injeksjoner er prøvd på hunder, og Marianna Tryfonidou ved fakultet for dyremedisin på universitetet i Utrecht, håper behandlingen kan hjelpe mennesker i fremtiden også.

Ved smertebehandlingen får artrosepasienter, i dette tilfelle hunder, smertestillende medisiner ved injeksjon rett inn i leddet. Medisinen heter Celecoxib (CXB), som er en betennelsesdempende medisin. Det som er spesielt og viktig med denne behandlingsmetoden er langtidsvirkningen. Virkningen som oppstår på grunn av at medisinen etter innsprøytning frigis litt og litt. Derfor kan medisinen virke over lengre tid.

Forskningen startet på laboratoriet, hvor etter det ble startet en klinisk studie med hunder som lider av artrose. Veterinæren som var med på studien visste ikke hvilken hund som fikk medisinen, eller hvilken hun som fikk kontrollmiddelet uten medisin. Hundeeierne måtte så observere velvære til hunden og bevegelsesmønster. Så kunne det observeres om hunden opplevde en smertestillende effekt og i hvilken grad leddene ble smertefri.

Resultatet?

Hundene ble fri for smerter!

Hundene som fikk aktiv medisin, ble smertefri. I tillegg ble ganglaget bra igjen, der de har haltet på grunn av smerter før behandling. Hundeeiere hadde fått med seg vanlige smertestillende medisiner til sine hunder som de fikk gi ved behov. I gruppen med hunder som hadde fått medisin, var det ingen som hadde behov for ekstra smertestillende! I tillegg forble de smertefri! Det var kun en liten gruppe av disse hunder som trengte en tilleggs- injeksjon etter to måneder.

Artrose er en diagnose som øker i vår samfunn. En stor gruppe mennesker, men også hunder, har denne diagnosen. En diagnose som tidligere ble omtalt som slitasjegikt, men der man nå vet at det er en tilstand i våre ledd som oppstår av langvarige betennelser, noe som fører til ødeleggelser i hele leddet.

Studien er lovende, og forskere håper i fremtiden å kunne hjelpe artrosepasienter effektiv og langvarig. Både mennesker og dyr.

Undersøkelsen er publisert i fagbladet Ostreoarthritis and Cartilage. Jeg har dessverre ingen link til undersøkelsen som fungerer. Informasjonen jeg har brukt i innlegget, er fra nettsiden til Reuma Nederland.

Var ikke dette spennende? Jeg fikk håp! 💜

Er vi gode til å be om hjelp? Hva skjer når vi ber om hjelp?

Jeg kjenner jeg må gå litt inn i meg selv av og til, sjekke status…

Jeg har delt mye med dere om dette med å be om hjelp. Når vi kommer i en ny fase i livet, der vi kjenner på våre begrensninger, må vi også gjøre noen endringer i hvordan vi tenker. Fordi det viser seg at vi ikke er gode til å be om hjelp; vi synes det er vanskelig og vi vegrer oss.

Kommunikasjon er viktig opp i alt dette. Vi må kommunisere til de som er rundt oss, noe vi ofte glemmer.

Jeg fikk kjenne litt på dette med å trenge hjelp. Og ble sjokkert!

Jeg fikk en kort periode der jeg hadde en hånd som fungerte ekstrem dårlig. Det var vanskelig! Plutselig fikk jeg kjenne hvor hjelpesløs man kan bli!

Å være hjemme og trenge hjelp går bra, synes jeg. Vi har en veldig fin dialog, god forståelse, som gjør at det lett å be om hjelp for meg. Men nå var jeg på reise! Det var vanskelig! Har du prøvd å ta på støttestrømper med en hånd? Umulig! Vaske håret, påføre sminke med feil hånd, pusse tenner med feil hånd;  små saker, men det kjennes kjempevanskelig!

Og når noen svarer nei når du ber om hjelp? 😳

Jeg skulle ta taxi, hadde en tung koffert som skulle i bagasjerommet. Da ba jeg taxi sjåføren pent om hjelp med å løfte inn kofferten fordi jeg hadde en vond hånd. Svaret var at det kunne han ikke, fordi han hadde en vond rygg. Han kunne gjøre unntak for eldre mennesker med rullator, men ellers ikke. Jeg ble helt paff!

Hva gjør du da? Jeg bet tenner sammen og løftet min koffert. Både inn og ut av bilen.

Heldighvis er det mange mennesker som ønsker å hjelpe. De fleste. Jeg fikk kjenne hvor godt det er å være sammen med andre som kjenner på noen av de samme plager som meg. Deltok på et arrangement i NRF. Møtte stor forståelse og masse tilbud om hjelp! Her trengte jeg nesten ikke å be, fikk hjelp uten å spørre! Det er litt deilig å kjenne på, det varmer mitt hjerte.

Nå har jeg igjen to hender som fungerer bra, men har fått en liten realitetsorientering. Fikk kjenne på hjelpebehov, og følelser det medbringer. Også fikk jeg kjenne hvor godt det er å møte forståelse, hvor viktig det er. Det skal jeg ta med meg, jeg ønsker å vise like stor forståelse for andre som trenger hjelp. Da skal jeg være der! 💜

Magen kan gi mye smerter, problemer i hverdagen og vonde følelser. Hard og løs mage, samt andre problemer med magen, er kjente symptomer ved fibromyalgi. Jeg opplever at mange av mine mageproblemer sitter i hodet mitt.

Dette innlegget handler om hvordan jeg opplever mine problemer med magen, hva som kan være årsaken, hva jeg kan gjøre for å få det bedre. Allergier og matintoleranser er noe utenom.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Magen min blir i stor grad påvirket av stress. Stress som ofte blir utløst av meg selv og mine tanker.

Jeg kan lett få en urolig mage. Da føler jeg at jeg vil på do hele dagen. Fryktelig slitsomt og noe som tar på formen min. Jeg kan også få skikkelig treg mage, der alt stopper opp i flere dager. Det kjenner jeg også på kroppen!

Jeg har nå levd i mange år med disse plager, har etter hvert oppdaget hva som utløser dette. Noe kan jeg gjøre noe med, noe ikke.

For meg er planlegging en av de viktigste nøkkelen til en rolig mage. Når jeg har en plan, vet hva som kommer, hvem som kommer, når jeg skal gjøre hva, stresser jeg minst. Det hjelper for magen min, men også for mine smerter og utmattelsen. Jeg må spise regelmessig, drikke nok, ta tid til maten.

Før jeg skal til tannlegen, er magen irritert. Da har jeg litt løs mage, vil på do hele tiden. Her er det tannlegeskrekken som setter seg i magen, min redsel. Det er lite jeg kan gjøre her, men jeg prøver å gi både tanker og magen lite oppmerksomhet. Prøver å tenke på noe annet, fokuserer på det jeg skal gjøre når jeg er ferdig hos tannlegen.

Når jeg har overnattingsgjester som skal bruke toalettet sammen med meg, kan systemet mitt stoppe litt opp. Da tenker jeg på at noen kanskje må på do mens jeg er der, jeg tenker på lukten og at noen muligens venter på meg. Tullete tanker, helt unødvendig! Men vanskelig å forklare for magen min. Tanker som nesten ikke er viljestyrt. Men når det går noen dager der jeg har besøk, går det bedre. Nesten som både hodet og magen kapitulerer.😉

Men ikke alt i magen min blir styrt av hodet mitt….

Det kan hjelpe med noen kloke valg!

Jeg spiser egentlig ganske vanlig. Følger ingen diett, men prøver å tenke fornuftig. Spiser mest mat som er laget fra bunnen, lite bearbeidet mat. Mye frukt og grønt, grove brød, begrenser sukkerinntak. Jeg teller ikke kalorier, men prøver å begrense mengden, passer litt på vekta. Er glad i grønn te, passer på å drikke nok vann og balanserer magen med kefir.

Så har jeg dager med mye møter og kurs. Der har jeg kommet frem til noe som fungerer for meg, noe som roer magen. Da spiser jeg ikke brød eller bakevarer; spiser/drikker yoghurt , frukt, smoothie, jus, alt jeg er veldig glad i! Det fungerer faktisk veldig bra for meg. Men jeg må bare innrømme at jeg av og til blir fristet til å spise litt av de deilige kaker man blir tilbydd hele tiden på disse møter, selv om jeg prøver å gå for frukt og nøtter som pausemat.

På ferie må jeg være forsiktig. Jeg kjøper vannet jeg drikker, unngår kjøtt som er lite stekt, er nøye med håndhygiene. Det fungerer som oftest. Men jeg har en del uheldige episoder… Et fortvilet søken etter nærmeste toalett, akutt behov for å kjøpe nye truse og bukse, laaange toalettbesøk og flere uhyggelige ferieminner. Også hjemlandet Nederland er blitt et ferieland for meg, må være like forsiktig der også.

Hva er konklusjonen her? Var det noe du kjente igjen? Har du noen gode løsninger? Gode tips?

Jeg føler at jeg må akseptere at magen min blir påvirket av hodet mitt, prøver å være bevisst dette. Det er starten! Så prøver jeg å være bevisst hva jeg spiser og når, gjør fornuftige valg og lar meg ikke påvirke av alt jeg hører og leser i media. Da skal det gå bra! 💜