Dette er et spørsmål du må tenke litt på! 🙂 Og svaret er ikke bare enkelt. Ofte blir vi spurt: har du det bra? Da er det lett å svare: ja, jeg har det bare fint! Mange ganger er dette svaret som blir forventet. De som spør ønsker ikke bestandig å høre hvordan vi har det egentlig.
Jeg har noen ganger startet med å si litt om hvordan jeg egentlig har det når noen spør. Når jeg da ser at blikket til den jeg snakker med, begynner å vandre og kjenner på meg at denne personen ikke er interessert, blir jeg faktisk litt såret. Det er ekkelt og jeg blir flau. Prøver å avslutte så fort som mulig. Komme meg unna. Med såret stolthet.
Men når jeg nå spør deg: hvordan har du det egentlig? Hva tenker du da? Er dette noe du tenker over? Det bør du gjøre! Vi er i en kontinuerlig prosess som kronikere. Vår hverdag er i endring. Hele tiden. Vi ønsker å mestre, å tro at det går fremover, oppover; et trinn av gangen. Men så kommer disse endringer, nedturer, dårlige perioder. De som bare kommer og presser oss flere trinn nedover igjen. Høsten setter inn snart; for mange betyr dette en periode med mere smerter, mere utmattelse og dårligere form. Kanskje vi kom høyt på trappen i sommer med forbedret form og mindre smerter. Da kan høsten presse oss langt ned denne trappen igjen.
Det er ofte tungt å kjenne på! Vi kan bli motløse og har da mest lyst å gi opp. Hvordan kan vi la være?
Jeg skal gi deg to svar på spørsmålet hvordan jeg egentlig har det.
- Jeg har mye smerter nå om dagen. Kjenner godt på omslaget i været, kjenner at høsten er på vei. Jeg gikk en tur i motbakken i går og ble kjempetungt i pusten. Ja, så blir det vel vinter og jeg må forberede meg på mye smerter og en tung kropp. Må bare redusere litt på alt jeg gjør. Tenker av og til på sommeren, da jeg hadde det så fint. Da blir denne høsten en skikkelig nedtur!
- Jeg har begynt å få litt mere smerter nå om dagen. Kjenner at høsten er på vei, men kjenner også at jeg hadde en bra sommer! I sommer, da jeg hadde det så bra, klarte jeg å trene litt ekstra. Litt ekstra styrke, litt ekstra kondisjon, noen flere turer. Det håper jeg kan hjelpe meg litt fremover. Jeg ble tung i pusten da jeg gikk i går, men det er vanlig i denne tiden. Jeg tok en ekstra pause og gikk litt til. Godt å kjenne at jeg kan bli sliten og svett av trening! Jeg er spent på hvordan denne høsten blir!
Ser du hvor forskjellig vår tankemåte kan bli? Med små nyanser? Jeg sier ikke at du skal være positiv hele tiden! Det går ikke! Vi trenger dager der vi kan si: nå har jeg en skikkelig tung dag! Vi trenger medfølelse, noen som vil høre på oss, noen som forstår. Men vi trenger også lys i våre tanker, vi trenger å vite at det er mer enn bare mørket. Fordi vi skal klatre opp igjen; et trinn av gangen!
Jeg håper dette kan være litt til hjelp for deg. Håper du kan ta med deg litt av det jeg skriver. Del gjerne innlegget videre; kanskje flere trenger et lite lyspunkt? Finn Mallemey på Facebook. Lik siden! <3
Gode kommentarer fra deg!
Et tips når folk spør “hvordan går det?”, så har jeg i flere år sagt, med et smil, “helt vanlig, takk”. Da stopper folk litt med et spørrende uttrykk, og jeg sier noe om, at slik er livet jo for alle, litt opp og ned. Og da nikker folk, joda, slik er det. Og så ler vi litt. De fleste spør jo litt overfladisk og vil ikke snakke mye, men jeg oppnår at de stopper litt og det blir litt fleipete. Jeg orker ikke fortelle masse om smerter osv., men oppnår på denne måten en liten ettertanke og et smil hos de jeg møter.
Godt tips, Birgitte! Viktig å få frem smilet! 😊
Helt rett… livet er en berg og dalbane. Å vi får bare henge oss på. Kjekt med gode minner når høst og vinter kommer, og vi får bruke det for alt det er verdt!
Ja, vi må ta vare på våre gode minner! Og vite at vi kommer til å få flere! Ha en fin søndagskveld, Bente!💜
Tankesettet har MYE å si, helt klart 😊 samtidig kan det være tungt til tider å holde tankene positive når man lever med mange rundt seg som ikke forstår. Blir veldig ensom da. Leser i bloggen din at du har vært på opptrening her i Norge. Hvor vil du anbefale å dra? Må jo være noen som kan fibromyalgi.
Jeg bor i Nord Norge, har vært på et rehabiliteringsopphold på Valnesfjord Helsesportsenter. Lærte mye der, både trening, mestring og rundt hverdagen. Hører mye bra om kurbadet i Tromsø også. I sør norge kjenner jeg ikke så mye,jeg har vært på mestringsopphold på reumatismesykehuset i Lillehammer, men de har ikke fibromyalgigruppe lenger. Hørt også mye bra om Jeløy rehabiliteringssenter. Spør fastlegen om han/hun kan anbefale noe! 🙂
❤️💙👌💪👍Takk
Takk for fin tilbakemelding! Ha en fin søndagskveld, Stian!:-)
Nok et viktig tema på kartet hos deg, kjempebra Marleen.
Tenker at det også kan være litt vanskelig for andre å møte meg, spesielt hvis det er en stund siden sist vi møttes. Kanskje ligger det en forventning om at de MÅ spørre om hvordan jeg har det, og kanskje har de ikke tid til å bli stående, vet jo selv hvordan mange butikkbesøk er… i siste liten. Jeg synes heller ikke noe om å stå på butikken å legge ut om helseplager, så blir jeg spurt, så svarer jeg ganske kort og kanskje litt avfeiende, fleiper det bort.
Men i rette settinger, er det godt å få spørsmålet.
Helt sant, Karin! Men også viktig det du sier om å se det fra begge sider. Ikke enkelt uanset!