Å få en diagnose. Å ha en diagnose.

Å få diagnosen er positiv, å få den tidlig er enda bedre. Men å få en diagnose har mange sider;  jeg vil si at det ikke  bare er todelt, men tidelt eller hundredelt. Vi har lest om mange som sliter med å få en diagnose på plass. Jeg vet at det er mange der ute som har mange plager med muskel og skjelett, men aldri får en diagnose . Det er slitsomt, utrygg og en ekstra utfordring. Å få en diagnose så tidlig som mulig, gjør at vi kan ta til oss kunnskaper om hva som feiler oss, komme til de rette behandlere og ikke minst komme i gang med behandling og trening. Dette gjelder ikke bare fibromyalgi, men alle revmatiske diagnoser.

Men det er også vanskelig å få en diagnose. Plutselig har du fått et ord, noe som skal henge ved deg resten av livet ditt. Når du begynner å tenke etter, er det like før du blir fortvilet! Denne diagnosen, denne sykdommen, skal den alltid være der? Disse plagene mine, skal de aldri gå bort? Skal jeg bli verre? Hvor ille skal det bli? Mange spørsmål som kommer opp, blir hengende igjen i hodet ditt og går om og om igjen. Vi får kvernetanker. Tanker som går igjen og igjen og ikke alltid er like hensiktsmessig. Da  jeg fikk diagnosen, leste jeg mye på nettet. Kjente igjen mange av symptomene. Det var kjekt å lese og lære mer om fibromyalgi. Jeg snakket med noen som også hadde fibromyalgi. Der ble jeg litt skremt. Syntes det var skremmende, alt hun fortalte om, alt det grusomme som plaget henne. Nå, mange år etterpå, vet jeg at våre plager oppleves så forskjellig , vi mennesker er så forskjellig . En diagnose, mange mennesker. Ja, jeg har mange plager . Men jeg takler de på min måte. Jeg har sikkert mange av de samme plagene som hun fortalte om, men å høre om de og å stå i det er to forskjellige ting. Derfor trenger vi tid. Vi trenger tid til å lære å leve med de plagene vi har. For meg har det tatt mange år å komme der jeg er dagen i dag. Nå, som jeg kan si: dette kan jeg leve med!

Jeg har skrevet før at vi kan påvirke våre smerter. Hvordan vi opplever våre smerter. Omgivelsen vår påvirker våre smerter. Jeg føler at det humørfylte miljø på bassengtreningen hjelper meg masse. Der møter jeg andre med mange forskjellige diagnoser. Felles er at vi har muskel og skjelettplager, alle sammen. Og humor! Vi spøker med våre plager, spøker med hverandre og tar dagen med et smil. Det hjelper! Det får meg faktisk til å føle meg bedre, i tillegg til selve bassengtreningen. Dobbel effekt! Dette er bare et eksempel hvordan omgivelsen påvirker oss. Noen som er veldig negativ, noen som ofte kan ta litt for mye plass, sliter på oss og vår helse. De er ikke bra for oss! Tenk litt på dette nå; tenk på hvem du har rundt deg, hvor du går, hvem du møter og hvem eller hva som er bra for deg. Det er ditt valg!

Liker du bloggen min? Lik facebooksiden min og få varsel om nye innlegg! Flere bilder finner du på instagram <3  Linkene til facebooksiden og instagramprofilen ligger øverst på siden her. Klikk deg inn og følg meg! 🙂

#mallemey #fibromyalgi #helse #diagnose #helseministeriegetliv #kroniker #smerter #hverdag #mestring #tanker #kvernetanker #lære #muskelogskjelett

4 kommentarer
    1. Hei!
      Flott innlegg, og jeg kjenner meg igjen i det du skriver.
      Jeg blei skremt av alle som hadde blitt uføretrygdet og mente at det måtte jeg også bli. De mente jeg måtte bli uføre for å få det bra. Og om jeg klaget over smerte en dag så var bare svaret; du jobber og du burde høre på hva jeg sa…. uføretrygd deg!!!!!
      Jeg tenker at det er opp til hver enkelt. Og som du sier så takler vi smerte så forskjellig. Jeg har funnet min løsning. Er 60% uføre og jobber 40 %. Er superglad for å ha en jobb å gå til. Føle at jeg betyr noe, klarer å gjøre litt. Jeg har funnet min medisin utenom paracet og vimovo som jeg tar hver dag; fjellturer. Trening gir mestringsfølelse. Det gjør ofte vondt, men det er god terapi for meg uansett smerte. Man kan ikke gi opp. Trening gir gode endorfiner!!!
      Jeg har mange dårlige dager men jeg har funnet mitt opplegg.
      Det er bare å stå på!!!

    2. Etdiktomdagen: Så bra det du skriver! Så klart er det kjempebra å klare å være i arbeid. Hel eller delvis. Jeg trur det hjelper på smertene og formen også, å ha noe meningsfylt å gå til. Så jeg synes du har helt rett i at vi ikke bare skal etterstrebe å bli ufør for å ha det bra. Noen trenger akkurat det, men slettes ikke alle. Flott du bruker trening som medisin og får en god mestring i hverdagen. Ønsker deg en fin søndag! <3

    3. Ja det passer litt med dennen: Det kommer ikke bare an på hvordan du har det…men hvordan du tar det….Helt klart mye i det..men ikke alltid like lett å snu et nedtrykt sinn over til et humørfylt ytre…Men viktig å være klar over det..og prøve og prøve…Smil til verden og verden smiler igjen..ihvertfall på de gode dagene…så får jeg heller deppe og være litt nede de andre dagene..og jeg vet..det kommer en ny dag..og den kan være mye bedre…En diagnose har mye å si for følelsen av å “ha noe å jobbe med” Ikke “bare” vondter her og der…Ha en god dag!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg