Allerede som barn ble Turid plaget av smerter i muskler og ledd og hun fikk oppleve at flere aktiviteter, aktiviteter som hun likte, måtte velges bort. Fordi de medførte smerter. Fordi hun ikke kunne gjøre det samme som andre. Det var vondt å kjenne på. Men Turid gå ikke opp så lett og fant andre aktiviteter. Aktiviteter hun likte, noe hun kunne gjøre. Som å være i speideren.

Veien til en diagnose har vært vondt, kronglete og lang. Den dag i dag takker Turid sin fastlege som støttet henne hele veien, som sto opp for henne og som har bidratt sterkt til å få diagnosen på plass. Turid fikk diagnosen reaktiv artritt og polyartrose. Dagen hun forlot sykehuset i fylkeshovedstaden med en diagnose, husker Turid som en merkedag. Smertene var fremdeles de samme, men Turid følte seg tusen kilo lettere. Fordi hun endelig hadde funnet en spesialist som trodde på henne! Å ikke bli trodd i alle disse årene, har ligget som en stor stein på skulderen hennes. Nå er steinen borte. Nå er Turid blitt en ungdom med en kronisk diagnose.

Yrkeslivet har vært et kapittel for seg selv. Med oppturer, der hun fant seg en jobb hun kunne fungere i , og nedturer, med nedskjæringer og oppsigelser. I tillegg måtte Turid håndtere livskriser. Turid ble alenemor, hadde en kronisk sykdom og sto uten jobb. Det kunne lett har ført til ensomhet. Turid sier hun takker Norsk Revmatikerforbundet for at hun kom seg gjennom disse vanskelige år. Hun fant stor hjelp i å være på trening i sal og i bassenget, hun fant en møteplass der hun kunne være sammen med andre. En plass der hun kunne være seg selv med sine begrensninger og sine plager, en plass der hun ble trodd.

I  senere år opplever Turid fremdeles å ikke bli trodd. Selv om hun har en diagnose, føler hun at hun ikke er syk nok. Hun må krangle med NAV, trenger drahjelp fra fastlegen sin her også. Hun får høre fra venner og bekjente at hun er så sprek fordi hun springer opp i fjellet etter arbeidstid. At hun er så heldig, som bare trenger å jobbe halv tid, hun er så heldig som får fysioterapi. De ser ikke at turene i fjellet må til for å opprettholde hennes funksjonsnivå, at behandlingen er en nødvendighet. De ser ikke de dårlige dager, der hun bare vil være alene med sine smerter. Men Turid vet at hun er heldig. Hun er heldig som klarer å jobbe halv tid; der hun bruker den andre halvparten til å jobbe med helsen. Hun er heldig som har verdens herligste datter, omsorgsfulle venner og familie, et meningsfullt liv. I dag er Turid godt voksen og fremdeles medlem i Norsk Revmatikerforbundet. Nå er hun også en dyktig instruktør og verdifull likeperson……

I denne historien er det mye jeg kjenner igjen. Jeg trur mange av dere gjør det. Denne historien handler om et liv som kroniker, et liv der man ikke kan gi opp!

#kroniker #etbedrelivmednrf #helseministeriegetliv #norskrevmatikerforbund #mallemey #mestring #smerter #hverdag #ikkegiopp #sjefiegetliv