Blir vår identitet endret når vi blir syk? Blir du et annet menneske? Ja? Nei? Og hvorfor sies det at man faller utenfor, når man ikke er i arbeidslivet lengre? Er det samfunnet som bestemmer vår verdi? Jeg synes dette er viktige spørsmål og vi må ta oss tid til å stoppe opp og tenke over nettopp dette. Vi tenker kanskje ikke så mye over det, men vår identitet er i stadig endring, hele livet. Da  jeg var mindre var jeg hun som snakket så mye i klassen.:-) I tenårene var jeg blant annet hun som likte å lese masse. I tillegg var jeg lillesøster, vennine,  datter og barnebarn. Så startet jeg på sykepleien og jeg ble sykepleier. Det har vært en viktig del av identiteten min og det er det ennå. Men den delen har ligget i et fjernt hjørne i noen år nå…..

Har dere lagt merke til at jeg først i forrige uken har lagt til i profilen min at jeg er sykepleier? Det var på tide! Jeg har tenkt på dette med identitet. Vårt yrke er en viktig del av vår identitet. Når du treffer andre mennesker er  ofte noen av de første spørsmål: hva jobber du med? Da er det ikke så trivelig å si at du ikke er i arbeid eller at du er ufør. Selv om du vet at å være kroniker er ofte en heldagsjobb i seg selv og du bruker mye tid på vedlikehold av din helse, ser ikke samfunnet  det på samme måten. Det at man sier : vi “faller utenfor arbeidslivet” viser bare hvordan samfunnet ser på de som ikke er i arbeid. Nettopp! Da er man utenfor! Et tydelig uttrykk for at noe er ikke som det skal. Er man ikke i arbeid, så er man ikke som alle andre. Hvorfor er det sånn? Har  de som ikke er i arbeid mindre verdi? Dette er noe vi MÅ tenke over! Vi må bli bevisst dette og vi må starte ved oss selv! For om samfunnet har disse oppfatninger, noe vi hører og leser i media, er det veldig lett for å tenke sånn om seg selv også! Selv om vi vet bedre!

Jeg har vært sykepleier siden 1990. Jeg har jobbet som sykepleier til 2009. Nå, de siste årene, når noen spurte meg etter mitt yrke, har jeg ofte svart at jeg var en sykepleier som var gått ut på dato. Hvorfor det? Feil! Nå har jeg bestemt meg for å slutte med å si det! Jeg ER sykepleier, mister aldri omsorgsevnen jeg har i meg, glemmer aldri det jeg lært i opplæringen og i yrkeslivet. At jeg ikke jobber som sykepleier nå, gjør meg ikke mindre for det! 🙂 Men vår identitet er så mye mer enn et yrke. Mye som kan endre seg på grunn av sykdom… Var du hun som alltid stilte opp på i borettslaget? Var du hun som var et ja-menneske? Som var alltid der for andre? Det er noe som kan ha endret seg på grunn av dine plager. Nå har du kanskje ikke muligheten lengre til å stille like mye opp for andre, nå er det kanskje du som trenger hjelp av et ja-menneske? Det kan være vanskelig å akseptere. Det tar tid og bearbeidelse. Men så vil jeg at du skal huske at det er naturlig at vår identitet er i endring. Det er naturens gang, det er sånn det skal være. For deg som er frisk og for deg som har (kroniske) plager. <3 Jeg kan si som  Eva sier, Eva som samler inn penger for revmatikerforeningen i Nederland  og som har fått sin egen web side: Aksepter det du ikke kan endre og endre det du ikke kan akseptere!  🙂

87 dager til Helse Camp!

#helse #mallemey #kroniker #samfunnet #hverdagen #yrke #ufør #helseministeriegetliv #helsecamp #reumasol #sykepleier #arbeidslivet #revmatiker