Den smertefulle realiteten- hvordan går vi derifra til å finne lyspunkter i vår hverdag?

Jeg har vært inne på Reuma Nederland og leste historien til Daphne, som lever med leddgikt. Der var det mye jeg kjente igjen, det er mye felles med en hverdag med vår diagnose. Jeg kunne også lese om hvordan hun leter etter lyspunkter i sin hverdag. Det er så viktig!

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

I dag vil jeg dele litt om min hverdag, med både den smertefulle realiteten og lyspunktene jeg klarer å finne. Men jeg deler også linker til to viktige innlegg jeg har delt med deg tidligere, som er nyttig å lese igjen.

Mitt liv føles ofte som å balansere på en tynn tråd, der jeg blir veldig opptatt av å gjøre alt rett. Det føles ganske slitsomt.

Jeg våkner med en tung følelse i kroppen. Er mer trett enn da jeg la meg i går kveld. Det første jeg tenker på, er om jeg har gjort noe galt i går. Har jeg trent for mye? For lite? Lagt meg for sent? For tidlig? Spist for mye? For lite? Når jeg er på badet for å stelle meg, er det vanskelig å løfte venstre arm. Det låser seg i en skulder. Så kommer disse tanker igjen. Har jeg vært for tøff med treningen i går? Eller er dette bare vanlig stølhet? Trener jeg egentlig rett? Midt på dagen får jeg vondt i magen, det blir bare verre og verre. Så kommer tankene igjen. Har jeg spist noe galt? Hva er det jeg ikke tåler? Eller er det stress? Og jeg er så ofte trett, er det fordi jeg tar på meg for mange oppgaver?

Dette er faktisk min realitet iblant. Etter alle år med diagnosen, etter alt jeg har lært og lest, klarer jeg fremdeles å bli usikker. Muligens dette er noe som vil følge meg, at det aldri blir helt borte. Stort sett går det bra, fordi jeg har lært mye i alle år jeg har levd med diagnosen. Det hjelper også at jeg har lest mye om fibromyalgi og følgt med der. Det gir meg faktisk litt trygghet og forståelse for hva jeg føler. Jeg er blitt bedre til å akseptere realiteten, akseptere smertene og utmattelsen som kommer og går, fordi jeg vet at jeg kan leve med dette, det har jeg lært. Men så kommer det noen dager jeg tviler og er usikker….

Her kan du lese innlegget jeg delte med dere etter webinaret med revmatologen Hilde Berner Hammer. Der du kan lese mer om diagnosen, årsaken, symptomer, behandlingen, medisiner og hverdagen. Veldig nyttig! Klikk her.

I et annet innlegg har jeg oppsummert mine verktøy, der jeg deler med dere hva som har fungert for meg fra jeg fikk diagnosen til der jeg er nå. Jeg håper det kan være noe som er nyttig for deg, i ditt liv med diagnosen. Klikk her.

Hvor finner jeg lyspunkter opp i alt dette?

Det er de små ting jeg setter så umåtelig stor pris på. Å komme hjem og få en varm velkomst av mine hundevenner som er sååå glad jeg er kommet hjem igjen! Eller en koselig middag med min kjære, omtanke eller en varm klem fra en venn, en fin blomst i veikanten, solskinn, en god kake eller nye sko 😉

Men også mine turer og mine treninger lyser opp min hverdag, jeg blir i godt humør for hver gang og angrer aldri.

Samtidig synes jeg at jeg har mye å være takknemlig for. Jeg er takknemlig at jeg kan ha en bra hverdag der jeg kan stå, gå, være i aktivitet, være tillitsvalgt og dele bloggen min med dere. Alt dette er ingen selvfølge og noe jeg setter pris på hver dag! Tenker jeg på morgendagen? Fremtiden? Ikke så mye, fordi det er noe jeg har lite kontroll på. Jeg lever nå, etter beste evne, så tar jeg en dag i gangen. 💜