Med kroppen og hodet i ulage


Vi vet at våre tanker påvirker oss. Hvordan vi tenker påvirker både smerter og utmattelsen som preger hverdagen til oss som lever med fibromyalgi og andre muskel- og skjelettsykdommer. Men våre tanker blir i høyeste grad påvirket av våre smerter, utmattelsen og vår hverdag med en #usynligsykdom .

Det går begge veier! Det har jeg kjent litt på i julen.

Til tross for alle gode råd, alt jeg deler med dere, alt jeg egentlig vet om, ble det litt for mye stress for meg. Formen ble dårlig og når det da dukket opp et nytt helseproblem, noe jeg ikke visste hva det var, kom tankene….

Jeg synes tankene ble tunge, de gjorde dagene tunge. I tillegg var kroppen tung og vondt.  I bakhodet hadde jeg alt jeg har lært, alt jeg deler ofte med dere. Det hjalp kanskje litt, men ikke så lenge. Også var jeg redd for å gjøre formen enda mer dårlig med mine tanker.

Hvordan kom jeg ut av dette?

– Jeg trengte å gjøre mine treninger, men klarte mindre. Jeg trenger trening for å frigjøre noen endorfiner som hjelper på humøret og formen generelt. Så jeg tilpasset det litt. Det ble litt trening, (selv inn i julen)mest lette turer.

– Jeg fant et strikkeprosjekt med farger. Følte at jeg trengte farger, samtidig valgte jeg et mønster som skulle holde tankene mine opptatt. Det hjalp litt!

– Følget rådene jeg gir til dere; så noen fine filmer, leste en god bok, prøvde å senke skuldrene.

– Jeg var sammen med de jeg er glad i. Fikk egentid, men også tid sammen med mine nærmeste. Også noe som flytter tanker.

– Forlenget julen litt, slappet av på hytta helt til tirsdag.

Nå er jeg kommet tilbake til hverdagen. Hvordan går det nå? Det går bedre! Formen er ikke helt der den skal være ennå, men det har gått fremover. Jeg har fått litt avklaringer, klarer å senke skuldrene. Nå kjenner jeg at også tankene har roet seg ned. Det mørke er blitt lysere.

Jeg deler dette med dere for å vise hvordan vi kan påvirke våre tanker, men også blir påvirket av våre tanker. Og det er ikke alt vi kan kontrollere. Noe må vi takle på best mulig måte, helt til det blir litt bedre. Det klarer vi! Fordi vi må! 💜

5 kommentarer
    1. Ja det svinger høyt og lavt her også. Jeg kan kose meg veldig og plutselig er jeg nedstemt. Våkner om natten og sovner ikke igjen og surmuler litt. Hele tiden jobbe med tankene. Nydelige bilder. 🙂 Klapp det selv på skulderen og si at du gjør så godt du kan. Vil du så kikk inn på Lillasjel på Facebook, der prøver jeg å oppmuntre litt 🙂

    2. Kjenner meg sååå igjen i det du skriver her.
      Mitt problem er at jeg glemmer litt Fibroen – når andre ting dukker opp… også forstår jeg ingenting for det baler på seg, men så klarer jeg å komme på at Fibroen ligger der uansett hva annet som kommer… den forsvinner ikke…og det er litt travelt og slitsomt og energitappende…
      🙂

      Lag deg en fin dag 🙂

      1. Det er bare så godt å høre at man ikke er alene om å føle dette! Takk, Mette! 😍 Jeg synes også det er slitsomt og veldig utmattende når det kommer sånne tillegg. Heldigvis stabiliserer tingene seg etter hvert, som oftest. 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg