Nå har vi akkurat kommet i gang med det nye året og man leser omtrent ikke annet enn gode råd til et bedre liv. Nyttårsforsetter, slanking, målsetning, trening og mye mer. Det kan være utrolig slitsomt og irriterende når du sitter der og har så mye smerter at du nesten ikke klarer å være oppe. Når formen er så dårlig at du helst vil krype under dynen og stenge alt ute. Da trenger du virkelig ikke alle gode råd og mennesker som skriver at man bare skal ta i litt, så blir alt så mye bedre! At du må glemme smertene og komme deg videre. 🙁 Da må du virkelig beherske deg så du ikke kaster mobilen i veggen!
I vår hverdag med kroniske plager havner vi alle sammen litt i kjelleren før eller senere. Nedturer følger med på kjøpet og det kan det bli flere av. Hvordan skal vi takle disse nedturer? Det er ikke så enkelt! Det hjelper lite å få høre at du bare må overse dine smerter, tenke på noe annet, eller trene litt ekstra. Først og fremst er det viktig å vite at disse nedturer kommer. At flere enn deg opplever det. Det er viktig å akseptere at de finnes. Men det er også viktig å vite at disse nedturer er forbigående, det går faktisk over! Men hvordan kommer mann ut av kjelleren igjen?
Vi må huske at vi ikke er alene! Når du har havnet i kjelleren, når det er mørkt og du finner ikke lysbryteren, må du vite at du kan få hjelp med å finne lysbryteren! Av de du har rundt deg, som kjenner deg. Men også av de som selv har kjent på kroppen hvordan du har det nå. Når jeg har mye smerter, er sliten, har en skikkelig dårlig dag, og det skal være bassengtrening, ønsker jeg helst å være hjemme. Jeg ønsker i hvert fall ikke å sprelle i vannet! Men jeg møter opp allikevel! Hvorfor? Fordi jeg får snakke med andre som vet hvordan jeg har det, andre som forstår. Treningen? Jeg gjør så mye eller så lite som jeg klarer. Men som oftest er jeg mye bedre når jeg kommer opp av vannet igjen og oppdager at jeg har trent bra uansett! 🙂 Dette er bare et lite eksempel. Jeg kan møte opp på kafe treff her i lokallaget, eller jeg kan ta en telefon til en likeperson. ( du kan finne en likeperson nær deg på www.revmatiker.no) Jeg får god hjelp og forståelse hjemme, men synes det hjelper best å snakke med noen som har kjent det på kroppen, noen som vet. Sammen er vi sterkere!
Ha en god dag.
Gjør det beste ut av det du klarer –
Det beste du klarer er godt nok! Ha en fortsatt fin kveld!
Skjønner akkurat hva du mener, jeg har fobi mot kjelleren, det vil si, under pledd på sofaen. Men noen ganger må jeg ta skikkelig timeout, og det er akkurat som at når jeg “tillater” meg det, så får jeg en skikkelig trøkk, og går dagen med på sofaen. Nødvendig og godtgjørende, men akk som jeg hater disse trøkkene. Derfor prøver jeg så langt som mulig å henge med. Kanskje går jeg bare ut i hagen en tur, eller noen steg til uti skogen og ned til elva. Men det skal mye til for at jeg dropper helt ut av aktiviteter jeg liker, positive greier, da er jeg i så fall veldig nær kjellerstadiet. For som deg, så opplever jeg trivsel og støtte i det å være i gode lag. Og det er som at jeg klarer å stoppe turer mot kjelleren på det viset. Jeg har forsket på meg selv, og dessverre så konkluderer jeg med at uten turer i kjelleren, så blir periodene med nesten-i-kjelleren lengre. Så kjelleren er nok et nødvendig kurbad.
Godt nyttår Marleen
Godt nyttår til deg også! Ja, av og til må vi visst helt ned i kjelleren! Jeg liker heller ikke de turer og prøver å utsette de med å gå halvveis ned. Ikke så lurt bestandig! Du har helt rett, Karin!
Fint å lese hos deg.
Fint at det går an å være til hjelp for hverandre.
Jeg hadde en enorm opplevelse av uventet hjelp som gjorde at jeg skrev:
Jeg møtte veggen, – men hvor ble den av? Kan leses her:
http://hjemveien.blogspot.com/2016/03
Veldig fint! Så bra at du klarte å komme deg videre, komme deg forbi veggen. Og du har funnet din vei, din hjelp. Det er bra! Ønsker deg en fortsatt fin kveld!
Takk Marleen!
Bra å bli minnet om at dette er min vei og min hjelp, – og du minner meg om at mine opplevelser ikke kan overføres til andre. Alle må ha sin vei, sin hjelp og sin tro. Noen ganger forteller jeg om det jeg har sett og hørt, og “plutselig” gir det inspirasjon til den jeg møter 🙂
Her er en spesiell opplevelse til, hvis du vil lese mer : http://hjemveien.blogspot.com/2014/10/en-slik-gud-vil-ikke-jeg-ha.html
Ha en fin søndag!
PS. Jeg har en anonym blogg fordi jeg er daglig leder i et lite gründerfirma, og syns det blir feil hvis de som ønsker å komme til firma kommer til “hjemveien.blogspot” 🙂